Østfoldskolen mot 2020

Fylkestinget behandlet før sommeren saken «Østfoldskolen mot 2020 –fornyelse av videregående opplæring i skole og bedrift».

Planen dreier seg blant annet om at den videregående skolen i Østfold skal fornye seg slik at opplæringen oppleves som mer relevant, og at flere ungdommer i fylket fullfører og består utdanningen.

Her er fylkestingsrepresentant Monica Gåsvatn sitt innlegg i saken:

Norges statsminister Erna Solberg sier at den største verdien vi har er kompetansen som sitter i hodene og hendene til folk.

Det har hun helt rett i, for skal vi bevare velferdsstatens bærekraft og gjennomføre det grønne skiftet samtidig som vi opprettholder vår konkurransekraft og produktivitet trenger vi gode fagfolk.

Vi må forberede Norge på en tid hvor olje og gass vil spille en mindre rolle enn tidligere for vår økonomiske vekst. Landet vårt har behov for kunnskap, kapital og teknologi til å lede an i det grønne skiftet, og for å skape flere jobber basert på moderne teknologi.

Stortinget har gitt fylkeskommunen ansvar for den lokale organiseringen og gjennomføringen av videregående opplæring. Det stiller krav til en profesjonell skoleeier, og regjeringens strategi Lærerløftet – på lag med kunnskapsskolen formidler klare forventninger til utøvelse av fylkeskommunalt skoleeierskap.

«Østfoldskolen mot 2020 –fornyelse av videregående opplæring i skole og bedrift» er et viktig verktøy for at vi skal kunne utvise skoleeierskap, og er det første steget på vei for å nå målene som er skissert for kompetanseområdet i Fylkesplan for Østfold 2015 – 2050.

Det er en ambisiøs plan, men det er helt på sin plass å ha både høye ambisjoner og klare mål når vi har ansvar for å forvalte landets fremtid – vår ungdom.

Et av planens tre strategiske hovedmål er at

•           Alle ungdommer skal fullføre videregående opplæring med best mulig resultat.

Frafall i skolen har vært og er fortsatt en av våre største utfordringer. Derfor må målet for Østfold fylkeskommune være at alle ungdommer skal fullføre videregående opplæring. Jo flere som fullfører, jo færre risikerer å havne i NAV kø.

Siste tall fra SSB viser at gjennomføringsgraden har økt for flere fylker, vårt inkludert. Dette er gode nyheter både for den enkelte elev, for Østfold og for Norge.

Vi får god støtte fra Regjeringen for å ha økt fokus på gjennomføringen:

  • Fraværsgrensen har visst seg å gi gode resultater. Elevene er mer på skolen, lærer mer, læreren slipper å gjenta undervisning for at elever har vært borte, og en kommer seg bedre igjennom pensumet slik som planlagt

  • Flere lærere får tilbud om etter- og videreutdanning

  • Det har blitt tatt en rekke grep for å skaffe flere læreplasser, og for å gi bedre opplæring og oppfølging tidlig i skoleløpet

  • Lærlingtilskuddet er økt med 20.000 kroner per kontrakt

  • Det har blitt innført en merkeordning for lærebedrifter. Ordningen skal informere om hvilke bedrifter som har lærlinger, og gjøre det enklere for forbrukere å velge slike bedrifter. Staten har i flere år tatt inn for få lærlinger. Det har blitt laget en strategi for å øke antall lærlinger i statlige virksomheter. I tillegg har kravet om at bedrifter må ha lærlinger for å vinne offentlige anbud blitt strammet inn

  • Det er satt i gang fire store forskningsprosjekter for å finne gode tiltak rettet mot frafall

  • Sist, men ikke minst er samarbeidet med fylkene blitt tettere gjennom Program for bedre gjennomføring

Målrettet arbeid for å hindre frafall, og innsatsen hittil gir resultater. Våre skoler kan vise til at de i langt større grad enn tidligere jobber for at alle kan bestå videregående opplæring.

Samtidig er det lenge igjen til vi kan si oss fornøyd. Det er fortsatt en del som dropper ut, og vi vet at disse oftere vil slite med å beholde sin plass i arbeidslivet senere i livet.

Fylkesordfører

Høyre er opptatt av å skape et samfunn som gir muligheter til alle. I praksis betyr dette at alle elever skal ha de samme mulighetene til å lykkes på skolen, uavhengig av hva slags utdanning foreldrene deres har eller hvilken skole de går på. Direktørens datter skal ha de samme mulighetene som arbeiderens datter.

En ny rapport viser at det er store forskjeller på hvor gode videregående skoler er til å få elevene til å fullføre og bestå, og viser også at hvilken videregående skole du starter på påvirker om du klarer å fullføre utdanningen eller ikke. Noen skoler er mye flinkere til å få elevene gjennom enn andre. Skolen man går på kan derfor være med på å avgjøre hvor gode muligheter den enkelte får senere i livet.

Tidligere har vi Fylkesordfører debattert fra denne talerstolen om hvorvidt elevenes svake karakterer, deres innvandringsbakgrunn og foreldrenes sosial status og utdanningsnivå er med på å påvirke gjennomføringsgraden. Elevresultater skapes og påvirkes av mange forhold. Blant annet de kunnskaper, ferdigheter og holdninger elevene har tilegnet seg i grunnskolen og som de møter videregående opplæring med og den sosiale konteksten de er vokst opp i.  Men man kan ikke lenger (bort)forklare dette i det uendelige. NIFU rapporten viser at skolens innsats eller skolens bidrag er avgjørende for elevenes skoleresultater og fullføring av skoleløpet.

Vår sentral oppgave er å ruste elevene for videre yrkes- eller studieliv. Våre skoler må bidra til at elevene i treårige skoleløp fullfører og består, og at yrkesfagelever i lærefag fortsetter i lære. Dersom elevene ikke fullfører og består hele løpet, er det en verdi at skolen klarer å holde på dem lengst mulig. Da kan skolen bidra til at de gjennomfører så mye som mulig og består så mange fag og trinn som mulig. Dette er viktig fordi elever som gjennomfører videregående uten å bestå i alle fag, har større muligheter til å fullføre senere enn elever som slutter.

Avslutningsvis Fylkesordfører

Vi må profesjonalisere vår rolle som skoleeier.

Vi må gi rektor og lærerne tillit i deres arbeid og vi må være varsomme med å gripe ikke inn i deres profesjonelle handlingsrom med mindre det er særlige grunner for å gjøre det.

Østfoldskolen mot 2020 er en ambisiøs plan. Det trenger vi, det trenger elevene.

Vi skal være fornøyde med det vi har fått til hittil, men vi har forbedringspotensial på flere områder.

Vår ambisjon må være at dagens elever er fremtidens fagfolk. De som skaper en ny fremtid for Norge, de som bidrar til vår velferd.