Justis, beredskap og innvandring

Les mer om hva regjeringen har fått til her:

Regjeringen er opptatt av å sikre en trygg hverdag. Derfor har vi styrket politiet, løftet beredskapen og ført er streng og rettferdig asyl- og innvandringspolitikk. Mennesker som utsettes for vold, konflikt eller ulykker skal få god hjelp fra samfunnet, enten det gjelder ofre for forbrytelser eller flyktninger fra krig. 

Nærpolitireformen – mer politi der det gjelder 

Det ble våren 2015 inngått et forlik mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre om gjennomføring av Nærpolitireformen. Reformen handler om å sette politiet bedre i stand til å løse sitt samfunnsoppdrag. Samfunnet er i endring og kriminaliteten blir stadig mer kompleks. Politiet må derfor endre måten å jobbe på. Målet med politireformen er å sikre tilstedeværelse av et kompetent og effektivt lokalt nærpoliti, der befolkningen bor, og samtidig utvikle gode fagmiljøer som er rustet til å møte dagens og morgendagens kriminalitetsutfordringer. 

Det er innholdet i politiets tjenestetilbud som betyr noe for befolkningen, og hovedfokus i reformen er å gi et enda bedre tjenestetilbud over hele landet og som har mer lik kvalitet enn det som er tilfelle i dag. 

Målene for nærpolitireformen er ambisiøse, og dekker store deler av politiets virksomhet. Det stilles store krav til gjennomføring og gode prosesser for å ivareta de tilsattes interesser og befolkningens krav og forventninger til polititjenester. 

27 politidistrikter ble til 12 1. januar 2016. Fra samme dag var alle politimestrene på plass med ansvaret for de nye distriktene. Reduksjon av antall politidistrikter bidrar til økt operativ kapasitet, og gjør det mulig å bygge opp sterke fagmiljøer flere steder i landet slik at komplekse saker i større grad kan løses lokalt. 

Økt operativ kapasitet

Det er når vi utsettes for en uønsket hendelse det er viktigst for folk flest at politiet er tilgjengelig og raskt på åstedet. Fra 2015 har det blitt stilt krav til politiets responstid. Responstiden skal vesentlig forbedres i årene som kommer. Det er avstanden til nærmeste patrulje som er det mest vesentlige for hvor lang tid det tar før du får hjelp ved en uønsket hendelse.

Innen 2020 skal det være en politidekning på 2 tjenestepersoner pr. 1000 innbyggere. I perioden fra 31.12.2013 til 31.12.16 økte politidekningen fra 1,71 til 1,82 tjenesteperson pr. 1000 innbyggere. Inntil målet er nådd, skal antallet nye og ledige stillinger i politiet øke tilsvarende antallet studenter som består Politihøgskolen.

Det gjennomføres systematisk utrulling av arbeidsmetoden «mer politiarbeid på stedet» i alle politidistrikter. Pt. har over 5000 ansatte fått opplæring i metoden. Dette vil på sikt medføre høyere oppklaringsprosent, raskere saksbehandlingstid, og bedret publikumsopplevelse.

Det er utarbeidet en handlingsplan for et løft av etterforskningsfeltet. Denne vil på sikt heve kvaliteten i straffesaksarbeidet i hele etaten på alle nivåer, ikke bare hos ledere og spesialister. Flere ansatte vil mestre etterforskningsfaget når nødvendig kompetanseheving er gjennomført. Det etableres videreutdanning slik at kompetansen vedlikeholdes. Arbeidet med gjennomføring av handlingsplanen er påbegynt. 

Nærpolitireformen skal legge til rette for større etterforskningsmiljøer og spesialistkompetanse på voldtekt. Spesialistkompetanse er viktig for å sikre høy kvalitet på politiets behandling av seksuelle overgrepssaker. 

Forebygging og offeromsorg 

All kriminalitet og/eller uønskede hendelser som kan stoppes før det skjer, er den beste måten å løse politiets samfunnsoppdrag på. Forebygging etableres som primærstrategi for hele politiets virksomhet, med sterkere lederforankring, bedre planer, mer strukturert samarbeid med kommuner og andre viktige aktører og deling av beste praksis.

Alle kommuner skal ha minst en politikontakt. Politikontaktene har ansvar for at anbefalinger fra lokal samarbeidsorganer for forebygging følges opp i politidistriktet. Politikontakten skal ha nær dialog med kommunene og bidra til mer målrettet forebygging. Politirådet skal videreutvikles slik at det fungerer etter hensikten over alt i hele landet. 

Regjeringen har opprettet offeromsorgskontorer i hvert politidistrikt fremfor et eget nasjonalt kompetansesenter. De nye offeromsorgskontorene skal bidra til ofre for integritetskrenkende kriminalitet raskere kommer seg videre i livet, og sørge for en bedre samhandling mellom politiet og andre relevante aktører. 

Det er satt ned et utvalg som skal evaluere voldsoffererstatningsordningen.

IKT og organisering i politiet

Det er i perioden 2014-2017 samlet bevilget over 1 mrd. Kroner til IKT-tiltak i politiet. Blant annet til gjennomføring av personregisterloven, ID-området, IKT-sikkerhet, IKT-tilpassinger knyttet til gjennomføring av nærpolitireformen og IKT-modernisering. Arbeidet med ny IKT-plattform for politiet pågår.

Regjeringen vil utrede Politihøgskolens fremtidige struktur og kompetansebehov. På bakgrunn av utvikling i kriminalitets- og trusselbildet, må behovet for styrket kompetanse fra personell med ulik utdanningsbakgrunn også kartlegges. Utredningen vil skje i samarbeid med relevante universiteter og høyskoler. 

Det er laget en handlingsplan for å sikre kjønnsbalanse i lederstillinger i politiet. 

Regjeringen har besluttet at politiets felles lønn- og regnskapstjenester skal håndteres i Kristiansund, som en del av oppfølgingen av avtalen med Venstre om utlokalisering av statlige arbeidsplasser. Rekrutteringen til senteret i Kristiansund er i gang. 

Antall mål og oppgaver i politiet er redusert for å konsentrere innsatsen om kjerneoppgavene.

Norsk beredskap stadig bedre

Regjeringen har gjennomført en rekke tiltak for å styrke beredskapen i Norge. Dette er et langsiktig arbeid som er blitt høyt prioritert blant annet på grunn av svakhetene som ble påpekt i 22. julikommisjonens rapport. 

Det er besluttet at Politiets nasjonale beredskapssenter skal ligge på Taraldrud i Ski kommune. Forprosjektet pågår, og ekstern kvalitetssikringsrapport (KS2) forventes å foreligge høsten 2017. Det legges opp til å gjennomføre planleggingen av prosjektet langt raskere enn det som er normalt for store statlige prosjekter. 

Innkjøp av 3 nye politihelikoptre og 16 nye redningshelikoptre i gang. Redningshelikoptrene skal erstatte dagens Sea King-helikoptre, og de første tas i bruk i 2017.

Det er opprettet et nytt felles kontraterrorsenter med personell fra Etterretningstjenesten og Politiets sikkerhetstjeneste, samt et nasjonalt Felles cyberkoordineringssenter med personell fra E-tjenesten, PST og Nasjonal Sikkerhetsmyndighet. 

Det har vært vurdert om det også skulle legges operative oppgaver til Felles kontraterrorsenter, men det har så langt ikke blitt ansett hensiktsmessig.

Nødnettet er utbygd og tatt i bruk i hele landet samt innført i samtlige politidistrikt ved utgangen av 2015. Frivillige organisasjoner har fått dekket utgifter til Nødnett, dvs. førstegangsinvesteringen i brukerutstyr og kostnadene knyttet til drift av løsningene samt abonnementsavgiften i 2015. Det er over 50 000 brukere i nettet, inkludert nødetatene, hovedredningssentralen og frivillige organisasjoner. I 2016 ble det norske og svenske nødnettet koblet sammen.

Nordisk beredskap er styrket i denne regjeringsperioden. Mer direkte fagsamarbeid, flere øvelser, og nært forskningssamarbeid gjennom NORDFORSK. Ministermøtet 2015 bestemte at det skal inngås avtaler om utveksling av informasjon vedrørende krisehåndtering. 

Regjeringen har i tillegg:

  • Etablert et fast sekretariat for regjeringens sikkerhetsutvalg (RSU) ved statsministerens kontor. Sekretariatet ledes av en fagdirektør. I tillegg er det en fast stab der det inngår tjenestemenn fra SMK, UD, Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet. Sekretariatet skal blant annet sikre godt forberedte temaer av strategisk karakter og følge opp beslutninger.
  • Styrket PST med nærmere 300 millioner kroner siden regjeringsskiftet.
  • Styrket den skarpeste enden i politidistriktene, såkalte UEH-mannskaper, med nærmere 400 personer. 
  • Innført nasjonale krav til politiets responstid for oppdrag som krever umiddelbar utrykning. Målinger viser at politiet oppfyller kravene. 
  • Styrket beredskapstroppen. Økt bemanning har gjort det enklere å ha en del av beredskapstroppen tilgjengelig på 5 minutters beredskap
  • Beredskapstroppen kan med virkning fra april 2016 bruke politihelikoptrene som skarpskytterplattform. Innført ny våpeninstruks for politiet. Bevæpningskompetanse i akutte situasjoner gis nå til operasjonsledere i politiet. Dette sikrer kortere responstid og bedre beredskap.
  • Sikret at samtlige politidistrikt har tilgang til ett eller flere pansrete kjøretøy.
  • Bedret helikopterberedskapen ved å halvere responstiden på Forsvarets helikoptre fra to til en time på Rygge og Bardufoss. Etablert nye rutiner for anmodning om bistand fra Forsvaret til politiet
  • Fastsatt nasjonal prosedyre om nødetatenes samvirke ved pågående livstruende vold (PLIVO) og alt innsatspersonell hadde gjennomgått opplæring.
  • Sikret politiet prioritet i mobilnettet fra juli 2014.
  • Etablert et døgnbemannet situasjonssenter i Justis- og beredskapsdepartementet for bedre å ivareta koordineringsrollen og støttefunksjonen ved store hendelser. 
  • Styrket hovedredningssentralene.
  • Økt sivilforsvarets utstyrsinvesteringer. 
  • Bedret sikring av skjermingsverdige objekter. 
  • Det er inngått avtale mellom Politidirektoratet og Kystverket om politiets bruk av los-helikoptrene med virkning fra juni 2016.

Flere hundre nye fengselsplasser

Det er et stort behov for flere fengselsplasser for å få ned soningskøen i Norge. Regjeringen har tatt flere grep for løse situasjonen:

  • Det er bevilget penger for å få på plass 370 nye fengselsplasser. 242 av disse er kommet på plass gjennom en avtale om å leie tomme fengsler i Nederland. Flere av de andre plassene er realisert raskt gjennom å bygge ut eksisterende fengselsbygg.
  • Regjeringen har lagt frem for Stortinget tidenes første kapasitetsmelding for kriminalomsorgen. Meldingen tar for seg kapasitetsutviklingen innenfor kriminalomsorgen frem til 2040 og legger til rette for bygging av nye fengsler og fengselsplasser. Under Stortingets behandling av denne er det kommet til enighet om etablering av 500 nye netto fengselsplasser innen 2020.
  • Det overføres rekordmange til soning i hjemlandet. Regjeringen har innført at norske myndigheter finansierer transporten til hjemlandet. 
  • Inngått leieavtale av 242 soningsplasser i det nederlandske fengselet Norgerhaven. En stor del av fangene som sitter i Nederland, er fanger med varig utvisningsvedtak, som ikke skal tilbake til det norske samfunnet.

Regjeringen har økt bruken av frivillige og ideelle organisasjoner i kriminalomsorgen, både under soning og ved tilbakeføring til samfunnet. Ordningen med straffegjennomføring med elektronisk kontroll er evaluert, og mulige utvidelser av ordningen er under vurdering. Vilkårene for løslatelse fra forvaring er gjennomgått og maksimal minstetid for forvaring er hevet. Gjennomgang av vilkårene for prøveløslatelse pågår. 

Oppklaringsprosent i politiet

I 2016 ble 53,4 prosent av alle påtaleavgjorte lovbrudd oppklart.. Dette er en økning på 3,6 prosentpoeng i forhold til 2012. 

Påtalemyndigheten styrket kraftig

Fra før i regjeringsperioden er det bevilget midler til 50 politijuriststillinger i politiet i tillegg til at det i budsjettet for 2017 ble bevilget 50 mill. kroner ekstra til flere påtalejurister, etterforskere og avhørere knyttet til vold mot barn. Den høyere påtalemyndighet er økt med nærmere 60 mill. kroner i perioden.

Endringer i straffeloven 

Ny straffelov ble implementert i 2015.

I mai 2017 foreslo regjeringen å øke maksstraffen fra 21 år til 26 år hvor gjerningsmannen har begått flere grove integritetskrenkelser som drap, voldtekt, overgrep mot barn og grov vold. I samme lovforslag har regjeringen også foreslått å åpne for separate oppreisningskrav mot den enkelte ansvarlige for skade eller krenkelse begått av flere i fellesskap. Kun endringene angående oppreisningskrav fikk flertall i Stortinget.

Prøveprosjekt med hurtigdomstoler 

Høsten 2016 ble det igangsatt et 2-årig prøveprosjekt i Oslo med raskere behandling av ubetingede straffesaker med et klart og oversiktlig bevisbilde hvor det foreligger unndragelsesfare. Dette trådte i kraft 1. januar 2017. Regjeringen har også nedsatt Særdomstolsutvalget som leverte NOU i mars 2017. Dette forslaget sendes på høring.

Handlingsplanen mot radikalisering og voldelig ekstremisme

Regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme ble lagt frem 10. juni 2014. Denne inneholder 30 tiltak som omfatter forskning på radikaliseringsprosesser og motivasjonsprosesser knyttet til fremmedkrigere, styrket nasjonal koordinering, og livssynmedarbeidere i kriminalomsorgen. 

Hatkriminalitet

Regjeringen tar hatkriminalitet på alvor gjennom oppfølgingen av egne tiltak som er forankret i to handlingsplaner og en strategi mot hatefulle ytringer. 

I 2016 la regjeringen frem en ny handlingsplan for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LHBT). Planen gjelder frem til 2020 og inneholder en rekke tiltak mot hatkriminalitet. Samtidig gjelder tiltakene også hatkriminalitet på bakgrunn av hudfarge, religion eller livssyn, funksjonsevne eller andre forhold som støter an mot grupper med et særskilt behov for vern. Hatkriminalitet og annen alvorlig integritetskrenkende kriminalitet har prioritet i alle politidistrikt.

Menneskehandel og prostitusjon

Tilskuddsordningen på prostitusjons- og menneskehandelfeltet er styrket med 7 millioner kroner. Politiets spesialgrupper mot menneskehandel styrket med 15 millioner kroner.Regjeringen har satt i gang et arbeid med å lage en stortingsmelding på prostitusjonsfeltet. Evaluert sexkjøpsloven. Funnene i rapporten fra Vista analyse fra 2014 viser at forbudet har bidratt til lavere etterspørsel etter sex med prostituerte.

Vold og overgrep mot barn og i nære relasjoner

Regjeringen har prioritert arbeidet mot vold og overgrep i nære relasjoner. Statens barnehus er betydelig styrket. Foreldelsesfristen for drap og seksuelle overgrep mot barn er fjernet. 

Arbeidet mot internettrelaterte overgrep mot barn er styrket. Kripos KRIPOS har fått økte midler til arbeidet med seksuallovbrudd, internettrelatert overgrep mot barn og unge, samt seksjon for etterretning til bekjempelse av menneskehandel.

I 2015 kom «Prosjekt November» på plass. Det er et samarbeidsprosjekt i Oslo Politidistrikt der politi og øvrig tjenesteapparat samlokaliseres for å gi et bedre, mer helhetlig og samordnet tilbud til kvinner og menn utsatt for vold i nære relasjoner. 

På justisfeltet har Regjeringen også: 

  • Erstattet juryordningen med en meddomsrett bestående av to fagdommere og fem lekdommere for å bedre rettssikkerheten.
  • Trappet opp innsatsen mot hvitvasking og terrorfinansiering.
  • Sendt lovforslag om nasjonalt ID-kort til Stortinget. Loven vil gi norske statsborgere tilbud om et offentlig utstedt identitetsbevis som vil være like pålitelig som passet og mer praktisk å bruke som legitimasjon.
  • Startet arbeidet med et norsk drapsregister.
  • Opprettet en spesialavdeling i Kripos for uoppklarte saker. 
  • Satt i gang arbeid med å åpne for bruk av flere akkrediterte leverandører av DNA-analyser, men dette er så langt ikke fullført. 
  • Kommet med nye forslag til håndtering av barnebortføringsaker.
  • Åpnet for at kommunene kan innføre forbud mot tigging i lokale politivedtekter for å bekjempe menneskehandel og annen organisert kriminalitet.
  • Utredet om Toll- og avgiftsetaten skal gis begrenset politimyndighet, og igangsatt utredning av om Tolletaten bør få myndighet til å foreta kontroll av om motorvognfører er ruspåvirket. 
  • Videreført forbud mot bruk av religiøse hodeplagg i politiet. 

Innvandring

Etter en rekordstor asyltilstrømming i 2015 hvor det kom over 31 000 asylsøkere til Norge var det helt nødvendig å stramme inn asyl- og innvandringspolitikken. Etter stort gjennomslag for innstramninger og tydelige signaler fra regjeringen har Norge sendt en tydelig beskjed til grunnløse asylsøkere om at de ikke vil få opphold i Norge. 

Regjeringen har blant annet:

  • Strammet inn krav til permanent oppholdstillatelse. Krav om 12 måneder selvforsørgelse, pluss kunnskaper om norsk og samfunnskunnskap.
  • 24-årskrav for familieetablering for å forhindre tvangsekteskap. 
  • Strengere krav til biometri i utlendingssaker, altså innføring av krav om ansiktsskanning og fingeravtrykk i langt flere søknadssaker.
  • Hurtigprosedyresaker hvor asylsøker er åpenbart grunnløs er det opprettet hjemmel for at politiet kan fengsle i inntil 48-timer, slik at utlendingen er under kontroll mens saken behandles og frem til vedkommende sendes ut.
  • Redusert klagefrist ved åpenbart grunnløse asylsøknader.
  • Opphevet rimelighetsvilkåret ved internflukt. Personer som kan oppholde seg trygt i andre deler av eget hjemland bør henvises dit fremfor å reise til Norge for å få opphold.
  • PST kan bortvise utlendinger på vei til Norge dersom de mener disse utgjør en sikkerhetstrussel.
  • Avvisning på grensen til nordisk naboland i krisesituasjon.
  • Pålagt utlendinger mellom 55 og 67 år rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap.
  • Utvisning av personer som er nektet realitetsbehandling av sin asylsøknad og har misbrukt asylsystemet.
  • Klargjort beviskravet ved vurdering av beskyttelsesbehov. 

Asyltilstrømningen i 2015 skapte også lang saksbehandlingstid. Dette bygges ned, og det er lagt inn store ressurser i Utlendingsdirektoratet blant annet for å få ned saksbehandlingstiden og bidra til bedre veiledning både for asylsøknader og familieinnvandringssaker.

Norske myndigheter har ført informasjonskampanjer i aktuelle land for å informere grunnløse asylsøkere om at de ikke vil få opphold i Norge, og ikke bør legge ut på en lang og farefull reise hit. 

Utlendinger med ulovlig opphold i Norge skal returneres

Regjeringen fører en aktiv returpolitikk, og Norge ligger blant toppen i Europa i å returnere asylsøkere med avslag, eller kriminelle utlendinger som bryter norsk lov. Dette er et viktig satsingsområde for regjeringen. 

  • Har returnert flere grunnløse asylsøkere enn noen sinne. 
  • I 2016 ble det tvangsreturnert 8.078 utlendinger uten lovlig opphold. 
  • Regjeringen har også i returarbeidet utvidet kapasiteten på Trandum med 90 lukkede plasser. Det er også igangsatt et arbeid for å etablere en egen enhet for barnefamilier utenfor Trandum, slik at disse kan plasseres i et bedre tilrettelagt miljø. 
  • Det er blitt enklere for politiet å sørge for pågripelse og fengsling i utlendingssaker hvor det er nødvendig for å hindre at personer som er ulovlig i Norge, forsvinner og unndrar seg retur. 
  • Aktivt internasjonalt arbeid for flere returavtaler. 
  • FN har tatt inn en viktig seksjon i egen erklæring om at alle land plikter å ta imot egne borgere.

Integreringsmeldingen - fra mottak til arbeidsliv

Alle innvandrere som skal bo i Norge skal lære seg norsk, komme i arbeid og bli aktive samfunnsborgere. Regjeringen fikk bred tilslutning til en stortingsmelding som innebærer tydelig satsing på integrering ved å stille krav, og legge vekt på arbeidserfaring, språk og samfunnskunnskap. Vi har sett flere eksempler fra andre europeiske land hvor det har utviklet seg parallellsamfunn med grobunn for utenforskap og kriminalitet. Dette må vi unngå i Norge. 

Regjeringen har blant annet:

  • Opprettet integreringsmottak for flyktninger med sterk motivasjon og høy sannsynlighet for å få opphold, for å sette raskt i gang med integreringen. 
  • Alle asylsøkere skal gjennom 50 timer norsk kultur og samfunnskunnskap. 
  • Satt krav om at alle som går på introduksjonsprogram skal vurderes, og ta del i arbeidspraksis for å lære seg norsk arbeidsliv å kjenne. 
  • Satt krav om å beherske et minimum av norsk muntlig og gjennomgå test i samfunnskunnskap for å søke norsk statsborgerskap. 
  • Satt i gang arbeidet med hurtigspor for å sikre at personer med etterspurt kompetanse får benytt dette i norsk arbeidsliv.
  • Personer som ikke har tilfredsstillende kompetanse i enkelte yrker, men som mangler deler av utdanningen når de kommer til Norge, skal slippe å start helt på nytt og det er satt i gang prosjekter for enkelte yrkesgrupper ved å gi f å gi dem kompletterende utdanning som gjør dem kvalifisert for arbeidslivet.
  • Økt kapasitet for å godkjenne utenlandsk utdanning gjennom å samle flere ordninger hos NOKUT og gjennom en styrking av budsjettet deres med til sammen om lag 40 mill. kroner til formålet i perioden 2014-17. 
  • Foreslått at asylsøkere kan ta del i ulønnet frivillig arbeid for humanitære organisasjoner, idrettslag m.m. for å sette i gang med integreringen raskest mulig. 
  • Frivilligheten gjør en fremragende innsats for integreringen. Flere har etterlyst en ordning med koordinatorer for å sikre at frivillighetens ressurser blir brukt på best mulig måte rettet mot asylsøkere i mottak. Vi har satt i gang en prøveordning med frivillighetskoordinatorer nettopp for å styrke dette.
  • Innført krav til aktivitet også gjennom fødselspermisjon for å forhindre at kvinner faller utenfor arbeidsliv, utdanning og integreringsløpet. 
  • Satset videre på å få flere hjemmeværende kvinner inn i arbeid gjennom blant annet Jobbsjansen.
  • Innført gratis kjernetid i barnehage for 3, 4 og 5-åringer ut fra inntektsnivå. Fra og med barnehageåret 2016/2017 kan kommunene tilby gratis kjernetid også for barn som har fått innvilget opphold, men som fortsatt bor i asylmottak.Det har aldri blitt bosatt så mange i norske kommuner som de senere årene. Dette er grunnet aktiv satsing for kommunene, og en styrking av blant annet integreringstilskuddet.
  • Fastsatt en egen læreplan som gjelder i videregående opplæring i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge. Forslag om å gjøre det obligatorisk å tilby opplæring etter denne læreplanen, og at flere grupper muligheten til å få opplæring etter denne, er sendt på høring.
  • Utarbeidet en veileder for innføringstilbud for å bistå skoleeier med å etablere gode tilbud, og lyst ut en kunnskapsoversikt som skal se på eksisterende forskning internasjonalt og hva man vet med hensyn til effekten av ulike former for opplæring av nyankomne elever, for å bedre kunnskapsgrunnlaget om opplæring av denne elevgruppen. 
  • Innført et 11. skoleår for innvandrerungdom som mangler språk og andre ferdigheter for å gjennomføre videregående skole på ordinær måte. 
  • Videreført strenge regler for oppfølging av barn som ikke møter opp på skolen. Skoleeier er i pålagt å ha rutiner for oppfølgning. Skolen skal i tillegg ha oversikt over alle barn i opplæringspliktig alder i kommunen. Antall elever som ikke har møtt opp til pliktig grunnskoleopplæring ved skolestart og som fortsatt er utenfor opplæring pr. 1. oktober, registreres i Grunnskolens informasjonssystem. Elevregisteret er knyttet til folkeregisteret.
  • Egen trygghetspakke for Grønland med både politi og integreringstiltak for å møte utfordringen med ungdom som faller utenfor samfunnet, og ofte tyr til kriminalitet. 

Regjeringen har styrket integreringstilskuddet til ca. 90% av gjennomsnittlige kostnader i kommunene knyttet til bosetting og integrering av flyktninger. Det er bosatt ca. 50% flere enn under de rødgrønne, og ventetiden er kuttet med ca. 30%. Dette er viktig ettersom det over flere år har sittet flere tusen flyktninger med innvilget opphold på norske mottak i påvente av bosetting.

Asyltilstrømningen i 2015 skapte også lang saksbehandlingstid. Dette bygges ned, og det er lagt inn store ressurser i Utlendingsdirektoratet blant annet for å få ned saksbehandlingstiden og bidra til bedre veiledning både for asylsøknader og familieinnvandringssaker. 

Hjelpe flest mulig flyktninger

Det er ifølge FN omtrent 65 millioner mennesker på flukt i verden. Norge har en plikt til å stille opp i verdenssamfunnet, og gjøre en innsats for å hjelpe flest mulig. Norge oppfyller sine internasjonale forpliktelser på flyktningeområdet, og deltar blant annet frivillig i EUs relokaliseringsordning for asylsøkere fra Italia og Hellas.

Regjeringen har ved å ha kontroll med innvandringen til Norge, skapt handlingsrom for å hjelpe flere flyktninger i nærområdene. Samtidig har det vært viktig for regjeringen å prioritere kvoteflyktninger som har et avklart beskyttelsesbehov. Antallet kvoteflyktninger har ligger stabilt i perioden.

Asylbarns rettigheter styrket

Regjeringen har på bakgrunn av avtalen med Kristelig Folkeparti og Venstre gjennomført regelendringer for å styrke rettighetene til lengeværende asylbarn og deres familier.

Det er gjennomført en engangsløsning som har gjort at mange lengeværende asylbarn og deres familier som oppfylte noen bestemte kriterier, har fått opphold i Norge, til tross for at de for eksempel hadde fått avslag tidligere.

Det er gjennomført en varig ordning som innebærer en oppmykning av asylpolitikken fra den forrige regjering og sterkere vektlegging av hensynet til barn i behandling av sakene, samt nye regler for begrunnelse i vedtak som berører barn.

Instruert utsatt iverksetting av enkeltsaker for å sikre at lengeværende barn får vurdert saken sin etter ny forskrift.

Vi har også:

  • Videreført ekspertkvoten for at personer med etterspurt kompetanse skal kunne benytte denne kompetansen i Norge. Det er opprettet nye servicesenter for utenlandske arbeidstakere i Bergen og Trondheim.
  • Gjennomført flere tiltak for å økt mobilitet innen regulerte yrker, blant annet gjennom forenklede rutiner og saksbehandling innen EU/EØS og elektronisk søknadsportal for alle søknader om godkjenning av regulerte yrker.
  • Innført prioriteringer av kvoteflyktninger basert på størst sjanse for vellykket integrering
  • For å bedre vilkårene for barn, og hindre utnyttelse av familieinnvandringsinstituttet, er det foreslått at utenriksstasjoner kan kreve DNA-test ved erklæring av blant annet farskap. 
  • Bedret saksbehandlingskapsiteten for familieetablering med norske statsborgere. Det er ikke innført et eget ”kjærlighetsvisum” eller gjort endringer i regler for ekteskap mellom fetter og kusine
  • Innført en instruks for å bedre kompetansen i Utlendingsnemnda omkring konvertittsaker hvor personer risikerer forfølgelse i hjemlandet grunnet konvertering. 
  • Løpende møter med viktige aktører og organisasjoner innenfor asylfeltet som bidrar blant annet i integreringen.
  • Et særdomsstolsutvalg har vurdert og utredet fremtidig domstolsstruktur, også for utlendingsfeltet.
  • Innført instruks om at dersom man reiser på ferie til landet man har søkt beskyttelse fra, skal oppholdstillatelsen tilbakekalles, og om at dersom forholdene endrer seg i hjemlandet skal oppholdstillatelsen revurderes basert på nye forhold.
  • Hevet strafferammen ved brudd på innreiseforbud til Norge.
  • Fått på plass nye regler for behandling av sikkerhetssaker etter utlendingsloven. Reglene har styrket adgangen til å utvise personer som utgjør en trussel mot Norges sikkerhet, samtidig som rettssikkerheten ivaretas. 
  • Fått på plass lavere krav til strafferamme for å kunne bortvise en utlending på det grunnlag at vedkommende har vært straffet for alvorlige forhold i utlandet, uavhengig av hvor langt tilbake i tid forholdet ligger.
  • Det er ikke foretatt en utredning av praktiseringen av beskyttelse basert på religion eller tilhørighet til sosial gruppe sammenliknet med UNHCRs retningslinjer og EUs statusdirektiv.

 

Klikk her for å gå tilbake til siden "Høyre i regjering"