En jente som får sprøyte

Internasjonal kvinnehelse

Verden har det siste tiåret sett betydelige fremskritt når det gjelder seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. Regjeringen vil styrke Norges ledende rolle innen global helse og utdanning.

Utdanning og helse er to bærebjelker for trygge og gode liv. Vi skal særlig styrke satsingen på vaksinasjon, barnehelse og seksuell og reproduktiv helse og rettigheter. I tillegg vil regjeringen i 2019 lansere en strategi for arbeidet mot blant annet kjønnslemlestelse.

Norge har, gjennom satsing på seksuell og reproduktiv helse og rettigheter over mange år, bidratt til nedgang i dødelighet blant kvinner, særlig i forbindelse med fødsler og utrygge aborter. Men tilgang til seksuelle og reproduktive helsetjenester er fortsatt en mangelvare, særlig i områder rammet av krise og konflikt. 

Mellom 1990 og 2015 falt den svangerskapsrelaterte dødeligheten globalt med cirka 44 prosent. Blant annet har innsats mot infeksjoner og blødninger bidratt. Men fortsatt er det slik at kun 50 prosent av fødsler i Afrika sør for Sahara skjer med kyndig fødselshjelp. 

Antall kvinner med et udekket behov for prevensjonsmidler i utviklingsland har gått ned fra 225 til 214 millioner i perioden 2014 - 2017. Men behovet for moderne prevensjonsmidler er fortsatt høyt i lav- og mellominntektsland. 

Utdanning av jenter gir stor helsegevinst, spesielt for jenter som har gjennomført ungdomstrinnet. At jenter gjennomfører ungdomsskolen minsker risikoen for barneekteskap og tidlig graviditet, og reduserer jenters og unge kvinners risiko for hiv-smitte. Det er fremgang på dette området globalt, selv om det fortsatt finnes enkelte regioner og land hvor jenter har mindre tilgang til skolegang enn gutter. Jenter med nedsatt funksjonsevne er særlig utsatt.

Kvinner og jenter i humanitære situasjoner har høyest risiko for seksuelt overførbare sykdommer inkludert hiv, uønskede graviditeter, svangerskapsrelatert dødelighet og sykdom, samt seksuell og kjønnsbasert vold.

Hva har vi gjort?

  • Statsministeren og FNs generalsekretær lanserte i 2014 en globale finansieringsfasiliteten for Kvinner, barn og ungdoms helse (GFF). Norge ledet i 2018 påfyllingsprosessen for GFF, som medførte 11 nye givere og 1 milliard dollar i perioden 2018 - 2023. Målet er å mobilisere ytterligere 1 milliard dollar for perioden. Norge bidrar med 600 millioner kroner årlig i perioden. 
  • Siden 2013 har den årlige norske støtten til Gavi, som jobber for å lette tilgangen til vaksiner for barn i fattige land, økt fra 900 millioner kroner til 1,5 milliarder kroner 
  • Siden 2013 har den årlige norske støtten til Det globale fondet til bekjempelse av Aids, tuberkulose og malaria økt fra 450 millioner kroner til 700 millioner kroner. 
  • Norge har mer enn doblet utdanningsbistanden siden 2013. Jenters utdanning er og har vært et av de prioriterte temaene innen satsingen.

Dette skal vi gjøre

  • Styrke innsatsen for global helse, særlig innen vaksinasjon, barnehelse og seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, samt fortsette satsingen på utdanning av jenter.
  • Norge skal øke bistanden på feltet seksuell og reproduktiv helse og rettigheter med 700 millioner kroner i perioden 2017-2020. 
  • Trappe opp støtten til seksualitetsundervisning. 
  • Lansere en ny strategi i 2019 for arbeidet mot skadelige skikker, slik som barneekteskap og kjønnslemlestelse. 
  • Trappe opp norsk støtte til yrkesutdanning, som vil bidra til at flere jenter og kvinner kommer seg ut i arbeidslivet.