Foto: Colourbox.com

Miljø og klima i regjering



Ny og mer ambisiøs klimapolitikk – vedtatt klimamål for 2030

Sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre har regjeringen blitt enig om ambisiøse klimamål for 2030; Norge skal kutte utslippene med minst 40 % frem mot 2030. Regjeringen tar sikte på at Norge skal slutte seg til EUs klimamål slik at det blir en felles oppfyllelse av klimamålene i Norge og EU.

Styrket satsingen på klimateknologi

Regjeringen prioriterer mer midler til utvikling av grønn teknologi:

  • Klima- og energifondet er styrket med 18,5 milliarder. Fondet vil øke til 62,75 milliarder i  2016. Dette er 12,75 milliarder mer enn ambisjonen i klimaforliket.
  • Innovasjon Norges miljøteknologiordning er styrket kraftig med 157 millioner fra 2014 til  2015. Ordningen er nå på totalt 330 millioner.
  • Temaet “Klima, miljø og miljøvennlig energi” er én av fem prioriterte områder i Regjeringens  langtidsplan for forskning og høyere utdanning.

I gang med et løft for jernbanen og bedre tilbud for passasjerene

I budsjettet for 2015 bevilges det for første gang på mange år nok penger til å ta igjen vedlikeholdsetterslepet på jernbanen (se også samferdsel).

Styrket forsyningssikkerhet for Norge og Europa

Regjeringen har gitt konsesjon til byggingen av to undervannskabler til Tyskland og Storbritannia. Dette bidrar til at norsk fornybar energi kan erstatte fossil energi i Europa, samt legge forholdene til rette for grønn verdiskaping i Norge. Det styrker også forsyningssikkerheten og øker robustheten i kraftleveransene i Norge.

Brobyggerrolle i de internasjonale klima-forhandlingene frem mot COP 21 (klimatoppmøtet i Paris)

Regjeringen fører et aktivt klimadiplomati frem mot klimatoppmøtet i Paris i desember 2015 og vil bidra til å få i stand en internasjonal klimaavtale. Norge tar til orde for et globalt mål om netto null utslipp av klimagasser i 2050.

Ekspertutvalg om grønn konkurransekraft

Regjeringen har nedsatt et ekspertutvalg om grønn konkurransekraft. Utvalget, som består av Connie Hedegaard, EUs forrige klimakommissær og Idar Kreutzer fra Finans Norge, skal komme med forslag til en overordnet strategi for grønn konkurransekraft. Utvalgets sluttprodukt skal overleveres regjeringen og presenteres senest oktober 2016.

Et krafttak for internasjonal klimafinansiering

Prioritert midler til:

  • FNs grønne klimafond 1,6 milliarder kroner over fire år.
  • Klima- og skogsatsingen 3 milliarder årlig. Dette videreføres på minst samme nivå frem  til 2020.
  • Bevilgningene til fornybar energi under Norfund anslås økt med 125 millioner kroner til minst  740 millioner kroner.

Videreutviklet regnskogsatsingen Norge samarbeider med en rekke utviklingsland om å stanse ødeleggelsen av verdens regnskoger. Dette er et effektivt og viktig klimatiltak som regjeringen har videreutviklet:

  • Utvidet samarbeidet til å omfatte flere land; Liberia, Peru, Colombia og Ecuador.
  • Viderefører innsatsen mot avskoging i Amazonas i Brasil, som regnes som det største klima-  tiltaket i verden.
  • Større vektlegging av privat sektors rolle for bevaring av regnskogen.
  • I 2014 kompenserte vi Guyana og Brasil for om lag 35 mill. tonn reduserte CO2-utslipp til  sammen.

En grønn skattekommisjon for miljøvennlig vekst

Regjeringen har nedsatt en grønn skattekommisjon som skal komme med forslag som stimulerer til mer miljøvennlige valg og legge til rette for omstillingen til et grønt skifte.

Kommunal forvaltningen av verneområder

Regjeringen har tilbudt kommunene å overta forvaltningsmyndigheten for de mindre verneområdene, naturreservat og landskapsvernområder, som har hele sitt areal innenfor én kommune, og som ikke forvaltes av nasjonalpark-/verneområdestyrene. Kommunene som takker ja, får overført myndighet i 2015.

Bedre beskyttelse av truet natur

Regjeringen er opptatt av å bedre bestandsstatusen for truede naturtyper og arter. Vi har derfor etter naturmangfoldloven vedtatt kystlynghei som utvalgt naturtype og fem arter, inkludert fjellrev, som prioriterte arter våren 2015.

Lokal forvaltning av motorisert ferdsel i utmark

Regjeringen er opptatt av at kommunene skal få større ansvar og råderett, og etter forslag fra regjeringen har Stortinget vedtatt en endring i motorferdselloven som innebærer at kommunene skal kunne fastsette snøscooterløyper for fornøyelseskjøring. Løypene er underlagt strenge krav for å ta hensyn til naturmangfold, friluftsliv og hytteområder.

Tydeligere rovviltpolitikk

Regjeringen har i større grad enn den forrige åpnet for uttak av rovdyr som utgjør en fare for skade i for-kant av beitesesongen. Vi har gitt klar beskjed til rovviltforvaltningen om at det skal føres en tydeligere soneforvaltning, som i større grad skiller rovvilt og beitedyr i tid og rom. I løpet av fjoråret var de påviste tapene av husdyr og tamrein vesentlig lavere enn i 2013. Antall husdyr erstattet tatt av rovvilt i 2014 var 24% lavere enn i 2013.

Høyere terskel for overprøving av rovviltnemndene

Regjeringen har innført høyere terskel for å overprøve rovviltnemndenes vedtak. Siden regjeringen tiltrådte og frem til mai 2015 har vi fattet klagevedtak i 33 saker. Av disse har vi foretatt endringer kun i to av vedtakene.

Raskere behandling av søknader og klager knyttet til rovvilt

Regjeringen har vedtatt en instruks om frister for behandling av søknader og klager knyttet til rovvilt; saker skal behandles mens de fortsatt er aktuelle.

Økt utbygging av fornybar energi

Regjeringen satser på å utvikle fornybarnæringen i Norge og har sendt forslag om gunstigere avskrivningsregler for vindkraft på høring.  Regjeringen ønsker raskere utfasing av oljefyr i statlige bygg og har besluttet å utfase oljefyring som hovedenergikilde i Statsbyggs eiendommer innen utgangen av 2016.

Strategi for biogass

Som en konkret oppfølging av klimaforliket i 2012 er det lagt frem en strategi for biogass og bevilget 10 millioner kroner i 2015.

Økt støtte til brannsikring av tett trehusbebyggelse

Norge har mange unike trehusmiljøer, som må sikres mot brann. Gjennom budsjettene har vi økt støtten til brannsikring av tett trehusbebyggelse. I 2015 er det bevilget 32 mill. kroner til brannsikring av tette trehusmiljø og stavkirker.

Klarsignal til nybygg for Framsenteret i Tromsø

Regjeringen har bevilget 25 millioner kroner til oppstart av byggingen av et nybygg for Framsenteret i Tromsø. Regjeringen styrker med dette kunnskapsoppbygging-en om klima og miljø i nord. Vi styrker også Norges led-ende rolle internasjonalt i nordområdene, og vi befester Tromsø som verdens arktiske hovedstad.

Grønnere bilavgifter

Regjeringen har, basert på enighet med Kristelig Folkeparti og Venstre, foreslått nye prinsipper og en ny retning for bilavgiftene for å stimulere til bruk av ny teknologi, en sikrere bilpark og mer miljøvennlige valg. Biler vil bli billigere, så sant man velger miljøvennlig.

En fremoverlent Europapolitikk på klima- og miljøområdet

Regjeringen har inngått samarbeid på utvalgte områder med Green Growth Group, som er en samling av de mest ambisiøse land i Europa på klimaområdet. Norge møter fast på EUs uformelle miljø- ministermøte og har etablert åpen dialog med EU-kommisjonen.

Vi har også:

  • Prioritert bevilgninger til vannforvaltning, kalking og andre tiltak for anadrom laksefisk. De har økt  122 millioner kroner siden regjeringen tok over.
  • Gjennomført erfaringsinnhenting om praktisering av naturmangfoldloven. Erfaringsinnhentingen ble  utført av Multiconsult. Rapporten følges opp blant annet ved revisjon av veiledningsmateriell og  utarbeidelse av stortingsmelding om natur. Fremmet nominasjon av Rjukan-Notodden industriarv til  Unescos verdensarvliste. Unescos rådgivende organ, Icomos, anbefaler innskriving på verdensarvlisten.  Vi forventer at dette blir innvilget under Unescos verdensarvkomités møte i Bonn sommer 2015.
  • Autorisert sentre ved tre verdensarvsteder; Vegaøyan, Vestnorsk fjordlandskap ved delområdet  Geiranger og Bergkunsten i Alta. Verdensarvsentrene skal være besøkssentre for alle som søker  informasjon om verdensarv og stedet de besøker.
  • Regjeringen vil følge opp arbeidet med et uttrekkskriterium basert på enigheten mellom samtlige partier på Stortinget om at Statens pensjonsfond utland (SPU) ikke lenger skal investere i kullselskaper.
  • Totalforbudet mot blyhagl er opphevet fra juli 2015, og regelverket tillater nå blyhagl til jakt på jaktbare arter som ikke hovedsakelig oppholder seg i våtmark.
  • De fem isbjørnlandene Norge, Grønland, Canada, USA og Russland har kommet til enighet om en plan for å redde isbjørnen.
  • Norge innfrir regnskogavtalen med Brasil, hvor forpliktelsen var å bidra med inntil seks milliarder kroner til det brasilianske Amazonasfondet.

Les mer om vår politikk på dette området

Rapporten: Hva har regjeringen og samarbeidspartiene fått til per mars 2016


Hva mener du?


Nyhetsbrev


Del: