Søk
Stortingsrepresentant Ingjerd Schou.

Jordbruksavtale også i år

Søndag 15. mai kom staten og Norges Bondelag til enighet om jordbruksavtalen. Regjeringen er opptatt av å stimulere til økt matproduksjon og legger godt til rette for det gjennom grepene som gjøres i årets avtale.
Rammen i avtalen legger opp til at bøndene igjen forespeiles høyere inntektsvekst enn andre grupper i samfunnet. Med rammen på 350 millioner kroner, hvorav 100 millioner kroner er nye bevilgninger over statsbudsjettet, legges det til rette for en inntektsøkning på 3,1 pst. for bøndene det kommende året. Det må betegnes som en god inntektsutvikling i en tid der store deler av norsk arbeidsliv kan vente seg moderate inntektsøkninger, om noen i det hele tatt. Sett i lys av den sterke inntektsveksten jordbruket har hatt de siste to årene, må dette egentlig betegnes som en spesielt god inntektsutvikling.

Strukturendringene som ble lagt i 2014 og videreført i 2015 ligger også fast i denne avtalen. Dermed viderefører regjeringen stimuleringen av matproduksjon og effektiv gårdsdrift. Det har vært viktig å sørge for at rammebetingelsene for norsk jordbruk holdes forutsigbare over tid, ikke minst av hensyn til alle som har foretatt investeringer i egen gård på bakgrunn av de siste to årenes oppgjør. 
Samtidig prioriterer årets avtale nye investeringsvirkemidler, med 575 millioner kroner i investeringsstøtte. I tillegg utsettes løsdriftskravet til 2034 for alle melkebønder. Det innebærer at eksisterende driftsbygninger i stor grad utnyttes i hele sin naturlige levetid. 

Avtalen flytter heller ikke penger fra de små til de store, snarere tvert i mot. Gjennom forhandlingene ble det landet en avtale der de små og mellomstore brukene ble tilgodesett med mer enn i statens opprinnelige tilbud. Slik påvirket Bondelaget utviklingen, mens Småbrukarlaget valgte å bryte i år igjen.

Regjeringen styrker også gress- og husdyrproduksjon i de deler av landet som har forutsetning for dette, og korn- og planteproduksjon der det ligger best til rette for det.  Dermed styrkes konkurransekraften både for små og større bruk i hele landet, og en større del av produksjonen kan skje på norske ressurser.

I sum gir årets avtale gode vilkår for de som vil satse på å produsere mat i Norge, og et godt grunnlag for et moderne norsk landbruk både for dagens og neste generasjons bønder. Det er litt underlig å registrere at flere i bondelagsorganisasjonene gir uttrykk for at «dette er det beste vi fikk til med det spor denne regjeringen har for landbrukspolitikken». Under denne regjeringen har bøndenes inntektsvekst vært formidabel og betydelig høyere enn andre grupper i samfunnet, investeringene øker, søkningen til utdanning er god og nedleggingstakten går ned. Dette signaliserer at optimismen er høyere enn under de rødgrønne. Nå peker pilene oppover, og det er vi glad for!

Av Ingunn Foss, stortingsrepresentant og landbrukspolitisk talsperson for Høyre
Ingjerd Schou, stortingsrepresentant for Høyre