Foto: Colourbox.com

Økonomi og næringsliv i regjering



Tiltak for omstilling og trygge arbeidsplasser

Norsk økonomi er i en omstillingsperiode. Situasjonen er krevende både for bedrifter og enkeltpersoner, som opplever utrygghet for jobben sin. Regjeringen legger vekt på å gjennomføre tiltak som letter omstillingene i økonomien og bidrar til vekst og nye arbeidsplasser. Her er eksempler på tiltak som er igangsatt:

  • Det er lagt frem en ny maritim strategi (se egen omtale i neste punkt). Som resultat varslet  norske rederier at minst 24 skip vil bli flagget tilbake til Norge.
  • Varslet at el-avgiften for store datasentre vil bli kuttet. Dette legger til rette for et mulig nytt  industrieventyr med mange nye arbeidsplasser i Norge.
  • Regjeringen har senket formueskatten for å gjøre norsk eierskap mer lønnsomt og stimulere  til at norske selskaper reinvesterer mer av overskuddet.
  • Nye oljeblokker er gjort tilgjengelig på norsk sokkel, for første gang på over 20 år.
  • I budsjettet for 2016 ble det videre etablert et nytt såkornfond i Agder/Telemark, og satsingen på næringsrettet forskning, innovasjon og gründerskap ble ytterligere styrket. Til sammen bevilges det nå 2,2 mrd. kroner mer til dette enn i 2013.
  • Prioritert forskning for å kunne skape grunnlag for ny verdiskaping. Andelen av statsbudsjettet  som brukes på forskning er økt med 2,1 milliarder kroner fra 2014 til 2015, og den samlede  bevilgningen til forskning og utvikling i statsbudsjettet 2015 er 30 milliarder kroner.
  • Besluttet at det skal utarbeides en nasjonal bioøkonomistrategi. Strategien handler om  hvordan å utnytte våre ressurser på en optimal måte og skape nye arbeidsplasser.  
  • I gang med en stortingsmelding om norsk reiselivspolitikk, slik at Norge kan ta en større del av den internasjonale turistveksten.
  • For å øke konkurransekraften til norsk industri og bidra til grønn vekst, vil regjeringen fremme  en industrimelding.
  • I oktober 2015 la regjeringen frem sin gründerplan «Gode ideer – fremtidens arbeidsplasser», med en rekke tiltak særlig rettet mot gründere.

Økt konkurransekraft for maritime næringer - ny maritim strategi 

Regjeringen la i mai frem en ny maritim strategi. Få timer etter fremleggelsen varslet norske rederier at minst 24 skip vil bli flagget hjem. Her er noen av tiltakene i strategien:

  • Viktige forbedringer i de to norske skipsregistrene NOR og NIS. Dette gjør det mer  attraktivt å seile under norsk flagg.
  • Det åpnes delvis for at NIS-skip kan operere mellom norske havner/norsk sokkel.
  • Forbedret tilskuddsordningen på NOR-skip og NIS-skip.
  • Et hovedmål i strategien er å stimulere til grønn vekst for norsk maritim næring og for økt bruk  av energieffektive løsninger og mer miljøvennlig drivstoff for skip.
  • Regjeringen legger opp til å forhandle om en ny NOx-avtale for videre fritak for NOx-avgift etter 2017 for å kunne utløse enda flere utslipps-reduserende tiltak.
  • Krav til lavutslipps- og nullutslippsteknologi i riksvei-fergeanbud vil bli stilt når teknologien  tilsier dette. Det skal vurderes nærmere på hvilken måte det kan sørges for at tilsvarende  teknologier innfases i fylkeskommunal fergedrift.

Tiltak for flere gründere og nye bedrifter, og mer risikovillig kapital 

Bevilgningen til næringsrettet forskning og innovasjon har økt med nær en milliard kroner siden 2013. En rekke tiltak er gjort for å stimulere til og løfte frem nye ideer og verdiskaping:

  • Etablerertilskuddsordningen for gründere er økt med 110 millioner kroner i statsbudsjettet for  2015 til en ramme på 190 millioner kroner.
  • Etablert to nye såkornfond i Bergen og Nord-Norge. På denne måten bidrar staten til risikovillig kapital for gründere, som befinner seg i en økonomisk sårbar situasjon. Staten har satt  av 300 millioner kroner, og med 50/50-samarbeid med private investorer blir det 600 millioner  kroner i investeringer til nye innovative prosjekter.
  • Bevilget 40 millioner kroner til presåkornfasen som skal sikre finansiering av gründerbedrifter.
  • Økt miljøteknologiordningen med 170 millioner kroner til 350 millioner kroner for uttesting og kommersialiseringen av nye grønne teknologiske løsninger.
  • 20 millioner kroner til delfinansiering av utstyr til laboratoriet Mechatronics Innovation Lab  (“Sørlandslab”), et samarbeid mellom klyngen Global Centres of Expertise (GCE) NODE og Universitetet i Agder som skal være et nasjonalt senter for innovasjon, pilotering og  teknologikvalifisering.
  • Utviklet et nytt klyngenivå for de mest globalt orienterte næringsmiljøene i Norge. Utnevnt GCE Blue Maritime i Ålesund, GCE Node på Sørlandet og nå GCE Subsea i Bergen. I tillegg er noen nye miljøer tildelt status som Norwegian Centre of Expertise. De nye klyngene omfatter både  nye næringer og næringer som arbeider med omstilling i retning av mer bærekraftig utvikling.
  • Satsing på næringsrettet forskning har gjort det lettere og mer lønnsomt å drive forsking og utvikling (FoU) i næringslivet, blant annet:

-          Utvidet skattefunnordningen ved å øke beløpsgrensen for egenutført forskning og utvikling og innkjøpt FoU, samt økt timesatsen. Estimert økning på realisert skattefradrag for skattefunn har økt med 800 millioner kroner, fra 1,5 milliarder kroner til 2,3 milliarder kroner.

-          Brukerstyrt innovasjonsarena er styrket med 160 millioner kroner. Det er i 2015 tildelt til sammen 623 millioner kroner til 75 nye prosjekter. Totalt omfatter de nye posjektene i 2015 forskning og utvikling for rundt 1,5 milliarder kroner.

- Rrammene til Forskningsrådets program Forny 2020 er økt med 71 millioner kroner, fra 104,8 millioner kroner i 2013 til 175,8 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett   2015. Programmet skal bringe resultater fra offentlig finansierte forskningsinstitusjoner fram til markedet, og gir støtte til nystartede bedrifter og kommersialiseringsaktører (TTO-er).

  • Norsk økonomi trenger et mangfold av bedrifter, og det er særlig viktig å stimulere til at nye ideer og initiativ blir omgjort til levedyktige bedrifter. Derfor er regjeringen i full gang med å utforme fremtidens gründerpolitikk gjennom en egen gründerplan.
  • Antallet nye bedrifter i 2014 var det høyeste siden 2005.

En grønn skattekommisjon for miljøvennlig vekst

Regjeringen har nedsatt en grønn skattekommisjon som skal komme med forslag som stimulerer til mer miljøvennlige valg og legge til rette for omstillingen til et grønt skifte.

Forenklinger for næringslivet

Flere viktige forenklingstiltak er gjennomført, blant annet:

  • Gjennomført redusert oppbevaringstid for regnskapsdokumentasjon.
  • Opphevelse av kravet til originalbilag til reiseregninger.
  • Opprydding i diettsatsene og reiseregningsregler.
  • Forenklinger i plan- og bygningsloven (se egen omtale under Kommunal).
  • Forenklet søknadsprosessene for statlige forskningsmidler.
  • Enklere regler for oppfølging av sykemeldte; fjernet sanksjonssystemet overfor arbeidsgivere  og sykemeldere og krav til rapportering fra arbeidsgiver. Ifølge NHO sparer dette arbeids-  givere for 1500 skjemaer daglig.
  • Digitalisert innrapporteringen til Skatteetaten, NAV og SSB for arbeidsgiverne med a-ordningen. Dette  sparer næringslivet for 600 millioner årlig.

Hindre unødige regler og krav for næringslivet

I september 2015 opprettet regjeringen et Regelråd på Hønefoss. Regelrådet skal ha som oppgave å forhindre at staten innfører regler og krav som pålegger næringslivet unødige byrder.

En produktivitetskommisjon for ny vekst

Regjeringen har opprettet en produktivitetskommisjon som skal se på vekstevnen i norsk økonomi og kartlegge årsakene til svakere produktivitetsvekst, samt fremme konkrete forslag som kan styrke produktivitet og vekstevne i norsk økonomi. Kommisjonen leverte sin første delrapport i februar 2015 og jobber nå med sin endelige rapport.

Godt statlig eierskap

Ny eierskapsmelding sikrer et mer forutsigbart statlig eierskap. Forventningene til selskapenes arbeid med å fremme likestilling og motarbeide korrupsjon er strammet inn. Regjeringen har også redusert det statlige eierskapet i enkelte selskaper hvor eierskapet er fullt ut forretningsmessig. Det er blant annet gjort i forbindelse med børsnoteringen av Entra, noe som resulterte i at selskapet fikk 6000 nye aksjonærer. Regjeringen har også solgt statens eierandeler i havbruksselskapet Cermaq, som var et av mange norske oppdrettsselskaper, det eneste som var deleid av staten.

Strengere regler for lederlønn i statlige selskaper

Regjeringen har strammet inn statens retningslinjer for lederlønn i selskaper med statlig eierskap. Det er gjort innstramminger i pensjon og klargjort hva som regnes som variabel lønn. Staten krever videre at selskapene skal begrunne det dersom de ikke holder seg innenfor statens retningslinjer.

Redusert skattenivå

Skatter- og avgifter er redusert med omlag 13,2 milliarder kroner i 2014 og 2015:

  • Skatt på alminnelig inntekt er redusert fra 28% til 27%.
  • Minstefradraget er økt fra 81 300 kroner til 89 050 kroner. Dette er en reell økning, ikke kun prisjustering. For pensjonister er minstefradraget økt fra 68 050 kroner til 72 200 kroner.
  • Frikortgrensen er økt fra 40 000 kroner til 50 000 kroner.
  • For blant annet å styrke norsk eierskap, er bunnfradraget for formueskatten økt fra 870 000  kroner til 1,2 millioner kroner. Dette innebærer at om lag 100 000 færre nordmenn må betale  formueskatt. Satsen er redusert fra 1,1% til 0,85%.
  • Lettelse til alderspensjonistene: 2,1 milliarder kroner for 2014/15. • Lettelse til lønnstakere: 6,5 milliarder kroner for 2014/15.

Arveavgiften er fjernet, bil- og båtavgifter redusert

Arveavgiften er fjernet, og bilrelaterte avgifter er redusert med cirka 1,7 milliarder kroner. Blant annet er engangsavgiften på de fleste hybridbiler fjernet. Engangsavgiften er fjernet for alle veteranbiler som importeres. Avgiften på båtmotorer for fritidsbåter og årsavgiften på campingtilhengere har regjeringen også fjernet. Omregistreringsavgiften er redusert med over en tredjedel i snitt. Engangsavgiften for motorsykler og snøscootere er i snitt redusert med 30%.

Mer effektiv bruk av skattepengene

Regjeringen har innført en egen avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform for å kutte byråkrati og hindre sløsing med skattekroner. Alle departementer har nå fått fastsatt årlige krav om å øke produktiviteten i departementene og deres underliggende etater. Antall statlige ansatte har økt, blant annet som følge av satsingen på flere politifolk og ansatte i statens vegvesen, som planlegger infrastruktur. Antall ansatte i departementene sto derimot stille fra 2013 til 2014.

Grønnere bilavgifter

Regjeringen har, basert på enighet med Kristelig Folkeparti og Venstre, foreslått nye prinsipper og en ny retning for bilavgiftene for å stimulere til bruk av ny teknologi, en sikrere bilpark og mer miljøvennlige valg. Biler vil bli billigere, så sant man velger miljøvennlig.

Styrket grensekontrollen

Regjeringen har styrket grensekontrollen for å bekjempe smugling og grenseoverskridende kriminalitet. Det er blant annet bestemt at det skal utredes en ordning med utvidet politimyndighet for tollerne. Tollernes kjøretøy fikk blålys og permanent utrykningsstatus 1. juli 2015.

Boligsparing for ungdom (BSU) styrket

Regjeringen har hevet maksgrensen for Boligsparing for Ungdom (BSU) til 200 000 (fra 150 000 kroner), samt økt den årlige maksgrensen fra 20 000 til 25 000 kroner.

Styrket personvern i skattelistene

Reglene for innsyn i skattelistene er strammet inn for å styrke personvernet til befolkningen.

En sterkere og mer solid finansnæring

Regjeringen har fremmet og fått vedtatt en ny, samlet lov om finansforetak etter at Banklovkommisjonen hadde arbeidet i nesten 25 år. I de årlige Finansmarkedsmeldingene har man begynt utformingen av en helhetlig næringspolitikk for finansnæringen.  Vi har oppnådd politisk enighet med EU om en løsning for samarbeidet mellom finanstilsynene i EU og EØS-landene, noe som sikrer norske selskaper adgang til det europeiske markedet og styrker konkurransen i hjemmemarkedet. Norske banker og forsikringsselskap har fått oppdaterte soliditetskrav, som bedrer banksystemets evne til å stå imot finansielle kriser. Finansdepartementet besluttet 18. juni 2015 å sette opp kravet til motsyklisk kapitalbuffer til 1,5% med virkning fra 30. juni 2016.

Vi har også:

  • Nedsatt et ekspertutvalg for å vurdere flerårige budsjetter på utvalgte områder og et tydeligere skille  mellom investeringer og drift i budsjettet.
  • Styrket fradradragsordningen for gaver til frivillige organisasjoner til 20 000 kroner fra 2015.
  • Unntatt flere frivillige organisasjoner for plikten om å levere lønnsoppgaver og betale  arbeidsgiveravgift.
  • Hevet grensen for oppgaveplikt for arbeid i hjemmet (som barnepass) fra 4000 kroner til 6000 kroner. Tilsvarende gjelder for arbeid i frivillige organisasjoner.
  • Finansdepartementet jobber med en omorganisering av skatte- og avgiftsforvaltningen hvor et av viktigste målene er å styrke innsatsen mot økonomisk kriminalitet. Det gjøres gjennom å etablere  større fagmiljøer og samordning av kontroller.
  • Opprettet felles enheter mot arbeidslivskriminalitet i Bergen, Stavanger og Oslo bestående av bl.a. Politiet, Skatteetaten og Arbeidstilsynet.
  • Regjeringen har sendt på høring et forslag om å tillate butikker å ha søndagsåpent.
  • Lagt til rette for økt konkurranse mellom finansinstitusjonene, bl.a. i forhold til at det skal være  lettere å bytte bank. Konkurransetilsynet har gjennomgått konkurransen mellom bankene for å  hindre at de bl.a. samordner rentesetting seg imellom.
  • Igang med å utrede dynamiske effekter av skattelettelser.
  • Begynt arbeidet med ny revisjonslov og ny og forenklet regnskapslov.
  • Doblet Oljefondets investeringer i fornybar energi ved å øke de såkalte miljømandatene for Statens  Pensjonsfond Utland (SPU) fra 20-30 milliarder kroner til 30-50 milliarder.
  • Prioritert forhandlingene om en Transatlantic Trade and Investment Partnership (TTIP):

-          Følges opp i alle møter vi har med Brussel og Washington.

-          Politisk kontakt med EUs og USAs sjefsforhandler.

-          Jevnlig informasjon om forhandlingene i EØS-organene.

-          Stortinget er flere ganger informert om og har debattert TTIP.

-          Igang med eksterne konsekvensutredninger.

  • Hatt tydelig oppmerksomhet om Svalbard-saker, blant annet knyttet til romvirksomhet (Copernicus)  og Store Norskes økonomiske situasjon.
  • Gjennomført kartlegging av mineralressurser både i Nord- og Sør-Norge og styrket  driftsbevilgningene til Direktoratet for mineralforvaltning.
  • Økt bevilgningene til Konkurransetilsynet for å sette dem bedre i stand til å ivareta sitt oppdrag og  fremme konkurranse i økonomien.
  • Foreslått en ny skattereform, basert på Scheel-utvalgets utredning. Reformen skal resultere i et skattesystem som er bedre for norsk næringsliv, og gjør det mer lønnsomt å jobbe og er i tråd med internasjonal utvikling.
  • Satt i gang med en gjennomgang av kildeskatten.
  • Regjeringen utnevnte i januar 2016 et eget utvalg som skal gå gjennom aksjeloven. Målet er en enklere hverdag for små og mellomstore bedrifter.

Les mer om vår politikk på dette området

Rapporten: Hva har regjeringen og samarbeidspartiene fått til per mars 2016


Hva mener du?


Nyhetsbrev


Del: