Regjeringen leverer – rus og psykisk helse prioriteres

I den politiske plattformen fra 2013 ble det blant annet fastslått at Regjeringen vil løfte de som sitter nederst ved bordet i helsevesenet: rusavhengige og personer med psykiske lidelser. 

Dette har dessverre vært et forsømt område i helsevesenet over lang tid, og med stort behov for styrkning både innen forebygging og lavterskeltiltak, og innenfor spesialisthelsetjenesten. Bekjempelse av mobbing og utenforskap som en viktig del av folkehelsen krever forebyggende tiltak innenfor skolen og arbeidslivet.

En milliard til styrking av helsestasjonene, lønnstilskudd til ansettelse av kommunepsykologer, prioritering av kompetanseheving av ansatte i helse- og omsorgstjenestene i kommunene, midler til opptrappingsplanen for rus er noen av Regjeringens bidrag til vekst og resultater i kommunene hittil.

Svaret på at Regjeringens politikk innenfor kommunalt psykisk helse- og rusarbeid virker, får vi fra en nylig rapport som SINTEF har laget på oppdrag fra Helsedirektoratet. Her vises det bl.a. til at det er blitt en økning i antall årsverk rettet mot voksne med 4,7% og antallet årsverk psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene rettet mot voksne har økt med 41% fra 2015 til 2016.

For første gang siden avslutningen av opptrappingsplanen for psykisk helse i 2008 er det registrert en markant økning (7,3 prosent) i årsverk innen psykisk helse og rus rettet mot barn og unge i kommunene. Samtidig viser rapporten at 8 av 10 kommuner forteller at de i stor eller svært stor grad legger til rette for at barn og unge med vansker eller lidelser får hjelp og oppfølging etter behov. Like mange svarer at de i stor grad har etablerte rutiner og praksis for tverrsektorielt samarbeid for barn og unge med problemer.

Mange kommuner har i flere år rapportert at det er behov for oppsøkende virksomhet for å nå personer med alvorlige psykiske lidelser (psykoser) med eller uten rusproblemer som ellers ikke benytter tjenestene. Der hvor dette er prioritert viser rapporten at kommunene sier at de har gode erfaringer når det gjelder bruken av slike team, og de opplever at brukerne er positive til at hjelpen gis der de er og at tjenestene er blitt bedre og mer fleksible. Flere kommuner vurderer i tillegg å forbedre arbeidet på boligfeltet hvor målgruppen innen rus- og psykisk helse prioriteres, samt at flere etablerer tiltak for arbeid og sysselsetting.

Selv om det fortsatt gjenstår mye arbeid, er det positivt å se at Regjerings prioritering fungerer og at dette bidrar til at flere kommuner satser på kompetanse og gode tjenester innen rus- og psykisk helse for både voksne, barn og unge.

For til syvende og sist er det mennesker vi snakker om. Det er de som sitter nederst ved bordet i helsevesenet som trenger mest hjelp og har behov for trygghet og omsorg. Det kan være deg, meg, eller en av våre nærmeste.

Jeg er glad at Regjeringens politikk virker – håper du opplever det samme.

Monica C. Gåsvatn

Stortingskandidat 3. plass Østfold Høyre