Kritikerne tok feil om fraværsgrensen i Østfold

Fraværet går ned, færre stryker og flere lærer mere! Utdanningsdirektoratet publiserer de endelige fraværstallene for skoleåret 2016/2017. Fraværet har gått ned i alle fylker. Utdanningsdirektoratet publiserer samtidig den første delrapporten fra evalueringen av fraværsgrensen. 

Disse tallene viser at det ikke er tvil om at fraværsgrensen har fungert etter hensikten. Fraværet stuper og fraværsgrensen har vært bra for elever som tidligere hadde høyt fravær.

• Å stille krav til at elevene møter opp på skolen er å bry seg. Vi gjør elevene i videregående opplæring en stor bjørnetjeneste hvis vi ikke stiller tydelige krav til oppmøte. For at elevene skal lære må de være til stede i klasserommet.
• Dagsfraværet har gått ned, timefraværet har gått ned, færre får strykkarakter og færre faller ut av skolen. 
• I Østfold har dagfraværet gått ned med 2 dager fra 5 til 3 og timefraværet har gått ned med 4 timer fra 12 til 8. De endelige tallene vi har fått nå, bekrefter tallene fra i sommer. Det er ikke lenger noen tvil om at fraværet faktisk har gått ned og derfor håper jeg det nå blir ro rundt fraværsreglene i hele forsøksperioden som varer i tre år.
• Mange var bekymret for hvordan fraværsgrensen ville slå ut for de mest utsatte elevene. De endelige tallene viser at fraværsgrensen også har vært bra for elever med høyt fravær. Utsatte elever blir fanget opp tidlig og får mer hjelp fra skolene enn tidligere. Fraværsgrensen fungerer som et verktøy for å fange opp elever tidligere. Det er jeg glad for. 

Fraværet har gått ned med 40 prosent for dagsfraværet og 25 prosent for timefraværet, målt i median.
Dagsfraværet til elevene som er mest borte fra skolen har gått ned med 30 prosent. Denne elevgruppen utgjør 17 000 elever, eller 10 prosent av den totale elevmassen.
Dagsfraværet har gått ned i alle fylker, men nedgangen er størst i Oslo og Finnmark. 
Også timefraværet har gått ned i alle fylkene. Finnmark har hatt størst nedgang her.
Fraværstallene presenteres med median. Median er et bedre mål enn gjennomsnitt fordi det viser det typiske fraværet og er mindre sårbart for ekstremverdier og feilregistreringer.
Fraværet har gått mest ned på yrkesfag. Her er dagsfraværet halvert, mens timefraværet er redusert med 40 prosent. 
Statistikken viser en nedgang i andelen elever som får karakteren én, som tilsvarer stryk. Det er også færre elever som slutter i løpet av skoleåret. Fra skoleåret 2015-16 til 2016-17 gikk andelen elever som sluttet ned fra 4,0 til 3,8 prosent.
Når det gjelder andelen elever som har fått "ikke vurdert", er det større forskjeller mellom fylkene. Noen fylker, som Aust-Agder, Hedmark, Akershus, Vestfold og Telemark har hatt en økning i andel elever som ikke har vurderingsgrunnlag i minst ett fag, mens det har vært en nedgang i Østfold, Vest-Agder, Møre og Romsdal og Nordland.

Delrapporten viser:
• Evalueringsrapporten som publiseres nå er den første av i alt tre evalueringsrapporter om fraværsgrensen. Delrapport 2 kommer høsten 2018, og sluttrapport kommer i 2019. 
• Skoleledere mener fraværsgrensen er hovedårsaken til at udokumentert fravær har sunket betydelig. Rektorene mener fraværsgrensen har vært bra for de aller fleste elevene. 
• Noen rektorer forteller også at utsatte elever blir fange topp tidligere og får mer hjelp av skolen. 
• Rapporten viser at innføringen av fraværsgrensen har ført til mer bevissthet rundt fraværsføring. Men det er fortsatt variasjoner i hvordan både skolene tolker og bruker regelverket. 
• Forskerne trekker fram en bekymring for at fraværsgrensen slår uheldig ut i små fag. Det er per nå ikke mulig å si noe om risikoen for å få ikke vurdert i små fag er større enn i store fag, kun at andelen som får ikke vurdert er stabil. 

Fraværsgrensen i videregående skole ble innført fra skoleåret 2016-17. 
Grensen innebærer at man ikke kan ha mer enn 10 prosent fravær i ett fag, for å få karakter i faget. I spesielle tilfeller kan rektor bruke skjønn når det gjelder fravær opptil 15 prosent.

Fraværsgrensen gjelder udokumentert fravær, ikke fravær som skyldes dokumentert sykdom, organisasjonsarbeid og politiske verv.