H\u00f8yres redaksjon<\/h3>\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\tSist oppdatert: 27. oktober 2026<\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\tCa. 4 minutter lesetid<\/em><\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\n\t\tDel link<\/span><\/a>\n\t\tDel p\u00e5 twitter<\/span><\/a>\n\t\tDel p\u00e5 facebook<\/span><\/a>\n\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\n\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/426\/2026\/10\/Oslofjorden-scaled.jpg\")
<\/div>Tage Pettersen, Kari Sofie Bj\u00f8rnsen og Erlend Larsen – stortingsrepresentant for H\u00f8yre i \u00d8stfold, Akershus og Vestfold<\/em>.<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n\nDerfor er det bra at engasjementet for Oslofjorden aldri har v\u00e6rt st\u00f8rre. Regjeringens nye helhetlige plan har v\u00e6rt p\u00e5 h\u00f8ring, og mye er bra. Arbeidet bygger videre p\u00e5 den f\u00f8rste helhetlige tiltaksplanen som Solberg-regjeringen la frem i 2021. Den samlet for f\u00f8rste gang utfordringene i \u00e9n overordnet plan og er fortsatt et viktig fundament for arbeidet med fjorden.<\/p>\n\n\n\n
Men en plan er ikke nok. Noen m\u00e5 ha ansvaret for helheten.<\/p>\n\n\n\n
Rundt Oslofjorden finnes det i dag sv\u00e6rt mange gode \u00absoldater\u00bb. Kommuner investerer i renseanlegg. B\u00f8nder har f\u00e5tt strengere krav for \u00e5 redusere avrenningen. Frivillige rydder s\u00f8ppel og sp\u00f8kelsesredskaper. Private akt\u00f8rer arbeider med b\u00e5tvrak, marine nyttehager og restaurering. Forskere pr\u00f8ver \u00e5 finne ut hvilke tiltak som gir st\u00f8rst effekt.<\/p>\n\n\n\n
Problemet er at vi mangler generalen. Vi trenger noen som ser helheten, samler innsatsen og s\u00f8rger for at kunnskap, penger og tiltak trekker i samme retning. Vi i H\u00f8yre har derfor arbeidet for at staten tar en st\u00f8rre rolle for en sterkere koordinering av Oslofjordarbeidet. M\u00e5let m\u00e5 v\u00e6re et tydelig prosjekt eller program med ansvar, fremdriftsplaner og l\u00f8pende vurdering av om tiltakene faktisk virker. B\u00e5de akademia, n\u00e6ringsliv, private, ideelle og offentlige akt\u00f8rer m\u00e5 f\u00e5 organisert arbeidet p\u00e5 en mest mulig kraftfull m\u00e5te.<\/p>\n\n\n\n
Det avgj\u00f8rende sp\u00f8rsm\u00e5let er ikke hvor mange tiltak vi kan f\u00f8re opp i en plan, men om tiltakene gir mer liv i fjorden. Hvem gj\u00f8r hva? Hvor skal innsatsen settes inn f\u00f8rst? Hvilke tiltak gir st\u00f8rst milj\u00f8effekt for pengene? Og f\u00f8lger vi godt nok med p\u00e5 om utviklingen faktisk g\u00e5r i riktig retning?<\/p>\n\n\n\n
Dette er s\u00e6rlig viktig fordi regningen blir stor. Hele 118 kommuner i Oslofjordens nedb\u00f8rsfelt st\u00e5r foran omfattende investeringer i vann- og avl\u00f8pssystemene. Vi st\u00f8tter n\u00f8dvendige tiltak for \u00e5 redusere utslippene, men staten kan ikke bare vedta nye, kostbare krav og sende hele regningen videre til kommunene og innbyggerne gjennom \u00f8kte vann- og avl\u00f8psgebyrer. Bedre samarbeid mellom kommunene kan ogs\u00e5 bidra til mer kostnadseffektive l\u00f8sninger enn om hver kommune skal l\u00f8se alt alene. Staten m\u00e5 ta et st\u00f8rre ansvar, b\u00e5de for koordineringen og for \u00e5 finne gode finansieringsl\u00f8sninger.<\/p>\n\n\n\n
Det samme prinsippet m\u00e5 gjelde andre tiltak. B\u00f8ndene har f\u00e5tt strengere regler for gj\u00f8dsling, jordarbeiding og kantsoner. Fiskerne har f\u00e5tt store begrensninger. Kommunene skal investere milliarder. Da skylder vi dem som m\u00e5 b\u00e6re kostnadene, at tiltakene bygger p\u00e5 best mulig kunnskap.<\/p>\n\n\n\n
L\u00f8sningene kommer ikke bare fra staten. Ildsjeler, frivillige organisasjoner, forskningsmilj\u00f8er, bedrifter, fiskere, b\u00f8nder og kommuner sitter p\u00e5 kunnskap og ideer som politikken m\u00e5 bruke.<\/p>\n\n\n\n
Det fikk vi en p\u00e5minnelse om da vi denne uken samlet kommuner, organisasjoner, forskningsmilj\u00f8er og bedrifter til innspillsm\u00f8te p\u00e5 Stortinget. Tilbakemeldingene var samstemte: Innsatsen er for fragmentert, pengene og tiltakene m\u00e5 koordineres bedre, kommunene m\u00e5 f\u00e5 hjelp til nitrogenrensing, og staten m\u00e5 ta en tydeligere rolle. Det gir grunn til optimisme.<\/p>\n\n\n\n
Vi vil ha tilbake en fjord med fisk, tareskog og rikt liv, som kan brukes av fiskere, b\u00e5tfolk, badende og kommende generasjoner. Oslofjorden trenger at vi samler kreftene, bruker pengene klokt og holder fast ved ett felles m\u00e5l: \u00e5 f\u00e5 livet tilbake i fjorden.<\/p>\n\n\n\n
Den dagen torsken igjen kan fiskes i en friskere Oslofjord, skal vi vite at det var fordi mange gjorde sin del, men ogs\u00e5 fordi noen tok ansvar for helheten.<\/p>\n\n\n\n
Av Tage Pettersen, Kari Sofie Bj\u00f8rnsen og Erlend Larsen – stortingsrepresentant for H\u00f8yre i \u00d8stfold, Akershus og Vestfold<\/strong><\/em><\/p>\n\n\n\n\t<\/div>\n\n\t\n\t\tRelaterte artikler<\/h3>\n\t\t\n\t\n\t\t\n\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/426\/2025\/10\/Tage-Pettersen-2025-ii-4-3-768x576.jpg\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t2. nov 2026<\/span>\n\n\t\t\t\t\t\t\t\t\tNyheter<\/span>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\tRetten til \u00e5 bli en del av det norske samfunnet m\u00e5 forplikte den enkelte <\/span><\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/a>\n\t<\/div>\n\n\t<\/div>
<\/div>Derfor er det bra at engasjementet for Oslofjorden aldri har v\u00e6rt st\u00f8rre. Regjeringens nye helhetlige plan har v\u00e6rt p\u00e5 h\u00f8ring, og mye er bra. Arbeidet bygger videre p\u00e5 den f\u00f8rste helhetlige tiltaksplanen som Solberg-regjeringen la frem i 2021. Den samlet for f\u00f8rste gang utfordringene i \u00e9n overordnet plan og er fortsatt et viktig fundament for arbeidet med fjorden.<\/p>\n\n\n\n
Men en plan er ikke nok. Noen m\u00e5 ha ansvaret for helheten.<\/p>\n\n\n\n
Rundt Oslofjorden finnes det i dag sv\u00e6rt mange gode \u00absoldater\u00bb. Kommuner investerer i renseanlegg. B\u00f8nder har f\u00e5tt strengere krav for \u00e5 redusere avrenningen. Frivillige rydder s\u00f8ppel og sp\u00f8kelsesredskaper. Private akt\u00f8rer arbeider med b\u00e5tvrak, marine nyttehager og restaurering. Forskere pr\u00f8ver \u00e5 finne ut hvilke tiltak som gir st\u00f8rst effekt.<\/p>\n\n\n\n
Problemet er at vi mangler generalen. Vi trenger noen som ser helheten, samler innsatsen og s\u00f8rger for at kunnskap, penger og tiltak trekker i samme retning. Vi i H\u00f8yre har derfor arbeidet for at staten tar en st\u00f8rre rolle for en sterkere koordinering av Oslofjordarbeidet. M\u00e5let m\u00e5 v\u00e6re et tydelig prosjekt eller program med ansvar, fremdriftsplaner og l\u00f8pende vurdering av om tiltakene faktisk virker. B\u00e5de akademia, n\u00e6ringsliv, private, ideelle og offentlige akt\u00f8rer m\u00e5 f\u00e5 organisert arbeidet p\u00e5 en mest mulig kraftfull m\u00e5te.<\/p>\n\n\n\n
Det avgj\u00f8rende sp\u00f8rsm\u00e5let er ikke hvor mange tiltak vi kan f\u00f8re opp i en plan, men om tiltakene gir mer liv i fjorden. Hvem gj\u00f8r hva? Hvor skal innsatsen settes inn f\u00f8rst? Hvilke tiltak gir st\u00f8rst milj\u00f8effekt for pengene? Og f\u00f8lger vi godt nok med p\u00e5 om utviklingen faktisk g\u00e5r i riktig retning?<\/p>\n\n\n\n
Dette er s\u00e6rlig viktig fordi regningen blir stor. Hele 118 kommuner i Oslofjordens nedb\u00f8rsfelt st\u00e5r foran omfattende investeringer i vann- og avl\u00f8pssystemene. Vi st\u00f8tter n\u00f8dvendige tiltak for \u00e5 redusere utslippene, men staten kan ikke bare vedta nye, kostbare krav og sende hele regningen videre til kommunene og innbyggerne gjennom \u00f8kte vann- og avl\u00f8psgebyrer. Bedre samarbeid mellom kommunene kan ogs\u00e5 bidra til mer kostnadseffektive l\u00f8sninger enn om hver kommune skal l\u00f8se alt alene. Staten m\u00e5 ta et st\u00f8rre ansvar, b\u00e5de for koordineringen og for \u00e5 finne gode finansieringsl\u00f8sninger.<\/p>\n\n\n\n
Det samme prinsippet m\u00e5 gjelde andre tiltak. B\u00f8ndene har f\u00e5tt strengere regler for gj\u00f8dsling, jordarbeiding og kantsoner. Fiskerne har f\u00e5tt store begrensninger. Kommunene skal investere milliarder. Da skylder vi dem som m\u00e5 b\u00e6re kostnadene, at tiltakene bygger p\u00e5 best mulig kunnskap.<\/p>\n\n\n\n
L\u00f8sningene kommer ikke bare fra staten. Ildsjeler, frivillige organisasjoner, forskningsmilj\u00f8er, bedrifter, fiskere, b\u00f8nder og kommuner sitter p\u00e5 kunnskap og ideer som politikken m\u00e5 bruke.<\/p>\n\n\n\n
Det fikk vi en p\u00e5minnelse om da vi denne uken samlet kommuner, organisasjoner, forskningsmilj\u00f8er og bedrifter til innspillsm\u00f8te p\u00e5 Stortinget. Tilbakemeldingene var samstemte: Innsatsen er for fragmentert, pengene og tiltakene m\u00e5 koordineres bedre, kommunene m\u00e5 f\u00e5 hjelp til nitrogenrensing, og staten m\u00e5 ta en tydeligere rolle. Det gir grunn til optimisme.<\/p>\n\n\n\n
Vi vil ha tilbake en fjord med fisk, tareskog og rikt liv, som kan brukes av fiskere, b\u00e5tfolk, badende og kommende generasjoner. Oslofjorden trenger at vi samler kreftene, bruker pengene klokt og holder fast ved ett felles m\u00e5l: \u00e5 f\u00e5 livet tilbake i fjorden.<\/p>\n\n\n\n
Den dagen torsken igjen kan fiskes i en friskere Oslofjord, skal vi vite at det var fordi mange gjorde sin del, men ogs\u00e5 fordi noen tok ansvar for helheten.<\/p>\n\n\n\n
Av Tage Pettersen, Kari Sofie Bj\u00f8rnsen og Erlend Larsen – stortingsrepresentant for H\u00f8yre i \u00d8stfold, Akershus og Vestfold<\/strong><\/em><\/p>\n\n\nRelaterte artikler<\/h3>\n\t\t
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\tRetten til \u00e5 bli en del av det norske samfunnet m\u00e5 forplikte den enkelte <\/span><\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/a>\n\t<\/div>\n\n\t<\/div>
![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/426\/2026\/09\/Logo-4-3-768x576.png\"){kind=logo}
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/426\/2026\/10\/Erik-Unaas-bro-768x576.jpeg\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t