H\u00f8yres redaksjon<\/h3>\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\tSist oppdatert: 12. september 2024<\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\tCa. 7 minutter lesetid<\/em><\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\n\t\tDel link<\/span><\/a>\n\t\tDel p\u00e5 twitter<\/span><\/a>\n\t\tDel p\u00e5 facebook<\/span><\/a>\n\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\n\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/155\/2024\/09\/Adrian-1.jpg\")
<\/div>Hotell Odessa. En gang et landemerke, men n\u00e5 utbombet av Russland.<\/em><\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n\nN\u00e5r du f\u00f8rst ankommer Balta, er det vanskelig \u00e5 se for seg at denne byen med sine 33.000 innbyggere i hjertet av Ukraina b\u00e6rer p\u00e5 en slik byrde. Men virkeligheten blir raskt tydelig. Byen Balta og lokalsamfunnet er et speilbilde av et land i krig.<\/p>\n\n\n\n
5. april 2024 signerte Balta og \u00d8vre Eiker kommune en erkl\u00e6ring om samarbeid i Oslo. Dette kom i stand som f\u00f8lge av at Kommunenes Sentralforbund hadde igangsatt et Ukraina-nettverk hvor kommuner i Norge og Ukraina ble satt i kontakt med hverandre. Fra Ukraina kom varaordf\u00f8reren for \u00e5 signere med meg, og jeg ble denne dagen invitert til Ukraina.<\/p>\n\n\n\n
Jeg reiste derfor til Balta, Odessa i Ukraina fra den 4. \u2013 7. september nettopp for \u00e5 signere den samme samarbeidsavtalen p\u00e5 vegne av \u00d8vre Eiker kommune ogs\u00e5 med ordf\u00f8reren Sergej Mazor. En avtale som vi allerede jobber etter, og som markerer starten p\u00e5 et forh\u00e5pentlig langvarig samarbeid for de to kommunene.<\/p>\n\n\n\n
P\u00e5 denne reisen fikk jeg ogs\u00e5 et innblikk i de utrolige utfordringene byen og innbyggerne st\u00e5r overfor, hver eneste dag.<\/p>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/155\/2024\/09\/Adrian-2-1024x675.jpg\")
<\/figure>\n\n\n\nBalta kommunes ordf\u00f8rer og varaordf\u00f8rer med kommunes ledergruppe samt sykehusdirekt\u00f8r.<\/em><\/p>\n\n\n\n<\/p>\n\n\n\n
En fredelig by i krig
<\/strong>Krigen har rammet Balta hardt. Rundt 5.000 av byens innbyggere kjemper ved eller n\u00e6r frontlinjene eller er forbundet med krigsrelatert virksomhet. For de som er igjen, er dagliglivet preget av usikkerhet og mangel.<\/p>\n\n\n\nI dagene etter at krigen br\u00f8t ut meldte den ukrainske regjeringen at kommunebudsjettene skulle halveres, og det ble de ogs\u00e5 n\u00e6rmest over natten. Ressursene m\u00e5tte omdirigeres til krigsinnsatsen, og ingen midler var igjen til grunnleggende tjenester. Det finnes ikke rom for vedlikehold av bygninger og veier, og infrastrukturen forfaller sakte, men sikkert. Vi h\u00f8rer historier om forsinkede l\u00f8nnsutbetalinger og mennesker som iherdig arbeider uten l\u00f8nn i det hele tatt.<\/p>\n\n\n\n
Vi er ogs\u00e5 tett p\u00e5 krigen. Dagen jeg kom til Ukraina byttet jeg bil i Odessa, og befant meg bare noen hundre meter fra nedslaget av et russisk missil. \u00c5 oppleve krig gir noen perspektiver som er vanskelig \u00e5 forst\u00e5 n\u00e5r vi bor i fredelige Norge, men som jeg likevel ikke ville v\u00e6re foruten.<\/p>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/155\/2024\/09\/Adrian-3-1024x681.jpg\")
<\/figure>\n\n\n\nBes\u00f8k i en av Baltas barnehager.<\/em><\/p>\n\n\n\n<\/p>\n\n\n\n
De m\u00f8rke ansiktene
<\/strong>Skoler og barnehager er under konstant trussel; barna blir evakuert til bomberom nesten daglig n\u00e5r flyalarmen g\u00e5r. Samtidig g\u00e5r str\u00f8mmen flere ganger om dagen. Jeg s\u00e5 sm\u00e5 bedrifter som pr\u00f8ver \u00e5 holde hjulene i gang, til tross for de stadige avbruddene i elektrisiteten og mangelen p\u00e5 ressurser.<\/p>\n\n\n\nHver gang str\u00f8mmen gikk, kunne jeg se folks ansikter bli m\u00f8rkere, ikke bare fordi de ble sittende i m\u00f8rket, men p\u00e5 grunn av de p\u00e5minnelsene de hele tiden f\u00e5r om at de befinner seg midt i en krigssone. Jeg s\u00e5 mennesker som levde i konstant terror, fra en overmakt som med forsett velger m\u00e5l egnet for \u00e5 skremme og \u00f8delegge liv og samfunn mest mulig.<\/p>\n\n\n\n
Spesielt om natten forsvant b\u00e5de str\u00f8m og vann, og kommunens folk m\u00e5tte arbeide for \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 opprettholde infrastruktur en stund til, selv n\u00e5r b\u00e5de systemene og folkene er n\u00e6r t\u00e5legrensen av hva som er mulig.<\/p>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/155\/2024\/09\/Adrian-4-1024x715.jpg\")
<\/figure>\n\n\n\nBalta sentrum, et \u00f8yeblikksbilde.<\/em><\/p>\n\n\n\n<\/p>\n\n\n\n
En avtale i h\u00e5pets navn
<\/strong>Samarbeidsavtalen som Balta og \u00d8vre Eiker signerte har et klart m\u00e5l: \u00c5 utvikle prosjektbaserte initiativer med klare m\u00e5lsetninger som kan styrke begge lokalsamfunn. Selv i en krigssituasjon er det rom for h\u00e5p, og det er rom for gjensidig samarbeid.<\/p>\n\n\n\nJeg bes\u00f8kte lokale kommunale tjenester som en spesialskole for utviklingshemmede, en l\u00e6rerskole, en barnehage, en barneskole og frivilligheten. Overalt m\u00f8tte jeg mennesker som daglig jobber for \u00e5 bedre leveforholdene til innbyggerne med de midler som er tilgjengelig.<\/p>\n\n\n\n
Mange av dem leverte uunnv\u00e6rlige tjenester til samfunnet, til tross for de harde realitetene rundt dem. Fra frivillige som lagde kamuflasjenett for soldater og familier, til l\u00e6rere som kjempet for \u00e5 gi barna en viss f\u00f8lelse av normalitet midt i alt kaoset.<\/p>\n\n\n\n
For \u00d8vre Eiker ligger det stort potensiale i \u00e5 l\u00e6re om b\u00e5de krise- og beredskapsarbeid. Jeg t\u00f8r p\u00e5st\u00e5 at ukrainerne er verdensledende i krisearbeid, og vi har mye \u00e5 l\u00e6re om hvordan vi kan bruke de begrensede ressursene vi har tilgjengelig p\u00e5 effektivt vis.<\/p>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/155\/2024\/09\/Adrian-5-1024x768.jpg\")
<\/figure>\n\n\n\nKransenedleggelse p\u00e5 minnesmerke over Baltas falne fra andre verdenskrig.<\/em><\/p>\n\n\n\n<\/p>\n\n\n\n
Menneskets styrke og utholdenhet
<\/strong>N\u00e5r jeg etter endt bes\u00f8k var p\u00e5 vei hjem til trygge Norge, overnattet jeg i Byen Odessa. Jeg hadde flyttet senga vekk fra vinduet, og l\u00e5 og lyttet med det samme vinduet \u00e5pent. Da kunne jeg godt h\u00f8re dr\u00f8nnene fra bombene ved fronten. Dype m\u00f8rke dr\u00f8nn i det fjerne, avbrutt av lyse skarpe smell. Det jeg h\u00f8rte var fronten, hvor russernes missiler traff, hvor noen ble avsk\u00e5ret, men hvor de langt fleste traff og brakte med seg d\u00f8den.<\/p>\n\n\n\nMed en front som i realiteten ikke var lenger vekk enn om lag 90 kilometer, ble dette selvsagt en sterk opplevelse. Men n\u00e5r jeg kan reise hjem til trygge Norge, s\u00e5 kan ikke ukrainerne det. De m\u00e5 leve i dette, jobbe i dette og sove i dette hver eneste dag i uvisse om den neste raketten treffer akkurat dem.<\/p>\n\n\n\n
I l\u00f8pet av oppholdet mitt ble jeg kjent med mennesker som til tross for krigens herjinger, viste en utrolig styrke og utholdenhet. Deres ansikter \u2013 gamle som unge \u2013 forteller historier om mot og tapperhet, men ogs\u00e5 historier om tap og bunnl\u00f8s sorg som vil vare livet ut.<\/p>\n\n\n\n
Jeg m\u00f8tte en mor som hadde sendt sin eldste datter til fronten, og som hver dag jobbet for \u00e5 st\u00f8tte b\u00e5de henne og de andre soldatene, inntil den dagen hun gikk bort ved fronten.<\/p>\n\n\n\n
Jeg m\u00f8tte denne moren i datterens egen bisettelse utenfor r\u00e5dhuset i Balta, mens vi begge la ned hver v\u00e5r r\u00f8de rose p\u00e5 denne unge jentas bryst, i den \u00e5pne kista. En seremoni min ordf\u00f8rerkollega har gjennomf\u00f8rt 78 ganger siden krigens utbrudd. En seremoni som var noe av det sterkeste jeg har opplevd i mitt liv.<\/p>\n\n\n\n![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/155\/2024\/09\/Ordforer-om-Ovre-Eiker-kommune-1024x916.jpg\")
<\/figure>\n\n\n\nOrdf\u00f8rers presentasjon for formannskap og kommuneledelse p\u00e5 bibliotekets m\u00f8terom.<\/em><\/p>\n\n\n\n<\/p>\n\n\n\n
Jeg er tilbake, men hjertet mitt ligger igjen
<\/strong>Tilbake i Norge f\u00f8ler jeg en dyp takknemlighet for den tryggheten vi har. Men jeg f\u00f8ler ogs\u00e5 en forpliktelse til \u00e5 gj\u00f8re mer for de vi har knyttet v\u00e5re b\u00e5nd til i Balta. Denne avtalen er mer enn bare et stykke papir \u2013 det er en forpliktelse til \u00e5 st\u00e5 sammen, til \u00e5 st\u00f8tte hverandre i vanskelige tider og til \u00e5 utvikle gode prosjekter og oppn\u00e5 resultater til felles nytte.<\/p>\n\n\n\nJeg h\u00e5per ogs\u00e5 denne avtalen er en rettesnor for annet fremtidig solidaritets- og samarbeid med \u00d8vre Eiker, gjennomf\u00f8rt for penger storsamfunnet stiller til r\u00e5dighet for dette form\u00e5let da i samarbeid med andre lokale myndigheter i andre deler av verden.<\/p>\n\n\n\n
\u00c5 reise til et land i krig er en aktiv handling hvor du vurderer risiko mot nytte. For meg som mestrer spr\u00e5ket om enn grunnleggende, som har v\u00e6rt i Ukraina flere ganger og som har b\u00e5de venner og som har det jeg betrakter som familie i Ukraina, blir vurderingene annerledes og risikoen blir til \u00e5 leve med for meg. Da f\u00f8ler jeg det ogs\u00e5 p\u00e5hviler meg \u00e5 fortelle om mine opplevelser til dere. <\/p>\n\n\n\n
For meg var dette en riktig reise, og ikke bare ga den meg en dypere forst\u00e5else av de utfordringene som preger Ukraina, Balta og deres innbyggere, men det ble ogs\u00e5 en fornyet p\u00e5minnelse om hvorfor samarbeid og solidaritet er s\u00e5 viktig.<\/p>\n\n\n\n
Jeg ser frem til \u00e5 se hvordan vi sammen kan skape positiv endring, selv i tider preget av krig.<\/p>\n\n\n\n
Balta \u2013 takk for at dere tok imot meg.<\/p>\n\n\n\n
Adrian Tollefsen
<\/strong>Ordf\u00f8rer i \u00d8vre Eiker<\/p>\n\n\n\n\t<\/div>\n\n\t\n\t\tRelaterte artikler<\/h3>\n\t\t\n\t\n\t\t\n\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/155\/2026\/04\/Kivle2-768x512.jpg\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t3. apr 2026<\/span>\n\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\tHEI: Fylkeslederen har ordet <\/span><\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/a>\n\t<\/div>\n\n\t<\/div>
<\/div>N\u00e5r du f\u00f8rst ankommer Balta, er det vanskelig \u00e5 se for seg at denne byen med sine 33.000 innbyggere i hjertet av Ukraina b\u00e6rer p\u00e5 en slik byrde. Men virkeligheten blir raskt tydelig. Byen Balta og lokalsamfunnet er et speilbilde av et land i krig.<\/p>\n\n\n\n
5. april 2024 signerte Balta og \u00d8vre Eiker kommune en erkl\u00e6ring om samarbeid i Oslo. Dette kom i stand som f\u00f8lge av at Kommunenes Sentralforbund hadde igangsatt et Ukraina-nettverk hvor kommuner i Norge og Ukraina ble satt i kontakt med hverandre. Fra Ukraina kom varaordf\u00f8reren for \u00e5 signere med meg, og jeg ble denne dagen invitert til Ukraina.<\/p>\n\n\n\n
Jeg reiste derfor til Balta, Odessa i Ukraina fra den 4. \u2013 7. september nettopp for \u00e5 signere den samme samarbeidsavtalen p\u00e5 vegne av \u00d8vre Eiker kommune ogs\u00e5 med ordf\u00f8reren Sergej Mazor. En avtale som vi allerede jobber etter, og som markerer starten p\u00e5 et forh\u00e5pentlig langvarig samarbeid for de to kommunene.<\/p>\n\n\n\n
P\u00e5 denne reisen fikk jeg ogs\u00e5 et innblikk i de utrolige utfordringene byen og innbyggerne st\u00e5r overfor, hver eneste dag.<\/p>\n\n\n\n Balta kommunes ordf\u00f8rer og varaordf\u00f8rer med kommunes ledergruppe samt sykehusdirekt\u00f8r.<\/em><\/p>\n\n\n\n <\/p>\n\n\n\n En fredelig by i krig I dagene etter at krigen br\u00f8t ut meldte den ukrainske regjeringen at kommunebudsjettene skulle halveres, og det ble de ogs\u00e5 n\u00e6rmest over natten. Ressursene m\u00e5tte omdirigeres til krigsinnsatsen, og ingen midler var igjen til grunnleggende tjenester. Det finnes ikke rom for vedlikehold av bygninger og veier, og infrastrukturen forfaller sakte, men sikkert. Vi h\u00f8rer historier om forsinkede l\u00f8nnsutbetalinger og mennesker som iherdig arbeider uten l\u00f8nn i det hele tatt.<\/p>\n\n\n\n Vi er ogs\u00e5 tett p\u00e5 krigen. Dagen jeg kom til Ukraina byttet jeg bil i Odessa, og befant meg bare noen hundre meter fra nedslaget av et russisk missil. \u00c5 oppleve krig gir noen perspektiver som er vanskelig \u00e5 forst\u00e5 n\u00e5r vi bor i fredelige Norge, men som jeg likevel ikke ville v\u00e6re foruten.<\/p>\n\n\n\n Bes\u00f8k i en av Baltas barnehager.<\/em><\/p>\n\n\n\n <\/p>\n\n\n\n De m\u00f8rke ansiktene Hver gang str\u00f8mmen gikk, kunne jeg se folks ansikter bli m\u00f8rkere, ikke bare fordi de ble sittende i m\u00f8rket, men p\u00e5 grunn av de p\u00e5minnelsene de hele tiden f\u00e5r om at de befinner seg midt i en krigssone. Jeg s\u00e5 mennesker som levde i konstant terror, fra en overmakt som med forsett velger m\u00e5l egnet for \u00e5 skremme og \u00f8delegge liv og samfunn mest mulig.<\/p>\n\n\n\n Spesielt om natten forsvant b\u00e5de str\u00f8m og vann, og kommunens folk m\u00e5tte arbeide for \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 opprettholde infrastruktur en stund til, selv n\u00e5r b\u00e5de systemene og folkene er n\u00e6r t\u00e5legrensen av hva som er mulig.<\/p>\n\n\n\n Balta sentrum, et \u00f8yeblikksbilde.<\/em><\/p>\n\n\n\n <\/p>\n\n\n\n En avtale i h\u00e5pets navn Jeg bes\u00f8kte lokale kommunale tjenester som en spesialskole for utviklingshemmede, en l\u00e6rerskole, en barnehage, en barneskole og frivilligheten. Overalt m\u00f8tte jeg mennesker som daglig jobber for \u00e5 bedre leveforholdene til innbyggerne med de midler som er tilgjengelig.<\/p>\n\n\n\n Mange av dem leverte uunnv\u00e6rlige tjenester til samfunnet, til tross for de harde realitetene rundt dem. Fra frivillige som lagde kamuflasjenett for soldater og familier, til l\u00e6rere som kjempet for \u00e5 gi barna en viss f\u00f8lelse av normalitet midt i alt kaoset.<\/p>\n\n\n\n For \u00d8vre Eiker ligger det stort potensiale i \u00e5 l\u00e6re om b\u00e5de krise- og beredskapsarbeid. Jeg t\u00f8r p\u00e5st\u00e5 at ukrainerne er verdensledende i krisearbeid, og vi har mye \u00e5 l\u00e6re om hvordan vi kan bruke de begrensede ressursene vi har tilgjengelig p\u00e5 effektivt vis.<\/p>\n\n\n\n Kransenedleggelse p\u00e5 minnesmerke over Baltas falne fra andre verdenskrig.<\/em><\/p>\n\n\n\n <\/p>\n\n\n\n Menneskets styrke og utholdenhet Med en front som i realiteten ikke var lenger vekk enn om lag 90 kilometer, ble dette selvsagt en sterk opplevelse. Men n\u00e5r jeg kan reise hjem til trygge Norge, s\u00e5 kan ikke ukrainerne det. De m\u00e5 leve i dette, jobbe i dette og sove i dette hver eneste dag i uvisse om den neste raketten treffer akkurat dem.<\/p>\n\n\n\n I l\u00f8pet av oppholdet mitt ble jeg kjent med mennesker som til tross for krigens herjinger, viste en utrolig styrke og utholdenhet. Deres ansikter \u2013 gamle som unge \u2013 forteller historier om mot og tapperhet, men ogs\u00e5 historier om tap og bunnl\u00f8s sorg som vil vare livet ut.<\/p>\n\n\n\n Jeg m\u00f8tte en mor som hadde sendt sin eldste datter til fronten, og som hver dag jobbet for \u00e5 st\u00f8tte b\u00e5de henne og de andre soldatene, inntil den dagen hun gikk bort ved fronten.<\/p>\n\n\n\n Jeg m\u00f8tte denne moren i datterens egen bisettelse utenfor r\u00e5dhuset i Balta, mens vi begge la ned hver v\u00e5r r\u00f8de rose p\u00e5 denne unge jentas bryst, i den \u00e5pne kista. En seremoni min ordf\u00f8rerkollega har gjennomf\u00f8rt 78 ganger siden krigens utbrudd. En seremoni som var noe av det sterkeste jeg har opplevd i mitt liv.<\/p>\n\n\n\n Ordf\u00f8rers presentasjon for formannskap og kommuneledelse p\u00e5 bibliotekets m\u00f8terom.<\/em><\/p>\n\n\n\n <\/p>\n\n\n\n Jeg er tilbake, men hjertet mitt ligger igjen Jeg h\u00e5per ogs\u00e5 denne avtalen er en rettesnor for annet fremtidig solidaritets- og samarbeid med \u00d8vre Eiker, gjennomf\u00f8rt for penger storsamfunnet stiller til r\u00e5dighet for dette form\u00e5let da i samarbeid med andre lokale myndigheter i andre deler av verden.<\/p>\n\n\n\n \u00c5 reise til et land i krig er en aktiv handling hvor du vurderer risiko mot nytte. For meg som mestrer spr\u00e5ket om enn grunnleggende, som har v\u00e6rt i Ukraina flere ganger og som har b\u00e5de venner og som har det jeg betrakter som familie i Ukraina, blir vurderingene annerledes og risikoen blir til \u00e5 leve med for meg. Da f\u00f8ler jeg det ogs\u00e5 p\u00e5hviler meg \u00e5 fortelle om mine opplevelser til dere. <\/p>\n\n\n\n For meg var dette en riktig reise, og ikke bare ga den meg en dypere forst\u00e5else av de utfordringene som preger Ukraina, Balta og deres innbyggere, men det ble ogs\u00e5 en fornyet p\u00e5minnelse om hvorfor samarbeid og solidaritet er s\u00e5 viktig.<\/p>\n\n\n\n Jeg ser frem til \u00e5 se hvordan vi sammen kan skape positiv endring, selv i tider preget av krig.<\/p>\n\n\n\n Balta \u2013 takk for at dere tok imot meg.<\/p>\n\n\n\n Adrian Tollefsen<\/figure>\n\n\n\n
<\/strong>Krigen har rammet Balta hardt. Rundt 5.000 av byens innbyggere kjemper ved eller n\u00e6r frontlinjene eller er forbundet med krigsrelatert virksomhet. For de som er igjen, er dagliglivet preget av usikkerhet og mangel.<\/p>\n\n\n\n<\/figure>\n\n\n\n
<\/strong>Skoler og barnehager er under konstant trussel; barna blir evakuert til bomberom nesten daglig n\u00e5r flyalarmen g\u00e5r. Samtidig g\u00e5r str\u00f8mmen flere ganger om dagen. Jeg s\u00e5 sm\u00e5 bedrifter som pr\u00f8ver \u00e5 holde hjulene i gang, til tross for de stadige avbruddene i elektrisiteten og mangelen p\u00e5 ressurser.<\/p>\n\n\n\n<\/figure>\n\n\n\n
<\/strong>Samarbeidsavtalen som Balta og \u00d8vre Eiker signerte har et klart m\u00e5l: \u00c5 utvikle prosjektbaserte initiativer med klare m\u00e5lsetninger som kan styrke begge lokalsamfunn. Selv i en krigssituasjon er det rom for h\u00e5p, og det er rom for gjensidig samarbeid.<\/p>\n\n\n\n<\/figure>\n\n\n\n
<\/strong>N\u00e5r jeg etter endt bes\u00f8k var p\u00e5 vei hjem til trygge Norge, overnattet jeg i Byen Odessa. Jeg hadde flyttet senga vekk fra vinduet, og l\u00e5 og lyttet med det samme vinduet \u00e5pent. Da kunne jeg godt h\u00f8re dr\u00f8nnene fra bombene ved fronten. Dype m\u00f8rke dr\u00f8nn i det fjerne, avbrutt av lyse skarpe smell. Det jeg h\u00f8rte var fronten, hvor russernes missiler traff, hvor noen ble avsk\u00e5ret, men hvor de langt fleste traff og brakte med seg d\u00f8den.<\/p>\n\n\n\n<\/figure>\n\n\n\n
<\/strong>Tilbake i Norge f\u00f8ler jeg en dyp takknemlighet for den tryggheten vi har. Men jeg f\u00f8ler ogs\u00e5 en forpliktelse til \u00e5 gj\u00f8re mer for de vi har knyttet v\u00e5re b\u00e5nd til i Balta. Denne avtalen er mer enn bare et stykke papir \u2013 det er en forpliktelse til \u00e5 st\u00e5 sammen, til \u00e5 st\u00f8tte hverandre i vanskelige tider og til \u00e5 utvikle gode prosjekter og oppn\u00e5 resultater til felles nytte.<\/p>\n\n\n\n
<\/strong>Ordf\u00f8rer i \u00d8vre Eiker<\/p>\n\n\nRelaterte artikler<\/h3>\n\t\t
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\tHEI: Fylkeslederen har ordet <\/span><\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/a>\n\t<\/div>\n\n\t<\/div>
![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/155\/2026\/04\/cd295f476fcd8a6c433d1abd0c0a5ac3.jpg\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/155\/2026\/04\/51914513-768x768.avif\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t