Foto: Colourbox.com

Fiskeri og landbruk i regjering



Politikk for bærekraftig vekst i havbruksnæringen

Regjeringen har fått vedtatt et nytt vekstsystem for oppdrettsnæringen som skal sikre forutsigbar vekst på miljømessig bærekraftige premisser. Det nye vekstsystemet forventes innført i 2017 og gir sterke incentiver til teknologiutvikling for å løse næringens miljøpåvirkning.

Regjeringen har innført forurenser betalerprinsippet i havbruksnæringen. For å sikre finansiering av utfisking av rømt oppdrettslaks har regjeringen og havbruksnæringen inngått en forpliktende avtale som innebærer at alle oppdrettere betaler inn en avgift til et fond.

Regjeringen ønsker å bidra til utvikling av ny teknologi som kan realisere nye teknologiske konsepter som havbaserte merdsystemer, semi-lukkede eller lukkede merdsystemer. Det er foreslått å innføre en ny ordning med utviklingskonsesjoner som skal bidra til å realisere store teknologiløft for næringen.

Norge som ansvarlig og tydelig havnasjon og kyststat

Regjeringen har det siste året bidratt til å intensivere internasjonalt samarbeid mot fiskerikriminalitet, både gjennom INTERPOL og ved å ta initiativet til stiftelsen av Nord-atlantisk fiskerietterretning (NA-FIG). Norge leder både INTERPOLs arbeidsgruppe mot fiskerikriminalitet og NA-FIG.

Økt lønnsomheten i næringen

For å sikre lønnsomhet har regjeringen gitt adgang til å samle større kvotegrunnlag per båt for fartøygruppene pelagisk trål, torsketrål og ringnot.

Enklere tildeling av tillatelser til fiske

Regjeringen har gjennomført endringer i deltagerloven som gir vesentlig forenkling av prosedyrer og saksbehandling for tildeling av tillatelser til å delta i ulike fiskerier. Fiskere som vil samle bedre driftsgrunnlag på ett fartøy, slipper dermed å måtte ha med et fartøy for å gjennomføre en transaksjon med fiskrettigheter; tre søknadsprosedyrer erstattes av én.

Flere unge velger fiskeryrket

Lærlingekvoter som skal sikre læreplasser, er innført. Skolekvotene er doblet for å gjøre utdanningen mer praksisnær. Ungdomsfiskeordningen og rekrutteringskvoter for nye fiskere er videreført, og det er gitt tilskudd til utvikling av nye marine undervisningsopplegg for Newtonrom.

Enklere for restauranter å velge lokal sjømat

Regjeringen har gjort det enklere for restauranter å registrere seg i kjøperregisteret slik at de kan kjøpe fisk direkte fra fisker og servere lokal sjømat.

Lengre sesong for hvitfiskindustrien

Regjeringen har innført et nytt, forenklet regelverk for levendelagring av fisk i lengre enn tolv uker. Ved å gi jevnere tilgang på kvalitetsråstoff, samt strekke sesongen ut over året, kan hvitfiskindustrien få økt lønnsomhet.

Økt verdiskaping i kongekrabbefisket

Regjeringen ønsker å få størst mulig verdi ut av denne ressursen. Aktive yrkesfiskere som har inntekter fra annet fiskeri, skal få størst krabbekvote. Ulike tiltak vil bidra til et jevnere fiske gjennom året og styrke industriens konkurransekraft.

Forenklet gjennomføring av fisket

Regjeringen har åpnet for kvotebytte for loddefisket og fisket etter kolmule (to fartøy med hver sine kvoter samarbeider, slik at f.eks. det ene tar to kvoter i Barentshavet og det andre på Island). Fiskeridirektoratet har fått større fullmakter til den løpende gjennomføringen av fisket.

Enklere å rapportere fangst

En mobil-app som gjør det mulig å rapportere fangst om bord i fiskefartøy er blitt lansert. Mobil innrapportering er et viktig tiltak i kampen mot kriminell virksomhet.

Jord- og skogbruk

Optimisme i landbruksnæringen

Da FrP og Høyre dannet regjering varslet rødgrønne politikere og bondeorganisasjoner dommedag for landbruket. Halvannet år etter peker flere piler i riktig retning:

  • Flere investerer; investeringene gjennom Innovasjon Norge økte med 20 prosent 1. halvår  i 2014. Flere steder er midlene for 2015 allerede brukt opp.
  • Stor optimisme i sauenæringen; i fjor var det en økning i antall sauebruk på over 200.
  • Flere vil produsere mer melk; melkekvotene ble i fjor revet bort, også i fylker som tidvis har  hatt utfordringer med å omsette alt.
  • Færre bønder slutter; kun et år siden 2000 har antall bønder som gikk ut av næringen vært like  lavt som i 2014 (1,8 prosent).

Enklere å drive landbruk 

I jordbruksoppgjøret 2014 ble det vedtatt 26 forenklinger og i jordbruksavtalen 2015 fikk regjeringen gjennomslag for ytterligere 14 forenklinger, slik at hverdagen for bonden som selvstendig næringsdrivende skal bli enklere. Vi har fjernet 11 forskrifter og gjort organisatoriske grep i underliggende etater og forskningsinstitutt.

Mer mat – mindre stat

Regjeringen jobber løpende med å stimulere til økt matproduksjon. Vi lovet i Sundvollen-plattformen at tilskudd i større grad skal stimulere til økt matproduksjon. Derfor har vi i de to jordbruksoppgjørene som har vært siden regjeringen tiltrådte i større grad premiert de som ønsker å produsere mat. Nå får også de store matprodusentene tilskudd, og flere tilskuddsordninger er lagt om slik at man får mer penger for å levere slakt, og mindre for å ha dyr gående på gården.

Regjeringen vil at bøndene skal få utnytte ressursene på gården. Derfor doblet vi i fjor melkekvotetaket for den enkelte bonde til 900.000 liter melk. Før vi kom i regjering var det ikke tillatt å drive kylling- og kalkunproduksjon på heltid. Vi har også doblet konsesjonsgrensene for kylling- og kalkunproduksjon og dermed avviklet tvungen deltid hos kylling- og kalkunprodusentene.

Nye og bedre inntektsmuligheter for bonden

Regjeringen har fjernet flere tilskuddsordninger i jordbruksavtalen, forenklet og gjort viktige strukturendringer, slik at det skal lønne seg å produsere mer mat. Dette gjør regjeringen for at jordbruket i fremtiden skal bli mindre avhengig av statlige overføringer. De fremtidsrettede endringene vi har gjennomført vil redusere jordbrukets kostnadsnivå og gi bonden nye og bedre inntektsmuligheter. I jordbruksavtalen for 2015-2016 fjernet vi tilskudd til utjevning av fraktkostnader for fôr til pelsdyr.

Dyrenes velferd i fokus

Regjeringen er opptatt av å styrke dyrevelferden og kampen mot dyrekriminalitet. Derfor har vi vedtatt en prøveordning med dyrepoliti. Denne ble satt i gang i Sør-Trøndelag høsten 2015, og utvidet til Rogaland i 2016. Samlet antall tilsyn økte i 2014 med 22%. Mattilsynet bruker nå mindre tid på kontor og mer tid ute hos de som har dyr.

Større råderett over egen eiendom

Regjeringen har gjort flere endringer som styrker bondens rolle som selvstendig næringsdrivende. Ikke minst fikk vi i februar 2016 med oss samarbeidspartiene på viktige endringer i konsesjonsloven og priskontrollen. Særlig er det verdt å merke seg at det nå innføres et skille mellom skog- og jordbrukseiendommer, der rene skogeiendommer blir helt fritatt priskontroll. Samtidig arbeides det videre med å finne en god måte å håndtere skille mellom skog og jord på kombinasjonsbruk, samt konsesjonsfrihet knyttet til overtakelse av nabo-/nærliggende eiendom og forpaktede arealer.

Åpnet for gårdssalg av alkohol

Regjeringen sender før sommeren ut forslag om å tillate salg av alkohol fra gård. Dette vil gjøre det enklere for flere bønder å satse på nisjeprodukter og økt inntjening gjennom turisme.

Kostnader i skognæringen redusert

Bevilgningene til skogsveier og tømmerkaier er nær doblet siden vi kom i regjering, sammenlignet med de rødgrønnes siste valgkampbudsjett. Flere skogsveier og bedre kapasitet betyr at mer tømmer kan tas ut av skogene og fraktes raskere ut i markedet. Reduserte kostnader styrker konkurransekraften til den norske skognæringen som konkurrerer internasjonalt.

Mulighet for økt verdiskaping på egen gård

Regjeringen har økt bevilgningen til lokalmat og reiseliv for å styrke gründerskapet i jordbruket og stimulerer til tilleggsnæringer. På denne måten legger vi til rette for at bonden skal få utnytte eiendommens ressurser, og flere får mulighet til å leve av landbruket, også på mindre eiendommer. I juni 2015 la regjeringen frem stortingsmeldingen «Garden som ressurs – markaden som mål», om vekst og gründerskap innen landbruksbaserte næringer.

Vi har også:

  • Omorganisert Mattilsynet.
  • Åpnet for import av jordbærplanter.
  • Satt i gang arbeidet med å se på hvordan vi kan styrke konkurransen i meierimarkedet.
  • Stimulert til økt produksjon av reinskjøtt.
  • Slått sammen reindriftsforvaltninga og landbruksforvaltninga.
  • Slått sammen tre forskningsinstitutt til ett nytt; Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) (fra 1. juli 2015).
  • Lagt fram jordvernstrategi for Stortinget.
  • Fått vedtatt ny naturskadeerstatningslov.

Les mer om vår politikk på dette området

Rapporten: Hva har regjeringen og samarbeidspartiene fått til per mars 2016


Hva mener du?


Nyhetsbrev


Del: