Tisa (Trade in Services Agreement)

For å sikre velferden i Norge må vi passe på at norske bedrifter har like gode betingelser i internasjonale markeder som konkurrenter fra andre land.

EØS-avtalen vil fortsatt sikre våre handelsrelasjoner med EU, selv om sjømatnæringene ønsker at all toll på sjømat blir fjernet. Det jobber regjeringen for. Sammen med de andre landene i EFTA forhandler vi bilaterale handelsavtaler med andre land verden rundt som er viktige for norsk næringsliv.

Vårt medlemskap i Verdens Handelsorganisasjon (WTO) og deltakelse i plurilaterale forhandlinger som TISA (en avtale om handel med tjenester) gir oss gode og forutsigbare rammer for vår handel med land som vi ikke allerede har bilaterale avtaler med.

 

TISA - hva er det?

Sammen med 50 andre WTO-medlemmer, deriblant EU, USA, Japan, Canada, Australia og Mexico, deltar Norge i forhandlinger om en ny avtale om handel med tjenester, Trade in Services Agreement (TISA). TISA er basert på rammeverket i WTO, for at det skal være kort vei til å gjøre avtalen til en del av WTO og slik at andre medlemsland kan slutte seg til etter hvert. 

Global handel med tjenester blir stadig viktigere i den globale økonomien og det er behov for å tilpasse internasjonale regler til utviklingen som har skjedd siden Gats trådte i kraft i 1995.

Formålet med avtalen er å sikre utenlandske tjenester ikke-diskriminerende adgang på markeder som er kommersialisert, basert på felles spilleregler.

 

Hvorfor er TISA viktig for Norge?

Norge er en handelsnasjon med en liten, åpen økonomi, et åpent tjenestemarked og med liten grad av forskjellsbehandling. Vår verdiskaping og velferd henger uløselig sammen med vår handel med omverdenen. Tjenesteeksporten har en økende betydning for sysselsetting og verdiskaping i Norge.

Vi har tjenestetilbydere som konkurrerer i det internasjonale markedet i en lang rekke sektorer, særlig innenfor skipsfart og maritime tjenester, sjøforsikring, telekom og energirelaterte tjenester som vannkraft og petrokjemiske fag.

Norge har derfor en klar interesse av en avtale som vil sikre forutsigbare spilleregler og åpnere markeder for vår tjenesteeksport, basert på likebehandling.

Dette er grunnlaget for de norske hovedposisjonene i alle tjenesteforhandlinger enten det er i WTO, TISA eller i EFTA frihandelsavtaler.

Norsk tjenesteeksport utgjør om lag 450 milliarder kroner årlig. I tillegg er Norge en viktig eksportør av kapital, norske fordringer i utlandet er på 12 500 milliarder kroner gjennom ulike former for investeringer inkl. statens pensjonsfond utland (SPU).

Markeder Norge ikke har ferdigforhandlet frihandelsavtaler med enten bilateralt eller via EFTA, utgjør en stadig større andel av verdensøkonomien. Det er en stor utfordring at Norge står uten handelsavtaler med 6 av de 10 største økonomiene i verden. Det globale økonomiske tyngdepunktet forskyves i tillegg sør- og østover til markeder hvor de handelspolitiske betingelsene er mindre utviklet.

 

Ca 70 % av verdens tjenestemarked

Dagens 51 TISA-deltakere representerer ca. 70 % av verdens tjenestemarked, som er beregnet til 4000 milliarder dollar. Av særlig stor betydning vil det være å få tilgang til markeder i USA, Japan og Australia, land Norge ikke har bilaterale avtaler med. Canada og Mexico har vi handelsavtaler med, men ikke når det gjelder tjenester.

Det er også av stor betydning for Norge at Kina, som vi nå har gjenopptatt diplomatiske forbindelser med, har signalisert ønske om å delta.