Statkraft, hjemfall og eierskap

Forutsigbarhet og gode rammebetingelser for industrien innenfor rammene av offentlig eierskap.


Høyre vil sikre offentlig kontroll over vannkraftressursene gjennom konsesjonsbestemmelser og skatteregler som sikrer fellesskapets interesser.

Innenfor dagens eierskapsmodell for vannkraft, som innebærer at nye konsesjoner kun skal gis til selskaper der det offentlige eierskapet er minst to tredjedeler, må det utvikles ordninger som sikrer industrien fortsatt gode muligheter for forutsigbar tilgang til elektrisk kraft.

På bakgrunn av at ESA fant forskjellsbehandlingen mellom privat og offentlig eierskap til vannkraftressursene i strid med EØA-avtalen, valgte regjeringen Stoltenberg II i 2008 å nasjonalisere vannkraftressursene ved å innføre forbud mot privat eierskap til vannkraftverk. Denne gradvise nasjonaliseringen erstattet den gamle hjemfallsretten, men i motsetning til hjemfallsretten tillot den ikke private å få nye konsesjoner eller forlenge sine eksisterende konsesjoner. Det betyr at når dagens konsesjoner går ut i tiden etter 2022 vil en mer enn 100 år lang tradisjon med at industriselskap eier vannkraftverk være slutt. Høyre stemte i 2008 mot den rødgrønne regjeringens nasjonalisering av vannkraften. Høyre stod her blant annet sammen med Norsk Industri og LO-forbundet IndustriEnergi.

Norsk vannkrafts historie løper parallelt med norsk industriutviklings historie. Industriens utvikling av egne vannkraftverk var en naturlig konsekvens av behovet. Når Stortingets flertall i 2008 fjernet denne muligheten for å dekke eget behov, reduserte de også norsk industris konkurransefortrinn og forutsigbarhet.

Eierskap til egen kraft ga den kraftintensive industrien sikkerhet for sin viktigste innsatsfaktor og gjorde den mindre sårbar for svingninger i kraftprisene i markedet. Det gjorde den også mindre prisgitt å forhandle frem gode kraftkontrakter med kraftselskapene.

Industripolitikken må derfor etter Høyres mening tilpasses en tid der nesten all norsk vannkraftproduksjon vil være offentlig eid, det vil si eid av selskaper der det offentliges eierandel er høyere enn 67 prosent. Da vil mulighetene for industrien til å kunne leie kraftverk fra en offentlig eier, eller andre modeller der industrien kan sikres forutsigbar krafttilgang fra et hovedsakelig offentlig eid kraftselskap, være viktig.

Mulighetene for industrien til å leie vannkraftverk ble strammet inn under de rødgrønne i 2009 da det ble vedtatt at det kun er adgang for eiere av utbygde konsesjonspliktige vannfallsrettigheter til å leie ut kraftverk og tilhørende anlegg for en periode på inntil 15 år. Dette mener både industrien, kommuner og Høyre at er for kort tid. En utleietid på minst 30 år vil i større grad bedre den forutsigbarhet industrien har behov for.

Høyres løsninger:

  • Sikre offentlig kontroll over vannkraftressursene gjennom konsesjonsbestemmelser og skatteregler som sikrer fellesskapets interesse
  • Industripolitikken må tilpasses en tid der nesten all norsk vannkraftproduksjon vil være offentlig eid, det vil si eid av selskaper der det offentliges eierandel er høyere enn 67 prosent
  • I en tid der nesten all norsk vannkraft vil være offentlig eid, er det behov for å gi industrien gode muligheter for forutsigbar krafttilgang


Klikk her for å se hva vi har fått til i regjering



Har du spørsmål om dette temaet du ikke fikk svar på i denne artikkelen?

Send en e-post med ditt spørsmål til:

politikk@hoyre.no

Hva mener du?


Nyhetsbrev


Del: