Norge bidrar med betydelige midler til hjelp i krise og konfliktområder. Det er også lokalpolitikk!

Utvikling på de fleste indikatorer viser at verden er i positiv utvikling. Store befolkningsgrupper løftes fortsatt ut av fattigdom, og stadig flere lærer å lese og skrive. Samtidig er klimaendringer, terror, krig, miljøtrusler og fattigdom de største globale utfordringene vi står overfor.


Målet for Høyre i utviklingspolitikken er å redde liv, bidra til økt demokratisering og realisering av menneskerettighetene, og å bidra til varig fattigdomsbekjempelse. En bærekraftig fattigdomsbekjempelse innebærer å finne både økonomiske, sosiale og miljømessige løsninger.

 

Vi vil opprettholde høy kvalitet på norsk bistand, og vil videreføre målet om én prosent av BNI til utviklingssamarbeid. Det er viktigere at den samlede utviklingspolitikken er effektiv og fungerer, enn at bistandsbudsjettet er høyt. Målet for bistanden må være at landene blir uavhengige av bistand på sikt. Derfor er det viktig at regjeringen vil legge til rette for at norsk bistands forvaltning bruker ressursene mer effektivt og at arbeidsdelingen mellom ulike aktører er best mulig.

 

Norge ga 34,1 milliarder kroner i offisiell utviklingshjelp i 2017. Stort beløp. Syria var største mottakerland og en større andel av bistanden gikk til minst utviklede land.

 

Kriser og konflikt preger bistandsstatistikken for 2017, der den største økningen er nødhjelp til land i konfliktområder. I 2017 utgjorde nødhjelp 4,43 milliarder kroner, som tilsvarte 13 prosent av bistanden. Det er en økning på 653 millioner kroner fra 2016. Sju av de største mottakerne av norsk bistand er land preget av krig og konflikt. Vi ser at behovet for nødhjelp øker. Menneskeskapte kriser rammer hardt. En del akutte konflikter og krisesituasjoner holder på så lenge at det oppstår behov for mer langvarige tiltak.

 

Syria var største mottakerland og en større andel av bistanden gikk til de minst utviklede landene. Norsk bistand tilsvarte omtrent 1 prosent (0,99 prosent) av brutto nasjonalinntekt i 2017.

 

Utenriks – og utviklingspolitikken har mer enn noen gang vist oss at resultatet av denne blir lokal og nasjonal. Tilstrømmingen av asylsøkere til Norge viser det med all tydelighet. Også i Østfold. Når utgiftene til flyktningutgifter reduseres blir det mer til utvikling og bistand.

 

Flyktningestrømmene til Europa og Norge førte til høye utgifter til flyktninger i Norge i 2015 og 2016, og i 2017 var det en markant reduksjon. I 2016 gikk 6,7 milliarder bistandskroner til flyktningutgifter i Norge. Det tilsvarte 18,3 prosent av bistanden. I 2017 falt flyktningutgiftene i Norge til 1,2 milliarder kroner, som tilsvarer 3,6 prosent av bistanden. Utgifter over bistandsbudsjettet til flyktninger i Norge har ikke vært så lave siden 2008. Holdes flyktningutgifter i Norge utenfor, har norsk bistand aldri vært høyere målt i antall kroner. Mindre flyktningutgifter i 2017 frigjorde bistandsmidler til andre temaområder. Størst er økningen til nødhjelp. Bistand til helse og sosiale tjenester øker betydelig og satsingen på utdanning fortsetter.

 

Over halvparten av nødhjelpen ble gitt til Midtøsten, hvor Syria (907 millioner), Libanon (368 millioner) og Jemen (265 millioner) var største mottakerland. Mye nødhjelp ble også gitt til Afrika, hvor landene som mottok mest nødhjelp var Sør-Sudan (317 millioner), Somalia (187 millioner) og Nigeria (174 millioner). Multilaterale organisasjoner og norske sivilsamfunnsorganisasjoner var de viktigste kanalene for nødhjelp, og største partnere var Norges Røde Kors, Flyktninghjelpen og Verdens matvareprogram. De gjør et uvurderlig arbeide.

 

Det er nedgang i antall samarbeidsland de siste årene. I 2013 ga vi bistand til 107 land. Da ser vi bort fra sivilsamfunnsstøtten og nødhjelp. I 2017 var antallet samarbeidsland redusert til 87. 

 

Årets statistikk viser at Norge har lykkes i å konsentrere bistanden til færre land.