Klimapolitikk

Klimaet er i endring som følge av menneskeskapte utslipp, og klimaendringene er trolig verdenssamfunnets største utfordring de neste tiårene. 


Det er noe usikkerhet om omfanget og hva konsekvensene av dette vil bli, men Høyre legger føre-var-prinsippet til grunn og jobbe for at Norge skal være med å redusere utslippene med minst 40 prosent i 2030 sammenlignet med 1990.

Klimaendringene er uansett blant vår tids største utfordringer. Høyre vil føre en klimapolitikk som gjør at vi kan overlate jorden og dens natur og økosystemer i like god tilstand til våre barn og barnebarn som vi selv overtok den fra våre foreldre. Vi vil bidra til å oppfylle forpliktelsene i Paris-avtalen om å begrense den globale oppvarmingen og konsekvensene av menneskeskapte klimaendringer.

Høyre vil at Norge skal ta ansvar for kommende generasjoners livsgrunnlag ved å bidra til internasjonalt forpliktende utslippsavtaler og ved å investere i forskning og utvikling av ny teknologi som kan bidra til å realisere et lavutslippssamfunn .Det konservative prinsipp om en generasjonskontrakt gjelder også i klimapolitikken. Hvis ingenting gjøres, vil befolkningsvekst og økende levestandard føre til kraftig vekst i de globale klimagassutslippene. Derfor er det viktig at vi allerede i dag starter overgangen tillavutslippssamfunnet og bryter den historiske sammenhengen mellom økonomisk vekst og utslippsvekst.

Høyre vil derfor være en pådriver for kraftige kutt i klimagassutslippene både ute og hjemme. Vi må snu veksten i verdens utslipp av klimagasser og redusere utslippene kraftig de kommende årene dersom vi skal unngå at klimakrisen kommer ut av kontroll.

Høyre vil ha tiltak som gir de største reduksjonene i klimagassutslipp i forhold til innsatsen. Klimautfordringen er så alvorlig at vi må bruke de mest effektive virkemidlene vi har for å løse dem. Klimautfordringen er vår største markedssvikt. Klimakostnadene må inkluderes i produksjonskostnadene og forbruksprisene. Det må bli dyrere å forurense og billigere å opptre miljøvennlig.

Bevaring av regnskog er antageligvis det mest kostnadseffektive klimatiltaket vi kan gjøre internasjonalt. Rundt 20 prosent av den økte mengden av klimagasser globalt skyldes avskoging av regnskog. I tillegg til at bevaring av regnskog er viktig for å bekjempe global oppvarming, er det også viktig for å ta vare på det biologiske mangfoldet og urfolks levekår.


Høyres løsninger:

  • Norge skal være en pådriver i arbeidet med å redusere klimagassutslipp internasjonalt og vi skal følge opp forpliktelsene i Parisavtalen.
  • Legge til grunn EU-kommisjonens utslippsmål på 40 prosent innen 2030 for sektorer underlagt EUs kvotesystem. For sektorene som ikke er underlagt EUs kvotesystem må vi sette delmål for 2030 og 2040 som gjør det mulig å realisere lavutslippssamfunnet i 2050
  • Delta i videreutviklingen av EUs klimakvotesystem og arbeide for et ambisiøst mål for europeiske utslippsreduksjoner. Den vesentlige delen av Norges klimaforpliktelser må oppfylles gjennom egne tiltak i Norge eller innenfor EUs kvotesystem
  • Styrke forskningen på miljø og klima, særlig innen fornybare energikilder, energiøkonomisering, karbonfangst og -lagring. Norge skal ta et særlig ansvar for utvikling av klimavennlig teknologi
  • Styrke klimafondet utover klimaforliket
  • Trappe opp bevilgningene til miljøteknologifondet og legge til grunn samme avkastning som for Statens pensjonsfond utland
  • Inkludere skogen og skogsjordens rolle som viktige karbonlagre i klimapolitikken
  • Støtte overgangen til null- og lavutslippsbiler gjennom avgiftsomlegging, effektivitetskrav for kjøretøy, infrastruktur for lading og hydrogen, samt krav om innfasing av nullutslippskjøretøyer i det offentlige
  • I større grad legge opp skatte- og avgifts- systemet slik at det koster å forurense og er lønnsomt å opptre miljøvennlig. Dagens avgiftsfordeler ved kjøp og bruk av nullut- slippsbiler videreføres, og avgiftssystemet for kjøretøy må i større grad stimulere til lave utslipp
  • Legge til rette for at flere kan reise kollektivt eller bruke sykkel, blant annet gjennom utbygging av kollektivfelt, sykkelveier og innfartsparkering, og gi større statlige bidrag til store kollektivprosjekter i og rundt de store byene. Det skal stilles miljø- og klimakrav ved anskaffelser av kollektivtjenester og offentlige kjøretøy
  • Styrke belønningsordningen for kollektivtransport og sørge for at dokumenterte resultater er eneste kriterium for tildeling av midler
  • Sikre utfasing av oljefyring fra alle offentlige bygg innen 2018 og forbud mot fyring med fossil olje fra 2020, øke mineraloljeavgiften og gi husholdningene gode støtteordninger for overgang til mer miljøvennlig oppvarming
  • Utarbeide en egen strategi for biodrivstoff og bioenergi
  • Støtte tiltak mot global avskoging, også utover forpliktelsene i klimaforliket
  • Videreføre regnskogsatsingen og sørge for at midlene går til effektive tiltak for bevaring av regnskog. Sikre et godt samarbeid med mottagerlandene for å sikre at midlene blir best mulig anvendt. Så langt er Brasil det største mottakslandet. Det har likevel bare blitt utbetalt en del av de bevilgede midlene til Amazonas-fondet. En stor del av midlene har stått ubrukt i gjeldsbrev i Norges Bank
  • Sikre rask fremdrift av utbygging av InterCity-forbindelsene i det sentrale østlandsområdet
  • Øke bevilgningene til forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) og opprette et nytt forskningssenter for geotermisk energi


Klikk her for å se hva vi har fått til i regjering



Har du spørsmål om dette temaet du ikke fikk svar på i denne artikkelen?

Send en e-post med ditt spørsmål til:

politikk@hoyre.no

Hva mener du?


Nyhetsbrev


Del: