Foto: Colourbox.com

Sikkerhet og forsvar i regjering



Gjennomgang av Forsvarets oppgaver i en ny sikkerhetspolitisk situasjon:

Regjeringen har ønsket en ny åpenhet og realisme rundt status og utfordringer for Forsvarets operative evne, og arbeidet har bidratt til en reell forsvarsdebatt for første gang på svært lenge.

Regjeringen har satt i gang arbeidet som skal munne ut i ny Langtidsproposisjon for forsvarssektoren. Regjeringen planlegger å legge denne frem for Stortinget i løpet av vårsesjonen 2016. Langtidsplanen er basert på innspill fra Forsvarssjefen gjennom hans fagmilitære råd, samt innspill fra uavhengige ekspertgrupper nedsatt av Forsvarsdepartementet. Det er etablert en åpen høringsprosess som skal fange opp innspill basert på det fagmilitære rådet. Nå skal det brukes tid på å studere anbefalingene for å komme opp med en plan for hvordan best forme fremtidens forsvar, og hva som er økonomisk og politisk mulig.

Ny sikkerhetslovgivning
Regjeringen har oppnevnt et Sikkerhetsutvalg med et bredt mandat om å utrede ny lovgivning i et overordnet samfunnssikkerhetsperspektiv. Utvalget skal avgi rapport i form av en NOU høsten 2016.

Mer forsvarsaktivitet i nordområdene

En større del av Forsvarets operative aktiviteter er nå flyttet nordover. Det betyr flere seilingsdøgn og flytimer, og flere øvelser. I mars ble øvelsen «Joint Viking» med 5000 soldater fra alle forsvarsgrener gjennomført i Finnmark. I mai deltok nær 5000 mannskaper fra ca. ti land i den NATO-ledede ubåtøvelsen «Dynamiv Mongoose» i norske farvann. I mai og juni deltok 115 fly og 4000 mannskaper fra ni nasjoner i øvelsen «Arctic Challenge Exercise» over det nordlige luftrommet i Norden, med Bodø som den norske flystasjonen. Flere store HV-øvelser er også gjennomført.

Lik plikt for kvinner og menn til å verne om sitt land

Da Norge innførte allmenn verneplikt 1. januar 2015, ble vi det første NATO-landet som gir både menn og kvinner lik plikt til å verne om sitt land. Allmenn verneplikt gir Forsvaret et grunnlag for å rekruttere de best egnede og mest motiverte unge kvinner og menn fra hele befolkningen. I vår tid har Forsvaret behov for mennesker med ulik bakgrunn og kompetanse for å løse et bredt spekter av oppgaver. Tilrettelegging av kaserneforhold og utrustning for høyere kvinneandel er høyt prioritert av Forsvaret.

Kampflyanskaffelsen

Regjeringen har fulgt opp kampflyanskaffelsen gjennom en signifikant styrking av forsvarsbudsjettet. Det første F-35 kampflyet ble levert i 2015 til avtalt tid og til avtalt pris. Høyre ser på kampflyanskaffelsen som en kapasitet som skal være et kjerneelement i et fremtidsrettet forsvar.

Styrking av forsvarsbudsjettet

Regjeringen har begynt snuoperasjonen med å øke forsvarsbudsjettene, og det vil den fortsette med. Utfordringene har bygget seg opp over tid og under andre sikkerhetspolitiske situasjonsbilder, og disse vil det ta tid å løse.

Regjeringens forsvarsbudsjett for 2016 var på en 9,4 prosent realøkning. Det satses spesielt på økt situasjonsforståelse og operativ evne i nord. Etterretningstjenesten, Orion-fly og ubåtvåpenet er områder som er høyt prioritert, men hoveddelen av økningen av budsjettet går til kampflyet F-35 som blir Forsvarets viktigste kjernekapasitet. I tillegg er det avsatt en stor andel av budsjettet til økt aktivitet og vedlikehold for Sjøforsvaret. Heimevernets evne til å løse sine oppdrag forbedres gjennom anskaffelse av nye feltvogner.

Ny enhetlig militærordning

Innføring av ny personell- og befalsordning en innføring av spesialistkorps etter NATO-standard er en historisk viktig og gjennomgripende personellreform, som vil bidra til å løse Forsvarets kompetanseutfordringer. Ordningen vil bidra til økt operativ evne og nye karrieremuligheter for de militære profesjonsutøverne og fagspesialistene.

Opprettelse av egen materiellenhet
Forsvarsministeren har tatt flere initiativ for å effektivisere og bedre forsvarssektorens materiellvirksomhet, bl.a. gjennom opprettelse av den nye materielletaten «Forsvarsmateriell». Dette er blant annet et ledd i arbeidet med å forbedre forvaltningspraksis og forbedre styringen med materiellinvesteringer og materiellforvaltning.

Militært bidrag til operasjon RECSYR for å fjerne kjemiske stridsmidler fra Syria

Norge har bidratt med fregatt og kystvaktfartøy til Middelhavet i 2013-2014. Dette var et svært viktig bidrag for å fjerne kjemiske stridsmidler fra borgerkrigen i Syria. I lys av ISILs fremvekst har operasjonen vist seg å være enda mer avgjørende.

Økte bidrag til NATO

I lys av russisk aggresjon mot Ukraina og oppfølging av alliansens vedtak fra toppmøtet i Wales, er norske bidrag og engasjement styrket. Norge bidrar tungt med luft-, sjø- og landstyrker i NATOs beroligelsestiltak, og spiller en sentral rolle i å utvikle alliansens militære hurtigreaksjonsstyrker.

Norge som vertsland for NATOs store High Visibility Exercise i 2018

Et av NATOs hovedmål er å øve mer, og det styrker norsk sikkerhet at allierte øver og trener i Norge. NATO har sagt ja til det norske tilbudet om å gjennomføre storøvelsen i NATOs nordligste områder i 2018.

Bedre ivaretakelse av våre veteraner

Regjeringen har bedret ivaretakelsen av våre veteraner ved å sikre større forutsigbarhet i utbetalingene av økonomisk kompensasjon og styrker oppfølgingen av veteranene i sivil sektor.

Mer beredskap og øving og trening i Heimevernet

Regjeringen har sørget for økt trening av innsatsstyrkene i Heimevernet fra 2014 og innført ekstra øvelser for Hæren og Heimevernet i nord i 2015. HVs områdestruktur øver og trener mer. I 2012 hadde Heimevernet totalt 136 000 treningsdager. I 2014 var dette økt til 145 000, mens det planlegges med 173 000 treningsdager i 2015.

Styrket kontraterrorberedskap

Forsvarets evne til å bistå politiet er styrket ved at Marinejegerkommandoen sammen med Forsvarets spesialkommando nå står på nasjonal beredskap. Responstid for helikopterstøtte er redusert fra to timer til en time.

Hva mener du?


Nyhetsbrev


Del: