H\u00f8yres redaksjon<\/h3>\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\tSist oppdatert: 21. juni 2024<\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\tCa. 4 minutter lesetid<\/em><\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\n\t\tDel link<\/span><\/a>\n\t\tDel p\u00e5 twitter<\/span><\/a>\n\t\tDel p\u00e5 facebook<\/span><\/a>\n\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\n\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/155\/2023\/08\/adrian-serios-2.png\")
<\/div>Adrian W. Kj\u00f8l\u00f8 Tollefs<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n\nInnvilgelse av dispensasjoner<\/strong> fra arealplaner i kommunene er udemokratiske, og uthuler planverket som kommunene skal styre etter, hevder Sverre Bromander i Kommunal Rapport<\/a>. Som ordf\u00f8rer er jeg uenig.<\/p>\n\n\n\nPlan- og bygningslovens \u00a719-2<\/a>\u00a0sier at \u00abKommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilk\u00e5r for dispensasjonen\u00bb.<\/p>\n\n\n\n\u00abDispensasjoner er til for de situasjoner hvor de generelle reglene ikke er hensiktsmessige<\/em>\u00bb.<\/p>\n\n\n\nFor meg og<\/strong> mange lokale folkevalgte er dispensasjonsinstituttet et viktig verkt\u00f8y for \u00e5 gjennomf\u00f8re praktisk politikk og samfunnsendring. P\u00e5standen om at bruken av dispensasjon er udemokratisk, mangler b\u00e5de juridisk og praktisk forankring.<\/p>\n\n\n\nPlan- og bygningsloven gir klart rom for dispensasjoner. Selv om dispensasjonsadgangen opp gjennom tidene er innsnevret, er den fortsatt til stede. Dette nettopp fordi det er anerkjent at lokale forhold og behov kan endre seg, og at individuelle forhold, som overliggende planverk ikke tar tilstrekkelig hensyn til, best vurderes av lokale myndigheter.<\/p>\n\n\n\n
Plan- og bygningsloven bygger p\u00e5 prinsippene om lokal folkevalgt styring, desentralisering av myndighet, medvirkning fra befolkningen og samarbeid med ber\u00f8rte fagorganer. Kommunen skal drive den lovbestemte prosessen og fatte vedtak.<\/p>\n\n\n\n
Offentlige etater, staten og regionale myndigheter er ikke myndighet i slike tilfeller, men de skal h\u00f8res. De har ogs\u00e5 innsigelsesmyndighet der de selv mener et vedtak vesentlig tilsidesetter nasjonale eller regionale interesser.<\/p>\n\n\n\n
Kommunen er gitt<\/strong> stor makt i arealsp\u00f8rsm\u00e5l. I motsetning til prinsippene om likhet og enhet i annen forvaltning, er nettopp poenget i arealsaker at kommunene seg imellom skal opptre ulikt \u2013 og med de lokale forhold tatt i betraktning.<\/p>\n\n\n\nBromanders p\u00e5stand om at dispensasjoner er udemokratiske, overser det poeng at planene eller bestemmelsene det dispenseres fra, ogs\u00e5 er utarbeidet og vedtatt av de s\u00e5 vidt samme demokratiske organer som gir dispensasjon.<\/p>\n\n\n\n
For meg er slike dispensasjoner ikke \u00e5 undergrave lov, forskrift eller overordnede planer eller prosesser. De er snarere en faktisk anerkjennelse av at lov- og planverk er dynamisk, og m\u00e5 kunne tilpasses skiftende praktiske og politiske behov og forhold i takt med tiden.<\/p>\n\n\n\n
Det er ogs\u00e5<\/strong> viktig \u00e5 understreke at folkevalgte som er valgt av kommunens innbyggere, har en legitim rett til \u00e5 treffe beslutninger som best tjener deres lokalsamfunn. Hvis vi fratar de folkevalgte denne muligheten, er vi i ferd med \u00e5 undergrave selve beveggrunnen for v\u00e5rt lokaldemokrati.<\/p>\n\n\n\nDispensasjoner er til for de situasjoner hvor de generelle reglene ikke er hensiktsmessige. Enten det er \u00e5 tilpasse byggesaker til helt unike topografiske eller demografiske forhold, eller \u00e5 svare ut akutte behov for utvikling, er dispensasjoner noen ganger avgj\u00f8rende for \u00e5 sikre en smidig og effektiv lokal styring.<\/p>\n\n\n\n
Eksempler kan v\u00e6re<\/strong> der hvor gjenoppbygging etter brann krever at kommunen sikrer at beboerne raskt kan komme tilbake til normale liv, der hvor vi \u00f8nsker \u00e5 samle bebyggelse p\u00e5 en eiendom fremfor \u00e5 spre den, eller der hvor vi \u00f8nsker trekke bebyggelse tilbake fra landskapseksponerte omr\u00e5der for \u00e5 bevare naturens estetikk, men hvor slike vurderinger ikke ble gjort tilstrekkelig i overliggende planverk.<\/p>\n\n\n\nVidere kan forbedringer i arkitektur, byggeskikk og estetikk, spesielt med tanke p\u00e5 bygningsst\u00f8rrelse og fasade mot vei, bane eller sj\u00f8 ha stor betydning for lokalsamfunnets visuelle og kulturelle identitet. Tilkobling til offentlig vann- og avl\u00f8psledning eller andre vesentlige milj\u00f8messige forbedringer kan v\u00e6re eksempler p\u00e5 hvordan dispensasjoner kan v\u00e6re riktige, men hvor overordnet planverk ikke tar hensyn til dette.<\/p>\n\n\n\n
Endelig kan tiltak<\/strong> av stor samfunnsmessig betydning, som bygging av skoler, sykehus eller annen kritisk infrastruktur ogs\u00e5 kreve dispensasjoner for \u00e5 realisere prosjekter med stor samfunnsnytte som ikke l\u00e5 i dagen da kommuneplanen ble vedtatt.<\/p>\n\n\n\nSelv faglige vurderinger kan legge ulike forutsetninger til grunn, og et viktig poeng med lokaldemokratiet er at man kan ha ulike utgangspunkt.<\/p>\n\n\n\n
Ogs\u00e5 ulike politiske<\/strong> syn kan ha sitt utgangspunkt i ulike faglige syn. Selv innen jussen m\u00e5 en ikke legge til grunn den feilslutning at en lov, forskrift eller bestemmelse skal forst\u00e5s uten hensyn til de forhold bestemmelsen(e) er ment \u00e5 ivareta.<\/p>\n\n\n\nDette reflekteres stadig i beslutninger i norske rettssaler hvor forarbeider, rettsregler og lover tolkes ulikt fra det faglige utgangspunkt de ulike parter legger til grunn. Med tillegg av lokale vurderinger innenfor loven, kan en beslutning fortone seg noks\u00e5 ulikt fra sitt utredede utgangspunkt, uten at dette gj\u00f8r vedtaket verken ugyldig eller d\u00e5rlig.<\/p>\n\n\n\n
Med andre ord<\/strong> kan vidt ulike faglige syn stadig finne sitt minste felles multiplum i andre konklusjoner enn hva man \u00abfaglig sett\u00bb selv har lagt til grunn.<\/p>\n\n\n\nFor meg er dette kjernen i lokaldemokratiet, nemlig at beslutninger tilpasses de behovene og preferansene som ligger p\u00e5 bordet foran en og innenfor loven, av lokale myndigheter.<\/p>\n\n\n
\n\t<\/div>\n\n\t\n\t\tRelaterte artikler<\/h3>\n\t\t\n\t\n\t\t\n\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/155\/2026\/04\/Kivle2-768x512.jpg\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t3. apr 2026<\/span>\n\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\tHEI: Fylkeslederen har ordet <\/span><\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/a>\n\t<\/div>\n\n\t<\/div>
<\/div>Innvilgelse av dispensasjoner<\/strong> fra arealplaner i kommunene er udemokratiske, og uthuler planverket som kommunene skal styre etter, hevder Sverre Bromander i Kommunal Rapport<\/a>. Som ordf\u00f8rer er jeg uenig.<\/p>\n\n\n\n Plan- og bygningslovens \u00a719-2<\/a>\u00a0sier at \u00abKommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilk\u00e5r for dispensasjonen\u00bb.<\/p>\n\n\n\n \u00abDispensasjoner er til for de situasjoner hvor de generelle reglene ikke er hensiktsmessige<\/em>\u00bb.<\/p>\n\n\n\n For meg og<\/strong> mange lokale folkevalgte er dispensasjonsinstituttet et viktig verkt\u00f8y for \u00e5 gjennomf\u00f8re praktisk politikk og samfunnsendring. P\u00e5standen om at bruken av dispensasjon er udemokratisk, mangler b\u00e5de juridisk og praktisk forankring.<\/p>\n\n\n\n Plan- og bygningsloven gir klart rom for dispensasjoner. Selv om dispensasjonsadgangen opp gjennom tidene er innsnevret, er den fortsatt til stede. Dette nettopp fordi det er anerkjent at lokale forhold og behov kan endre seg, og at individuelle forhold, som overliggende planverk ikke tar tilstrekkelig hensyn til, best vurderes av lokale myndigheter.<\/p>\n\n\n\n Plan- og bygningsloven bygger p\u00e5 prinsippene om lokal folkevalgt styring, desentralisering av myndighet, medvirkning fra befolkningen og samarbeid med ber\u00f8rte fagorganer. Kommunen skal drive den lovbestemte prosessen og fatte vedtak.<\/p>\n\n\n\n Offentlige etater, staten og regionale myndigheter er ikke myndighet i slike tilfeller, men de skal h\u00f8res. De har ogs\u00e5 innsigelsesmyndighet der de selv mener et vedtak vesentlig tilsidesetter nasjonale eller regionale interesser.<\/p>\n\n\n\n Kommunen er gitt<\/strong> stor makt i arealsp\u00f8rsm\u00e5l. I motsetning til prinsippene om likhet og enhet i annen forvaltning, er nettopp poenget i arealsaker at kommunene seg imellom skal opptre ulikt \u2013 og med de lokale forhold tatt i betraktning.<\/p>\n\n\n\n Bromanders p\u00e5stand om at dispensasjoner er udemokratiske, overser det poeng at planene eller bestemmelsene det dispenseres fra, ogs\u00e5 er utarbeidet og vedtatt av de s\u00e5 vidt samme demokratiske organer som gir dispensasjon.<\/p>\n\n\n\n For meg er slike dispensasjoner ikke \u00e5 undergrave lov, forskrift eller overordnede planer eller prosesser. De er snarere en faktisk anerkjennelse av at lov- og planverk er dynamisk, og m\u00e5 kunne tilpasses skiftende praktiske og politiske behov og forhold i takt med tiden.<\/p>\n\n\n\n Det er ogs\u00e5<\/strong> viktig \u00e5 understreke at folkevalgte som er valgt av kommunens innbyggere, har en legitim rett til \u00e5 treffe beslutninger som best tjener deres lokalsamfunn. Hvis vi fratar de folkevalgte denne muligheten, er vi i ferd med \u00e5 undergrave selve beveggrunnen for v\u00e5rt lokaldemokrati.<\/p>\n\n\n\n Dispensasjoner er til for de situasjoner hvor de generelle reglene ikke er hensiktsmessige. Enten det er \u00e5 tilpasse byggesaker til helt unike topografiske eller demografiske forhold, eller \u00e5 svare ut akutte behov for utvikling, er dispensasjoner noen ganger avgj\u00f8rende for \u00e5 sikre en smidig og effektiv lokal styring.<\/p>\n\n\n\n Eksempler kan v\u00e6re<\/strong> der hvor gjenoppbygging etter brann krever at kommunen sikrer at beboerne raskt kan komme tilbake til normale liv, der hvor vi \u00f8nsker \u00e5 samle bebyggelse p\u00e5 en eiendom fremfor \u00e5 spre den, eller der hvor vi \u00f8nsker trekke bebyggelse tilbake fra landskapseksponerte omr\u00e5der for \u00e5 bevare naturens estetikk, men hvor slike vurderinger ikke ble gjort tilstrekkelig i overliggende planverk.<\/p>\n\n\n\n Videre kan forbedringer i arkitektur, byggeskikk og estetikk, spesielt med tanke p\u00e5 bygningsst\u00f8rrelse og fasade mot vei, bane eller sj\u00f8 ha stor betydning for lokalsamfunnets visuelle og kulturelle identitet. Tilkobling til offentlig vann- og avl\u00f8psledning eller andre vesentlige milj\u00f8messige forbedringer kan v\u00e6re eksempler p\u00e5 hvordan dispensasjoner kan v\u00e6re riktige, men hvor overordnet planverk ikke tar hensyn til dette.<\/p>\n\n\n\n Endelig kan tiltak<\/strong> av stor samfunnsmessig betydning, som bygging av skoler, sykehus eller annen kritisk infrastruktur ogs\u00e5 kreve dispensasjoner for \u00e5 realisere prosjekter med stor samfunnsnytte som ikke l\u00e5 i dagen da kommuneplanen ble vedtatt.<\/p>\n\n\n\n Selv faglige vurderinger kan legge ulike forutsetninger til grunn, og et viktig poeng med lokaldemokratiet er at man kan ha ulike utgangspunkt.<\/p>\n\n\n\n Ogs\u00e5 ulike politiske<\/strong> syn kan ha sitt utgangspunkt i ulike faglige syn. Selv innen jussen m\u00e5 en ikke legge til grunn den feilslutning at en lov, forskrift eller bestemmelse skal forst\u00e5s uten hensyn til de forhold bestemmelsen(e) er ment \u00e5 ivareta.<\/p>\n\n\n\n Dette reflekteres stadig i beslutninger i norske rettssaler hvor forarbeider, rettsregler og lover tolkes ulikt fra det faglige utgangspunkt de ulike parter legger til grunn. Med tillegg av lokale vurderinger innenfor loven, kan en beslutning fortone seg noks\u00e5 ulikt fra sitt utredede utgangspunkt, uten at dette gj\u00f8r vedtaket verken ugyldig eller d\u00e5rlig.<\/p>\n\n\n\n Med andre ord<\/strong> kan vidt ulike faglige syn stadig finne sitt minste felles multiplum i andre konklusjoner enn hva man \u00abfaglig sett\u00bb selv har lagt til grunn.<\/p>\n\n\n\n For meg er dette kjernen i lokaldemokratiet, nemlig at beslutninger tilpasses de behovene og preferansene som ligger p\u00e5 bordet foran en og innenfor loven, av lokale myndigheter.<\/p>\n\n\nRelaterte artikler<\/h3>\n\t\t
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\tHEI: Fylkeslederen har ordet <\/span><\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/a>\n\t<\/div>\n\n\t<\/div>
![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/155\/2026\/04\/cd295f476fcd8a6c433d1abd0c0a5ac3.jpg\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/155\/2026\/04\/51914513-768x768.avif\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t