Hvordan få flere ut i jobb?
Høyre vil at alle som kan og ønsker å jobbe, skal få sjansen til det.
Høyre vil
Ha et arbeidsliv som har plass til alle
Dette vil vi gjøre
Inkluderingsdugnaden er et av Høyres viktigste prosjekter. Vi gikk foran da vi satt i regjering, og forpliktet oss til at fem prosent av nyansatte i staten skal ha nedsatt funksjonsevne eller «hull i CV-en». Men staten kan ikke løse problemet alene.
Vi er helt avhengige av at flere arbeidsgivere åpner dørene for mennesker som kan og vil jobbe, men som kanskje ikke kan dokumentere dette godt. Og vi trenger flere arbeidsgivere som forplikter seg til å gi folk fast jobb.
Sikre et arbeidsrettet Nav
Dette vil vi gjøre
Høyre sørget for en full gjennomgang av Nav, med sikte på å avbyråkratisere etaten for brukerne og for å hjelpe flere fra trygd til arbeid.
Fikse små problemer før de vokser seg store
Dette vil vi gjøre
Høyres stortingsmelding om tidlig innsats i skole og barnehagen skal gi alle elever den hjelpen de trenger for å knekke lesekoden, mestre skriving og løse matteoppgaver så tidlig som mulig.
Uten grunnleggende ferdigheter blir resten av skolen vanskelig å mestre, så vi må sette inn innsatsen tidlig. Jo senere vi fanger opp elevene jo vanskeligere blir det å tette kunnskapshullene.
Stanse utviklingen i antallet unge uføretrygdede
Dette vil vi gjøre
De siste ti årene har det vært en økning av antall unge som har havnet på uføretrygd. Hovedårsaken er at gode medisinske fremskritt bidrar til at unge som er født med alvorlige lidelser nå lever lenger. En annen grunn er at flere unge sliter med psykiske problemer, som depresjon og angst. Dette er alvorlig og en problemstilling som Høyre tar på alvor.
Det viktigste vi kan gjøre, er å løse små problemer før de vokser seg store. Første prioritet må være å hjelpe unge som sliter til å fullføre videregående skole. Uføretrygd må være aller siste løsning. Vi må gjøre alt som står i vår makt for å unngå at mennesker som med bedre hjelp kunne kommet seg i arbeid, ender opp på uføretrygd. Vi skal aldri gi opp ungdom som sliter.
Derfor har vi individuelt tilpasset opplæring både i skolen og hos Nav. Ved å være tettere på, både i skoleløpet og senere, kan vi forhindre varig utenforskap. Det verste som kan skje er at ungdom som sliter blir overlatt til seg selv.
Hjelpe unge arbeidsledige som sliter med å komme seg i arbeid eller utdanning etter korona-krisen
Dette vil vi gjøre
De unge har betalt en dyr pris for pandemien. Da korona-krisen stod på som verst, så vi en eksplosjon av antall ledige og permitterte. Mange av dem har nå kommet tilbake i jobb, men fortsatt står mange utenfor jobb og utdanning.
Høyre vil hjelpe unge ledige gjennom 7000 flere tiltaksplasser, lønnstilskudd og gjøre det mulig å kombinere dagpenger med utdanning. Vi satt av 825 millioner til arbeidskrisen i 2021.
Hjelpe flere unge ut i jobb med utdanningsstillinger
Dette vil vi gjøre
Utdanningsstillinger er en ordning for unge som ikke har fullført utdanning og som trolig aldri kommer tilbake på skolen. De blir vanlige ansatte i bedrifter, men med en tidsbegrensning på kontrakten på rundt halvannet til to år. Her skal de forplikte seg til å opparbeide kompetanse, mot noe lavere lønn. Hvis kontrakten oppfylles, må arbeidsgiver stille opp med fast jobb på vanlige vilkår. Målet er å gi flere unge en fot innenfor arbeidslivet.
Vurdere en helsejustert lønn
Dette vil vi gjøre
Dagens system fører til at det er for få som får gradert uføretrygd. Er man delvis uføretrygdet og kan jobbe 20 timer i uken, så forventes det at man yter 100 prosent i de 20 timene. Men sannheten er at mange av dem som er gradert uføretrygdet, ikke klarer å være fullt produktive når de er på jobb. Samtidig er det veldig bra at de kan være i jobb de timene de kan.
Derfor ønsker vi å utrede en ordning hvor arbeidsgiver betaler for den produktiviteten man har, men ikke nødvendigvis det antall timer man jobber. Så skal Nav dekke resten.
Dette er problemet
Rundt 600.000 nordmenn i arbeidsfør alder står helt utenfor arbeidslivet i dag. Dette er mennesker som både kan og vil bidra.
Én av ti nordmenn i arbeidsfør alder, er uføretrygdet. Norge har det høyeste sykefraværet i verden. Vår evne til å skape gode og lønnsomme jobber og få flere i arbeid, vil være avgjørende for hvilke velferdsordninger vi vil ha råd til i fremtiden. Men utenforskap er ikke først og fremst en krise for bunnlinjen på statsbudsjettet, men en krise for de det gjelder.
Arbeid og livskvalitet henger nært sammen. Arbeid skaper fellesskap, deltakelse og inkludering. Mange som står utenfor arbeidslivet drømmer om å få bidra, bare de får sjansen. Den muligheten vil vi at de skal ha.
Dette er Høyres løsning
Inkluderingsdugnaden er et av regjeringens viktigste prosjekter. I regjering gikk Høyre har foran, og forpliktet oss til at fem prosent av nyansatte i staten skulle ha nedsatt funksjonsevne eller «hull i CV-en». Men staten kan ikke løse problemet alene. Vi helt avhengige av at flere arbeidsgivere åpner dørene for mennesker som kan og vil jobbe, men som kanskje ikke kan dokumentere dette godt. Og vi trenger flere arbeidsgivere som forplikter seg til å gi folk fast jobb.
Slik skiller vi oss fra venstresiden
Vi ønsker et trygdesystem som hjelper folk tilbake i jobb og ikke fanger dem i fattigdomsfeller. Da er det viktig å stå på arbeidslinjen – det må alltid lønne seg å jobbe.
Venstresiden har gått bort fra arbeidslinjen i norsk politikk. De vil gjøre det mindre lønnsomt å jobbe, sier nei til aktivitetskrav for sosialhjelpsmottakere og fraværsgrense på videregående skole.
Dette har vi gjort
Lansert en inkluderingsdugnad for å få flere i jobb
Høyre økte bruken av lønnstilskudd for å inkludere flere med hull i CV-en og/eller nedsatt funksjonsevne. Lønnstilskudd er et eksempel på et effektivt virkemiddel for å få flere i arbeid. I 2019 ble det gjort endringer i regelverket for å forenkle og øke bruken av ordningen. I 2020 la Høyre også til rette for mer bruk av mentor, bl.a. gjennom å spre informasjon og kompetanse om ordningen.
I forbindelse med Høyres forslag til revidert nasjonalbudsjett i 2022 foreslo vi å bruke ytterligere 100 millioner kroner til lønnstilskudd for å hjelpe flere ut i jobb. Dette ble nedstemt av regjeringen.
I regjering prioriterte Høyre økt satsing på individuell jobbstøtte, som gir flere med psykiske lidelser og rusproblemer tilbud om arbeids- og helserettet oppfølging.
Flere varig tilrettelagte arbeidsplasser (VTA-plasser)
Da Høyre satt i regjering, økte antall VTA-plasser fra 9300 til over 12 000. Denne omdisponeringen av midler gir flere muligheten til å ta del i arbeidslivet. Dette var en historisk satsing på personer som av ulike grunner har havnet utenfor arbeidsplassen og på VTA-ordningen.
Signert ny IA-avtale
Målet er å få ned sykefraværet med 10 prosent sammenliknet med årsgjennomsnittet for 2018, samt en reduksjon av frafallet fra arbeidslivet.
Innført tiltak for å få ned antall unge uføre
Vi opprettet en egen ungdomsinnsats i NAV. Innsatsen skal gi en forsterket oppfølging av unge, som etter åtte ukers ledighet ikke er i arbeid, utdanning eller annen hensiktsmessig aktivitet. Mennesker som står utenfor jobb eller utdanning kan bruke denne perioden på kompetanseheving.
I tillegg bevilget vi penger til 7000 flere tiltaksplasser i 2021 for å hjelpe flere tilbake i arbeid, hvor unge er en prioritert gruppe.
Flere krafttak for arbeidsledige under korona-krisen
I statsbudsjettet for 2021 ble det satt av 825 millioner kroner til arbeidsmarkedstiltak. De unge betalte en høy pris for pandemien. Da korona-krisen sto på som verst, så vi en eksplosjon av antall ledige og permitterte. Mange av dem har kommet tilbake i jobb. Høyre er likevel bekymret for at mange unge som falt utenfor under pandemien, ikke klarer å komme seg tilbake til enten jobb eller utdanning.
Høyre la derfor til rette for 7000 flere tiltaksplasser, lønnstilskudd og gjorde det mulig å kombinere dagpenger med utdanning.
