Foto: Colourbox.com

Arbeid og sosial i regjering



Større frihet til arbeidstakerne

Regjeringen har gitt arbeidstakere mer frihet til å bestemme over egen arbeidstid:

Åpnet for mer fleksibilitet i arbeidstidsreglene, slik at det blir enklere å få på plass lokale avtaler om arbeidstid, og enklere å disponere arbeidstiden, slik det passer den enkelte arbeidstaker og virksomhet.

Større mulighet for den enkelte arbeidstaker til å jobbe mer i enkelte perioder og flere søndager på rad, mot å ta mer fri i andre perioder. Det blir dermed enklere å tilpasse arbeidssituasjon til egen livssituasjon.

I tillegg er det utvidet muligheten for at arbeidsgiver og arbeidstaker/tillitsvalgte kan avtale å arbeide lengre dager mot lengre sammenhengende fri, dersom begge parter ønsker dette.

Lavere terskler inn i arbeidslivet

Det er åpnet for generell adgang til midlertidige ansettelser i inntil ett år. Dette vil gjøre det enklere for flere å få adgang til arbeidslivet. Ordningen har klare begrensninger for å hindre misbruk. Sammen med økt bruk av lønnstilskudd, bedre tilrettelegging og oppfølging, vil dette fungere som et springbrett inn i arbeidslivet for mange av dem som i dag står på utsiden.

For å få flere inn i arbeidslivet er det vedtatt en lovpålagt aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere. Det vil nå bli obligatorisk at sosialhjelp som hovedregel skal følges av krav og tilbud om aktivitet.

Eldre får stå lenger i jobb

Seniorer er en ressurs i arbeidslivet, og vi vil i fremtiden trenge mer arbeidskraft. Regjeringen har derfor vedtatt å styrke stillingsvernet for eldre arbeidstakere ved å heve aldersgrensen i arbeidsmiljøloven fra 70 til 72 år, slik at de som ønsker, kan stå lenger i jobb.  Regjeringen skal også gå sammen med partene i arbeidslivet for å diskutere innretning og pre-misser for en mulig økning til 75 år. Det vil dermed ikke lengre være slik at eldre arbeidstakere stemples ut av arbeidslivet utelukkende fordi de har passert 70 år. Loven er endret slik at helsepersonell som ønsker det kan beholde lisensen til de er 80 år.

Strategi mot arbeidslivskriminalitet

Regjeringen har lansert en strategi med 22 punkter mot arbeidslivskriminalitet. Strategien er utarbeidet i dialog med LO, NHO og de øvrige partene i arbeidslivet.

En verdig anerkjennelse til nordsjødykkerne Regjeringen har inngått forlik og på en verdig måte satt punktum i det som har vært en langvarig sak mellom tidligere nordsjødykkere og staten. De tidligere nordsjødykkerne er tilbudt kompensasjon på ytterligere ca. 2,1 millioner kroner (25G), som en anerkjennelse for deres innsats.

Stans i betalinger til barnebortførere Regjeringen har sørget for at barnebortførere ikke skal få barnebidrag og ytelser. Det har frem til nå blant annet vært slik at personer som opplever at en tidligere partner bortfører parets barn til utlandet, fortsatt har vært nødt til å betale barnebidrag til barnebortføreren.

Regjeringen har opprettet flere samlokaliserte sentre mot arbeidslivskriminalitet der blant annet Nav kontroll, Politiet og Skatteetaten sitter sammen og arbeider med den felles utfordringen slik kriminalitet er mot seriøsiteten i arbeidslivet.

Flere aktivitetshjelpemidler for personer over 26 år

Personer over 26 år kan nå få hjelpemidler som er spesielt utviklet for å aktivisere bevegelsesapparatet til dem som ikke kan bruke vanlige aktivitetshjelpemidler.

PC til elever med lese- og skrivevansker Ordningen med støtte til PC fra folketrygden for skoleelever med lese- og skrivevansker er gjeninnført.

Begrensning i sosialtjenester til personer uten lovlig opphold Regjeringen har endret reglene, slik at utbetaling av kontant sosialhjelp til personer uten lovlig opphold er stanset. Nødhjelp gis i form av mat og losji til vedkommende i praksis kan forlate landet.

Vi har også:

  • Sørget for midler til et SUA-kontor (senter for utenlandske arbeidere) i Bergen.
  • Innført et nytt, varig lønnstilskudd for personer som står i fare for å havne på uføretrygd.
  • Bevilget 13 millioner kroner til talegjenkjenningsprogram på norsk, til stor nytte for  funksjonshemmede, døve og hørselshemmede og skoleelever med lese- og skrivevansker.
  • Gjort arbeidsplasstolking til en permanent ordning for å hindre at døve og hørselshemmede arbeidstakere faller ut av arbeidslivet på grunn av manglende tilgang til tolking.
  • Økt midler til servicehund.
  • Styrket ordningen med funksjonsassistanse i arbeidslivet. Begrenset trygdeeksport ved å redusere grensen for mulig opphold i utlandet fra 6 måneder til 6 uker for å kunne motta overgangsstøtte.
  • Fått på plass ny avtale om inkluderende arbeidsliv (IA).
  • Fremmet forslag om å holde barns inntekt utenfor ved utmåling av økonomisk støtte til livsopphold  (sosialhjelp).
  • Innført en regel om at samlet utbetaling av uføretrygd, inkludert barnetillegg, ikke skal kunne overstige 95% av inntekt før uførhet.
  • Utvidet målgruppen i jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne fra å gjelde personer under 30 år som har mottatt arbeidsavklaringspenger i ett år, til også å gjelde alle mottakere av arbeidsavklaringspenger under 30 år.
  • Tatt med unge som prioritert gruppe i IA-avtalens delmål 2 for å hindre frafall og øke sysselsettingen av personer med nedsatt funksjonsevne. Innført ny ordning for støtte til såkalte småhjelpemidler.
  • Satt ned et ekspertutvalg med oppdrag om å gjennomgå NAV med det mål å gå fra en byråkrati- reform til en brukerreform, samt å hjelpe flere fra trygd til arbeid. Rapporten er avlevert og følges nå opp.
  • Sørget for eget kontaktteam for foreldre som mottar pleiepenger.
  • Foreslått og fått vedtatt en overgangsordning for å lette overgangen for uførepensjonister, som  får en betydelig nedgang i netto inntekt som følge av lavere skatteverdi av inntektsfradrag.  Egenandelen i overgangsordningen ble foreslått redusert fra 6000 kroner til 4000 kroner  i Revidert nasjonalbudsjett 2015.
  • Sørget for økte tilskudd til sosialt entreprenørskap og sosiale entreprenører.
  • Sørget for økte tilskudd til aktivisering og arbeidstrening i regi av frivillige organisasjoner.
  • Gitt rett til 100% omsorgspenger for selvstendig næringsdrivende og frilansere.
  • Økt selvstendig næringsdrivendes rett til pleiepenger og opplæringspenger fra 65 til 100%.
  • Satt i gang forsøk og utredninger på sykelønnsfeltet:

-          Innført beslutningsstøtte for sykemeldere.

-          Ingen skal kunne sykemeldes mer enn seks måneder av sin egen fastlege.

-          Gradert sykmelding og tidligere intervensjon i sykmeldingsperioden.

  • Fremmet forslag til Stortinget om regulering av kompensasjon ved konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold, og fått et bredt flertall i Stortinget med på dette.
  • Nedsatt et ekspertutvalg for gjennomgang av arbeidstidsreglene.
  • Nedsatt et samvittighetsutvalg: “Offentlig utvalg om etiske og praktiske forhold rundt tanke- og  samvittighetsfrihet under utførelse av arbeidsoppgaver i norsk arbeidsliv generelt”
  • Sikret barnepensjon til donorbarn.
  • Sikret et verdig punktum for yrkesskader som følge av eksponering av kvikksølv blant tannhelsepersonell.
  • Ny tilretteleggingsordning, nytt inkluderingstilskudd og oppfølgingsavtale for å hjelpe folk med nedsatt arbeidsevne inn i arbeidslivet.
  • Gjennomført forenklinger:

-          Sykefraværsoppfølgingen, gjennom reduksjon på 1500 skjemaer hver dag.

-          Tiltaksplasser: Åpnet for et større leverandørmarked for attføringstjenester (avklaring og oppfølgning) med sikte på et bedre og mer variert tilbud for brukerne.

  • Ny tilretteleggings- og oppfølgingsavtale (erstatter tilretteleggingsgarantien).
  • Forenklinger av tiltaksstrukturen. Tredoblet satsingen på sosiale entreprenører.

-          Arbeiderstakerregisterordning, hvor fem skjemaer nå er blitt ett (sendes elektronisk til alle etater, ny a-ordning).

-          Folketrygdlovens regler om støtte til enslig mor eller far.

-          Regelverket for overgangsstøtten for å bedre arbeidsinsentivene.

  • Permitteringsreglene:

-  Lik arbeidsgiverperiode for helt og delvis permitterte.

-  Ny forskriftsbestemmelse om at dokumentert enighet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker om  grunnlaget for permittering som hovedregel legges til grunn ved vurderingen av vilkår for rett til dagpenger under permittering.

-  Justering av vilkårene for hva som kan regnes som opplæring tilpasset fullt arbeid (tillate utdanning/studiesamlinger inntil seks dager per semester) 

- Utvidet mulighet for å fortsette utdanning som er påbegynt før ledigheten/permitteringen 

- Utvidet adgang til å motta dagpenger under etablering ev egen virksomhet, fra dagens 9 til 12 måneder

  • Utlendingsforskriften, som omfatter offshorearbeidere, selvstendig næringsdrivende   og utvidet tillatelse til selvstendig oppdragstakere.

Les mer om arbeid og sosial

Rapporten: Hva har regjeringen og samarbeidspartiene fått til per mars 2016


Hva mener du?


Nyhetsbrev


Del: