Kulturminnevern

Høyre mener at vern av fornminner og kulturminner er avgjørende for å forstå norsk kulturarv og historie.

Kulturarven representerer både vår felles historie og store økonomiske og kulturelle verdier, og bidrar til identitet og fellesskapsfølelse. Den bygde kulturarven er også en ressurs i et gjenbruksperspektiv. Ny bruk av gamle bygninger bidrar til å redusere klimagassutslippene og redusere produksjonen av avfall, og er slik sett et bidrag i omstilling til sirkulærøkonomien og et moderne og bærekraftig lavutslippssamfunn.

Kulturminner og kulturmiljøer spiller også en sentral rolle i bærekraftig byutvikling.

Et flertall av bygningen som er fredet etter kulturminneloven er i privat eie. Mange private gjør en stor innsats for å ta vare på fredede bygninger og andre kulturminner.Et fredningsvedtak kan alene ikke sikre fremtiden for et kulturminne. Verneoppgaven er basert på betydelig engasjement og økonomisk innsats fra eierne gjennom et ansvar og en lovfestet plikt til vedlikehold av fredet anlegg.

Mange eiere klarer ikke denne store oppgaven alene. Fredede bygninger er pålagt en rekke krav og begrensninger som gjør vedlikehold av disse bygningene særlig kostbart.

Høyre vil videreutvikle ordninger som motiverer til å bevare både materiell og immateriell kulturarv, og ivareta nye funn slik at også fremtidige generasjoner får glede av viktige kulturminner.

Høyre vil styrke kulturminnefondet slik at flere private eiere kan få tilskudd til å sette i stand verneverdige eiendommer.

 

Høyres løsninger:

  • Legge frem en ny kulturminnemelding.
  • Styrke kulturminnevernet i fylkeskommuner og kommuner gjennom utvidet ansvar, kompetanse og insentiver, men samtidig ivareta det nasjonale ansvaret.
  • Synliggjøre kulturminner og kulturhistoriske verdier som en ressurs i samfunnsutviklingen og som del av den samlede miljøforvaltningen, særlig innenfor by- og tettstedutviklingen.
  • Styrke norsk fartøyvern og tilpasse regelverket.