Velferdsteknologi for trygghet og kvalitet

Som ledd i å skape «Pasientens helsetjeneste» har Regjeringen tildelt midler til velferdsteknologiske løsninger til Østfold. 

Eidsberg kommune som samarbeider med bl.a. Askim, Spydeberg og Hobøl får 810 700 kr., mens Fredrikstad med sine samarbeidspartnere Sarpsborg og Moss innvilges 200 000,- i tillegg til det de tidligere har fått. Midlene går til prosjekter som kan bidra til tryggere og bedre tjenester for pasienter, brukere og deres pårørende.

 

Gjennom det nasjonale programmet for utvikling og innføring av velferdsteknologi 2014–2020 har Regjeringen lagt til rette for at flere kommuner kan prøve ut teknologi for trygghet og mestring. Hovedformålet er å sikre grunnlag for nasjonal utbredelse, slik at velferdsteknologi blir en del av det ordinære tjenestetilbudet innen

2020.


Passiv varslingsteknologi innebærer en eller flere sensorer som utløser varsler til tjenesten ved f.eks. bevegelse, fravær fra seng, fall. Dette er særlig aktuelt for pasienter med kognitiv svikt, for å begrense konsekvensene av uønsket «vandring» på natt hvor personalet kan komme raskere til og avverge fall, både i institusjonsbasert omsorg og hjemmebaserte tjenester. Kommuner som har tatt i bruk dette har redusert antall fysiske tilsyn i hjemmebaserte tjenester på natt, slik at brukerne har fått mindre forstyrrelser og bedre søvnkvalitet. Man har også fått økt omsorgskapasitet ved at de gir tjenester til flere med samme bemanning. Flere kommuner har også sett positiv effekt i habiliteringstjenesten hos beboere som ønsker færre fysiske tilsyn.

 

Et annet eksempel er elektroniske medisindispensere som varsler via lys og lyd etter forhåndsinnstilte tidspunkt når medisinen skal tas. De registrerer om bruker tar medisinen ut av dispenseren og sender varsel til helsepersonell via mobilnettet dersom medisinen ikke tas ut. Sarpsborg og Fredrikstad er to av kommunene i Østfold som har tatt i bruk denne løsningen. Målgruppen for denne tjenesten har i stor grad vært eldre hjemmeboende og personer med utfordringer innen rus og psykiatri. Bruken av dispenserne har bidratt til at riktig medisin er blitt gitt til riktig tid, at overmedisinering er blitt redusert, og man har hatt sjeldnere behov for å kontakte lege/behandler. Det har også ført til økt mestringsfølelse blant pasientene, økt aktivitetsnivå og innhold i hverdagen. Sist, men ikke minst har dette ført til økt verdighet og selvstendighet blant pasientene, noe som er hensikten med bruk av velferdsteknologiske løsninger.

 

Det er ikke selve teknologien det handler om, men menneskene og tjenestene som helhet. For å lykkes med innføring av velferdsteknologi må kommunene jobbe aktivt for å endre måten tjenester leveres på. Velferdsteknologi må også sees i sammenheng med andre brukerrettede tiltak som hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering der det er relevant. Det fremkommer at de kommunene som tilpasser teknologien til sin tjeneste har mulighet for å oppnå store gevinster med velferdsteknologi, eller slik en ansatt i en av de utviklingskommunene sa: «Velferdsteknologiprogrammet gir oss muligheter, ingen resultater. Det er hvordan vi bruker det og hvilke endringer vi makter å gjennomføre, som gir resultatene».

 

Med min helsefaglige bakgrunn og fordi jeg er opptatt av kvalitet og trygghet i helsetjenestene er jeg er glad for at Høyre i Regjering legger til rette for økt bruk av velferdsteknologi. Dette bidrar til at eldre som bor hjemme, pasienter i sykehjem, pasienter med rus og psykisk utfordringer og personer med nedsatt funksjonsevne får bedre mulighet til å mestre eget liv og helse, og sørger for at flere kan føle seg trygge i eget hjem.