Søk
Fylkestingsrepresentant Monica Gåsvatn, Østfold Høyre..

Symbol- eller realpolitikk

Mitt leserbrev hvor jeg bl.a. tar til orde for viktigheten av karakterkrav ved inntak til lærerstudiet, har skapt engasjement, noe jeg synes er bra. Denne gangen er lederen av Utdanningsforbundet i Sarpsborg som er imot dette kravet. 
La meg først begynne med å gratulere Knut Olav Farbrot med ledervervet. Det er et ærefullt, men også et tungt oppdrag å være leder for 1600 dyktige og stolte medlemmer fra utdanningssektoren i Sarpsborg. Jeg er også veldig glad for at den nyvalgte lederen vil rette oppmerksomheten på avvik- og avvikshåndtering med sikte på å skape kunnskap om, og forståelse for hvordan situasjonen er i skole- og barnehagesektoren. Uten reell oversikt over avvik og uten tilbakemeldinger fra de ansatte og deres tillitsvalgte er det vanskelig for arbeidsgiver, innforstått politikere som har det overordnede arbeidsgiveransvaret, å legge forholdene til rette for en forsvarlig drift. Som mangeårig politiker på kommunalt og fylkeskommunalt nivå har jeg, gjentatte ganger, etterlyst slike oversikter for å få et realistisk bilde av situasjonen i de ulike virksomhetene. Jeg kan forsikre Utdanningsforbundets leder at det ikke alltid har vært lett å få tilgang til det.


Tilbake til stridens kjerne, karakterkrav 4 for å komme inn på lærerstudiet som dømmes nord og ned, av lederen inkludert, og som fremstilles nesten som en Armageddon for de som ikke tilfredsstiller kravet og dermed ikke får oppfylt drømmen om å bli lærere. Farbrot mener at karakterkravet er en «feilaktig strategi å velge på nåværende tidspunkt for å sikre rekrutteringen og kvaliteten i skolen på kort og mellomlang sikt» og kaller det for symbolpolitikk.  Han kommer også med eksempel på en kandidat med karaktersnitt 5,1 som ikke kom inn i lærerutdanningen på grunn av karakter 3 i matematikk.

Det er mange meninger om nødvendigheten av å ha karakterer i det hele tatt i norsk skole og hvorfor det stilles karakterkrav på 4 og ikke 3 for å komme inn på lærerstudiet. Grunnlaget for karakterfastsettelse i ungdoms- og i videregåendeskole er en vurdering av elevens kompetanse ut fra de kompetansemålene som er satt i læreplanen for det enkelte fag. Bruken av karakterer er hjemlet i Forskrift til Opplæringsloven og har en skala fra 1 – 6 i fagene. Karakter 1 utrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget, 3- nokså god kompetanse, og karakter 4 utrykker at eleven har god kompetanse i faget. For å komme inn ved de mest populære videregåendeskolene i landets største byer må elevene ha 5 i nesten alle fag, og det kreves høy poengsum ved opptak ved f.eks. legestudiet, veterinærutdanningen og psykologstudiet. Historien viser at tidligere har man løst mangel på visse profesjoner ved å senke utdanningskrav og skape andre utdanninger med lavere krav til kompetanse.

Jeg er ikke kjent med den nyvalgte lederens ambisjoner på vegne av sine medlemmer eller elever, men for min og Høyres del, så synes undertegnede at det er et kvalitetsstempel at de som underviser Norges fremtid, og skal undervise de som har en drøm om å bli snekker, mekaniker, helsefagarbeider, lege eller politi, har mer enn «nokså god kompetanse» når de søker seg inn til lærerstudiet. 

Av de tre konkrete forslagene Farbrot mener Regjeringen bør følge dersom lærestatusen skal heves, vil jeg se nærmere på to av de, og vil selv komme med en oppfordring til Utdanningsforbundets medlemmer.

Bidra til å øke lønnen, bedre arbeidsvilkårene og lytte til profesjonen. I mine 10 år som UNIO-hovedtillitsvalgt, har jeg stått på barrikadene for å kjempe for bedre arbeidsvilkår og høyere lønn for høyskolegruppene. Som politiker er jeg forpliktet til Høyres program hvor det, bl.a. står at vi vil frigjøre mer tid for lærerne, slik at de kan konsentrere seg om undervisningen, samt at vi vil beholde og rekruttere de dyktigste lærerne ved hjelp av økt lønn, fleksible arbeidstidsordninger, mentorsystemer og støttefunksjoner. Jeg tillater meg å påstå at høyere lønn alene ikke kan løse fremtidens floker i norsk skolevesen, og jeg velger å tro at stolthet over eget yrke, og følelsen av å lykkes ved å gi unge menneskespirer de beste forutsetningene i livet er med på å heve lærernes status. Ha ambisjoner på vegne av og tro på den enkelte elevs kvaliteter. Det er min oppfordring til lærerne. Det dreier seg å se at hver elev er et unikt individ, med styrker, svakheter, og forutsetninger til å lykkes. Uavhengig av foreldrenes bakgrunn, lommebok og hudfarge. Gleden av å lære og trangen til å utforske verden blomstrer på skolen og støttes av faglig dyktige og engasjerte lærere. Det er kun hardt arbeid, tilrettelegging, kvalitet, kunnskap og entusiasme som bygger fremtidens skole, hvor elevene trives, lærer og utformes som gangs mennesker. Utdanning og fantasi åpner dører i menneskers sinn. Jeg står fast ved troen på at dette kan være virkeligheten i norsk skole.

Monica Carmen Gåsvatn, fylkestingsgruppen Høyre