Foto: Colourbox.com

Kunnskap i regjering



Historisk satsing på videreutdanning for lærere

Målet med regjeringens satsing “Lærerløftet - på lag for kunnskapsskolen” er å skape en skole hvor elevene lærer mer. Skolen skal gi alle en god start i livet, bidra til sosial utjevning og sikre norsk arbeidsliv og velferd. Regjeringen har siden 2013:

  • Lagt til rett for at over 5000 lærere får mulighet til å ta videreutdanning i 2015-16. Regjeringen  har trappet opp etter- og videreutdanning med 3200 plasser og vil på sikt innføre rett og plikt til  etter- og videreutdanning. Innen matematikk gjennomfører vi et særskilt krafttak ved at  10 000 lærere i grunnskolen tilbys videreutdanning i løpet av fem år.
  • Etablert nye karriereveier i skolen. Fra høsten 2015 er det satt i gang pilot for nye karriereveier  i skolen ved å prøve ut en funksjon – lærerspesialist – for om lag 200 lærere.
  • Innført kompetansekrav i grunnskolen for å undervise i norsk, engelsk og matematikk, slik  at alle lærere fra 1. trinn skal ha fordypning i de basisfag de underviser i.
  • Vedtatt å innføre femårig masterutdanning for grunnskolelærere fra høsten 2017.
  • Skjerpet karakterkravet i matematikk for opptak til lærerutdanningene fra høsten 2016.
  • Sammen med Venstre og Kristelig Folkeparti opprettet en stipendordning for lærere som  er ansatt i skolen, men som mangler pedagogisk utdannelse. 
  • Sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre bevilget midler til flere lærerstillinger på 1. til 4. trinn.

Bedre barnehager: nær dobling av satsingen på kvalitet Gode barnehager bidrar til at barn får en god start i livet, og regjeringen vil at alle skal ha tilgang til trygge barnehageplasser av høy kvalitet. Regjeringen har derfor:

  • Regjeringen har i budsjettene for 2013 – 2015 styrket etter- og videreutdanningen til barnehageansatte. Regjeringen fortsetter denne satsing. Fra høsten 2015 er satt i gang en prøveordning med stipend for tilsatte i barnehagen som enten tar arbeidsplassbasert barnehagelærarutdanning (ABLU) eller tilleggsutdanning i barnehagepedagogikk (TIB). Det er lyst ut totalt 800 stipend for studieåret 2015–16. For å sikre at barnehageeieren har mulighet til å legge systematiske planer for kompetanseutvikling, skal eigeren være den som søker om stipend.
  • Sammen med Venstre og Kristelig Folkeparti bevilget over 300 millioner kroner til flere  barnehageplasser og fleksibelt opptak, slik at barn som fyller ett år 1. september eller senere  skal få kortere ventetid for barnehageplass.
  • Sammen med Venstre og Kristelig Folkeparti gitt en bedre sosial profil på foreldrebetalingen  i barnehage ved å redusere foreldrebetalingen for familier med lav inntekt. Flere barn har  dermed mulighet til å delta i barnehage.
  • Vi har i regjeringen har lovet å arbeide for mer fleksibilitet i barnehageopptaket. I budsjettavtalen for 2016 er det foreslått at også ettåringer født i perioden 1. september til 31. oktober gis rett til plass fra fylte ett år. Det innebærer at om lag 9 600 flere ettåringer får rett til barnehageplass. Vi foreslår også at kommunene kan velge å tilby plass allerede i august for de barna som er født i september eller oktober. Det vil da være opp til foreldrene om de ønsker plass fra august, eller om de vil vente til barnet fyller ett år i september eller oktober.
  • Vi har opprettet portalen Barnehagefakta.no, – en nettbasert, nasjonal kvalitetsportal, for å gi foreldre informasjon om barnehagetilbudet.

Et løft for yrkesfagene: Regjeringen har tre hovedmål for yrkesfagløftet: tettere samarbeid mellom skole og arbeidsliv, mer fleksible løp i fag- og yrkesopplæringen og bedre kvalitet og relevans i opplæringen. Arbeidslivet får den fagkompetansen det er behov for, og ungdommen får realisert sine evner gjennom fag- og yrkesopplæringen. Regjeringen har blant annet:

  • Sammen med Venstre og Kristelig Folkeparti økt lærlingtilskuddet fem ganger på to år med til sammen 15 000 kroner per lærling.
  • Stilt krav om lærlinger ved offentlige innkjøp.
  • Stilt krav om flere lærlinger i statlige virksomheter.
  • Økt tilskuddet for å ta inn lærlinger med særskilte behov. 
  • Stilt krav om at praksisbrev skal tilbys alle fylker.

Kvalitet i universitet og høyskoler: For å sikre en robust universitets- og høyskolesektor og legge til rette for miljøer med sterke fagprofiler har regjeringen startet en strukturreform i høyere utdanning. Regjeringen vil med denne reformen sikre utdanning og forskning av høy kvalitet, legge til rette for robuste fagmiljøer og god tilgang til utdanning og kompetanse over hele landet, sikre regional utvikling og utvikle verdensledende fagmiljøer. Regjeringen har også:

  • Sammen med Venstre og Kristelig Folkeparti styrket den resultatbaserte delen av universitetenes finansiering med 150 millioner kroner.
  • Bevilget 100 millioner kroner til oppgradering og rehabilitering av bygg og laboratorier ved  NTNU.
  • Økt bevilgningene til oppgradering av bygg ved institusjoner som forvalter egen  bygningsmasse.
  • Styrket finansieringen av private høyskoler.
  • Skjerpet kravene for å bli universitet.
  • Skjerpet kravene for å opprette master- og doktorgradsprogrammer.

Regjeringen vil også legge frem en stortingsmelding om kvalitet i høyere utdanning våren 2017.

Ambisiøs plan for forskning og høyere utdanning: Satsing på forskning og utvikling er et premiss for en vellykket omstilling i en økonomi hvor olje og gass ikke lengre vil gi de samme vekstimpulsene til resten av norsk næringsliv som tidligere. Regjeringens langtidsplan for forskning og høyere utdanning innebærer en historisk satsing på forskning og utvikling i årene som kommer.

Langtidsplanen er allerede fulgt opp med totalt om lag 1,7 milliarder kroner i statsbudsjettene for 2015 og 2016, blant annet:
  • 170 millioner kroner til “Brukerstyrt innovasjonsarena”, 160 millioner kroner til FORNY2020 (50 av dem er ettårige midler i tiltakspakken) og 67 millioner kroner til marin forskning.
  • 100 millioner kroner til å bygge flere verdensledende fagmiljøer. 
  • 110 millioner kroner til den åpne arenaen for grunnleggende forskning, fri prosjektstøtte.
  • 60 millioner kroner til forskning på muliggjørende teknologier som informasjons- og kommunikasjonsteknologi, bioteknologi og nanoteknologi.
  • 55 millioner kroner til forskning på klima, miljø og miljøvennlig energi. 
  • 40 millioner kroner til Forskningssentre for miljøvennlig energi.

Regjeringen har som del av langtidsplanen også forpliktet seg til å trappe opp bevilgningene til forskning og utvikling til én prosent av BNP innen 2020.

Flere studentboliger og bedre studentøkonomi: Regjeringen og flertallspartiene på Stortinget har prioritert studentene høyt i sine første to statsbudsjetter:
  • I 2014 ble studiestøtten økt mer enn noen gang på 10 år. I 2015 var økningen den nest største på 10 år.
  • I statsbudsjettet for 2016 øker studiestøtten ut over prisveksten for tredje år på rad. I tillegg til dette har samarbeidspartiene i budsjettforliket for 2016 forpliktet seg til en opptrapping mot 11 måneders studiestøtte. Opptrappingen vil skje over en fireårsperiode og starter fra studieåret 2016-2017.
  • Regjeringen bygger rekordmange student-boliger. Sammen med Venstre og Kristelig Folkeparti har regjeringen sørget for at det skal bygges 2200 studentboliger i 2016, mot et gjennomsnitt på under 1000 i årene fra 2006 til 2013.

Ny sjanse for de som faller utenfor: Regjeringen skal utvikle en ny og helhetlig politikk for voksne som har svake grunnleggende ferdigheter og står i fare for å falle ut av arbeidslivet. I løpet av våren 2016 skal dette arbeidet legges fram i en melding til Stortinget om livslang læring og utenforskap. Regjeringen har allerede:

  • Trappet opp bevilgningene til Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA).
  • Bevilget 10 millioner kroner i 2015 til å opprette et program for basiskompetanse i frivilligheten  (BKF), der landsomfattende frivillige organisasjoner og frivillighetssentralene kan søke om  støtte til opplæringsaktiviteter for personer med manglende lesekompetanse.
  • Bevilget 4 millioner kroner til kartlegging av grunnleggende ferdigheter for voksne.

Vi har også:

  • Varslet friere skolevalg på tvers av fylkesgrenser fra 2016.
  • Styrket svømmeundervisningen gjennom tydeligere kompetansekrav og ny satsning på svømmeopplæring for nyankomne elever med minoritetsbakgrunn.
  • Lagt til rette for opprettelsen av en masterutdanning i karriereveiledning i 2014 for å styrke kvaliteten i rådgivningstjenesten i skolen og karriereveiledningen for øvrig.
  • Endret reglene for å kunne motta grunnstipend i videregående opplæring og økt stipendsatsene for å sikre at de som trenger det mest.
  • Bevilget studenter som blir syke, muligheten til å kombinere sykepenger fra folketrygden med sykepenger fra Lånekassen.
  • Innført støtte til førsteåret av fireårig bachelor i utlandet og valutajustering av hele skolepengestøtten for norske studenter i utlandet.
  • Bevilget 50 millioner kroner til nytt og bedre utstyr ved ingeniørutdanningene for å kunne utdanne ingeniører i verdensklasse i 2014 og fulgte opp med ytterligere 30 millioner kroner varig til bedre utstyr i sykepleier- og ingeniørutdanningene i 2015.
  • Styrket Skattefunnordningen for å stimulere til mer forskning i privat sektor (se også Økonomi og Næringsliv).
  • Styrket den åpne arenaen for grunnleggende forskning, fri prosjektstøtte.
  • Styrket forskningen på klima, miljø og miljøvennlig energi.
  • Lagt til rette for at flere får mulighet til å få norskopplæring på arbeidsplassen.

Les mer om vår politikk på dette området

Rapporten: Hva har regjeringen og samarbeidspartiene fått til per mars 2016


Hva mener du?


Nyhetsbrev


Del: