Sivil beredskap

Sivilforsvaret bistår nød- og redningsetatene ved større hendelser.

Høyre mener at en av statens viktigste oppgaver er å sørge for at Norge er rustet til å håndtere fremtidige kriser. Da må vi se hele samfunnssikkerhets- og beredskapsområdet under ett og sørge for at politiske vedtak omsettes i handling.

En av utfordringene i det totale beredskapsbildet er at det er mange aktører som ivaretar ulike deler av beredskapen.

Nødetatene, Sivilforsvaret, fylkesmannen, kommunene, fylkeskommunene, frivillige organisasjoner, Forsvaret m.m må ha gode planer og rutiner for å kunne samarbeide i en krisesituasjon. Etter 22. juli-terroren er det tatt viktige grep for å sikre en mer helhetlig holdning når det kommer til beredskap.

Sivilforsvaret er en viktig forsterkningsressurs når en krise oppstår. Sivilforsvaret er en moderne og fremtidsrettet ressurs som ofte har avgjørende betydning som støttefunksjon til nødetatene. Det gjelder både ved store og små hendelser.

Sivilforsvaret består i hovedsak av tjenestepliktige (vernepliktige), samt enkelte ansatte i hvert distrikt. Sivilforsvaret er inndelt i 20 sivilforsvarsdistrikter og er underlagt Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.

Høyres løsninger:

  • Fortsette å forbedre samarbeidet mellom Forsvaret, politiet og andre sivile myndigheter. Videreutvikle totalforsvarskonseptet for gjensidig sivil-militær støtte i fredstid, krise og konflikt.
  • Ha god digital etterretning og nasjonal koordinering som sikrer Norge mot alvorlige cyberangrep, ID-tyveri og spionasje mot myndigheter, bedrifter og enkeltpersoner.
  • Sikre samarbeid mellom beredskapsmyndigheter og humanitære og samfunnsnyttige organisasjoner som ivaretar beredskaps- og redningsfunksjoner i samfunnet.