Søk

Petersøya

Det har i lengre tid vært helt stille i diskusjonen om hvordan Hønefoss skal/bør utvikles med tanke på den veksten vi alle forventer skal skje i vår region, når vei (E-16) og ikke minst Ringeriksbanen er på plass. Er vi rigget for vekst?- og ikke minst, er de overordnede planene på plass, slik at veksten skjer kontrollert og framtidsrettet?  Beklagligvis nei. 

Kommuneplanens Samfunnsdel er behandlet av kommunestyret og er sendt på høring, og kommunen har mottatt innspill til Kommuneplanens Arealdel. Men det overordnede planverket mangler; vyene , intensjonene - hvordan ønsker vi at byen vår skal se ut og fungere som regionhovedstad og blomstrende handelsby om 20-30 år? Bakgrunnsmateriale har vi i form av egne studier/utredninger: ”Fortettingsanalyse for Hønefoss…. 2011”, ”By- og handelsanalyse 2012”, ”Samferdselsanalyse (By-og stedsutvikling Ringeriksregionen)2012”, ”Livskraftige  Lokalsamfunn  2013”,  ”Bynære friluftsområder 2014” , ”Stasjonsplassering for Ringeriksbanen 2014, og den siste- KVU Hønefoss (”Konseptvalgutredning for transportsystem i Hønefoss”) 2015. 

I mellomtiden står ikke tingene stille. Private investorer og eiendomsutviklere som vil være med å utvikle byen, fremmer sine prosjekter. Og fordi gjeldende reguleringsplan for sentrale deler av Hønefoss ,med enkelte unntak, er fra 1976, fattes det enkeltvedtak, ofte med dispensasjoner fra gjeldende reguleringsplan. Så kommer behandlingen av protester fra naboer, verneinteresser, innsigelser fra vegvesenet, Fylkesmannen mv.,som administrasjonen og politikerne behandler etter beste skjønn og mening. Tiden for å få de overordnede planene for Hønefoss på plass er derfor mer enn overmoden, selv om ikke alle rammefaktorer er på plass ennå. Derfor blir også Formannskapet på sitt møte 18. august bedt om å ta stilling til et planleggingsverktøy (områdeprogram) for byplanarbeidet for å korte ned planleggingstiden og for å fremskaffe tidlig vedtak om føringer for planarbeidet.


Jernbanestasjon og trafikkavvikling
Jenbaneverkets avgjørelse om hvor endestasjonen for Ringeriksbanen skal ligge er ennå ikke klar. Derfor har også Vegvesenet i sin KVU-utredning endt opp med to ”anbefalte” løsninger; Miljøalternativet og Sentrumsalternativet. (Godt beskrevet av partikollega Jøntvedt i hennes to artikler.) Alternativene er egentlig veldig like; ”Sentrumsalternativet” tar utgangspunkt i at Jernbaneverket legger stasjonen i dagens stasjonsområde, og hva dette betyr mht. økt trafikk i sentrum. ”Miljøalternativet” er et ”vente og se”- alternativ, hvor man ikke gjør irreversible tiltak før bevilgningene til Ringeriksbanen er på bordet og stasjonsplassering er fastlagt. Uansett; begge alternativene har som siktemål å redusere biltrafikken i sentrum av byen, og få mer av transporten over på sykkel, kollektivtransport, mv. Dette vil medføre flere G/S- veier, broer over elva mv. og ikke minst ha innvirkning på bomønstret.

Arealbruk
Utviklingen i byen, og kommunen for øvrig, må baseres på at privat og offentlig initiativ går hånd i hånd og at Hønefoss blir en «dynamo» i Ringeriksregionen. Fortetting av byen må skje i form av en blanding av boliger og næringsliv i sentrum, som viderefører Hønefoss som en levende by. Innflyttere til Ringeriksregionen vil også etterspørre eneboliger i randsonen til Hønefoss En bevisst fortettingspolitikk styrer veksten til eksisterende sentra og bygger opp under kollektivtilbudet. Boligsatelitter langt utenfor sentrum må unngås, men man bør være positive til ”spredt boligbygging” i tilknytning til de vedtatte vekstsentraene. 

Transport i byen
Fortetting i sentrum vil generere noe mer trafikk, men et bedre kollektivtilbud og bedre forhold for syklister og gående, vil kunne redusere bruken av privatbil. Men hvis byen fortsatt skal eksistere som en levende og livlig handelsby, må det også legges til rette for biltrafikk og parkering, under eller over bakken i sentrum.  Pendlerparkeringer og bomringer i byens utkant og matebusser inn til sentrum, må balanseres mot dette hensynet. Togstasjonen (i sentrum) må legges til rette både for kollektivtrafikk, med hyppige bussavganger i rushen, men også for pendlerparkering med god dekning og parkeringsavgift. 

Fysisk bymiljø 
Fortetting av byen stiller større krav til grønne rekreasjonsarealer, gjerne i tilknytning til elvene. ”Ta elva i bruk” er et mye brukt uttrykk. Sammenhengende gang og sykkelveier langs elvene er et ønskemål, men her ligger også kimen til konflikter med utbyggere som ønsker ut- byggings arealer langs elva. ”Petersøya” har i denne forbindelse vært en gjenganger i media. Med kommunens vanskelige økonomi, og med store utbyggingsprosjekter foran seg, er det vanskelig å se for seg en fremtidig ”stranpromenade”, uten i samarbeid med private utbyggere. Dronningen Landskapsarkitekter v/Håkon Trondrud presenterte for en tid tilbake en skisse for utbygging av Petersøya for Hovedkomiteen for Miljø og areal.( Se skisse) Skissen angir en balansert utbygging, som ivaretar både utbyggingspotensialet og utvikling av området som friluftsområde og som en del av strandpromenaden. Et annet moment er at ”kortreist stein” fra utbygging på Brutorget, kan nyttes til strandpromenade og ut-og oppfylling. 

Gjennom media kan man få inntrykk av at enkelte partier, herunder AP, nærmest har programfestet at Petersøya ikke skal bebygges, uten å vite hva man sier nei til.

Jeg sier derimot som Ole Brum: ” Ja takk, begge deler.”