Foto: Colourbox.com

Justis, beredskap og innvandring i regjering



Nærpolitireformen – mer politi der det gjelder

Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre har blitt enige om Nærpolitireformen, som skal frigjøre politiressurser fra administrasjon slik at politiet kan være mer tilstede der folk bor når det trengs. Reformen skal også styrke politiets kompetansemiljøer og gjøre politiet bedre rustet til å håndtere det sammensatte og stadig mer komplekse kriminalitetsbildet som har utviklet seg.

Norsk beredskap stadig bedre

Regjeringen har gjennomført en rekke tiltak for å styrke beredskapen i Norge. Dette er et langsiktig arbeid som er blitt høyt prioritert blant annet på grunn av av svakhetene som ble påpekt i 22. juli kommisjonens rapport. Her er noen av tiltakene regjeringen har iverksatt siden regjeringsskiftet i oktober 2013:

  • Styrket PST med om lag 205 millioner kroner siden regjeringsskiftet.
  • Bevilget penger til 700 nye politistillinger (se også punkt nedenfor om tidenes styrking av politiet).
  • Styrket den skarpeste enden i politidistriktene (såkalte UEH-mannskaper) med cirka 320 personer (samlet er det nå cirka 980 UEH-mannskaper i politidistriktene).
  • Styrket Beredskapstroppen med 13 stillinger.
  • For første gang innføres krav til politiets responstid.
  • Sørget for tilgang på minst ett pansret kjøretøy i alle politidistrikt.
  • Bedret helikopterberedskapen ved å halvere responstiden på Forsvarets helikoptre fra to til én time på Rygge og Bardufoss.
  • Forsterket Redningstjenesten og bestilt 16 nye redningshelikoptre (innfases fra 2017).
  • Nødnett er ferdig utbygd i løpet av 2015 og bedrer samhandling mellom nødetatene.
  • Etablert nye rutiner for anmodning om bistand fra Forsvaret til politiet.
  • Laget en ny nasjonal prosedyre for nødetatenes samvirke ved pågående livstruende vold.
  • Sikret politiet prioritet i mobilnettet fra juli 2014.
  • Opprettet Felles kontraterrorsenter i 2014 for å styrke samarbeidet mellom PST og E-tjenesten.
  • Fått i gang et døgnbemannet situasjonssenter i Justis- og beredskapsdepartementet for bedre å ivareta koordineringsrollen og støttefunksjonen ved store hendelser.
  • Styrket hovedredningssentralene.
  • Mer til sivilforsvarets utstyrsinvesteringer.
  • Bedre sikring av såkalte skjermingsverdige objekter.
  • Gjennomført flere tiltak for å bedre departementets lederfunksjon ved større hendelser.

Tidenes styrking av politiet

I 2014 og 2015 er det bevilget penger til 700 nye politibetjentstillinger i tillegg til 100 millioner kroner til å frigjøre flere politiressurser til å politioppgaver. Så sent som i revidert nasjonalbudsjett for 2015 ble det bevilget ytterligere 38,8 millioner kroner for blant annet å styrke Oslo-politiet.

Flere hundre nye fengselsplasser

Det er et stort behov for flere fengselsplasser for å få ned soningskøen i Norge. Regjeringen har tatt flere grep for løse situasjonen:

  • Det er bevilget penger for å få på plass 370 nye fengselsplasser. 242 av disse er kommet på plass gjennom en avtale om å leie tomme fengsler i Nederland. Flere av de andre plassene er realisert raskt gjennom å bygge ut eksisterende fengselsbygg.
  • Regjeringen har lagt frem for Stortinget tidenes første kapasitetsmelding for kriminalomsorgen. Meldingen tar for seg kapasitetsutviklingen innenfor kriminalomsorgen frem til 2040 og legger til rette for bygging av nye fengsler og fengselsplasser. Under Stortingets behandling av denne er det kommet til enighet om etablering av 500 nye netto fengselsplasser innen 2020, deriblant gjennom to fengselsenheter i Agder og prioritet i Ålesund, Haugesund, Valdres og Oslo.

Rekordhøy oppklaringsprosent i politiet

Per 1.april 2015 var oppklaringsprosenten på forbrytelser 44,5 prosent, opp fra 37,5 prosent ved regjeringsskiftet.

Asylbarns rettigheter styrket

Regjeringen har på bakgrunn av avtalen med Kristelig Folkeparti og Venstre gjennomført regelendringer for å styrke rettighetene til lengeværende asylbarn og deres familier.

  • Det er gjennomført en engangsløsning som har gjort at mange lengeværende asylbarn og deres familier som oppfylte noen bestemte kriterier, har fått opphold i Norge, til tross for at de for eksempel hadde fått avslag tidligere.
  • Det er gjennomført en varig ordning som innebærer en oppmykning av asylpolitikken fra den forrige regjering og sterkere vektlegging av hensynet til barn i behandling av sakene, samt nye regler for begrunnelse i vedtak som berører barn.
  • Instruert utsatt iverksetting av enkeltsaker for å sikre at lengeværende barn får vurdert saken sin etter ny forskrift.

Trandum utlendingsinternat utvidet

Regjeringen har utvidet kapasiteten på Trandum med 90 lukkede plasser. Det er også vedtatt bygging av et eget retursenter på Gardermoen.

Påtalemyndigheten styrket kraftig

Det er bevilget midler til 50 politijuriststillinger, 12 statsadvokatembeter og 7 funksjonærstillinger til høyere påtalemyndighet.

Rekord i uttransport

Regjeringen har i 2015 satt et måltall på uttransport av 7800 utlendinger som oppholder seg ulovlig i Norge. Cirka 40% av de som blir sendt ut, har begått kriminalitet eller er ilagt straffereaksjon.

Nye redningshelikoptre

Regjeringen har vedtatt og iverksatt bestilling av 16 nye redningshelikoptre som skal innfases fra 2017. Disse skal erstatte dagens Sea King-helikoptre, og helikoptrene koster i overkant av 6 milliarder kroner.

Vi har også:

  • Lagt frem en handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme for å forebygge rekruttering  til kriminelle miljøer og voldelige ekstremistiske grupperinger.
  • Fjernet foreldelsesfristen for drap og seksuelle overgrep mot barn.
  • Åpnet for at kommunene kan innføre forbud mot tigging i lokale politivedtekter for å bekjempe  menneskehandel og annen organisert kriminalitet.
  • Jobbet for at flere kriminelle utlendinger skal sone straffen i hjemlandet og om nødvendig finansiere  eventuelle kostnader knyttet til dette.
  • Iverksatt endringer i straffeloven som tar sikte på å motvirke at privatpersoner deltar i væpnet konflikt i utlandet.
  • Ny straffelov som innebærer at strafferammen økes for en rekke forhold ble innført 1. oktober 2015. Straffeloven ble vedtatt i 2005 og kunne ifølge forrige regjering ikke implementeres  før tidligst 2018.
  • Redusert antall mål og oppgaver i politiet for å konsentrere innsatsen om kjerneoppgavene.
  • Økt underholdskravet for å få lov til familiegjenforening til cirka 300 000 kroner.
  • Sendt på høring et forslag om 24-års aldersgrense for familieetablering med noen utenfor EØS-området.
  • Satt ned et utvalg som skal evaluere voldsoffererstatningsordningen.
  • Økt bruk av frivillige og ideelle organisasjoner i kriminalomsorgen, både under soning og ved  tilbakeføring til samfunnet.
  • Forsterket redningstjenesten gjennom økte bevilgninger på ni millioner kroner.
  • Samlet myndighetenes ansvar for sikkerhet i kritisk, digital infrastruktur i ett departement.
  • Styrket beredskapen for cyberkriminalitet og cyberangrep med 5 millioner kroner. Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) er styrket med 18,9 millioner kroner i 2016. Det er også nedsatt et digitalt sårbarhetsutvalg som skal komme med konkrete tiltak for å styrke beredskapen og senke den digitale sårbarheten i samfunnet.
  • Forbedret prosedyrene for Forsvarets bistand til politiet. Ny mal for bistandsanmodninger ble gjort  gjeldende fra 1. oktober 2014.
  • Ferdigstilt utbyggingen av nødnettet over hele landet.
  • Opprettet en spesialavdeling i Kripos for uoppklarte saker.
  • Modernisert og forsterket den sivile kriseberedskapen i Sivilforsvaret. Bevilgningen til Sivilforsvaret er styrket med 5,4 millioner kroner i 2014, 7,3 millioner kroner i 2015, og ytterligere 1 million kroner i 2016 til anskaffelse av nytt utstyr og dekning av kompensasjonsordning for tjenestepliktige.
  • Trappet opp innsatsen mot hvitvasking og terrorfinansiering.
  • Vedtatt lov om nasjonalt identitetskort. Loven gir norske statsborgere rett til nasjonalt ID-kort som vil være mer praktisk å bruke som legitimasjon i EØS-området.
  • Startet arbeidet med et norsk drapsregister som vil gi bedre kunnskap om hva som utløser drap, og som vil gjøre det lettere å forebygge slike handlinger.
  • Jobbet for en bedre kriminalomsorg for ungdom og psykisk syke. 20 millioner kroner er bevilget til  etablering av en ungdomsenhet med inntil fire plasser i Eidsvoll kommune, samt videreføring av  hjelpetilbudet til innsatte på Ila fengsel- og forvaringsanstalt.
  • Bevilget 3 millioner kroner til bekjempelse av radikalisering og voldelig ekstremisme i kriminalomsorgen.
  • Styrket tilskuddsordningen til kommunenes lokale arbeid mot radikalisering og voldelig ekstremisme.
  • Kommet med nye forslag til håndtering av barnebortføringsaker.
  • Opphevet ordning for utlendinger som er faglærte og som ønsker å lære norsk i Norge da ordningen ikke fungerte etter hensikten, og det var mye mistanke om misbruk.
  • Gjort unntak fra Dublin-prosedyre for behandling av asylsøknader der det er meget stor  sannsynlighet for at søknad om beskyttelse ikke vil bli innvilget, og politiet i den aktuelle saken  opplyser at de enkelt kan returnere vedkommende til hjemlandet.
  • Hevet strafferammen ved brudd på innreiseforbud til Norge.
  • Fått på plass en mer effektiv behandling av omgjøringsanmodninger, blant ved at Utlendingsnemda  (UNE) ikke skal gi individuelle begrunnelser i svar på anmodninger som åpenbart ikke kan føre frem.
  • Fått på plass nye regler for behandling av sikkerhetssaker etter utlendingsloven. Reglene har styrket adgangen til å utvise personer som utgjør en trussel mot Norges sikkerhet, samtidig som  rettssikkerheten ivaretas.
  • Utvidet framstillingsfristen for fengsling ved pågripelse i utlendingssaker. Fristen ble endret fra  «snarest mulig, og så vidt mulig dagen etter pågripelsen» til «snarest mulig, og senest den tredje  dagen etter pågripelsen».
  • Fått på plass lavere krav til strafferamme for å kunne bortvise en utlending på det grunnlag at  vedkommende har vært straffet for alvorlige forhold i utlandet, uavhengig av hvor langt tilbake i tid  forholdet ligger.
  • Gjennomført unntak fra taushetsplikt på en del områder for mottaksansatte.
  • Endret returterminologien i utlendingsforvaltningen for å tydeliggjøre konsekvensene og pliktene ved negative vedtak.
  • Bevilget midler til bemanning ved Statens Barnehus og til politiet og påtalejurister som skal etterforske vold og overgrep mot barn med 20 millioner til hver.
  • Bevilget midler til 1 ny enhet for dyrepoliti i Rogaland.

Dette er det viktigste vi har utført innen innvandring og integrering:

✔ Lagt større vekt på barns tilknytning til Norge i saker knyttet til lengeværende barn.

✔ Bevilget midler til styrket barnefaglig kompetanse på mottak for enslige mindreårige asylsøkere, og til aktivitetstilbud for barn på mottak.

✔ Styrket kommunenes økonomi og dermed bedret muligheten til god integrering.

✔ Økt antall returer for personer som ikke har lovlig opphold i Norge.

✔ Håndtert den krevende situasjonen på Storskog.

✔ Innført personkontroll på indre sjøgrense for å få bedre kontroll på hvem som kommer til landet, i tillegg til å intensivere territorialkontrollen i grensenære områder.

✔ Kraftig økt bosettingen i kommunene etter et stort etterslep fra den forrige regjeringen.

✔ Deltatt i to brede forlik i Stortinget, henholdsvis om innstramminger i innvandrings- og asylpolitikken og om integreringspolitikken. Reddet mange liv i Middelhavet gjennom norske bidrag til Poseidon og Frontex.


Les mer om vår politikk på dette området

Rapporten: Hva har regjeringen og samarbeidspartiene fått til per mars 2016


Hva mener du?


Nyhetsbrev


Del: