Søk
Fylkestingsrepresentant for Østfold Høyre, Monica Gåsvatn.

Trolldom eller virkelighet

I fredagens utgave av Smaalenene kommer redaktøren med saftig kritikk av mitt leserinnlegg, hvor jeg tar til orde for viktigheten av karakterkrav ved inntak til lærerstudiet. Det er godt kjent fra tidligere at redaktøren pleier å ta mannen og ikke ballen, og at han dessverre benytter sin posisjon som redaktør til å ta til motmæle med avisdebattanter som setter fokus på temaer de er opptatt av. 
Redaktøren skriver i sin lederartikkel at «å tro at en mattekarakter på 4 er et slags magisk tall som nærmest redder fremtidens skole, er ikke langt unna å tro på trolldom». Av natur er jeg en person som tror at det finnes mye mellom himmel og jord, men jeg kan forsikre redaktøren at trolldom i skolevesenet har jeg liten tro på. Hardt arbeid, tilrettelegging, kvalitet, kunnskap og entusiasme er det som bygger fremtidens skole. Faglig dyktige og engasjerte lærere er en viktig, om ikke den viktigste faktoren som bidrar til å skape en skole hvor elevene trives, lærer og utformes som gangs mennesker.

Å stille karakterkrav 4 for å komme inn på lærerstudiet dømmes nord og ned, av redaktøren inkludert, og fremstilles som en Armageddon for de som ikke tilfredsstiller kravet og dermed ikke får oppfylt drømmen om å bli lærere. Det er mange meninger om nødvendigheten av å ha karakterer i norsk skole og hvorfor det stilles karakterkrav på 4 og ikke 3 for å komme inn på lærerstudiet.


Grunnlaget for karakterfastsettelse i ungdoms- og i videregåendeskole er en vurdering av elevens kompetanse ut fra de kompetansemålene som er satt i læreplanen for det enkelte fag. Bruken av karakterer er hjemlet i Forskrift til Opplæringsloven og har en skala fra 1 – 6 i fagene. Karakter 1 utrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget, 3- nokså god kompetanse, og karakter 4 utrykker at eleven har god kompetanse i faget. For å komme inn ved de mest populære videregåendeskolene i landets største byer må elevene ha 5 i nesten alle fag, og det kreves høy poengsum ved opptak ved f.eks legestudiet, veterinærutdanningen og psykologstudiet. Historien viser at tidligere har man løst mangel på visse profesjoner ved å senke utdanningskrav og skape andre utdanninger med lavere krav til kompetanse.

Jeg er ikke kjent med redaktørens ambisjoner på vegne av egne eller andres barn, men for min og Høyres del, så synes undertegnede at det er et kvalitetsstempel at de som underviser Norges fremtid, og skal undervise de som har en drøm om å bli snekker, mekaniker, helsefagarbeider, lege eller politi, har mer enn «nokså god kompetanse» når de søker seg inn til lærerstudiet. Jeg velger å tro at stolthet over eget yrke, og følelsen av å lykkes ved å gi unge menneskespirer de beste forutsetningene i livet er med på å heve lærernes status. 

På en nærmest injurierende måte påstår redaktøren om høyere lønn at det er «neppe aktuelt for Gåsvatn og kunnskapsministeren å ty til et slikt virkemiddel overfor læreryrket». Jeg tillater meg å spørre om redaktøren mener at høyere lønn alene skal løse fremtidens floker i norsk skolevesen? I mine 10 år som UNIO-hovedtillitsvalgt, har jeg stått på barrikadene for å kjempe for bedre arbeidsvilkår og høyere lønn for høyskolegruppene. Som politiker er jeg forpliktet til Høyres program hvor det, bl.a står at vi vil frigjøre mer tid for lærerne, slik at de kan konsentrere seg om undervisningen, samt at vi vil beholde og rekruttere de dyktigste lærerne ved hjelp av økt lønn, fleksible arbeidstidsordninger, mentorsystemer og støttefunksjoner. 

Utdanning og fantasi åpner dører i menneskers sinn. Jeg står fast ved troen på at dette kan være virkeligheten i norsk skole.

Monica Carmen Gåsvatn, fylkestingsgruppen Høyre