Kunnskap gir mulighet for alle

Les mer om hva regjeringen har fått til her:

Regjeringen har gjennom perioden sørget for et taktskifte i satsingen på kunnskap. Satsing på utdanning og kunnskap er avgjørende for å sikre hver enkelt mulighet til et godt og selvstendig liv uavhengig av bakgrunn. Samtidig er et godt utdanningssystem og et høyt kunnskapsnivå nøkkelen til fremtidig vekst og verdiskapning for hele samfunnet. Økt satsing på kunnskap vil bidra til at flere har en jobb å gå til og til at velferdsordningene kan finansieres i fremtiden. Kunnskap og kompetanse vil bidra til at færre faller utenfor arbeidslivet og motvirke økte sosiale forskjeller. 

Historisk satsing på videreutdanning for lærere

Målet med regjeringens satsing “Lærerløftet”, er å skape en skole hvor elevene lærer mer. Skolen skal gi alle en god start i livet, bidra til sosial utjevning og sikre norsk arbeidsliv og velferd. 

Regjeringen har siden vi tiltrådte i 2013: 

  • Tredoblet antallet lærere som får mulighet til å ta videreutdanning, slik at over 5000 lærere årlig nå får tilbudet. Innen matematikk gjennomfører vi et særskilt krafttak ved at 10 000 lærere i grunnskolen skal tilbys videreutdanning i løpet av fem år. 
  • Etablert nye karriereveier i skolen ved å prøve ut en lærerspesialistording med om lag 200 lærerspesialister. Fra høsten 2017 øker antallet lærerspesialister til 300. 
  • Innført kompetansekrav i grunnskolen for å undervise i norsk, engelsk og matematikk, slik at alle lærere fra 1. trinn skal ha fordypning i basisfagene de underviser i. 
  • Jobbet for å øke læreryrkets status ved å innføre en ny femårig masterutdanning for grunnskolelærere fra høsten 2017, og ved å skjerpe inntakskravet til lærerutdanningen ved å kreve karakteren 4 i matematikk. 
  • Sammen med Venstre og Kristelig Folkeparti opprettet en stipendordning for lærere som er ansatt i skolen, men som mangler pedagogisk utdannelse, slik at de enklere skal kunne ta den utdanningen de trenger. Det er også opprettet et rekrutteringsstipend for fagarbeidere og andre med relevant utdanning som ønsker en yrkesfaglærerutdanning. Til nå har rundt 1700 personer benyttet seg av ordningen, 700 nye vil få tilbud om stipend høsten 2017.
  • Sammen med Venstre og Kristelig Folkeparti blitt enige om å bruke 134 mill. kroner årlig på en ordning med ettergivelse av studielån for å rekruttere flere lærere, der lærerstudenter belønnes for å gjennomføre femårig lærerutdanning eller lektorutdanning på normert tid, og med ytterligere belønning for dem som tar lærerjobb i Nord-Norge. For alle ordninger forutsettes det at man jobber som lærer i minst tre av de første seks årene etter endt utdanning for å kunne få slettet deler av lånet. 
  • I tillegg foreslått et strakstiltak for lærerrekruttering av kvalifiserte grunnskolelærere i Finnmark og de syv nordligste kommunene i Troms (tiltakssonen) i RNB 2017. Ordningen innebærer at grunnskolelærerne i disse kommunene skal få slettet 20 000 kroner av studielånet for hvert år de arbeider i skolen. Ordningen har en opptjeningstid på ett år fra 1. august 2017 og har en planlagt varighet fram til den generelle ettergivelsesordningen for lærere begynner å få effekt (2022) slik at de ikke skal overlappe.

En skole der elevene lærer mer

Hovedutfordringen i norsk skole, er at læringsutbyttet er for lavt sett i forhold til ressursinnsatsen. Elevene lærer ikke nok. Gjennom både ”Lærerløftet” og andre tiltak, vil regjeringen skape en skole hvor elevene lærer mer. PISA og TIMSS 2015 viser at vi er på riktig vei. Vi har tatt viktige grep, og det går fremover, men vi er ikke i mål.

Regjeringen har: 

  • Lagt frem og fått vedtatt stortingsmeldingen ”Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen”. Meldingen inneholder blant annet forslag om en forsterket plikt for kommunene til tidlig innsats, forslag om en nedre grense for skolekvalitet og forslag om desentralisering av kvalitetsutviklingsarbeidet. 
  • Sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre bevilget midler som har gitt gir rom for over 1 000 flere lærerstillinger på 1. til 4. trinn gjennom perioden, og en ytterligere økning i 2017. 
  • Fått vedtatt et omfattende forslag til ny mobbelov, og endret opplæringsloven for å presisere at det er mobberen, ikke mobbeofferet, som må flytte i mobbesaker hvor skolebytte er eneste løsning.
  • Lansert en nasjonal strategi for språk, lesing og skriving, Språkløyper 2016-2019, og bevilget penger til språkkommuner. 
  • Satt ned et ekspertutvalg som skal gjennomgå spesialundervisningen i skolen og gjeninnført ordningen med gratis PC til elever med lese- og skrivevansker.
  • Foreslått at trekkordningen ved utgangen av grunnskolen erstattes med en ordning med obligatorisk sentralt gitt eksamen for alle elevene i engelsk, matematikk og norsk. Dette ble avvist av Stortinget.
  • Økt åpenheten om resultater fra nasjonale prøver gjennom skoleporten.no. 
  • Gjennom forskningsprosjektet ”Et lag rundt eleven” er det utarbeidet et kunnskapsgrunnlag og ulike modeller for flerfaglig samarbeid i skolen. Hensikten er blant annet å finne ut hvordan andre yrkesfaggrupper i skolen kan frigjøre tid for lærere og skoleledelse til kjerneoppgavene. Blant annet forskes det på hvordan økte helsesøsterressurser kan bidra til dette, og evaluering av tiltakene er i gang. 
  • Satt i gang forsøk med fysisk aktivitet for å studere virkningen av mer fysisk aktivitet og kroppsøving på elevenes fysiske og psykiske helse, læring og læringsutbytte.
  • Slått fast at dagens regelverk lar den enkelte skole fastsette regler for bruk av religiøse plagg og symboler der hvor skolen selv finner det nødvendig, og sendt på høring forslag om å forby ansiktsdekkende plagg i utdanningsinstutisjoner.
  • Avviklet plikt for kommunene til å tilby gratis skolefrukt, og leksehjelpsordningen er lagt om slik at skoleeier selv kan bestemme på hvilke(t) trinn leksehjelpen skal gis.
  • Gjennomført regelverksforenklinger, redusert rapporteringskrav og endret felles nasjonalt tilsyn på opplæringsområdet for at tilsynet ikke skal bidra til at skoler og kommuner produserer dokumentasjon der dette ikke er nødvendig.
  • Bestemt at statlige grunnskoler for hørselshemmede ikke skal gjeninnføres, og isteden styrket skoletilbudet for hørselshemmede. Dette skyldes blant annet lavt elevtall som følge av at foreldre velger nærskoler og at også interesseorganisasjonene til de hørselshemmede så behov for endringer. 
  • Bidratt til at Feide (Felles Elektronisk IDEntitet) blir den eneste løsningen for innlogging til nasjonale prøver og eksamen, for en mer effektiv skolehverdag.
  • Jobbet for økt gjennomføring av videregående opplæring. Gjennomføringsgraden har økt til 73 prosent de siste årene. Dette er den høyeste gjennomføringsgraden siden vi startet å måle.
  • Gitt elever i videregående opplæring et friere skolevalg på tvers av fylkesgrenser, og vil foreslå at elevene skal få delta i vurderingen av undervisningen.
  • Gitt Utdanningsdirektoratet i oppdrag å vurdere om kravene til skriftlig sidemål skal justeres, og hvilke konsekvenser dette vil ha for sluttvurderingen av elevene i norskfaget.
  • Satt i gang oppfølging av NOU 2016: 14 om elever med stort læringspotensial for å sikre tilbudet til elever som trenger utfordringer på høyere nivå, og sørget for at elever i grunnskolen nå får mulighet til å ta matematikk på videregående nivå. 
  • Bevilget 10 mill. kroner til samarbeid mellom skole og arbeidsliv i 2014-budsjettet og styrket Lektor 2-ordningen, slik at flere skoler kan delta i ordningen.
  • Økt tilskuddet til Ungt Entreprenørskap og gjort arbeidslivsfaget permanent, som et alternativ til fremmedspråk eller språklig fordypning på ungdomstrinnet.
  • Foreslått å utvide retten til videregående opplæring for de som ikke har fullført (uten å vente på dagens voksenrett ved 25 år), og rett for utenlandske statsborgere som har videregående opplæring, men som ikke får denne godkjent.
  • Satt i gang arbeidet med å vurdere hvordan ”NOU 2016: 7 Norge i omstilling. Karriereveiledning for individ og samfunn” skal følges opp. 
  • Vedtatt en ny friskolelov som blant annet har to nye godkjenningsgrunnlag. Gjennom budsjettforlik med Venstre og Kristelig Folkeparti er det også gjeninnført kapitaltilskudd til friskoler. 
  • Videreført digitale ferdigheter som en av de grunnleggende ferdighetene elevene skal få i skolen, og startet arbeidet med en egen IKT-strategi for grunnopplæringen med sikte på fremleggelse i løpet av høsten 2017.
  • Det er lagt til rette for bruk av utvikling og bruk av digitale læremidler på ulike områder. Det er foreløpig ikke etablert en teknologisk skolesekk.

Bedre barnehager: doblet satsingen på kvalitet

Gode barnehager bidrar til at barn får en god start i livet. Regjeringen vil at alle skal ha tilgang til trygge barnehageplasser av høy kvalitet. 

Regjeringen har derfor:

  • Styrket etter- og videreutdanning av barnehageansatte, og økt bevilgningene til andre kvalitetstiltak med 220 millioner for å gi flere ansatte barnehagefaglig kompetanse. 
  • Regjeringen har sendt forslag om bemanningsnorm og en skjerpet pedagognorm på høring våren 2017. Dette innebærer et stort løft for kvaliteten i barnehagene, og vil bidra til å utjevne forskjeller mellom barnehagene.
  • Sammen med Venstre og Kristelig Folkeparti bevilget 740 millioner kroner til flere barnehageplasser og fleksibelt opptak. Fra høsten 2017 får barn født i november rett til barnehageplass fra måneden de fyller ett år. Før var det kun barn født før 1. september som hadde rett til barnehageplass.
  • Sammen med Venstre og Kristelig Folkeparti sørget for en bedre sosial profil på foreldrebetalingen i barnehage, ved å redusere foreldrebetalingen for familier med lav inntekt. Det er satt et tak, slik at ingen familier skal måtte bruke mer enn 6 prosent av inntekten på en barnehageplass. Samtidig har det blitt innført gratis kjernetid for 3-5-åringer i lavinntektsfamilier. Flere barn har dermed fått mulighet til å delta i barnehage. 
  • Regjeringen har fastsatt ny forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, den gjelder fra 1. august 2017. Rammeplanen legger et viktig grunnlag for språkarbeidet i barnehagen, og sier blant annet at barnehagen skal støtte flerspråklige barn i å bruke sitt morsmål og samtidig aktivt fremme og utvikle barnas norskspråklige kompetanse.
  • Sendt på høring forslag til endringer i barnehageloven som sikrer at ansatte i offentlige og private barnehager behersker norsk språk godt nok. 
  • Lagt om tilskuddet til minoritetsspråklige barn i barnehage ved å tydeliggjøre at det skal bidra til styrking av norskspråklige ferdigheter, i henhold til forslag i Meld. St. 19 (2015–2016) Tid for lek og læring. Omleggingen innebærer endring av fordelingsnøkkelen fra 1. januar 2017 slik at kommunene med de største utfordringene får mer midler enn tidligere.
  • Opprettet en foreldreportal med informasjon om barnehagene, og innført en nasjonal foreldreundersøkelse om barnehagene. Fylkesmannen har nå også mulighet til å føre tilsyn med enkeltbarnehager.
  • Tilskuddet til private barnehager har økt fra 96 til 100 prosent, og det er nå full økonomisk likeverdig behandling av kommunale og private barnehager. Finansieringsforskriften er også forenklet, noe som bidrar til å sikre rammevilkårene for private barnehager, og dermed bedre muligheter for private barnehager til å etablere seg. Dette vil videre bidra til å sikre et mangfold av barnehager slik at tilbudet er tilpasset behovet hos det enkelte barn og den enkelte familie. 
  • Likestilling av regnskapsforskriftene er ikke planlagt gjennomført. Forenklingen av finansieringforskriften gjør at det ikke er behov for dette. 

Et løft for yrkesfagene 

Regjeringen har tre hovedmål for yrkesfagløftet: tettere samarbeid mellom skole og arbeidsliv, mer fleksible løp i fag- og yrkesopplæringen og bedre kvalitet og relevans i opplæringen. Arbeidslivet får den fagkompetansen det er behov for, og ungdommen får realisert sine evner gjennom fag- og yrkesopplæringen. 

Regjeringen har:

  • Økt tilskuddet til lærebedrifter med 21 000 kroner per kontrakt, blant annet som følge av budsjettforlik med Venstre og Kristelig Folkeparti. Tilskuddet for å ta inn lærlinger og lærekandidater med særskilte behov, er også økt. I 2017-budsjettet er det bevilget 30 mill. kroner i tilskudd rettet mot oppsagte/permitterte lærlinger. 
  • Bestemt at alle statlige virksomheter med over 100 ansatte skal ha lærlinger, og fra 1. januar 2017 gjelder en lærlingeklausul ved offentlige anbud. 
  • Satt i gang ulike forsøk med varighet frem til 2018, hvor elevene veksler mellom opplæring i skole og i bedrift, og stilt krav om at praksisbrev skal tilbys i alle fylker.
  • Gjennomført forskriftsendring for å gi større fleksibilitet i fag- og timefordelingen. Det er etablert permanente ordninger for vitnemål for elever som vil kombinere fagbrev og studiekompetanse, og fylker står fritt til å opprette slike tilbud.
  • Gjennom FYR-prosjektet jobbet for større grad av yrkesretting av fellesfagene. 
  • Lagt til rette for utvikling og oppstart av Y-veisløp for barnevernspedagoger, vernepleiere og sykepleiere. 
  • Lagt frem Stortingsmeldingen ”Fagfolk for fremtiden” som inneholder tiltak for å løfte fagskoleutdanningen hva gjelder kvalitet, fagmiljø, studentvelferd, finansiering og styring. For å følge opp meldingen, har fagskolene blitt styrket med 68 millioner kroner i statsbudsjettet for 2017.

Kvalitet i universitet og høyskoler

For å sikre en robust universitets- og høyskolesektor og legge til rette for miljøer med sterke fagprofiler har regjeringen startet en strukturreform i høyere utdanning. Regjeringen vil med denne reformen sikre utdanning og forskning av høy kvalitet, legge til rette for robuste fagmiljøer og god tilgang til utdanning og kompetanse over hele landet, sikre regional utvikling og utvikle verdensledende fagmiljøer. 

Regjeringen har: 

  • Skjerpet kravene for å bli universitet, og for å kunne opprette master- og doktorgradsprogrammer.
  • Lagt til rette for å få sterkere fagmiljøer med høyere kvalitet ved at 33 universiteter og høyskoler er slått sammen til 21. Dette er de største endringene siden 1994.
  • Samtidig sørget for størst mulig smidighet for de sammenslåtte institusjonene ved at midlene til strukturtiltak er økt med 100 millioner kroner.
  • Lagt frem en egen kvalitetsmelding for høyre utdanning som gir universiteter og høyskoler flere verktøy for å heve kvaliteten på utdanningen de tilbyr, og bevilget midler til flere kvalitetsfremmende tiltak. For eksempel bevilges det fra 2016 40 millioner kroner til sentre for fremragende utdanning (SFU), hvorav 5 mill. kroner går til NOKUTs arbeid med koordinering og administrering av ordningen. 
  • Sammen med Venstre og Kristelig Folkeparti styrket den resultatbaserte delen av universitetenes finansiering med 150 millioner kroner, og sørget for en økning i de direkte bevilgningene til universiteter og høyskoler hvert år siden 2013.
  • Endret finansieringssystemet for universiteter og høyskoler, med sikte på å stimulere dem til å arbeide for økt kvalitet i utdanning og forskning. Endringen skal bl.a. føre til økt gjennomføring i utdanningene, mer internasjonalisering og mer samarbeid med samfunns- og arbeidsliv. 
  • Økt NOKUTs driftsbevilgning betydelig fra 2014 og til i dag. 

Ambisiøs plan for forskning og høyere utdanning

Regjeringen la høsten 2014 frem Norges første langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Målene i langtidsplanen er styrket konkurransekraft og innovasjonsevne, å løse de store samfunnsutfordringene og å utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet. Langtidsplanen inneholder tre forpliktende opptrappingsplaner for perioden 2015-2018, seks langsiktige prioriterte områder for økt forskningsinnsats for årene 2015-2024, og to prioriterte bygg i universitets- og høyskolesektoren.

Regjeringen har:

  • Fulgt opp langtidsplanen med 2,2 mrd. kroner (inkludert skattefunn) i økte bevilgninger i perioden 2015-2017.
  • Sammen med Venstre og KrF nådd målet om 500 rekrutteringsstillinger ved at det nå er finansiert 542 stillinger. 
  • Økt bevilgningene til forskningsinfrastruktur med 225 millioner kroner, og økt bevilgningen til stimuleringsmidler for deltakelse i Horisont 2020 med 321,3 millioner kroner.
  • Nådd målet om å bevilge 1 prosent av BNP til forskning og utvikling over statsbudsjettet. Det gjenstår fortsatt mye for å nå målet om at 3 prosent av BNP skal gå til FoU.
  • Gjennomført en områdegjennomgang av Norges forskningsråd i regi av en ekspertgruppe som har foreslått forenklinger i systemet for tildeling av forskningsmidler. 
  • Lansert et nytt helhetlig klyngeprogram, som retter seg mot klynger med ulik grad av modenhet. Siden det nye nivået i klyngeprogrammene GCE ble vedtatt i 2014 har det blitt etablert 3 klynger: Blue Maritime (Møre), Subsea (Bergen) og Node (Sørlandet). 
  • Økt den frie prosjektstøtten for å fremme banebrytende forskning (Fripro) med 170 mill. kroner i perioden 2015-2017
  • Styrket stimuleringsmidler for god norsk deltakelse i EUs rammeprogram for forskning og innovasjon med om lag 320 mill. kroner i perioden 2015-2017. 
  • Styrket programmer for kommersialisering av forskning (FORNY). Samlet er det i 2017 bevilget 258 mill. kroner til FORNY 2020. Dette er en økning på drøye 121 mill. kroner fra 2013. Av dette er 50 mill. kroner en del av regjeringens ettårige sysselsettingspakke.
  • Økt midlene til såkornfondene. 

Flere studentboliger og bedre studentøkonomi 

Regjeringen og samarbeidspartiene har prioritert studentene gjennom hele perioden. Studentøkonomien har blitt styrket gjennom økt studiestøtte og flere studentboliger. Dette har gitt flere en reell mulighet til å ta høyere utdanning.

  • I 2014 ble studiestøtten økt mer enn noen gang på 10 år, og sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre har regjeringen fått på plass en konkret plan for innføring av 11 måneders studiestøtte. Første trinn i støtteutvidelsen er allerede gjennomført, og Sundvolden-erklæringens punkt om å heve inntektsgrensen som brukes ved behovsprøving av stipend til studenter vil derfor ikke bli gjennomført. 
  • Sammen med Venstre og Kristelig Folkeparti har regjeringen sørget for at det nå årlig gis tilsagn om tilskudd til over 2 000 studentboliger. Til sammenligning ble det gitt tilsagn om tilskudd til i gjennomsnitt under 1 000 studentboliger i årene fra 2006 til 2013. 

Ny sjanse for de som faller utenfor 

Regjeringen har som mål at flere voksne skal få en sterkere tilknytning til arbeidslivet. 

Regjeringen har derfor: 

  • Trappet opp bevilgningene til Kompetansepluss arbeid med 62 millioner kroner, og tildelt mer enn 200 millioner årlig i 2016 og 2017. 
  • Lagt frem en stortingsmelding om utenforskap og voksnes læring med en rekke tiltak som styrker koordineringen av voksenopplæringen, herunder fleksibel opplæring for voksne. Startet arbeidet med å utvikle et kartleggingsverktøy for grunnleggende ferdigheter som skal gjøres tilgjengelig for alle. Det er derfor besluttet at det ikke er nødvendig med en egen individuell rett til kartlegging av grunnleggende ferdigheter for voksne.
  • Lagt frem en stortingsmelding om integrering som blant annet styrker introduksjonsprogrammet, slik at det blir mindre variasjoner mellom kvinner og menns utbytte, og besluttet å iverksette et system for bedre kartlegging av kompetansen hos flyktninger
  • Besluttet å vurdere hvordan deltakere i introduksjonsprogrammet, og deltakere i norsk- og samfunnskunnskapsopplæring som har omsorgspermisjon, kan følges tettere opp for å motiveres til å gjenoppta kvalifiseringen etter endt permisjon. 
  • Bevilget 10 millioner kroner i 2015 til å opprette et program for basiskompetanse i frivilligheten (BKF) – nå Kompetansepluss frivillighet, der landsomfattende frivillige organisasjoner og frivillighetssentralene kan søke om støtte til opplæringsaktiviteter for personer med manglende lesekompetanse. 

Vi har også:

  • Styrket svømmeundervisningen gjennom tydeligere kompetansekrav og ny satsning på svømmeopplæring for nyankomne elever med minoritetsbakgrunn.
  • Lagt til rette for opprettelsen av en masterutdanning i karriereveiledning i 2014 for å styrke kvaliteten i rådgivningstjenesten i skolen og karriereveiledningen for øvrig.
  • Bevilget 100 millioner kroner til utvikling av verdensledende fagmiljøer innenfor høyere utdanning og forskning i statsbudsjettet for 2015.
  • I samarbeid med Kristelig Folkeparti og Venstre bevilget finansiering til nesten 800 nye rekrutteringsstillinger og over 3 000 nye studieplasser, hvorav over 1 000 ble øremerket realfag og teknologi.
  • Innført generell støtterett til førsteåret av bachelorutdanninger i USA (freshman-året) og ikke-vestlige land, og gjennomført valutajustering av hele skolepengestøtten for norske studenter i utlandet. I tillegg har utenlandsstudentene fått adgang til å ta opp inntil 100 000 kroner ekstra i lån til dekning av skolepenger.
  • Gjort det enklere å få støtte til forberedende språkkurs for studenter som ønsker å ta utdanning i ikke-engelskspråklige land. Ordningene med støtte til slike språkkurs har også blitt styrket.
  • Utvidet tidsrammen for støtte i Lånekassen for studenter som tar ph.d.-utdanning i utlandet og, sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre, sørget for at denne gruppen får en del av skolepengestøtten som stipend.
  • Endret reglene for å kunne motta grunnstipend i videregående opplæring og økt stipendsatsene for å sikre at det kun er de med svak økonomi som mottar stipendet.
  • Gjort det mulig for studenter som blir syke, å kombinere sykepenger fra folketrygden med sykestipend fra Lånekassen.
  • Innført systematisk sjekk av studenters bostatus for å hindre at det er mulig å jukse seg til stipend i Lånekassen. Dette har gitt innsparinger på flere titalls millioner kroner, som kan brukes på å bedre ordningene for det store flertallet som ikke jukser.
  • Opprettet et senter for forskning på høyreekstremisme.
  • Lagt fram Strategi for forsknings- og innovasjonssamarbeidet med EU.
  • Lagt fram proposisjon til Stortinget og fått vedtatt Lov om organisering av forskningsetisk arbeid. 
  • Etablert to europeiske forskningsinfrastrukturer i Norge (SIOS og CESSDA).

 

 

Klikk her for å gå tilbake til siden "Høyre i regjering"