Helse og omsorg: Pasientenes helsetjeneste

Les mer om hva regjeringen har fått til her:

Regjeringens mål har vært å skape pasientens helsetjeneste. En helsetjeneste der pasienten møtes med respekt, der det er dialog og der pasienten har medbestemmelse. I pasientenes helsetjeneste skal det ikke tas en beslutning om deg, uten deg. Vi sa at ventetidene skulle ned og kvaliteten skulle heves. Dette har vi blant annet fått til gjennom å ta i bruk mangfoldet i tjenestetilbydere, innføring av pakkeforløp og opptrappingsplaner og ved å gi den enkelte pasient mer makt.

Kortere ventetid for pasientene

Den ordinære ventelistestatistikken, som måler tid til oppstart av helsehjelp, viser at ventetiden gikk ned i perioden 2013–2015 og fortsatte å falle i 2016. 

  • Ventetiden er redusert med 14 dager i 2016 sammenliknet med 2013. Gjennomsnittlig ventetid for alle tjenesteområder var 60 dager. For første gang er den nasjonale gjennomsnittlige ventetiden under det gamle målet på 65 dager. 
  • Ved utgangen av 2016 var det 205 000 som ventet på å få starte sin behandling, det er 70 000 færre enn på samme tid i 2013.
  • Trenden med fallende ventetider bekreftes også av et annet ventetidsmål: Ventetiden fra henvisningen er mottatt i sykehuset, til pasienten har gjennomført en bestemt behandlings- eller utredningsprosedyre. Denne ventetiden har i gjennomsnitt blitt 9 dager kortere fra 2013 til 2016.
  • Regjeringen har innført indikatoren ”pasienter med passert tentativ tid til kontakt” for å få mer informasjon om forløpet til pasienter som er til utredning, behandling eller oppfølging. Den første publiseringen viser at sykehusene holder 9 av 10 av avtalene med pasientene. 

Den positive utviklingen i ventetidene skyldes først og fremst en betydelig innsats fra de som jobber i sykehusene. Men det skyldes også styrkede sykehusbudsjetter, mer mangfold og bedre pasientrettigheter. Tydeligere krav til resultater og større frihet til sykehusene er også viktig.

Regjeringen har fjernet aktivitetstaket for sykehusene som la en begrensning på hvor mange pasienter sykehusene kunne behandle, og økt den innsatsstyrte finansieringen fra 40 % til 50 % i sykehusene for å gjøre det mer lønnsomt å behandle flere pasienter. Sykehusene har fått beskjed om å lære av de avdelingene som har lykkes i å redusere ventetiden. Sykehusene har samtidig fått større fleksibilitet til å bruke nytt medisinsk-teknisk utstyr og bygninger ved at de skal kunne inngå leieavtaler på inntil 100 millioner. Dette gir sykehusene mulighet til å utnytte kapasiteten og ressursene bedre.

Økt valgfrihet for pasienter

Regjeringen har innført fritt behandlingsvalg. Reformen har tre søyler; valgfrihet for pasientene, mer kjøp av ledig kapasitet hos private og ideelle, og større fleksibilitet for mer effektive, offentlige sykehus. Fritt behandlingsvalg er nå innført innenfor rus og psykisk helse, samt for noe annen behandling. Innen utgangen av mai 2017 hadde 3605 pasienter benyttet seg av ordningen. Bruken øker stadig. Vi ønsker å utvide ordningene til å gjelde flere behandlinger.

Bedre tilbud til kreftpasienter

Kvaliteten i behandlingen av pasienter som har kreft, eller der det er mistanke om kreftsykdom, er bedret.

  • Pakkeforløp for behandling av 28 ulike krefttyper ble innført i 2015. Dette er standardiserte, faglige retningslinjer for utredning og behandling, som gir mer forutsigbarhet og raskere behandling. Innføring av koordinatorer sikrer at pasientene vet hvem de kan kontakte ved spørsmål og hvor i forløpet de er. I 2016 kom 77 % av pasienter med mistanke om kreft inn i et pakkeforløp, og 70 % fikk undersøkelser og behandling innenfor tidene som er bestemt.
  • Bedre samarbeid mellom sykehus og fastleger når fastleger henviser med mistanke om kreft.
  • Tverrfaglige diagnosesentre, for rask avklaring av kreftsykdom er etablert i alle helseregioner.
  • Vi har innført rett til kontaktlege på sykehus for pasienter med alvorlige lidelser, slik som kreft.
  • Utarbeidet en handlingsplan på kreftområdet

Styrking av arbeidet innenfor rus og psykisk helse

Rusavhengige og mennesker med psykiske helseutfordringer skal ha et verdig og godt helsetilbud. Regjeringen prioriterer tilbudet til disse gruppene høyt, og har blant annet satt som rettesnor at budsjettene til rusbehandling og psykisk helse hver for seg skal vokse mer enn somatikk. Rapportering viser at regelen har en effekt på prioriteringer i helseregionene, særlig på rusfeltet. Regjeringen har lagt frem en opptrappingsplan for rus, der planen er å bruke 2,4 mrd. kroner i perioden 2016-2020. Planen er fulgt opp i budsjettet for 2016 og 2017. 

  • I alt 20 pakkeforløp innen psykisk helse og rus er under utarbeiding. Innen 2020 vil alle planlagte pakkeforløp være implementert.
  • I løpet av 2014/2015 ble det i alt kjøpt om lag 200 nye plasser innen TSB, i tillegg til at kapasiteten ved noen av de allerede eksisterende avtaler ble utvidet innfor rammen av den enkelte avtale. 
  • Hindret at poliklinisk oppbygging går på bekostning av døgnbehandling der det trengs. Samdata-rapporten for 2015 viste en økning både i antall døgnplasser og i polikliniske konsultasjoner. 
  • Sikret at flere rusavhengige får en individuell plan og oppfølging av koordinator ved å inkludere det som en del av måloppnåelsen for tilskuddsordninger. Individuell plan inngår også i den nye retningslinjen for tverrspesialisert rusbehandling.
  • Besluttet å innføre kompetansekrav i helse- og omsorgstjenesteloven, som reverserer de rødgrønnes profesjonsnøytrale regelverk. Psykolog skal inngå blant disse. 
  • Satset på helsestasjons- og skolehelsetjenesten. I årene 2014-2017 er det bevilget over en milliard kroner for å styrke tjenesten, og gi et bedre tilbud til barn, unge og deres familier. Tall fra SSB viser rekordvekst i antall ansatte med 418 nye årsverk fra 2015-2016. Det har gitt økning i helsesøstre, jordmødre, sykepleiere og fysioterapeuter. Dette er den største økningen noensinne.
  • Satset på å rekruttere psykologer i kommunalt psykisk helse- og rusarbeid, fra 130 psykologer i 2013 til nær 400 i 2016. For 2017 er det bevilget total 155 mill. kroner til denne rekrutteringen. Tilskuddsordningen for å sikre flere psykologårsverk i kommunen er økt fra 300 000 til 400 000 kr. 
  • Oppnevnt et lovutvalg som skal se på tvangsregelverket i hele helse- og omsorgstjenesten. Etablert kvalitetsindikatorer for bruk av tvang som gjør det mulig å følge utviklingen over tid. Styrket oppfølgingen av kontrollkommisjonen for å sikre pasientenes rettsikkerhet og medbestemmelse. Fått vedtatt lovendringer som sikrer økt selvbestemmelse og rettsikkerhet i psykisk helsevern. 
  • Opprettholdt forbudet mot bruk og besittelse av narkotika 

Tydeligere nasjonal styring av sykehus-Norge

Regjeringen la frem en nasjonal helse- og sykehusplan for Stortinget høsten 2015. Den gir en demokratisk, politisk og faglig forankring av utviklingen av fremtidens sykehus og fastsette modeller for ulike typer sykehus. Vi vil ha en desentralisert sykehusstruktur med god kvalitet. Planen definerer minstekrav til innhold i akuttsykehus og understreker nødvendigheten av at sykehus samarbeider i ”team” for å sikre kvalitetsmessig godt tilbud til befolkningen. Ingen sykehus blir nedlagt som følge av nasjonal helse- og sykehusplan.

  • Flere viktige funksjoner styrket på nasjonalt nivå gjennom opprettelsen av nasjonale foretak for bygg, innkjøp og IKT. 
  • Lagt frem tre årlige meldinger til stortinget om kvalitet og pasientsikkerhet.
  • Lansert pasientsikkerhetsprogrammet ”I trygge hender 24/7” (2014-2018). Som ledd i programmet kartlegger alle helseforetak pasientsikkerhetskultur og omfang av pasientskader, og iverksetter forbedringstiltak. Fem kommuner deltar i pilotene «pasientsikker kommune».
  • Helseregionene har fått oppdrag om å redusere ikke-medisinsk begrunnet forskjell i kvalitet og tilbud til pasientene.
  • Den første statusrapporten om hjernehelse er utarbeidet av Helsedirektoratet og det er arrangert et toppmøte om hjernehelse 21. mars 2017. Regjeringen lanserte i mars 2017 at det skal utarbeides en strategi for hjernehelse. 
  • Regjeringen har sikret gjennomføring av flere store nye sykehusbyggprosjekter som bidrar til å styrke kvaliteten i tjenesten. Dette gjelder fullføring av Sykehuset Østfold Kalnes, del 2 av det nye barne- og ungdomssjukehuset i Helse Bergen, den siste delen av utbyggingen ved Sykehuset i Vestfold, oppgraderings- og vedlikeholdsinvesteringer ved Oslo universitetssykehus, etablering av PET-senter ved Universitetssykehuset i Nord-Norge, nytt sykehus i Kirkenes, nytt sykehus i Stavanger, nytt sykehus på Brakerøya i Drammen, oppgradering og modernisering av sykehuset i Førde, nytt psykiatribygg ved Sørlandet sykehus og oppgradering av sentralblokka i Helse Bergen. I tillegg er nytt Helgelandsykehus og nytt sykehus på Hjelseth ved Molde under planlegging. 
  • Sykehusene har sammen med arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonen lykkes med å utvikle nye tiltak for å redusere bruken av deltid i sykehusene. 
  • Skal legge frem pakkeforløp for hjerneslag i 2017, etter modell av pakkeforløp for kreftområdet. 
  • Etablert tre store nye helseforskningsprogram i Norges forskningsråd på behandling/ diagnostisering/ rehabilitering, folkehelse og tjenesteforskning for å øke kvaliteten på disse områdene.
  • Regjeringen etablerte fra 2016 et nytt program for klinisk behandlingsforskning i spesialisthelsetjenesten somt skal bidra til en mer forutsigbar finansiering av større nasjonale kliniske studier, og gi flere pasienter mulighet til å delta i utprøvende behandling.
  • Utredet organisering av det statlige eierskapet til spesialisthelsetjenesten, regjeringen vil komme tilbake til oppfølgingen av dette.
  • Skal gjennomføre pilotprosjekt for ParkinsonNet i Oslo/Akershus og Rogaland 2017-2019. Formålet er å utvikle bedre tjenester til pasientgrupper med kroniske sykdommer.
  • Besluttet etablering av en permanent uavhengig undersøkelseskommisjon for uønskede hendelser
  • Foreslått å utvide varslingsordningen for alvorlige hendelser til å gjelde hele helsetjenesten, også helse- og omsorg i kommunene. 
  • Gitt helseforetakene i oppdrag å etablere legemiddelfrie behandlingstilbud i psykisk helsevern. Legemiddelfrie behandlingstilbud er nå på plass i alle regioner.
  • Mottok Helseomsorg21-strategien i 2014, og la frem regjeringens handlingsplan for oppfølging av denne i 2015Visjonen for HelseOmsorg21 er hvordan kunnskap, innovasjon og næringsutvikling skal sikre bedre folkehelse.
  • Økt ISF-satsen fra 40 til 50 prosent i budsjettet for 2014. 
  • Vedtatt innføring av fritt rehabiliteringsvalg. Lovendringen trår i kraft før sommeren.
  • Iverksatt et prosjekt med psykiatriambulanser i 2014-2017. Prosjektet skal evalueres.

Digitalisering og velferdsteknologi

På få år har vi gått fra en situasjon hvor helsetjenestens teknologi besto av mange enkeltstående systemer som ikke kunne snakke sammen til en situasjon hvor de aller fleste aktørene i helsetjenesten kan kommunisere elektronisk. En god digital infrastruktur er en forutsetning for en helhetlig helsetjeneste og et godt tilbud til pasientene. Direktoratet for e-helse ble opprettet 1. januar 2016 for å styrke den nasjonale styringen og øke gjennomføringskraften i digitaliseringen av helse- og omsorgssektoren.

  • Sikret nasjonal utbredelse av kjernejournalen. Det er en elektronisk løsning som samler helseopplysninger for pasienter i Norge, og gir helsepersonell tilgang til opplysningene. 
  • I gang med å realisere ”Én innbygger – en journal”. Har tatt flere steg i utviklingen av en felles nasjonal løsning for pasientjournal og pasientadministrasjon. 
  • E-resept er innført i alle regionale helseforetak. Det er nå lagt til rette for at tannleger, jordmødre, fastleger, helsesøstre og andre aktører i helse- og omsorgssektoren skal ta i bruk e-resept. 
  • Fremmet forslag om å etablere ”pasientenes legemiddelliste” som blir en digital oversikt over legemidlene som hver enkelt bruker. 
  • Satt i gang utvikling av elektronisk helsekort for gravide for å styrke svangerskapsomsorgen. 
  • Ny elektronisk løsning for refusjon av pasientreiser er lansert, og stadig flere tjenester er under utvikling. I september 2016 var det 1,7 millioner besøkende på helsenorge.no.
  • Åpnet for Nettapotek hvor brukere kan bestille reseptbelagte og reseptfrie legemidler fra norske, godkjente nettapotek og få varene levert hjem på døren. 
  • Satset på velferdsteknologi gjennom velferdsteknologiprogrammet. Tyngdepunktet er flyttet fra utprøving og pilotering, og over på innføring og drift i nye kommuner. 

Redusert byråkrati i helsetjenestene

Regjeringen har gjennomført en rekke tiltak for å redusere byråkrati og sikre mer effektiv drift:

  • Pasienter får refundert utgifter til sykehusbehandling i andre EØS-land, uten å måtte søke om forhåndsgodkjenning.
  • Fått vedtatt at psykologer skal ha samme adgang som fastleger til å skrive henvisninger.
  • Gitt pasientene direkte tilgang til fysioterapi uten legehenvisning
  • Fått vedtatt at tannleger skal kunne henvise pasienter til spesialisthelsetjenesten. Tannleger som for eksempel får mistanke om kreft i munnhulen, vil nå kunne henvise direkte til spesialisthelsetjenesten.
  • Varslet en omorganisering av den sentrale helseforvaltningen: 
  • Samle fagmiljøer som arbeider innenfor samme eller lignende områder.
  • Større miljøer vil gi bedre utnyttelse av faglig kompetanse og øke omstillingsevnen
  • Nedsatt et ekspertutvalg som skal vurdere hvordan tilgangen til helsedata for sekundærformål kan bli enklere. Utvalget leverte rapport 1. juli 2017.

Økt kvalitet og kapasitet i omsorgstjenestene

Regjeringen har gjort en rekke grep for å forbedre omsorgstjenestene i Norge, ikke minst for pasientene med sammensatte, komplekse og langvarige behov:

  • Satt i gang arbeidet med ”Leve hele livet” – en kvalitetsreform for eldre. 
  • Skal arrangere fem dialogmøter rundt omkring i Norge. Finne de gode løsningene som fungerer i praksis – og sørge for at de gjennomføres flere steder i landet. Legger frem en stortingsmelding i 2018. 
  • Regjeringen har satt i gang en forsøksordning med statlig finansiering av omsorgstjenestene. Forsøket startet opp i 2016 og gjennomføres i 6 kommuner.
  • Regjeringen har lovfestet rett til heldøgns pleie og omsorgsplass.
  • Regjeringen har styrket investeringstilskuddet til heldøgns omsorgsplasser i omsorgsboliger og sykehjem. Vi har lagt til rette for tilsagn om tilskudd til 10 000 heldøgns omsorgsplasser. Aktiviteten i ordningen har økt vesentlig etter 2013. Kommunene planlegger nå å bygge over tre ganger så mange sykehjemsplasser som årlig ble bygget under forrige regjering. På grunn av de økte satsningene, gikk regjeringen bort fra å etablere en særskilt rentekompensasjonsordning. 
  • Fra 2021 er det vedtatt å legge om tilskuddsordningen til heldøgns omsorgsplasser. For å sikre at det bygges flere nye sykehjemsplasser i årene fremover skal det kun gis tilskudd til plasser som gir netto tilvekst av heldøgns omsorgsplasser. Det legges opp til en overgangsordning i 2017-2020 hvor deler av tilskuddet også kan nyttes til renovering og fornying.
  • Egenandelen er redusert for personer som ufrivillig havner på dobbeltrom i omsorgs tjenestene.
  • Lagt frem Demensplan 2020 med en rekke tiltak som bidra til økt kvalitet på tjenestene til personer med demens og deres pårørende. Lovfestet en plikt for kommunene til å tilby dagaktivitetstilbud til hjemmeboende personer med demens fra 2020. 
  • Gitt tilskudd til omlag 2200 flere dagaktivitetsplasser for hjemmeboende personer med demens, sammenlignet med 2013.
  • Innført kvalitetsindikatorer for omsorgssektoren bl.a. basert på bruker- og pårørendeerfaringer. Indikatorene skal gi kunnskap om tjenestene som grunnlag for læring og forbedring. I løpet av 2017 vil det bli publisert indikatorer innen ernæring og legemiddelgjennomgang.
  • Mange eldre blir feilmedisinert eller overmedisinert. Regjeringen har fra 1.1.2017 forskriftsfestet en plikt for kommunene til å sørge for systematisk legemiddelgjennomgang for pasienter med langtidsopphold i sykehjem.
  • Utviklet en trygghetsstandard som sykehjemmene kan bruke for å sikre god praksis. Denne piloteres nå på sykehjem i fire kommuner. 
  • Satt fokus på forebyggende hjemmebesøk. Det fremmer helse og mestring, og gir eldre mulighet til å leve et aktivt og selvstendig liv også når helsen svikter. Helsedirektoratet utarbeider nå en veileder for forebyggende hjemmebesøk.
  • Etablert et lovkrav om at kommunen skal ha oversikt over alle som har rett til sykehjemsplass og som venter på dette. 
  • Gjennomføre en pilot med primærhelseteam. Ved å arbeide i team kan kommunene tilby et bredere og mer samordnet tilbud, bedre tilgjengelighet og riktigere bruk av personellressursene. 
  • Innført krav om politiattest i den kommunale helse- og omsorgstjenesten
  • Fremmet og vedtatt en opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering (2017-2019). De statlige stimuleringsmidlene i planen utgjør 200 millioner kroner i 2017, hvorav 100 millioner kroner inngår i kommunenes frie inntekter. 
  • Satt ned et utvalg som skal utrede palliasjonsfeltet (lindrende behandling). Bevilget 10 millioner kroner til å styrke tiltak som skal gi økt kompetanse i lindrende behandling og omsorg. 
  • I gang med å utarbeide et rammeverk for at interesserte kommuner og regionale helseforetak kan forsøke kommunalt drift av distriktpsykiatriske sentre.Rammeverket er planlagt ferdigstilt våren 2017. 

Rett til personlig assistanse

Fra 1. januar 2015 ble det innført en rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistent (BPA). Rettigheten gir flere funksjonshemmede og personer med stort bistandsbehov mer makt og innflytelse over egen hverdag.

Bedre kommunale helsetjenester

Regjeringen har lagt frem en stortingsmelding om primærhelsetjenesten. Det er særlig tre satsningsområder i meldingen: Økt kompetanse, bedre ledelse og teamorganisering. Målet er et bedre tilbud gjennom økt tilgjengelighet og bedre samarbeid. Regjeringen er godt i gang med oppfølging av meldingen.

  • For å sikre bedre og likere kvalitet for hele landet, lovfester vi kompetansekrav til de kommunale helse- og omsorgstjenestene, herunder krav til jordmorkompetanse. 
  • Fått vedtatt Kompetanseløft 2020, regjeringens plan for rekruttering, kompetanse og fagutvikling i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Kompetanseløftet består av om lag 50 tiltak med en samlet bevilgning på om lag 1,2 milliarder kroner.
  • Tiltak for å styrke tilgjengelighet, kvalitet og kompetanse i fastlegetjenesten er adressert i stortingsmeldingen om primærhelsetjenesten og kompetanseløftet 2020. 
  • Etablert tilskudd til masterutdanning i avansert klinisk sykepleie, som er rettet inn mot sykepleiere i hele den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
  • Det satses aktivt på å styrke ledere og ledelse gjennom etablering av kommunal lederutdanning. 
  • Avviklet kommunal medfinansiering. Dette var en byråkratisk ordning, som skapte økonomisk uforutsigbarhet for kommunene.
  • I gang med å utvikle bruker- og pårørendeundersøkelser som metode for å få kunnskap om brukeropplevd kvalitet i omsorgstjenestene. Målet er å etablere en nasjonal bruker- og pårørendeundersøkelse.
  • Vedtatt en Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017-2021).
  • Nedsatt et prioriteringsutvalg for den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
  • Avviklet diagnoselisten, og laget en mer rettferdig ordning. Egenandelstaket 2 er senket slik at flere får frikort. Vi har økt aldersgrensen for fritak for egenandeler fra 12 til 16 år, slik at 9000 flere barn slipper å betale egenandel. Vi har også automatisert tak 2-ordningen slik at pasientene automatisk får frikort i posten når taket på egenandel er oppnådd. 
  • Innført krav om at leger i den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal være spesialister i allmennmedisin for å bedre kvaliteten på legetjenesten.
  • Økt stønaden til pasienter med betydelige tannhelseproblemer. Resultatet er at om lag 3000 pasienter har fått opptil 30.000 kroner i støtte fra staten. 
  • Utvidet den kommunale plikten til øyeblikkelig hjelp døgnopphold til også å omfatte mennesker med psykisk helse- og rusproblemer slik at ikke diagnosen din alene stenger deg ute fra et godt tjenestetilbud.
  • Innført krav til tidlig varsling og styrket samhandling om pasienter som er innlagt i psykisk helsevern og rusbehandling, og varslet at betalingsplikt for kommunene for utskrivningsklare pasienter i slike institusjoner innføres fra 2019.

Folkehelse

Regjeringen har lagt frem en folkehelsemelding som viser en tydelig ny retning i folkehelsepolitikken. Psykiske helse skal bli like viktig som fysisk helse i folkehelsearbeidet. Vi mobiliserer for å forebygge ensomhet, senke terskelen for fysisk aktivitet i befolkningen og hindre at barn og unge begynner med tobakk. Eldre skal ha mulighet til å delta i arbeids- og samfunnsliv.

  • Forsøk med utvidet tid til kroppsøving og fysisk aktivitet på ungdomstrinnet er i gang fra høst 2016.
  • Godt i gang med å implementere nasjonal strategi mot antibiotikaresistens og handlingsplan for redusert bruk av antibiotika i helsetjenesten. Salget av antibiotika er redusert med 13,5 prosent i perioden 2012-2016. Bevilger 1,8 millioner kroner i 2017 til å gjennomføre kunnskapsbaserte oppdateringsvisitter (KUPP) med antibiotika som tema. 
  • HPV-vaksine/opphentingsvaksine for jenter opp til 26 år innført fra 2016. HPV-vaksine for gutter er varslet innført som en del av barnevaksinasjonsprogrammet fra skoleåret 2018/2019.
  • Innført PrEP som en del av det forebyggende arbeidet mot hiv infeksjoner.
  • Lagt frem Norges første ungdomshelsestrategi (#Ungdomshelse). 
  • Lagt frem den første felles strategien for seksuell helse: ”Snakk om det. Strategi for seksuell helse.” Strategien bygger videre på gode tiltak som har ført til historisk lave aborttall og en begynnende nedgang i antall hivsmittede.
  • Lagt frem Handlingsplan for forebygging av selvmord og selvskading 2014-2017. Det overordnede målet med handlingsplanen er å redusere omfanget av selvmord og selvskading i befolkningen.
  • Innført en ny tilsynsordning med tobakksalg og innført nøytrale tobakkspakninger, for å gjøre røyk og snus mindre tilgjengelig og tiltrekkende for barn og unge. Det er også gjort flere lovendringer for å bidra til mindre røyking generelt. Forbudet mot e-sigaretter er vedtatt opphevet. 
  • Lansert en handlingsplan for kosthold. Sentrale tema i planen er kosthold relatert til barn og unge, eldre, bærekraft og psykisk helse.
  • Etablert en næringslivgruppe på matområdet. Samarbeidet med matvarebransjen omfatter ulike tiltak og partnerskap for et sunnere kosthold i befolkningen, som ordningen om restriksjon på markedsføring av usunn mat til barn og nøkkelhullmerking.
  • Økt totalt antall studieplasser for Kliniske ernæringsfysiologer gjennom etablering av nytt studie i Tromsø 
  • Lagt frem en stortingsmelding om friluftsliv, som blant annet vektlegger samarbeid mellom friluftsråd og frivillige organisasjoner.
  • Etablert et folkehelseprogram. Fordelt tilskuddsmidler i 2017 til fem fylker for å forebygge rusmisbruk og psykiske problemer. 
  • Iverksatt tiltak for å forebygge ensomhet blant eldre, blant annet ved å øke støtten til frivillige organisasjoners arbeid med å forebygge ensomhet.

På helse- og omsorgsfeltet har vi også:

  • Bedret tilbudet til pasienter med langvarig smerte- og utmattelseslidelser med uklar medisinsk årsak gjennom en bevilgning på 20 millioner kroner til et pilotprosjekt med tverrfaglige poliklinikker og diagnosesentre i spesialisttjenesten. Forskning på langvarige smerte- og utmattelseslidelser som CFS/ME, borreliose og fibromyalgi er blant områdene som blir prioritert.
  • Omgjort den rød-grønne regjeringens forslag om å avvikle tilskuddsordningen Psykisk helse i skolen, og sikret med det videre satsing på å styrke læringsmiljø, tidlig innsats og kompetanse om psykisk helse i skolen. 
  • Femdoblet bagatellgrensen fra 5 til 25 millioner kroner, som betyr at flere legemidler kan godkjennes for forhåndsgodkjent refusjon uten å måtte behandles i statsbudsjettet. Endringen har betydd godkjenning av flere nye legemidler, hvorav flere var for diabetes type 2. Om lag 14000 pasienter er anslått å kunne få tilgang til disse som følge av endringen.
  • Endret loven slik at helsesøstre og jordmødre skal kunne skrive ut alle typer prevensjon til kvinner over 16 år
  • I ferd med å ferdigstille og legge frem en diabetesplan.
  • Lagt frem en legemiddelmelding med fokus på behovet for riktigere bruk av legemidler, involvering av brukere og pasienter, oppdatert kunnskap, tilgjengelighet og finansiering, samt behov for forskning og innovasjon.
  • Lagt frem en femårig nasjonal strategi mot overdoser, utarbeidet av Helsedirektoratet. Et prøveprosjekt med utdeling av Nalokson nesespray i Oslo og Bergen er et av de viktigste tiltakene i nasjonal overdosestrategi.
  • Det er etablert et samarbeid med KS om et løpende planarbeid for å kartlegge og utrede framtidige behov med sikte på videre utbygging av sykehjem og omsorgsboliger innenfor planperioden for Omsorg 2020.
  • Er i ferd med å lage en forskrift om funksjons- og kvalitetskrav i den kommunale fysioterapitjenesten. Formålet er å gi kommunen tydeligere hjemmel for styring av en kommunale fysioterapitjenesten.
  • Vedtatt ny og forenklet forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i hele helse- og omsorgstjenesten
  • Modernisert og forbedret spesialistutdanningen for leger. 
  • Sendt ut på høring et forslag om læringsmål for ny legespesialitet i akuttmedisin
  • Innført nøytral merverdiavgift i staten og helseforetakene, slik at private tjenestetilbydere kan bidra til å løse fellesskapets oppgaver
  • Innført nytt prikkdelingssystem, endrede åpningstider for Vinmonopolet og endret reklameforbudet. Åpnet for salg av alkohol på påske-, pinse- og nyttårsaften.
  • Stilt krav om økt brukermedvirkning i forskningens ulike faser, både i forskningsprosjekter finansiert av de regionale helseforetakene og Norges forskningsråd.
  • Unødvendige og byråkratiske forbud innført av den rødgrønne regjeringen er blitt stoppet (f.eks. bemanningskrav for solarium, bevillingsordning for tobakk).
  • Lagt frem en stortingsmelding om gen- og bioteknologiloven. 
  • Innført ny forskrift om krav til organisering om kommunale legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste (akuttmedisinforskriften). Sikret finansiering for videreføring og utvikling av ACT- og Factteam som gir god oppfølgning av alvorlig psykisk syke, gjennom et sterkt samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene.
  • Beholdt dagens abortlov. 
  • Tillatt bruk av NIPT-blodtesten innenfor dagens strenge vilkår for fosterdiagnostikk.
  • Satt i gang en utredning om kommunene kan tildeles fastlønnstilskudd når fysioterapeuten har driftsavtale. Høringsfrist vår 2017. 
  • Vedtatt endringer i fastlege- og abortforskriften. Det betyr at fastleger ikke lenger skal henvise kvinner til abort. Fastlegen skal gjøre nødvendige undersøkelser og sende de medisinske opplysningene sammen med kvinnens begjæring om abort til sykehuset. Ved abort etter 12. svangerskapsuke, skal fastlegen også sende informasjon om grunnene til at kvinnen ønske abort. Legen skal opplyse kvinnen om at hun kan få informasjon og veiledning om hva samfunnet kan tilby henne, og gi kvinnen den informasjonen, på en objektiv og saklig måte, hvis hun ønsker det. 
  • I statsbudsjettet for 2017 ble det lagt frem et forslag om utvidelse av merverdiavgiftskompensasjonsordningen til å inkludere borettslag og eierseksjonssameier som fremstår som et integrert heldøgns helse- og omsorgstilbud i kommunenes lovpålagte tjenesteproduksjon.
  • Regjeringen har videreført og styrket ordningen med behandlingsreiser til utlandet.
  • Anskaffet nye avklarings- og oppfølgingstiltak som gjør det lettere for private og ideelle organisasjoner å samarbeide med NAV om nye og bedre attføringstjenester. Arbeidsrettet rehabilitering inngår i ordningen Raskere tilbake og Helsedepartementets opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering. 

 

Klikk her for å gå tilbake til siden "Høyre i regjering"