kommunal

Kommunal og modernisering i regjering



Levende lokaldemokrati - flere oppgaver til større kommuner

Regjeringen jobber med en kommunereform for å sikre folk gode velferdstjenester i hele landet, nå og i fremtiden. Større kommuner vil gi innbyggerne bedre tjenester og kan ta et større ansvar for utviklingen av lokalsamfunnet.

Vi vil gi kommunene flere oppgaver og større ansvar, slik at de kan gi innbyggerne bedre og mer sammenhengende tjenester og utvikle gode lokalsamfunn.

Regjeringen har allerede lagt frem en stortingsmelding om hvilke nye oppgaver større kommuner skal kunne få. Den første kommunesammenslåingen er allerede vedtatt (Sandefjord, Stokke og Andebu), og ni av ti kommuner er ifølge Kommunal Rapport i gang med diskusjon om kommunesammenslåing.

Regjeringen har også styrket kommuneøkonomien, økt veksttilskuddet og fremmet forslag om at kommunene skal få beholde en andel av lokal verdi-skapning.  Den foreslåtte veksten i frie inntekter for kommunene i årene 2014-2016 er om lag på linje med gjennomsnittlig vekst de senere år. I følge KS er det reelle handlingsrommet bedre i årene 2013-2016 enn de tre foregående årene under regjeringen Stoltenberg.

Enklere, raskere og rimeligere å bygge bolig

Regjeringen har forenklet regelverk og strammet inn tidsfrister for å gjøre det raskere, rimeligere og enklere å bygge. Forenkling av byggesak gir folk mulighet til å bygge mer på egen eiendom uten å søke, samtidig som kommunene slipper å bruke tid på enkle byggesaker som garasjer og uthus.

  • Halvparten av de minste leilighetene er blitt fritatt for tilgjengelighetskrav i TEK 10 fra 1.1.2015. Ifølge Obos betyr dette at de minste leilighetene blir 300 000 – 400 000 kr billigere å  bygge.
  • Fra 1.juli 2015 blir det mulig å bygge garasje og uthus på inntil 50 kvm på egen eiendom uten å måtte søke kommunen eller varsle naboen, gitt at det er i tråd plan- og regelverket ellers. Dette sparer også kommunene for mye saksbehandlingsressurser. Det innføres  saksbehandlingsfrister for kommunene.
  • Det blir nå lettere å leie ut deler av egen bolig, ved at Regjeringen har foreslått å gjøre det  enklere og billigere for folk flest å tilpasse eksisterende boliger til egne behov.
  • Regjeringen har igangsatt helhetlig gjennomgang av byggteknisk forskrift for å forenkle  regelverket (TEK 17).
  • Forenklet plandelen i Plan- og bygningsloven, kortere tidsfrister og opphevet 5-årsregelen for private reguleringsplaner.
  • Færre innsigelser og større gjennomslag for lokaldemokratiet. Flere fylkesmenn samordner  og avskjærer innsigelser for å gjøre det enklere for kommunene og raskere å bygge ut.
  • Igangsatt arbeid for å styrke lokaldemokratiet ved behandling av dispensasjonssaker. 
  • Igangsatt arbeid for å forenkle prosesser ved endring av gamle planer.

Fornyet, forenklet og forbedret offentlig sektor

Skattebetalernes penger skal forvaltes på en god måte, og ansatte i offentlig sektor skal bruke mest mulig at tiden sin på å gi innbyggere og næringsliv gode tjenester. Det er derfor viktig at det offentlige bruker ressursene smart og ikke driver med unødvendig byråkrati:

  • Igangsatt et program for bedre styring og ledelse i staten. Ledelse er avgjørende for å få  gjennomført politikk og bedre tjeneste.
  • Alle statlige etater har fått i oppdrag å fjerne tidstyver ved å iverksette forenklingstiltak. Til  sammen 1300 innspill om tidstyver i statlige virksomheter følges opp av regjeringen og  departementene.
  • Det er satt færre og tydeligere mål i tildelingsbrevene fra departementene til statlige etater  for å fjerne rapportering og detaljstyring.
  • Det er iverksatt et klarspråkprosjekt for enklere lovspråk.
  • Fylkesmannsembetene i Aust-Agder og Vest-Agder er slått sammen fra 2016.
  • Innført en effektivitets- og avbyråkratiserings-reform i statlige etater.
  • Stanset veksten i antallet ansatte i departementene fra 2013 til 2014.
  • Vedtatt ny lederplakat i staten som legger mer vekt på ansvar og resultater og mindre vekt på  detaljstyring.
  • Igangsatt kompetanseprogram for å styrke statlige lederes IKT-kompetanse.

Levende distrikter og sterke regioner

Regjeringen legger grunnlaget for vekst og verdiskapning i hele landet. Skal vi få til dette, trenger vi levende lokalsamfunn der det er godt å bo, leve og arbeide.

  • Gjennom oppgavemeldingen og kommunereformen er en rekke oppgaver desentralisert. Makt  og oppgaver flyttes bort fra Oslo til komunene. Dette vil være den største samlede flyttingen  av oppgaver til kommunene noensinne. Vi ønsker sterkere lokalsamfunn og kommuner  med flere oppgaver som kan gi innbyggerne bedre tjenester.
  • Fylkeskommunene er også invitert inn i kommunereformen og skal styrkes i sin rolle som samfunnsutviklere.
  • Omlegging av den differensierte arbeidsgiveravgiften, slik at flere kommuner har lavere avgift.
  • Kraftig opptrapping av bevilgninger til fylkesveier, en økning på 1,2 milliarder kroner.
  • Ordningen for fergeavløsning er utvidet til også å gjelde fylkesveier.
  • Fra kommende vinter blir det lov å kjøre snøscooter over hele landet, i de kommunene  som vedtar snøscooterløyper. Retten til å bestemme om noen kan kjøre snøscooter er  dermed flyttet ut til den enkelte kommune.
  • Regjeringen har innført nye retningslinjer for plassering av statlige arbeidsplasser og vedtatt  å flytte statlige arbeidsplasser til andre områder enn hovedstaden.
  • I store deler av landet har lensmannskontorene vært forbundet med svært begrensende  åpningstider. Nærpolitireformen er en reform som skal frigi politiressurser fra administrasjonsoppgaver, slik at politiet kan konsentrere seg om å være mer til stede i lokalsamfunnene  og der kriminaliteten skjer. Det er i tillegg satt responstidskrav ved hasteoppdrag, noe som  ikke har vært gjeldende tidligere.
  • Regjeringen ønsker å hindre unødvendig statlig overstyring. Vi mener at lokaldemokratiet og  lokale avgjørelser skal veie tungt. Med den nye regjeringen er derfor andelen innsigelser som  blir tatt til følge redusert.
  • Satt i gang arbeid med å forenkle utmarksforvaltningen.
  • I løpet av 2015 vil Vinmonopolet åpne totalt 12 nye butikker, og halvparten av disse er små  butikker på steder som tidligere ikke har hatt Vinmonopol.
  • Godkjent reguleringsplan for gruvedrift i Engebøfjellet i Sogn og Fjordane og Nussir i Finn-  mark, som legger til rette for næringsvirksomhet og flere hundre nye arbeidsplasser.
  • Gitt kommunene mulighet til å avgjøre om de vil ha små vindmølleparker.
  • Spisset innsatsen på regional utvikling mot næringsliv og etablering, samt satset på flere  klyngeprogrammer.
  • Økt satsingen på forskning og redusert skattetrykket for å legge til rette for at blant  annet bedriftene kan beholde en større del av sin verdiskapning, slik at vi kan fremme vekst  og etablering av nye arbeidsplasser i hele landet.
  • Igangsatt et byregionprogram. Målet med programmet er at byene og distriktene rundt  skal styrke hverandre. 38 byregioner har søkt om opptak i byregionprogrammets fase 2.

Økt innsats for boligsosiale tiltak

Regjeringen har lagt frem en boligsosial strategi for å styrke det boligsosiale arbeidet og styrke samarbeidet mellom de ulike instansene, slik at det blir enklere for innbyggere som trenger hjelp. Tilskudd til nye kommunale utleieboliger er økt fra 1000 til 1400 enheter i 2015. Startlånet og bostøtten er gjort mer målrettet for å kunne hjelpe de som trenger den og unngå misbruk. Det er som nevnt også gjort end-ringer i kravene for å gjøre det enklere å leie ut hybel i egen bolig, slik at tilgangen på utleieboliger blir større.

Herreløs arv til barn og unge

Herreløs arv skal gå til frivillige organisasjoner og deres arbeid for barn og unge. Tidligere har arv fra dødsbo der avdøde ikke har arvinger, gått til staten. Lovendringen gjelder fra 1. september 2015.

Bedre og bærekraftige byer

Regjeringen har gjort en rekke grep for at vi skal bygge bedre og bærekraftige byer.

  • Nye statlige planretningslinjer skal sikre bedre sammenheng mellom kollektivtransport/  knutepunkt, boligbygging, statlige institusjoner og arbeidsplasser.
  • Igangsatt forhandlinger om bymiljøavtaler som sikrer koordinering av stat, fylke og kommune i  samferdselsprosjekter.
  • Lansert byutviklingsavtaler som et nytt samar-beidsvirkemiddel for å sikre at stat, fylke og  kommune planlegger sammen når byene skal utvikles. Avtalene gjør at man kan samarbeide  om planleggingen av boliger, næringsliv og kollektivløsninger i sammenheng.

Digitale løsninger for innbyggere og næringsliv

Digitale løsninger gir raskere og bedre hjelp til innbyggere og næringsliv og kan gi oss en døgnåpen forvaltning. I tillegg kan medarbeidere i stat og kommune bruke mer tid på å hjelpe innbyggere og næringsliv, fremfor håndtering av papirskjemaer og byråkrati.

  • Lansert Sikker digital postkasse. I løpet av 2015 tas den i bruk av stadig flere statlige etater  og mange kommuner. Over tid vil det erstatte de 125 millionene med brev som offentlig sektor  sender hvert år.
  • eSøknad bostøtte i Husbanken fjerner behov for 50 000 timer i året med punching av data hos  kommune og gjør at innbyggere raskt kan se om de kan få bostøtte eller ikke.
  • Kartverket har gjort en rekke kart gratis tilgjengelig i åpne formater siden 2013.  Adressedata tilgjengeliggjort gratis fra mars 2015.
  • Ny A-melding gjør at fem skjemaer til tre statlige etater blir til én enkelt månedlig rapportering.  Dette sparer næringslivet for om lag 600 millioner årlig.
  • Igangsatt arbeidet med e-tinglysning i Kartverket, som både vil gjøre eiendomshandel enklere for innbyggere og eiendomsmeglere, samt spare mye unødvendig ressursbruk for medarbeiderne i Kartverket.
  • Lansert Digital grunnbok, som gjør at innbyggere og næringsliv enkelt kan sjekke heftelser  på eiendom på www.seeiendom.no. Tidligere fikk Kartverket om lag 1500 telefoner hver dag  om dette.
  • Startet opp Program for digital deltakelse for å sikre at alle innbyggere får muligheten til å ta  del i den digitale hverdagen.
  • Igangsatt arbeidet med en stortingsmelding om digitalisering av offentlig sektor.
  • Digitaliseringsmilliard som skal forbedre offentlig sektor.
  • Handlingsplan for informasjonssikkerhet i staten for å styrke sikkerheten og gi digitaliseringsarbeidet i offentlig sektor økt kvalitet.

Styrket same- og minoritetspolitikken

Regjeringen har et sterkt fokus på dette området:

  • Arbeidet med en nordisk samekonvensjon gjenopptatt.
  • Nedsatt utvalg som skal komme med anbefalinger om styrking av samiske språk.
  • Har mottatt Romani-/taterutvalgets NOU og gjentatt beklagelsen fra den norske stat for overgrepene gjort mot Romanifolket/taterne.
  • Statsministeren beklaget behandlingen av norske rom før og etter andre verdenskrig 8. Mars 2015.
  • Det er satt i gang arbeid med å følge opp Samerettsutvalgets innstilling.
  • Bevilget ekstra midler til Sametinget for å styrke arbeidet med samiske interesser i nærings- og  arealsaker.
  • Sammen med KrF og Venstre besluttet at det skal lages en handlingsplan mot antisemittisme.
  • Styrket arbeidet med kvensk språk.

Nytt regjeringskvartal

Planleggingen av et nytt regjeringskvartal er startet opp. Det er besluttet å legge det såkalte «Konsept Øst» til grunn, noe som blant annet innebærer at høyblokken beholdes.

22. juli 2015 åpner 22-julisenteret i Høyblokken. Senteret vil formidle hva som skjedde 22. juli 2011, verdiene vi samlet oss om i etterkant, rettsprosessen, samt planene for det fremtidige regjeringskvartalet. Senteret vil være åpent alle dager og ha et pedagogisk opplegg for skoleklasser.

En mer moderne statlig arbeidsgiverpolitikk

Regjeringen har satt i gang en rekke tiltak for å gjøre staten til en mer attraktiv og moderne arbeidsgiver, som lykkes med å rekruttere, videreutvikle og beholde gode medarbeidere i staten.

  • Det er iverksatt en gjennomgang av tjenestemannsloven for å fornye, forenkle og forbedre  den.
  • Det iverksattes flere prøveprosjekter for å undersøke om nye måter å jobbe på kan gi  bedre tilbud til brukerne og bedre arbeidsforhold for de ansatte.
  • Det skal utarbeides en statlig arbeidsgiverstrategi, som legger grunnlag for en bedre  arbeidsgiverpolitikk, blant annet med mer vekt på kompetanseutvikling.
  • Lagt vekt på mer rom for lokale prioriteringer i lønnsoppgjørene. Dette er viktig, fordi statlige etater møter ulike utfordringer med å tiltrekke  seg og beholde dyktige medarbeidere.

Dette er det viktigste vi har oppnådd:

✔ Igangsatt en kommunereform med sikte på sterkere velferdskommuner som har kraft til å utvikle sine lokalsamfunn.

✔ Styrket lokaldemokratiet ved å gi kommunene økt makt og myndighet, blant annet gjennom enklere planprosesser, færre statlige innsigelser, kommunal godkjenning av mindre vindkraftanlegg og startet arbeidet med forenklet utmarksforvaltning.

✔ Igangsatt arbeidet med en regionreform med sikte på større regioner.

✔ Kompensert for særlige utfordringer «ferjefylkene» står overfor.

✔ Styrket bostøtten for barnefamilier.

✔ Iverksatt en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform i staten og arbeidet målrettet for å ferne tidstyver.

✔ Økt satsingen på digitalisering i ofentlig sektor.

✔ Sørget for en enklere hverdag for folk flest, gjennom å forenkle og forbedre plan- og byggeprosesser.

✔ Ført en distriktspolitikk med vekt blant annet på utbygging av infrastruktur, økt lokal råderett over egne ressurser, styrking av lokale enheter innen for eksempel UH-sektoren og politiet, samt bedre rammevilkår for næringsliv i distriktene.


Les mer om vår politikk på dette området

Rapporten: Hva har regjeringen og samarbeidspartiene fått til per mars 2016



Hva mener du?


Nyhetsbrev


Del: