Regjeringen jobber målrettet for å redusere ulikhet

Denne uken la SSB fram tall som viser at 101.000 barn lever i husholdninger med vedvarende lavinntekt. Andelen har økt jevnt siden begynnelsen av 2000-tallet. I Dagsavisen hevdes det at dagens politikk ikke vil snu utviklingen på kort sikt, dette til tross for redusert arbeidsledighet, krav til aktivitet og tiltak for å redusere konsekvensene for dem som lever med vedvarende lavinntekt.

Barnefattigdommen er sammensatt. Det enkle svaret for mange er å øke velferdsytelsene for alle. Det er ikke målrettet, og dersom ytelsene blir for høye kan dette komme i konflikt med folks rettferdighetsoppfatning.

Tallene fra SSB viser at barn med innvandrerbakgrunn er sterkt overrepresentert i lavinntektsgruppen. Mens 5,5 % av barn for øvrig tilhørte en husholdning med vedvarende lavinntekt i 2016, var denne andelen nesten sju ganger så stor for innvandrerbarn.

Det er en selvfølge at alle barn har like rettigheter, men det må ikke stå i veien for at vi iverksetter gode tiltak ovenfor de som trenger det mest.

Regjeringen tar kampen mot fattigdom på alvor, og er den første regjeringen som har iverksatt en tverretatlig strategi. Evalueringen av strategien viser at tiltakene ser ut til å fungere og at barneperspektivet ivaretas stadig bedre innenfor fattigdomsfeltet. Strategien har bidratt til mer og bedre samarbeid på tvers av fag og sektorer.

50.000 barn i familier med lav inntekt får nå rimeligere barnehageplass og er barna over tre år har de gratis kjernetid. Regjeringen har i tillegg satt i gang et prøveprosjekt med gratis SFO og sørget for at ungdommer i lavinntektsfamilier får mer i skolestipend. 

På sikt er det mest effektivt at flest mulig fullfører en utdanning og kommer i arbeid. Regjeringen satser på kunnskap og på å skape flere jobber. Tallene forteller oss at personer med innvandrerbakgrunn oftere har svak tilknytning til arbeidslivet. Dette er en viktig årsak til fattigdom, og derfor er det å kvalifisere flere til jobbene avgjørende.

Høyres landsmøte skal drøfte flere nye satsinger. Det handler om å enklere godkjenne utdanning tatt i utlandet, en prøveordning der foreldre til barn som kvalifiserer til gratiskjernetid i barnehagen må delta på kvalifiseringsprogram og styrke ordninger som lønnstilskudd og arbeidstrening i ordinære virksomheter. 

I Jeløy-avtalen er kampen mot fattigdom en av seks hovedsatsinger. Blant tiltakene er innføring av redusert foreldrebetaling og gratis halvdagsplass i SFO for barn av foreldre med lav inntekt, gratis barnehage til barn i integreringsmottak og å styrke bostøtten for barnefamilier.