Nasjonalt forbud mot bruk av ansiktsdekkende plagg

23. mars mottar Stortinget forslag fra Regjeringen om å innføre et forbud mot bruk av ansiktsdekkende plagg i barnehager og undervisningssituasjoner. Forbudet vil gjelde fra august, hvis forslaget blir vedtatt. Det vil gjøre Norge til første landet i Norden med nasjonalt forbud.

Bor du i Norge er den en selvstendig verdi at vi viser oss for hverandre og at vi ser hverandres ansikt og blikk. I denne saken er det verdt å minne om dette all den tid jeg ser at enkelte partier, enkeltpersoner og organisasjoner møter forslaget med motstand og henviser blant annet den den religiøse frihe, tilhørende symboler og uttrykksformer.

I Jeløya-erklæringen sier vi at alle mennesker må kunne identifiseres ved behov, og det skal ikke tillates bruk av ansiktsdekkende plagg i barnehage og undervisningssituasjoner.

Lovforslaget er levert og omhandler et nasjonalt forbud mot bruk av ansiktsdekkende plagg i barnehager og undervisningssituasjoner.

Forbudet vil gjelde både elever og ansatte i undervisning i skoler, folkehøyskoler, fagskoler, høyskoler og universitet og i ordningene etter introduksjonsloven.

Åpen kommunikasjon mellom lærer, barn, elever og studenter er avgjørende for et godt læringsmiljø. Det er viktig å se ansiktene til hverandre. Dette støtter også flertallet av høringsinstansene.

Forbudet er avgrenset til å gjelde undervisningssituasjoner. Det inkluderer skolefritidsordningen, leksehjelp og opplæring utenfor lærestedets område, det vil for eksempel være ekskursjoner. Forbudet gjelder også i situasjoner der helsesøster er i kontakt med elever på skolen.

Forbudet gjelder ikke for pauser, friminutt, foreldre- og personalmøter eller lærestedenes områder utenom undervisning. 

For barnehager vil forbudet gjelde de ansatte i hele arbeidstiden, fordi barn vil ha behov for åpen kommunikasjon med de ansatte under hele sin oppholdstid i barnehage. Barn i barnehagen blir ikke omfattet, fordi erfaring viser at barn ikke bruker nikab eller burka.

I lovforslaget er det foretatt en avveining mellom hensynet til å sikre et godt og åpent læringsmiljø, og hensynet til den enkeltes frihet. Forslaget innebærer en god balanse mellom disse hensynene.

Forbudet vil gi barnehager, skoler og universiteter, høyskoler og fagskoler et klarere regelverk å forholde seg til. Vi gjør det også tydelig at arbeidsgivere og lærestedene kan benytte seg av reaksjoner for å håndheve forbudet.

Det vil være mulig å ha lokale forbud som gjelder for et videre område enn det nasjonale forbudet, slik det for eksempel gjør i Oslo.

Som varslet i Jeløya-erklæringen vil utdanningsstedene ha styringsrett til å forby bruk av ansiktsdekkende plagg i arbeidstiden og de kan benytte styringsretten til å ha et forbud overfor sine ansatte som går lenger enn det nasjonale forbudet.

Den enkelte institusjonen skal håndheve forbudet selv, men det er angitt grenser i loven for hva slags reaksjoner som kan benyttes.

Det er i dag ikke tall på hvor mange kvinner som bruker nikab eller burka i Norge i dag, ei heller Østfold. Men ifølge tenketanken Minotenk var det i 2014 under 100 kvinner som brukte ansiktsdekkende plagg i Norge.

11 kommuner og tre fylkeskommuner har lokale forbud mot bruk av ansiktsdekkende plagg i sine skoler i dag. Hvis forslaget blir vedtatt, blir Norge første landet i Norden til å innføre et nasjonalt forbud. I Frankrike, Belgia og Østerrike er det innført forbud mot bruk av ansiktsdekkende plagg i det offentlige rom. Det danske Justisministeriet har hatt et tilsvarende lovforslag på høring. I Nederland er det forbudt å bruke slike plagg i utdannings- og helseinstitusjoner og på offentlig transport.

I høringen foreslo regjeringen at forbudet skulle gjelde på hele utdanningsinstitusjonens område, i pauser og friminutt og for ansatte i hele arbeidstiden. Forslaget er tilpasset ny regjeringsplattform og justert etter høringsinnspill. Nå avgrenser vi forslaget til å gjelde for ansatte, elever og studenter kun i undervisningssituasjonen, ikke i pauser og liknende. For barnehageansatte derimot, er forslaget at forbudet skal gjelde i hele arbeidstiden, slik som i høringen.

Forbudet vil gjelde ansiktsdekkende plagg som finlandshette og nikab, ikke hodeplagg som hijab og luer. Det blir også unntak for hodeplagg som brukes av hensyn til klimatiske, pedagogiske, helsemessige eller sikkerhetsmessige forhold, f.eks. verneutstyr og munnbind. 

Hvis en elev eller deltaker i ordningene etter introduksjonsloven nekter å ta av seg et plagg som dekker ansiktet, er det skolen som bestemmer hvilken reaksjon som gjelder.

Skolen må gjøre reaksjonsformen kjent på forhånd, for eksempel i et ordensreglement, og reaksjonen må være forholdsmessig.

Dialog med den det gjelder skal alltid forsøkes før reaksjoner iverksettes. Målet må være å finne ut hvorfor personen ønsker å dekke ansiktet, og forklare ulempene dette har for undervisningen.