Utfordringer for norsk arbeidsliv i 2017

Et av de grunnleggende trekkene ved det norske velferdssamfunnet er en konsensus om verdien av et sosialt sikkerhetsnett for dem som møter utfordringer.


Juletiden, som vi nettopp har feiret, er et godt situasjonsbilde på rikets tilstand. Det er da vi ser dem som er ensomme, dem som sliter med rusproblemer og de barna som ikke har det så greit.

 

Det er mange årsaker til at enkelte mennesker har større utfordringer enn andre, men virkemidlene som kan gjøre hverdagen litt enklere, har vi politikere ansvar for. Jeg tror på at hver og på stortinget har et oppriktig ønske om å hjelpe andre, selv om vi ikke alltid ser de samme løsningene på utfordringene.

 

Norge er en del av Europa. Utfordringer i europeisk økonomi får konsekvenser for norsk økonomi, noe oljeprisfallet har vist oss.

 

Det samme gjelder arbeidsløshet. Økt arbeidsledighet i Spania og Hellas kan medføre at flere velger å søke arbeid i andre land i Europa. Det er forståelig og en del av den mobiliteten som finnes i europeisk arbeidsliv

 

At mennesker beveger seg over landegrensene i Europa for å skaffe seg arbeid, er ikke noe nytt. At ulike bedrifter beveger seg over landegrenser, er heller ikke noe nytt. Flere av dem skaper trygge arbeidsplasser i Norge. Utfordringen er der når useriøse arbeidsgivere forflytter seg over landegrenser, ikke betaler skatt og ikke deltar i byggingen av vårt samfunn, men snarere er en trussel mot vårt organiserte arbeidsliv.

 

Derfor igangsetter regjeringen flere virkemidler og tiltak for å bekjempe arbeidslivskriminalitet. Dette er nødvendig for at useriøse aktører ikke skal utkonkurrere seriøse.

 

Regjeringen fører en aktiv arbeids- og velferdspolitikk for at flest mulig skal kunne delta i arbeidslivet. I praksis betyr det å skape gode og inkluderende arbeidsplasser med et godt arbeidsmiljø og et seriøst arbeidsliv uten organisert arbeidslivskriminalitet.

 

Et arbeidsliv for alle er også vesentlig for å bekjempe fattigdom. Samtidig vil det alltid være personer som er for syke til å arbeide. Disse skal sikres en anstendig og forutsigbar inntekt. Det er også regjeringens mål.

 

Personer som står utenfor arbeidslivet, kan ha behov for bistand som styrker deres muligheter til å komme i arbeid. Enkelte grupper opplever særlige utfordringer med å få innpass i arbeidslivet. Bistanden skal være tilpasset disse gruppenes behov og bidra til raskere overgang til arbeid. Derfor er regjeringens målrettede satsing på Nav så viktig for å få flere i arbeid. Gode saksbehandlere kan ikke vedtas av Stortinget. Gode saksbehandlere får man når organisasjoner er velfungerende og mennesker trives på arbeid.

 

Derfor er det viktig at det videreutvikles en god organisasjonskultur i Nav, der de ansatte opplever at de er en del av et fellesskap. Dette kan man først og fremst gjøre gjennom å rekruttere gode medarbeidere med høy faglig kompetanse. Mange Nav-medarbeidere har i dag nettopp det.

 

Det viktige arbeidet Senter for seniorpolitikk gjør, understreker viktigheten av at det forskes på eldre arbeidstakeres tilknytning til arbeidslivet. Enkelte eldre sliter med å komme inn på arbeidsmarkedet, og det er viktig å finne årsakene til dette – ikke bare for den enkelte, men også for å nå regjeringens ambisjon om at flere kan stå lenger i aktivt arbeid.

 

Arbeidsmarkedspolitikken må sees i en helhetlig sammenheng da den påvirkes av andre politikkområder, som helsepolitikken, utdanningspolitikken og den økonomiske politikken. Et eksempel på dette er arbeidstidsbestemmelsene, som må balanseres mot sentrale mål som høy sysselsetting og best mulig utnyttelse av den enkeltes og samfunnets ressurser.

 

Staten er ikke den eneste aktøren i arbeidsmarkedspolitikken. Like viktig er frivillige organisasjoner som yter viktige bidrag for å hindre at mennesker faller utenfor sosiale arenaer. Sosiale entreprenører bidrar med nye løsninger på sosiale utfordringer. Regjeringen viderefører arbeidet med å bedre betingelsene for sosiale entreprenører og frivillig sektor for å skape et sterkere sikkerhetsnett.

 

Skal vi lykkes med integrering av nye landsmenn og -kvinner, er arbeid et viktig virkemiddel, både for å lære norsk og for å bygge sosiale nettverk. Staten klarer ikke dette alene, men vil være avhengig av et tett og godt samarbeid med frivillige organisasjoner. Derfor er det også viktig at man klarer å rekruttere personer med kultur- og språkkompetanse i Nav, som kan møte innvandrere som skal ut i arbeidslivet og integreres i det norske samfunnet. Vi har som samfunn ikke råd til å mislykkes med denne oppgaven.

Bengt Morten Wenstøb, stortingsrepresentant, Østfold Høyre