Nordisk samarbeid i en ny tid

Når Sverige debatter medlemskap i NATO i Riksdagen og Finland diskuterer utenrikspolitikk i Nordisk Råd har noe åpenbart endret seg i det nordiske samarbeidet. Kanskje er Nordisk Råd viktigere enn mange har trodd. 


Og kan det være at nordisk samarbeid er ennå viktigere når urolige tider skaper usikkerhet om hvilken retning internasjonale konflikter tar og hvilke løsninger som kan være aktuelle.

Samtidig vil det ha stor betydning for Norden hvilken retning amerikansk utenrikspolitikk beveger seg etter presidentvalget i 2016. Det er flere usikkerhetsfaktorer i den nye amerikanske utenrikspolitikken som kan få konsekvenser for de nordiske landene som forsvarssamarbeidet i NATO og medlemslandenes økonomiske byrdefordeling. Og samarbeidet mellom USA og EU om handelsavtaler.

Det er tre områder nordisk samarbeid kan ha en nytteverdi for det enkelte land. Disse er arbeid, forsvar og flyktningpolitikk.

For kort tid tilbake vedtok de nordiske arbeidsministrene at de ønsket å samarbeide med EU om utviklingen av den europeiske pilar for sosiale rettigheter. En europeisk pilar for sosiale rettigheter er relevant for alle land innen EU og EØS- området. Gode arbeidsforhold er fundamentalt for innbyggerne i Norden og nødvendig for de europeiske landenes evne til å skape bærekraftige arenaer der næringslivet kan vokse. Nordiske erfaringer viser at det er mulig å kombinere velferdsutvikling med vekst og jobbskaping. Et sterkt Europa bør bygges på samspillet mellom vekst, konkurransedyktighet og solidaritet.

De utfordringene vi ser i Norge i forhold til arbeidslivskriminalitet undergraver våre velferdsordninger over tid. Skal velferdssamfunnene i de nordiske landene overleve er man avhengig av god arbeidslivslovgivning og tydelige sanksjoner mot de som ikke følger reglene. Alternativet er sosial dumping og økt menneskehandel. Det er veldig alvorlig.

De nordiske landene valgte forskjellige sikkerhetspolitiske løsninger på sine forsvarspolitiske utfordringer etter 1945. Danmark og Norge ble medlemmer av NATO, Sverige ønsket å være alliansefri. Finland valgte på bakgrunn av historiske erfaringer og finne en løsning Russland kunne akseptere. Dette sikkerhetspolitiske bildet varte frem til murens fall. Da valgte flere av de nordiske landene og bli medlem av EU, og de senere årene har det startet en debatt om hvilke sikkerhetspolitiske løsninger Sverige og Finland vil velge i fremtiden. Erfaringene fra Russlands nye utenrikspolitiske doktrine, den spente situasjonen i Midtøsten og nyorienteringen i amerikansk utenrikspolitikk er alle hver for seg grunner til å initiere en debatt i Nordisk Råd om nordisk forsvarssamarbeid og Nordens rolle i en europeisk transatlantisk kontekst.

De store flyktningeutfordringene globalt får også konsekvenser for Europa og de nordiske landene. Både i forhold til byrdefordeling mellom landene, men også gjennom bistandsarbeid og internasjonale operasjoner.  Norden blir lyttet til i internasjonalt humanitært bistandssamarbeid. Norge og Sverige har begge innehatt vervet som FNs generalsekretær gjennom valget av Trygve Lie og Dag Hammarskjöld.

I nordisk flyktningpolitikk må vi finne en balanse mellom våre internasjonale forpliktelser og evnen til å integrere mennesker på flukt i våre nordiske land. Det krever at våre nordiske innbyggere er med på løsningen. Om vi ikke lykkes med det kan konsekvensen være utenforskap og sosial uro. Det må vi ta på alvor.

Bengt Morten Wenstøb

Stortingsrepresentant Høyre

Medlem Nordisk Råd, utvalget for velferd i Norden