Foto: Colourbox.com

Helse og omsorg i regjering



Kortere ventetid for pasientene:

For å redusere unødvendig venting har regjeringen:

  • Styrket sykehusenes økonomi; vi har lagt til rette for en høyere aktivitetsvekst gjennom våre tre budsjetter sammenlignet med hva den rødgrønne regjeringen fikk vedtatt gjennom sine åtte år.
  • Fjernet aktivitetstaket for sykehusene som la en begrensning på hvor mange pasienter sykehusene kunne behandle.
  • Økt den innsatsstyrte finansieringen fra 40 til 50 prosent i sykehusene for å gjøre det mer lønnsomt  å behandle flere pasienter.
  • Økt mangfoldet og kapasiteten i behandlingen ved å kjøpe mer fra private og ideelle gjennom  bruk av anbud 300 millioner kroner øremerket kjøp fra private i 2014 og beskjed til helse-  regionene om å utnytte ledig kapasitet hos private bedre.
  • Gitt sykehusene større fleksibilitet til å bruke nytt medisinsk-teknisk utstyr og bygninger ved  at de skal kunne inngå leieavtaler på inntil 100 millioner. Dette gir sykehusene mulighet til å  utnytte kapasiteten og ressursene bedre.
  • Fra 1. november i år ble fritt behandlingsvalg innført, som skal redusere unødvendig venting, styrke pasientens rettigheter, gi mer valgfrihet og stimulere de offentlige sykehusene til å bli mer effektive.

Økt valgfrihet for pasienter

Regjeringen startet innføringen av reformen fritt behandlingsvalg i 2015:

  • Reformen har tre søyler; valgfrihet for pasientene, mer kjøp av ledig kapasitet hos private og  ideelle, og større fleksibilitet for mer effektive, offentlige sykehus.
  • Ventetiden skal ned, kvaliteten opp, og pasientenes rettigheter og valgfrihet styrkes.
  • Fritt behandlingsvalg innføres først innenfor rus og psykisk helse, samt for noe annen  behandling.
  • Fritt behandlingsvalg sikrer at pasienter kan få tilgang til ledig kapasitet hos private og ideelle i  et offentlig finansiert system.

Bedre tilbudet til kreftpasienter Kvaliteten i behandlingen av pasienter som har kreft, eller der det er mistanke om kreftsykdom, er bedret:

  • Pakkeforløp for behandling av 28 ulike krefttyper har blitt innført i 2015. Dette er standardiserte, faglige retningslinjer for utredning og behandling, som  gir mer forutsigbarhet og raskere behandling.
  • Samarbeidet mellom sykehus og fastleger skal bedres når fastleger henviser med mistanke om  kreft.
  • Tverrfaglige diagnosesentre, for rask avklaring av kreftsykdom er etablert i alle helseregioner.
  • Det er til behandling i Stortinget et lovforslag om å innføre rett til kontaktlege på sykehus for pasienter med  alvorlige lidelser, slik som kreft.

Mer verdig og rettferdig behandling av rusavhengige og mennesker med psykiske helseutfordringer Arbeidet innenfor rus og psykisk helse er prioritert og styrket:

  • Innfører fritt behandlingsvalg først for rus og psykisk helse, da dette er prioriterte områder.
  • 200 flere plasser til rusbehandling er kjøpt hos ideelle organisasjoner i 2014 og utvidet til også  å gjelde langtidsplasser. 255 millioner kroner ble i 2014 øremerket kjøp fra private innen rus, psykisk helse og rehabilitering.
  • Gjeninnført den “gylne regel” som sier at rus og psykisk helse hver for seg skal vokse mer enn somatikk. Rapportering viser at regelen har en klar effekt på prioriteringer i helseregionene.
  • Innen 1. juni 2016 skal alle regionale helseforetak ha etablert tilbud om medikamentfri behandling for pasienter innen psykisk helsevern.
  • Varslet innføring av ny finansieringsordning for kommunepsykologer. Videreføring av tilskudd  i 2015 har gitt grunnlag for ansettelse av om lag 40 nye psykologer i norske kommuner i 2015. I 2016 la regjeringen om, og styrket rekrutteringstilskuddet, slik at det blir rom for minst 150 nye psykologårsverk i kommunene.
  • Gjeninnført i budsjettet for 2014 øremerkede midler til kommunalt rusarbeid med 343 millioner kroner. Ytterligere 100 millioner kroner ble øremerket kommunalt rusarbeid i 2015.
  • Tilskuddet til oppsøkende behandlingsteam styrket med ti millioner kroner. Det sikrer  utvidelse av et godt og viktig tilbud for mennesker med alvorlig psykisk lidelser og  eventuelt samtidig rusmisbruk.
  • I 2015 fikk kommunene 100 millioner kroner begrunnet i behov for satsing på psykisk helsearbeid.
  • Regjeringen har lagt frem en opptrappingsplan for rusfeltet, med en ramme på 2,4 mrd kr i perioden 2016 til og med 2020. Regjeringen har foreslått en samlet styrking begrunnet i opptrappingsplanen på 495 mill. kroner i 2016. 400 mill. kroner av disse skal gå til kommunale tjenester til personer med rusproblemer gjennom veksten i kommunenes frie inntekter.
  • I 2014 ble kommunenes frie inntekter økt med 180 mill. kroner begrunnet med behovet for å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten. I 2015 ble rammen ytterligere styrket med 270 mill. kroner med samme begrunnelse. I 2016 ble det foreslått en ytterligere økning på 200 mill. kroner gjennom vekst i kommunenes frie inntekter – totalt 667,7 mill 2016-kroner. I tillegg ble det som følge av budsjettforliket for 2016 en ytterligere en bevilgning på 100 mill. kroner til en øremerket tilskuddsordning som kommunene kan søke på, dvs. en total styrking av tjenesten 2014-2016 på 767,7 mill. 2016-kroner.

Tydeligere nasjonal styring av sykehus-Norge

Regjeringen la høsten 2015 frem en nasjonal helse- og sykehusplan for Stortinget høsten 2015, som skal gi en demokratisk, politisk og faglig forankring av utviklingen av fremtidens sykehus og fastsette modeller for ulike typer sykehus. Vi vil ha en desentralisert sykehusstruktur med god kvalitet.

  • Flere viktige funksjoner styrket på nasjonalt nivågjennom opprettelsen av nasjonale foretak for  bygg og IKT. Nasjonalt foretak for innkjøp er under arbeid.
  • Regjeringen har varslet at de regionale helseforetakene skal legges ned, og en ny  styringsmodell skal utvikles etter at nasjonal helse- og sykehusplan er vedtatt og virker.
  • Helseregionene har fått oppdrag om å redusere ikke-medisinsk begrunnet forskjell i kvalitet og  tilbud til pasientene.
  • Regjeringen har nedsatt et offentlig utvalg som skal utrede ny organisering av eierskapet til spesialisthelsetjenesten. Utvalget skal levere sin innstilling innen 1. desember 2016.

Økt kvalitet og kapasitet i omsorgstjenestene

Regjeringen har gjort en rekke grep for å forbedre omsorgstjenestene i Norge, ikke minst for pasientene med sammensatte, komplekse og langvarige behov:

  • Regjeringen vil starte opp en forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenestene  fra mai 2016.
  • For å sikre at plasser er tilgjengelige når de trengs, skal kapasiteten økes.
  • Regjeringen styrket investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser (i omsorgsboliger og  sykehjem) med 1,8 milliarder kroner utover forrige regjerings forslag i 2014 ved blant annet  å øke den gjennomsnittlige tilskuddsandelen per boenhet fra 35% til 50%.
  • 2014 ble også det første året siden 2008 hvor hele den tilgjengelige tilsagnsrammen ble  fullt utnyttet av kommunene, og det ble innvilget tilskudd til om lag 2500 heldøgns  omsorgsplasser.
  • I 2015 stilles det til rådighet for kommunene tilsagn om tilskudd til fire milliarder kroner  tilsvarende 2500 heldøgns omsorgsplasser. I 2016 er bevilgningen til investeringstilskudd til heldøgns omsorgsplasser økt med 205. mill. kroner, for å dekke første års utbetaling av innvilgede tilskudd til 2 500 heldøgns omsorgsplasser.
  • Egenandelen er redusert for personer som ufrivillig havner på dobbeltrom i omsorgstjenestene.
  • Regjeringen har satt i gang arbeidet med lovfesting av rett til heldøgns pleie og omsorg.
  • Det er utarbeidet en offensiv plan for økt kompetanse og rekruttering, Omsorg2020, for satsing på feltet de neste fem årene.
  • I statsbudsjettet for 2016 ble regjeringens plan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, Kompetanseløft 2020, presentert. Kompetanseløft 2020 består av seks strategier og lang rekke tiltak rettet mot den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det ble i 2016 bevilget i underkant av 1,2 mrd. kroner til oppfølging av tiltak i Kompetanseløft 2020 i 2016.
  • Det jobbes med et kvalitetssystem for sykehjem og hjemmesykepleien, basert på områdene  organisering, ledelse, profesjonell praksis, innovasjon og pasientresultater. Det ble i 2016 satt av 5. mill. kroner til dette arbeidet.
  • Demensplan 2020 ble lagt frem 1.desember 2015. Den inneholder en rekke tiltak for å fremme et mer demensvennlig samfunn som integrerer personer med demens i fellesskapet. Blant annet foreslås å innføre en plikt for kommuner å tilby dagaktivitetstilbud. Dette skal gjelde fra 2020. Regjeringen bevilget midler til 1200 flere dagaktivitetsplasser til hjemmeboende personer med demens i 2016.

Rett til personlig assistanse

Fra 1. januar 2015 ble det innført en rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistent (BPA). Rettigheten gir flere funksjonshemmede og personer med stort bistandsbehov mer makt og innflytelse over egen hverdag.

En folkehelsepolitikk som skaper muligheter

Regjeringen har lagt frem en folkehelsemelding som viser en tydelig ny retning i folkehelsepolitikken. Psykiske helse skal bli like viktig som fysisk helse i folkehelsearbeidet. Vi skal mobilisere for å forebygge ensomhet, senke terskelen for fysisk aktivitet i befolkningen og hindre at barn og unge begynner med tobakk. Eldre skal ha mulighet til å delta i arbeids- og samfunnsliv.

Bedre kommunale helsetjenester

Regjeringen har lagt frem en stortingsmelding om primærhelsetjenesten. Mer samlokalisering av tjenester og mer tverrfaglighet er viktige målsetninger for å oppnå et bedre tilbud for befolkningen. Målet er et bedre tilbud gjennom økt tilgjengelighet og bedre samarbeid:

  • For å sikre bedre og likere kvalitet for hele landet, skal det lovfestes kompetansekrav til  de kommunale helse- og omsorgstjenestene.
  • Det skal utarbeides en ungdomshelsestrategi i løpet av 2016.
  • Regjeringen har avviklet kommunal medfinansiering, som var en byråkratisk ordning, som  skapte økonomisk uforutsigbarhet for kommunene.
  • For å styrke kunnskapen kvaliteten i de kommunale tjenestene er det vedtatt midler til  etablering av et kommunalt helse- og omsorgsregister.
  • Det satses aktivt på å styrke ledere og ledelse gjennom etablering av kommunal lederutdanning, som tar sikte på å utdanne 100 ledere fra kommunene årlig.

Redusert byråkrati i helsevesenet 

Regjeringen har gjennomført en rekke tiltak for å redusere byråkrati og sikre mer effektiv drift av helsevesenet:

  • Unødvendige og byråkratiske forbud innført av den rødgrønne regjeringen er blitt stoppet   (f.eks. bemanningskrav for solarium, bevillingsordning for tobakk).
  • Pasienter får nå refundert utgifter til sykehusbehandling i andre EØS-land, uten å måtte søke  om forhåndsgodkjenning.
  • Fremmet forslag som innebærer at psykologer får samme adgang som fastleger til å skrive  henvisninger.
  • Sendt på høring forslag om at tannleger skal kunne henvise pasienter til spesialisthelsetjenesten. Tannleger som for eksempel får mistanke om kreft i munnhulen, vil nå kunne  henvise direkte til spesialisthelsetjenesten.
  • Helsesøstre og jordmødre skal kunne skrive ut alle typer prevensjon til kvinner over 16 år. Endringen skal gjelde fra 1.1. 2016
  • Mål og krav for helseregionene nær halvert.
  • Foretatt en omorganisering av den sentrale helseforvaltningen:

-          Redusert antall etater fra 15 til 11 og unngå dobbeltarbeid.

-          Samlet fagmiljøer som arbeider innenfor samme eller lignende områder. Større miljøer vil gi bedre utnyttelse av faglig kompetanse og øke omstillingsevnen.

Vi har også:

  • Femdoblet bagatellgrensen fra 5 til 25 millioner kroner, som betyr at flere legemidler kan godkjennes  for forhåndsgodkjent refusjon uten å måtte behandles i statsbudsjettet. Endringen har betydd  godkjenning av flere nye legemidler, hvorav flere var for diabetes type 2. Om lag 14000 pasienter er  anslått å kunne få tilgang til disse som følge av endringen.
  • Bedret tilbudet til pasienter med langvarig smerte- og utmattelseslidelser med uklar medisinsk årsak gjennom en bevilgning på 20 millioner kroner til et pilotprosjekt med tverrfaglige poliklinikker  og diagnosesentre i spesialisttjenesten. Forskning på langvarige smerte- og utmattelseslidelser som CFS/ME, borreliose og fibromyalgi er blant områdene som skal prioriteres.
  • Lagt frem en legemiddelmelding med fokus på behovet for riktigere bruk av legemidler, involvering  av brukere og pasienter, oppdatert kunnskap, tilgjengelighet og finansiering, samt behov for  forskning og innovasjon.
  • Sikret finansiering for videreføring og utvikling av såkalte ACT-team som gir god oppfølgning av alvorlig psykisk syke, gjennom et sterkt samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene.
  • Lagt frem en femårig nasjonal strategi mot overdoser, utarbeidet av Helsedirektoratet. Et prøveprosjekt med utdeling av Nalokson nesespray i Oslo og Bergen er et av de viktigste  tiltakene i nasjonal overdosestrategi.
  • Lagt frem en handlingsplan mot antibiotikaresistens i helsetjenesten.  Handlingsplanen skal bidra til at vi når målet om å redusere antibiotikabruken i helsetjenesten med 30 prosent innen 2020.
  • Innført en rett til kontaktlege i spesialisthelsetjenesten for alvorlig syke pasienter.

Les mer om vår politikk på dette området

Rapporten: Hva har regjeringen og samarbeidspartiene fått til per mars 2016


Hva mener du?


Nyhetsbrev


Del: