Foto: Colourbox.com

Utenriks og bistand i regjering



Like konkurransevilkår for et norsk næringsliv i Europa

EØS-avtalen er bunnplanken i samarbeidet. Avtalen sikrer at Norge får nyte godt av fri bevegelse for personer, varer, tjenester og kapital. Den gir norske bedrifter adgang til et hjemmemarked av 31 land og 500 millioner mennesker. Treg implementering av lover og regler i EØS-avtalen fører til midlertidig svekket markedsadgang og dårligere konkurransevilkår for norsk næringsliv. Regjeringen overtok et stort etterslep fra den rødgrønne regjeringen:

  • Regjeringen har redusert etterslepet vesentlig gjennom bedre retningslinjer og tettere samarbeid med EØS-partnere, samt definert treg gjennomføring av våre EØS-forpliktelser som en «tidstyv» i forvaltningen og for næringslivet.
  • Opprettet regjeringens europautvalg, som sikrer politisk samordning av viktige EU-saker på tvers av flere departement.
  • Sikret norsk deltakelse i EUs finanstilsyn, hvor regjeringen oppnådde politisk enighet med Kommisjonen.
  • Forenklede og mer ambisiøse retningslinjer om forvaltningens EØS-arbeid.
  • Flere åpne høringer om viktig EU-saker som klima- og energi, har funnet sted med relevante aktører fra næringsliv, offentlig sektor og sivilsamfunn.

Tydeligere, tyngre og tidligere ute i europapolitiske spørsmål

Målet med regjeringens europapolitikk er å få gjennomslag for norske interesser og å bidra til en positiv utvikling både i Norge og i andre land. Samarbeidet med EU er avgjørende for å ivareta norske interesser på de utvalgte områdene. Selv om Norge ikke har stemmerett i EU, skal vi ha en stemme i Europa:

  • Prioritert økt politisk deltakelse på uformelle ministermøter.
  • Norsk deltakelse i viktige uformelle venner- og pådrivergrupper som Green Growth Group,  som er en samling av de mest klimafremoverlente landene i Europa, og Frontrunners’ Initiative, som jobber for forbedring og forenkling av det indremarked.
  • Regjeringen ble invitert til den første norske deltakelse på et EU-toppmøte siden EØS-avtalen ble inngått i 1994 (høsten 2014, tema: arbeidsledighet blant ungdommer).
  • Deltatt på det første formelle ministermøte (kunnskapsministeren på formelt utdanningsministermøte).
  • Kommet med flere politiske innspill til EUs klima- og energirammeverk 2030, som ga gjennomslag i flere runder.
  • Løftet norske initiativ på den europeiske arena, som samferdselsministerens initiativ om strengere krav til sjåfører som kjører på vinterføre, og landbruksministerens og helseministerens initiativ om bekjempelse av antibiotika-resistens.
  • Deltakelse i EU-operasjonene Triton og Poseidon, som bidrar til søk og redning og grensekontroll i Middelhavet og EUs regionale utviklings- og beskyttelsesprogrammer i Sahel og på Afrikas Horn.

Konsentrert bistand for bedre resultater

Bistanden er konsentrert fra 116 til 85 mottakerland med ekstra satsing på 12 fokusland. Konsentrasjon av antall avtaler og land skal føre til mer effektiv bistand, samt gi bedre muligheter for resultatoppnåelse.

Styrket satsing på utdanning, særlig for jenter

Satsingen på utdanning, særlig for jenter, er styrket med 500 millioner kroner, til 2,85 milliarder kroner totalt. 58 millioner barn står i dag uten skolegang. Utdanning er en rettighet og et middel til vekst, utvikling og arbeid. Utdanning er også en nøkkel for å nå andre viktige mål, som helse, like-stilling, levealder, menneskerettigheter, demokrati og fattigdomsbekjempelse.

Styrket arbeid for en friere handel

Handel er en nødvendig betingelse for utvikling, vekst og jobber. Regjeringen søker frihandelsavtaler med viktige markeder for å sikre norske handelspolitiske interesser:

  • Sikre norsk konkurranseevne som følge av TTIP.
  • Styrker samarbeidet med sterke regionale aktører som ASEAN og Pacific Alliance.
  • Søker å lande en tjenesteavtale i TISA.
  • Konstruktiv partner i WTO.

Økt innsats mot korrupsjon

Regjeringen har vedtatt skjerpet kontroll for å hindre korrupsjon og misbruk av bistandsmidler. Noen av tiltakene er:

  • Hardere sanksjoner.
  • Anbudsplikt.
  • Klare og etterprøvbare beskrivelser av hva pengene skal brukes til, slik at mottager kan stilles til ansvar ved avvik.
  • Krav om tilbakebetaling ved tillitsbrudd.

Økt innsats for menneskerettigheter

Regjeringen la våren 2015 frem den første stortingsmelding på 15 år om menneskerettigheter. Meldingen danner grunnlaget for styrket satsing på menneskerettigheter i utenriks- og utviklingspolitikken.

Økt humanitær bistand

Regjeringen har, sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre, økt bidrag til humanitær bistand og nødhjelp fra 3,3 milliarder kroner i 2014 til 4,3 milliarder i 2016. I tillegg kommer 500 millioner kroner i kjernestøtte til WFP og UNHCR. Total humanitær bistand blir dermed på 4,8 milliarder kroner.

Samlet humanitær støtte til Syria, Irak og nabolandene vil i 2016 være minst 1,5 milliarder kroner.

Vi opplever flere store humanitære kriser samtidig. Det økende behov ble ikke fulgt opp med tilsvarende økning i budsjett under de rødgrønne. Det har derfor vært behov for å trappe kraftig opp.

Økt vektlegging av privat sektor i bistandsarbeid

Handel og privat næringsliv er en betingelse for å skape vekst og varig endring; 9 av 10 jobber i utviklingsland skapes i privat sektor. Regjeringen har lagt frem en Stortingsmelding om næringsutvikling innenfor utviklingssamarbeidet.

Styrket innsats for næringsfremme

Regjeringen har besluttet at norske næringslivsinteresser skal prioriteres ved utenriksstasjonene. Norges velstand og velferdsnivå er avhengig av at våre bedrifter også gjør det godt ute.

Økt vekt på klima og det grønne skifte i utenriks- og utviklingspolitikken Klimaendringene er en av vår tids største utfordringer. Regjeringen har gitt instruks til alle utestasjoner om at klima er et prioritert område. Utenriksdepartementet har også styrket sitt arbeid på området ved opprettelsen av en ny og egen avdeling for energi, klima og miljø.

Styrket innsats for likestilling internasjonalt

Regjeringen har iverksatt en egen strategi for arbeidet mot kjønnslemlestelse og har doblet støtten til arbeidet mot kjønnslemlestelse. Regjeringen har også lansert en handlingsplan for kvinner, fred og sikkerhet.

Flyktningkrise

Konflikten i Syria har skapt den største flyktningkrisen i vår tid. Regjeringen foreslår historiens største humanitære budsjett hvor nødhjelpen øker med 1 milliard kroner i 2016. En betydelig del av økningen går til å hjelpe befolkningen i Syria og flyktningene i nabolandene. Den ekstra milliarden åpner for at regjeringen kan bruke mer enn de 1,5 milliardene Stortinget har sagt at Norge skal gi til nærområdene i 2016.

Europeisk løft for mottak av flyktninger

Regjeringen vil gi et stort bidrag til et felles europeisk løft for mottak av flyktninger og asylsøkere i årene fremover. Norge vil tilby landene som mottar EØS-midler å finansiere asyl- og migrasjonstiltak dersom disse landene er villige til å bidra til mottak av flyktninger og asylsøkere. Dette blir en prioritet når vi skal forhandle med mottakerlandene om den nye runden med EØS-midler. Norge og EU kom sommeren 2015 frem til en ny avtale om norske bidrag til sosial og økonomisk utjevning i Europa. Norge skal bidra med omlag 3,3 milliarder kroner (388 millioner euro) per år til 15 EU-land i Nord-, Sentral- og Sør-Europa. Avtalen gjelder fra 2014 til 2021.

Millionsatsing for økt sikkerhet

Regjeringen vil igangsette to nye bistandsprogrammer rettet mot globale sikkerhetstrusler. De to bistandsprogrammene skal bidra i arbeidet mot organisert kriminalitet og mot radikalisering, voldelig ekstremisme og terrorisme. Satsingen er en oppfølging av melding til Stortinget om globale sikkerhetsutfordringer i utenrikspolitikken (Meld. St. 37). Her fremmes 40 tiltak for å styrke vår evne til å møte truslene.

Millionbevilgning til studier i internasjonal beredskap

Utenriksdepartementet bevilger nærmere 2,5 millioner kroner til internasjonalisering av bachelorstudiet i internasjonal beredskap ved Høgskolen i Harstad. Bachelorstudiet i Internasjonal beredskap kom i stand etter et faglig samarbeid mellom Høgskolen i Narvik, Norges brannskole og Høgskolen i Harstad. Det har vært en overordnet målsetting fra arbeidet startet at studiet skulle internasjonaliseres og gjøres tilgjengelig for studenter utenfor Norge.


Les mer om vår politikk på dette området

Rapporten: Hva har regjeringen og samarbeidspartiene fått til per mars 2016


Hva mener du?


Nyhetsbrev


Del: