Søk
Fylkestingsrepresentant Monica Gåsvatn.

Mattekarakterer - til glede eller besvær?

Nylig har vi blitt kjent med at av de totalt 485 søkere som deltok på sommerens forkurs, har kun 118 bestått matematikkprøven og kan starte på lærerutdanningen i høst.
Det skjerpede karakterkravet i matematikk kommer som følge av Regjeringens satsing på lærerutdanningen og ambisjonen om å legge til rette for en kunnskapsskole der elevene lærer mer. Trygge og faglig dyktige lærere er nøkkelen til dette. 

I kjølvannet av kunngjøringen av disse resultatene har politikere fra Sv og Sp, tillitsvalgte fra Utdanningsforbundet og til og med journalister tatt til orde for å fjerne karakterkravene. Argumentasjonen er at man ikke trenger 4 i matte for å bli en god lærer, og at karakterkrav vil sette en demper for de som ønsker å søke seg inn på lærerutdanningen. I den anledning kan en stille spørsmål om de som ønsker å fjerne karakterkravet er mer bekymret for studentene som ikke besto forkurset, eller om de er opptatt av at elevene får de best kvalifiserte lærerne og dermed de beste forutsetningene for å ta til seg kunnskap og fullføre utdanningen. 

I 2015 la Ludvigsen-utvalget frem sine anbefalinger for skolens innhold. Her trekkes det frem at i fremtidens skole må elevene lære mer i de enkelte fag. For å fremme kunnskap og kompetanse som er relevant over tid, påpeker utvalget at det er behov for en fornyelse av fagene i skolen. Et av de fire kompetanseområdene som utvalget anbefaler vektlagt i fremtidens skole er fagspesifikk kompetanse innenfor matematikk, naturfag og teknologi, språk, samfunnsfag og praktiske og estetiske fag som bør være fundamentet for det elevene skal lære i skolen også i fremtiden.

Derfor er det bekymringsfullt å lese at resultatene fra vårens nasjonale deleksamen i matematikk for grunnskoleskoleutdanningen er svake, både på nasjonalt nivå og på institusjonsnivå. Våren 2016 strøk hele 37% av kandidatene, og kun 6,6% fikk karakteren A eller B. En av faktorene som kan ligge til grunn for de svake resultatene er, ifølge NOKUT at et stort antall studenter med høy sannsynlighet har nedprioritert den nasjonale deleksamenen til fordel for ordinære eksamener i matematikk. Den nasjonale prøven i grunnskolelærerutdanningen er obligatorisk, men ikke tellende for studentene. NOKUT viser også til at studentenes startkompetanse har stor innvirkning på resultatene, matematikkarakteren fra videregåendeskole inkludert. Studenter med 4 eller bedre i matematikk gjør det systematisk bedre enn studenter med dårligere matematikkarakterer. 

I tillegg vet vi fra før at den norske skolen ikke oppfyller sine egne mål når 25% av barna går ut uten at de kan lese, skrive og regne og står i fare for å ikke kunne skrive sin egen jobbsøknad. I et arbeidsmarked som er i stadig endring og hvor drømmearbeideren er en person som viser omstillingsevne, er innovativ og trives med endring, er det viktig at alle samfunnskrefter mobiliserer for å skape en skole som tilfredsstiller nettopp fremtidens behov.

Som Høyre politiker, ansvarlig for utviklingen av den videregåendeskole opplæringen, jobber jeg for en kunnskapsskole der elevene kan lære mer, og hvor det legges til rette for faglig dyktige og trygge lærere. Middelmådighet og kvantitet skal ikke være standarden i norsk skole. Vi må heve kvaliteten i lærerutdanningen – og vi må få de aller beste studentene til å søke seg til læreryrket. Dette vil både elever og samfunnet være tjent med.

Monica Carmen Gåsvatn, fylkestingspolitiker Østfold Høyre