H\u00f8yres redaksjon<\/h3>\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\tSist oppdatert: 17. august 2023<\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\tCa. 3 minutter lesetid<\/em><\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\n\t\tDel link<\/span><\/a>\n\t\tDel p\u00e5 twitter<\/span><\/a>\n\t\tDel p\u00e5 facebook<\/span><\/a>\n\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\n\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/166\/2023\/08\/vignettCecilieP._C3_98yen.jpg\")
<\/div>Cecilie P. \u00d8yen, Kandidat til kommunevalget i Ringerike kommune for H\u00f8yre<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n\nNorske ti\u00e5ringer sk\u00e5rer d\u00e5rligst p\u00e5 leseglede av samtlige 65 land (if\u00f8lge den internasjonale unders\u00f8kelsen PIRLS) \u2013 kun 13 % av norske ti\u00e5ringer liker veldig godt \u00e5 lese til sammenligning med gjennomsnittet i av alle elver i unders\u00f8kelsen som er 42 %. F\u00e6rre leser ogs\u00e5 p\u00e5 fritiden enn f\u00f8r.<\/em><\/p>\n\n\n\nLesesenteret ved Universitetet i Stavanger, som st\u00e5r bak den norske delen av unders\u00f8kelsen sier videre at \u00abdet er en klar sammenheng mellom positive holdninger til lesing og god prestasjon i unders\u00f8kelsen, b\u00e5de internasjonalt og i Norge. Det er derfor bekymringsverdig at Norge er det landet hvor elevene liker d\u00e5rligst \u00e5 lese,\u00bb skriver forskerne i rapporten (Utdanningsnytt mai 2023).<\/p>\n\n\n\n
Forskerne mener blant annet skolebibliotekene har en sentral rolle, og at det ikke har v\u00e6rt noe satsingsomr\u00e5de i Norge<\/strong>.<\/p>\n\n\n\nSkolen kan ikke ha ansvar for \u00e5 skape fremtidens lesere alene, men vi m\u00e5 ogs\u00e5 ha en offentlig satsing p\u00e5 lesing fra barna er sm\u00e5 p\u00e5 f eks helsestasjon og i barnehage \u2013 som kan fortsette inn i skolen.<\/p>\n\n\n\n
I Ringerike har vi nylig bygget flere nye skoler og jeg var s\u00e5 heldig \u00e5 f\u00e5 omvisning p\u00e5 Nye Uller\u00e5l for en stund siden og der har de satset p\u00e5 skolebibliotek. Ikke stort, men utformet og lagt til rette for at trinn, grupper og enkelt elever kan bruke omr\u00e5det p\u00e5 ulikt vis.<\/p>\n\n\n\n
Det er derfor sv\u00e6rt skuffende \u00e5 oppdage at v\u00e5r splitter nye Hov ungdomsskole har valgt bort skolebiblioteket p\u00e5 tross av det vi vet om lesing og manglende leselyst blant ungdom i dag. Det er vanskelig \u00e5 forst\u00e5 den faglige begrunnelsen for dette, og ikke minst sett i lys av de mulighetene som ligger for \u00e5 s\u00f8ke midler til \u00e5 forsterke dette tilbudet i grunnskolene v\u00e5re. Leselyst og lesekompetanse kommer ikke av seg selv, og det m\u00e5 stimuleres b\u00e5de p\u00e5 skole og hjemme. Det er en kamp mot vindm\u00f8ller (les skjermer) om man skal gj\u00f8re det alene.<\/p>\n\n\n\n
Skolebibliotek b\u00f8r f\u00e5\/ha en sentral rolle og plass i skolen som m\u00f8teplass, pedagogisk ressurs, et sted hvor leselyst og kompetanse st\u00e5r i sentrum. Jeg mener at skolebibliotek og fokus p\u00e5 leselyst og kompetanse vil kunne bidra til sosial utjevning, det vil kunne v\u00e6re et sted hvor man kan jobbe spesifikt opp mot gutter og deres faglige interesser og utfordringer i skolen ved \u00e5 satse p\u00e5 litteratur som treffer dem som gruppe,<\/p>\n\n\n\n
Det vil selvsagt kreve en innsats \u00e5 holde et skolebibliotek oppdatert, det vil kreve dedikerte personer som kan noe om barne- og ungdomslitteratur og \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re en jobb rundt det, og det vil kreve en skoleledelse som tenker at alt dette er viktig og handler ut fra det.<\/p>\n\n\n\n
H\u00f8yre er opptatt av barn og ungdoms rettigheter i skolen og mener tilgang p\u00e5 b\u00f8ker, men ogs\u00e5 skolebibliotek som tilbud, er en viktig satsing for \u00e5 fremme barn og unges leselyst og kompetanse.<\/p>\n\n\n\n
Vi mener gode skolebibliotek gir bedre lesere, \u00f8ker l\u00e6ringen og er en viktig ressurs i skolen. Det m\u00e5 utvikles i takt med tiden og den digitale utviklingen til et fremtidens l\u00e6ringssenter med ny og variert litteratur, og den m\u00e5 f\u00e5 en rolle som sosial arena hvor elever kan f\u00f8le seg trygge og hvor forskjeller utjevnes.<\/p>\n\n\n
\n\t<\/div>\n\n\t\n\t\tRelaterte artikler<\/h3>\n\t\t
<\/div>Norske ti\u00e5ringer sk\u00e5rer d\u00e5rligst p\u00e5 leseglede av samtlige 65 land (if\u00f8lge den internasjonale unders\u00f8kelsen PIRLS) \u2013 kun 13 % av norske ti\u00e5ringer liker veldig godt \u00e5 lese til sammenligning med gjennomsnittet i av alle elver i unders\u00f8kelsen som er 42 %. F\u00e6rre leser ogs\u00e5 p\u00e5 fritiden enn f\u00f8r.<\/em><\/p>\n\n\n\n Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger, som st\u00e5r bak den norske delen av unders\u00f8kelsen sier videre at \u00abdet er en klar sammenheng mellom positive holdninger til lesing og god prestasjon i unders\u00f8kelsen, b\u00e5de internasjonalt og i Norge. Det er derfor bekymringsverdig at Norge er det landet hvor elevene liker d\u00e5rligst \u00e5 lese,\u00bb skriver forskerne i rapporten (Utdanningsnytt mai 2023).<\/p>\n\n\n\n Forskerne mener blant annet skolebibliotekene har en sentral rolle, og at det ikke har v\u00e6rt noe satsingsomr\u00e5de i Norge<\/strong>.<\/p>\n\n\n\n Skolen kan ikke ha ansvar for \u00e5 skape fremtidens lesere alene, men vi m\u00e5 ogs\u00e5 ha en offentlig satsing p\u00e5 lesing fra barna er sm\u00e5 p\u00e5 f eks helsestasjon og i barnehage \u2013 som kan fortsette inn i skolen.<\/p>\n\n\n\n I Ringerike har vi nylig bygget flere nye skoler og jeg var s\u00e5 heldig \u00e5 f\u00e5 omvisning p\u00e5 Nye Uller\u00e5l for en stund siden og der har de satset p\u00e5 skolebibliotek. Ikke stort, men utformet og lagt til rette for at trinn, grupper og enkelt elever kan bruke omr\u00e5det p\u00e5 ulikt vis.<\/p>\n\n\n\n Det er derfor sv\u00e6rt skuffende \u00e5 oppdage at v\u00e5r splitter nye Hov ungdomsskole har valgt bort skolebiblioteket p\u00e5 tross av det vi vet om lesing og manglende leselyst blant ungdom i dag. Det er vanskelig \u00e5 forst\u00e5 den faglige begrunnelsen for dette, og ikke minst sett i lys av de mulighetene som ligger for \u00e5 s\u00f8ke midler til \u00e5 forsterke dette tilbudet i grunnskolene v\u00e5re. Leselyst og lesekompetanse kommer ikke av seg selv, og det m\u00e5 stimuleres b\u00e5de p\u00e5 skole og hjemme. Det er en kamp mot vindm\u00f8ller (les skjermer) om man skal gj\u00f8re det alene.<\/p>\n\n\n\n Skolebibliotek b\u00f8r f\u00e5\/ha en sentral rolle og plass i skolen som m\u00f8teplass, pedagogisk ressurs, et sted hvor leselyst og kompetanse st\u00e5r i sentrum. Jeg mener at skolebibliotek og fokus p\u00e5 leselyst og kompetanse vil kunne bidra til sosial utjevning, det vil kunne v\u00e6re et sted hvor man kan jobbe spesifikt opp mot gutter og deres faglige interesser og utfordringer i skolen ved \u00e5 satse p\u00e5 litteratur som treffer dem som gruppe,<\/p>\n\n\n\n Det vil selvsagt kreve en innsats \u00e5 holde et skolebibliotek oppdatert, det vil kreve dedikerte personer som kan noe om barne- og ungdomslitteratur og \u00f8nsker \u00e5 gj\u00f8re en jobb rundt det, og det vil kreve en skoleledelse som tenker at alt dette er viktig og handler ut fra det.<\/p>\n\n\n\n H\u00f8yre er opptatt av barn og ungdoms rettigheter i skolen og mener tilgang p\u00e5 b\u00f8ker, men ogs\u00e5 skolebibliotek som tilbud, er en viktig satsing for \u00e5 fremme barn og unges leselyst og kompetanse.<\/p>\n\n\n\n Vi mener gode skolebibliotek gir bedre lesere, \u00f8ker l\u00e6ringen og er en viktig ressurs i skolen. Det m\u00e5 utvikles i takt med tiden og den digitale utviklingen til et fremtidens l\u00e6ringssenter med ny og variert litteratur, og den m\u00e5 f\u00e5 en rolle som sosial arena hvor elever kan f\u00f8le seg trygge og hvor forskjeller utjevnes.<\/p>\n\n\nRelaterte artikler<\/h3>\n\t\t
![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/166\/2023\/09\/C88B7256-4E46-4C44-BDEE-0C4E7AB97E0B-1-768x805.jpg\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/166\/2023\/09\/Erna-og-Runar-768x490.jpg\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t