- Budsjettet leverer på Høyres valgkampsaker. Vi legger til rette for å skape trygge arbeidsplasser, vi har bedre løsninger for kunnskap i skolen, pasientens helsetjeneste og ikke minst blir det en sterk satsing på samferdsel, sier Svein Flåtten, Høyres finanspolitiske talsperson.

Regjeringens budsjett for 2015 forbedrer og forsterker grunnlaget for vår felles velferd.

- Vi styrker konkurransekraften og arbeidslinjen. Samtidig blir det tidenes satsing på kunnskap, forskning og innovasjon, slår Flåtten fast.

Flåtten ser tydelige spor av samarbeidet med KrF og Venstre i budsjettet.

- Det fremmes også mange forslag som vi har blitt enige med våre samarbeidspartier, KrF og Venstre, om gjennom ulike forhandlinger det siste året, sier Flåtten.

Hullene i sikkerhetsnettet skal tettes. Vi skal styrke helsestasjonene og skolehelsetjenesten. Rus og psykisk helse prioriteres. Velferden forbedres gjennom å skape pasientenes helsetjeneste med økt kvalitet og redusert ventetid for behandling. Retten til brukerstyrt personlig assistent (BPA) lovfestes. Og det blir lavere barnehagepriser for dem som tjener minst.

- Vi skal gjøre mer for de som trenger det mest, samtidig som vi nå legger grunnlaget for at vi kan opprettholde et høyt velferdsnivå også i fremtiden, sier Flåtten.

Vekstfremmende skattelettelser gjør at det lønner seg å jobbe og å skape trygge arbeidsplasser. Raskere bygging av vei og bane er bra for den enkelte, næringslivet og klimaet. Kunnskapssamfunnet bygges gjennom en satsing på forskning og innovasjon, samt et løfte om at norske elever skal lære mer.

- Vi tar nå også grep for å effektivisere og avbyråkratisere offentlig sektor. Vi er helt avhengige av å øke produktiviteten både i offentlig og privat sektor for å sikre vår velstand, understreker Flåtten.

Regjeringen vil øke tryggheten og friheten for folk. Derfor satser vi på mer politi, bedre beredskap og gode kommuner for å gi en god eldreomsorg.

- Regjeringen følger opp det vi har lovet i valgkampen, i samarbeidsavtalen med KrF og Venstre og regjeringsplattformen. Verdier må skapes før de kan deles. Derfor stimuleres verdiskapingen i hele landet. Oljepengene brukes i tråd med handlingsregelens intensjon til investeringer i kunnskap, infrastruktur og vekstfremmende skattelettelser sier Flåtten.

Klima gjennomsyrer budsjettet. Regjeringen investerer for fremtiden for å ta en grønn ledelse og starte omstillingen til lavutslippssamfunnet i 2050.

- Velgerne stemte inn et flertall som ikke ville peke på klimaforliket, men forsterke det. Det grønne skiftet er ikke på vei, under denne regjeringen er det i gang avslutter Flåtten.

Fakta om budsjettet:

Vekstfremmende skattelettelser

Regjeringen foreslår nærmere 8,3 milliarder i skatte- og avgiftslettelser, i sum er skatter og avgifter nå redusert med 15 milliarder kroner siden regjeringen overtok. Skatte- og avgiftslettelsene gjør det mer lønnsomt å jobbe, spare og investere, samtidig som folk flest skal få beholde mer av sine egne penger.

De viktigste skatte- og avgiftslettelsene er:

• Formueskatten reduseres med 4,1 milliarder kroner

Satsen i formueskatten reduseres til 0,75 prosent og bunnfradraget økes til 1,2 millioner kroner, som tilsvarer 2,4 millioner kroner for ektepar. Nesten 100 000 færre personer vil betale formuesskatt med regjeringens forslag.

• Lavere skatt på inntekt

Trygdeavgiften på lønn, trygd og næringsinntekt går ned. Frikortgrensen heves til 50.000 kroner, og færre vil betale toppskatt siden innslagspunktet økes. Samlet utgjør lettelsene på inntekt over 2 milliarder kroner.

• Bilavgiftene: Lavere, færre og enklere

Regjeringen foreslår betydelige lettelser i bilavgiftene. Omregistreringsavgiften reduseres med gjennomsnittlig 35 prosent, vektårsavgiften halveres, årsavgiften for campingtilhengere fjernes, og engangsavgiften for motorsykler og snøscootere reduseres med 30 prosent. Til sammen kuttes bilavgiftene med 1,35 milliarder kroner.

• Forenklinger på toll og moms

Regjeringens forslag vil bidra til enklere regler og mindre byråkrati.

Grensen for privat avgiftsfri innførsel av varer økes fra 200 til 500 kroner.

Merverdiavgiften forenkles og gjøres mer nøytral. Blant annet foreslås en ordning som nøytraliserer merverdiavgift for statsforvaltningen slik at private aktører skal kunne konkurrere på likere vilkår om å løse oppgaver for fellesskapet.

Et sterkere sosialt sikkerhetsnett

Regjeringen forslår en rekke tiltak for å styrke vårt sosiale sikkerhetsnett slik at flere kan inkluderes i samfunnet.

- Norge har godt utbygde velferdsordninger. På tross av at det er mye som kan bli bedre, har de fleste av oss tilgang til de tilbudene vi har behov for. Likevel er det fortsatt mennesker som ikke får den hjelpen de trenger, og som opplever store vanskeligheter og problemer.

De viktigste grepene for å tette hullene i det sosiale sikkerhetsnettet er

• Moderasjonsordning for barnehagene

Barnehagetilbudet er aller viktigst for dem som ikke går der. Derfor innfører regjeringen en moderasjonsordning der en familie med samlet inntekt under 405.000 kroner. Dette dekkes inn ved at maksprisen økes for resten.

• Sterkere familievern

Regjeringen vil bruke 27 millioner mer på familievernkontorer i 2015 sammenlignet med forslaget fra de rødgrønne for 2014. Familievernkontorene er en viktig rådgiver for par med samlivsproblemer, som vil slå positivt ut for barn av foreldre som er i konflikt.

• Styrket innsats til rus og psykisk helse, til sammen 400 millioner kroner.

• Gratis kjernetid i barnehagen

Regjeringen foreslår å styrke satsingen på gratis kjernetid i barnehage med 20 mill. kroner i 2015. Hovedformålet med forsøket er å forberede barna på skolestart og forbedre norskkunnskapene for barn med minoritetsspråklig bakgrunn. Samtidig blir det innført aktivitetsplikt for foreldra til barna i forsøket, slik at også foreldrene integreres.

• Brukerstyrt personlig assistanse (BPA)

300 mill. kroner til oppfølging av rettighetsfesting av BPA. Dette er viktig for å skape et samfunn der alle kan delta, slik at flere fremover kan leve selvstendige liv.

• Økt grunnstipend for de med dårligst økonomi

For å styrke stipendet for de elevene som defineres å ha behov for stipendet er det foreslått å øke den maksimale stipendsatsen med om lag 50 pst. Det betyr 10.000 kroner mer i året til de med svakest økonomi. Kostnaden av å øke stipendsatsene er anslått til 84 mill. kroner i 2015.

Et kraftig løft for samferdsel

- En av regjeringens viktigste satsinger er å bygge mer vei og bane for å løse utfordringer i dag og bygge landet for fremtiden. Budsjettet legger opp til en historisk satsing.

De viktigste samferdselssatsingene er:

• 5 milliarder mer til samferdsel

Samferdselsdepartementets budsjett styrkes med 5 milliarder kroner. Bevilgningene til utbygging av veg, jernbane og kollektivtransport er med dette nærmere 55 milliarder kroner i 2015. For veisektoren er økningen 12,4 prosent og jernbaneformål øker med 8,7 prosent.

• 40 milliarder til infrastrukturfondet

Kapitalen i infrastrukturfondet økes med 40 milliarder kroner. Fondet vil med dette være på til sammen 70 mrd. kroner. Det vil være med å gi en mer forutsigbar finansiering av samferdselsinfrastruktur.

• Å stanse veksten i vedlikeholdsetterslepet på veg

Regjeringen vil ta bedre vare på eksisterende veger og jernbanelinjer. Vi foreslår derfor nær 3 milliarder mer til drift og vedlikehold. Med dette stanser vi veksten i vedlikeholdsetterslepet på veg som vokste under den rødgrønne regjeringen. Det er første gang på flere tiår at dette skjer.

- OPS-prosjekter

Sotrasambandet i Hordaland, E10/Riksveg 80 i Nordland og Troms og Riksveg 3/Riksveg 25 i Hedmark får midler til å planlegges for gjennomføring som Offentlig-Privat samarbeid-prosjekt.

• Reformere samferdselssektoren

Samferdselspolitikken handler ikke bare om bevilgninger. Regjeringen vil derfor opprette et utbyggingsselskap for veg i løpet av 2015. Selskapet skal bygge ut mer helhetlig enn i dag, gi mer effektiv ressursbruk og legge større vekt på prosjektene som er mest lønnsomme for samfunnet. Regjeringen arbeider videre for at mer av pengene som blir betalt i bompenger, skal gå til selve prosjektene og mindre til å betale for finansiering av lån. Bompengereformen og det øvrige reformarbeidet i transportsektoren vil sammen med budsjettforslaget være første steg på veien til å få mer effektiv ressursbruk og bedre den samfunnsøkonomiske lønnsomheten i samferdselssektoren.

Vi skaper pasientenes helsetjeneste

Regjeringens mål er å skape pasientens helsetjeneste. Med økte bevilgninger og nye løsninger for å øke kvaliteten og valgfriheten blir helse- og omsorgssektoren enda bedre. Pasienter og eldre med omsorgsbehov skal føle trygghet for at hjelpen kommer raskt den dagen behovet oppstår. Vi skaper pasientens helsetjeneste i dag, for å sikre et godt tilbud for alle i fremtiden.

De viktigste satsingene for å skape pasientenes helsetjeneste er:

• Mer pasientbehandling og valgfrihet i sykehusene

Regjeringen vil ikke at pasienter skal måtte vente unødvendig og uten medisinsk begrunnelse. I budsjettet for 2015 foreslås derfor vel 2 milliarder kroner i økte bevilgninger til sykehusene slik at flere kan behandles. Budsjettforslaget gir rom for en vekst i aktiviteten i sykehusene på 2,15 prosent inkludert fritt behandlings¬valg. H og FrP-Regjeringen har med dette lagt til rette for en høyere vekst i pasientbehandlingen i våre to første budsjetter, sammenlignet med hva de rødgrønne fikk vedtatt gjennom sine åtte.

I 2015 starter også innføringen av fritt behandlingsvalg. Reformen skal redusere ventetidene, øke valgfriheten for pasientene og bidra til at de offentlige sykehusene blir mer effektive.

• Styrket innsats til rus og psykisk helse

Regjeringen vil bedre tilbudet for rusavhengige og personer med psykiske lidelser. Sykehusene får større bevilgninger, og helseregionene har fått i oppgave å prioritere rusbehandling og psykisk helsevern. Av veksten i kommunenes frie inntekter er til sammen 400 millioner kroner begrunnet med satsing på rus, psykisk helse, helsestasjoner og skolehelse¬tjenesten.

• Bedre eldreomsorg

Regjeringen legger til rette for bedre kvalitet, økt kapasitet og valgfrihet i omsorgstjenestene. Flere eldre skal kunne bo lenger hjemme. I tillegg til vekst i kommunenes frie inntekter, legger Regjeringen til rette for at det bygges ut 1000 flere plasser til dagaktivitetstilbud for demente og 2500 flere heldøgns omsorgsplasser. Vi foreslår også midler til å utrede en forsøksordning med statlig finansiering av eldreomsorgen og til utvikling av et samle helseregister for de kommunale helse- og omsorgstjenestene.

• 300 millioner til rett til brukerstyrt personlig assistanse

Regjeringen vil legge bedre til rette for at funksjonshemmede kan delta i arbeidsliv og dagligliv. Regjeringen foreslår derfor at brukere med stort behov får en rettighet til brukerstyrt personlig assistanse. Regjeringen foreslår at kommunens inntekter øker med 300 millioner kroner til innføring av denne rettigheten.

Satsingen på kunnskap og konkurransekraft fortsetter

Vi må styrke norsk konkurransekraft i dag, for å skape trygge arbeidsplasser for fremtiden. I tiårene foran oss vil vi ha mindre aktivitet i olje- og gassektoren samtidig som vi skal forsterke klimaforliket. Innovasjon, kunnskap og teknologi er sentrale satsingsområder for å løfte næringslivets konkurransekraft og øke produktiviteten. Norge kan aldri bli billigst, men vi kan bli best. Det forutsetter at vi har en skole der barna lærer enda mer, og en universitets- og høyskolesektor med flere miljøer i verdensklasse.

De viktigste grepene for å bygge kunnskapssamfunnet er:

• 1500 nye plasser til videreutdanning av lærere

Høy kvalitet i alle ledd fra barnehage og skole til høyere utdanning og forskning skal gi kompetente arbeidstakere og gode forutsetninger for verdiskaping og velferd. Regjeringen foreslår derfor å øke satsingen på etter- og videreutdanning av lærere. Det gir 1500 plasser nye plasser til videreutdanning til neste år. Totalt vil det da være over 5000 plasser til videreutdanning i 2015.

• Kompetanseløft i barnehagene

De aller fleste barn går nå i barnehage. Det neste barnehageløftet handler om å gjøre barnehagen bedre. Derfor foreslår regjeringen 60 millioner kroner mer for å styrke kompetansen til alle yrkesgruppene i barnehagene. Totalt bevilges 275 millioner kroner for å fremme kvalitet i barnehagene, en økning på over 50 prosent siden vi tok over for litt over et år siden. Gode barnehager legger grunnlaget for kunnskapssamfunnet.

• Forskning og høyere utdanning i verdensklasse

Regjeringen vil bruke offentlige midler for å stimulere til økte investeringer i forskning og innovasjon i næringslivet. Satsningen på kvalitet i høyere utdanning og forskning fortsetter, og regjeringen foreslår å bevilge 30,9 milliarder kroner til universiteter og høyskoler i 2015, en reell styrking på 2,2 prosent. Forskningssektoren styrkes med hele 4,2 prosent.

Regjeringen legger frem den aller første langtidsplanen for forskning og høyere utdanning. Her varsler regjeringen en opptrapping på 1,4 milliarder kroner til blant annet utstyr, rekrutteringsstillinger og tiltak for å få flere til å delta i europeisk forskningssamarbeid. I årets budsjett er det gjort helt nødvendige satsninger på forskningsinfrastruktur, verdensledende fagmiljøer, midler til arbeidet med å lage en ny struktur i sektoren, flere rekrutteringsstillinger og penger til utstyr og bygg.

• Økt studentvelferd

God studentvelferd er viktig for å kunne ta høyere utdanning. Det legges til rette for bygging av om lag 1 500 nye studentboliger i 2015. Det er 200 flere enn i 2014. Vi styrker også basestøtten til studentene med 3,1 prosent.

• Forsterker klimaforliket

Klimafondet øker med 9,25 mrd. kroner fra 2014. Økt fondskapital betyr økt avkastning. Økt avkastning gjør at bedrifter og forbrukere kan ta del i det grønne skiftet. Mer penger kan nå finne veien til effektive klimatiltak. Økt avkastning fra Klimafondet til Energifondet under Enova er på 202 mill. kroner i 2015

Klima

Regjeringens satsinger på kollektiv, grønne skatte- og avgiftsendringer samt forskning og innovasjon bidrar sammen med klimatiltakene under Klima- og miljøverndepartementet til en tydelig grønn profil.

De viktigste klimasatsingene er:

• Klimateknologifondet, som skal bidra til at vi skaper klimaløsninger som verden kan leve med, og Norge leve av, styrkes med 9,25 milliarder. Takket være fjorårets styrking av fondet på 12,75 mrd er vi nå oppe i over 200 millioner i avkastning som går til Energifondet under Enova.

• Norfund og Det grønne klimafondet får mer midler til å styrke de grønne investeringene.

• I tillegg til den historiske satsingen på jernbane styrkes bymiljøavtalene og Fornebubanen får et særskilt tilskudd.

• Klima- og skogsatsingen økes, og er nå på 3 milliarder.

• ENØK støtten til private husholdninger legges om og utvides.

• Skattelettelser for vindkraftanlegg sendes på høring.

• El-bilavgiftene forblir uendret.

• Bilavgiftene reduseres med om lag 1,35 mrd. Dette bidrar til raskere innfasing av nyere og mer klimavennlige kjøretøy. I tillegg tas det sikte på å presentere en helhetlig gjennomgang av bilavgiftene i RNB 2015.

• En grønn skattekommisjon er nedsatt.

• Større investeringer i og mer fornybar energi fra norsk vannkraft når innslagspunktet for grunnrenteskatten dobles.

• Opprettelse av en miljøbase i Lofoten og Vesterålen

Justis og beredskap

Regjeringen foreslår en betydelig styrking av politi og beredskap. Dette sørger for en tryggere hverdag, samtidig som vi vil ruste Norge for fremtiden. Trygghet for innbyggerne er en av våre viktigste oppgaver. Både nå og for fremtiden.

Det viktigste for å sikre trygghet for innbyggerne er:

• Godt og effektivt politi

Regjeringen foreslår 165 millioner til økt politibemanning. Dette vil bidra til et mer operativt og synlig nærpoliti med kapasitet til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger. Påtalemyndighetene styrkes med 51,4 millioner. Det vil gi større kapasitet og bedre balanse i hele straffesakskjeden. Det legges til rette for at nyutdannede fra Politihøgskolen skal få jobb i politiet. Regjeringens satsing vil gi 350 nye stillinger for politiutdannede og 50 nye stillinger for påtalejurister i politiet.

• Bedre beredskap

Trusselbildet mot Norge er skjerpet. PST styrkes derfor med 68 millioner kroner. Det gir økt kapasiteten i PST og livvakttjenesten gjennom bedre IKT-systemer, økt bemanning og større spaningskapasitet. Responstiden for helikopterberedskapen på Rygge og Bardufoss foreslås kortet ned slik at helikoptrene raskere kan bistå politiet når det er behov for det.

• Økt fengselskapasitet

Når politi, påtalemyndigheter og domstoler blir mer effektive, må samtidig soningskapasiteten være tilstrekkelig stor. Regjeringen foreslår 40,5 millioner kroner til utvidelse av fengselskapasitet. Det vil gi økt kapasitet i Kongsvinger, Hustad, Bergen og Bodø. Regjeringen vil i tillegg inngå et samarbeid med Nederland om midlertidig leie av fengselskapasitet.

• Flere og raskere returer

Personer uten lovlig opphold i Norge skal raskt ut av landet. Regjeringen foreslår å 1100 flere returer neste år. Sammenlignet med saldert budsjett for 2014 betyr det en målsetting på minst 7800 tvangsreturer i 2015. Det er nesten 60 prosent flere tvangsreturer enn den rødgrønne regjeringen foreslo i sitt siste statsbudsjett..

Regjeringen vil også bygge ut kapasiteten til å gjennomføre flere og raskere returer, med nytt utreisesenter ved Oslo lufthavn og med å utvide politiets utlendingsinternat på Trandum med 90 plasser.