H\u00f8yres redaksjon<\/h3>\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\tSist oppdatert: 16. februar 2022<\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\tCa. 8 minutter lesetid<\/em><\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\n\t\tDel link<\/span><\/a>\n\t\tDel p\u00e5 twitter<\/span><\/a>\n\t\tDel p\u00e5 facebook<\/span><\/a>\n\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\n\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/11\/2022\/02\/istockphoto-1318476890-612x612-1.jpeg\")
<\/div><\/figure>\n\n\n\n\nEnergifylket Rogaland<\/a><\/h2>\n\n\n\nDet moderne Norge ble bygd og industrialisert gjennom at vi klarte \u00e5 ta i bruk elver og fossefall til kraftproduksjon. Vannkraft er fortsatt b\u00e6rebjelken i det norske kraftsystemet, og vil v\u00e6re det i overskuelig framtid. Et overordnet m\u00e5l for energipolitikken er \u00e5 sikre h\u00f8y verdiskaping gjennom effektiv og milj\u00f8vennlig forvaltning av energiressursene.<\/p>\n\n\n\n
Stor tilgang p\u00e5 fornybar, utslippsfri og regulerbar kraft setter Norge i en unik posisjon i verden. Gjennom flere ti\u00e5r har Rogaland bygget seg opp en stor og differensiert leverand\u00f8rkjede innenfor olje og gass. Solide rammevilk\u00e5r og et godt samspill mellom n\u00e6ringslivet og det offentlige har s\u00f8rget for hele bransjen har f\u00e5tt utviklet seg, og Rogaland H\u00f8yre st\u00f8tter fremdeles trygge og solide rammevilk\u00e5r for olje- og gassn\u00e6ringen. I l\u00f8pet av de neste ti\u00e5rene skal ogs\u00e5 Rogaland utvikle sin posisjon innenfor de nye n\u00e6ringene, som havvind, hydrogen, CCS og annen fornybar energi. Mens andre land har jobbet med \u00e5 f\u00e5 fornybar energi inn p\u00e5 str\u00f8mnettet siden 1990, har Norge allerede v\u00e6rt forsynt med et tiln\u00e6rmet fossilfritt str\u00f8mnett siden starten p\u00e5 1900-tallet. De norske vannkraftressursene har gitt industriutvikling, verdiskaping, lys og varme i over 100 \u00e5r, og vil ogs\u00e5 v\u00e6re hovedbjelken i det norske energisystemet de neste ti\u00e5rene.<\/p>\n\n\n\n
FN’s klimapanel sl\u00e5r fast at kjernekraft m\u00e5 v\u00e6re en del av l\u00f8sningen p\u00e5 klimautfordringene. Alt ligger til rette for utbygging av kjernekraft i Norge. Vi er et demokratisk stabilt, h\u00f8yteknologisk samfunn med sterke forskningsmilj\u00f8er. Dette er suksesskriterier for trygg utbygging og drift av kjernekraftverk. Norge er dessuten rikt p\u00e5 thorium \u2013 mye tyder p\u00e5 at dette grunnstoffet vil bli et anvendelig brensel i fremtidens reaktorer.<\/p>\n\n\n\n
Fornybar energiproduksjon p\u00e5 land<\/strong><\/p>\n\n\n\nDet er helt tydelig at Norge fortsatt har behov for at det produserer mer fornybar energi. B\u00e5de vannkraft, vindkraft p\u00e5 land og til havs, samt desentralisert, sm\u00e5skala vil v\u00e6re viktige bidragsytere. Samtidig skal dette behovet balanseres opp mot vern av natur. Rogaland er blant fylkene som har gitt avkall p\u00e5 flest fossefall og avgitt mest natur til vindkraft i hele landet. Vi er derfor allerede en betydelig kraftprodusent i Norge. Samtidig er Norge n\u00e5 i en posisjon hvor b\u00e5de Statnetts og NVEs analyser peker p\u00e5 at vi g\u00e5r mot et kraftunderskudd i 2026. Det vil derfor v\u00e6re viktig at det produseres mer kraft i Norge, og at prosjekter med lavt fotavtrykk prioriteres.<\/p>\n\n\n\n
Rogaland H\u00f8yre vil:<\/p>\n\n\n\n
- St\u00f8tte opp om politikk som i st\u00f8rre grad muliggj\u00f8r oppgraderinger og utvidelser av eksisterende vannkraftverk.<\/li>
- Motsette seg naturinngrep i vernede vassdrag i Rogaland.<\/li>
- At konsesjonsbehandlingen av vindkraft p\u00e5 land, der hvor det er lokal oppslutning, gjenopptas s\u00e5 fort som mulig.<\/li>
- Styrke NVE og underliggende etater i OED for \u00e5 f\u00e5 opp tempoet p\u00e5 behandling av konsesjonssaker.<\/li>
- Utrede kjernekraft og thorium som en fremtidig energikilde inn i det gr\u00f8nne skifte.<\/li>
- Tillate str\u00f8mdeling mellom flere eiendommer, for \u00e5 legge til rette for desentralisert\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 sm\u00e5skala kraftproduksjon<\/li>
- At b\u00e5de kommunene og fylkeskommunen aktivt bruker innkj\u00f8psmakten sin til \u00e5 fremme lokal fornybar kraftproduksjon, gjennom for eksempel innkj\u00f8p av solceller til kommunaleide tak<\/li>
- Utnytte eksisterende str\u00f8mnett p\u00e5 en bedre m\u00e5te for \u00e5 unng\u00e5 un\u00f8dvendig utbygging av nettkapasitet, blant annet gjennom \u00e5 st\u00f8tte l\u00f8sninger som smartstyring og \u00f8kt fleksibilitet<\/li><\/ul>\n\n\n\n
Petroleumsvirksomheten<\/strong><\/p>\n\n\n\nRogaland H\u00f8yre mener Norge fortsatt skal v\u00e6re en produsent av Olje og gass p\u00e5 norsk kontentionalsokkel. De norske oljeresursene har gitt industriutvikling, verdiskaping og store inntekter for landet i 50 \u00e5r. Dette skal fortsatt sikre arbeidsplassene vi allerede har i kommunene, og bedriftenes videre utvikling.<\/p>\n\n\n\n
Rogaland H\u00f8yre vil:<\/p>\n\n\n\n
- Sikre at petroleumsvirksomheten i Norge kommer industrien p\u00e5 land til gode, gjennom et sterkt fokus p\u00e5 at den fortsatte satsingen skal bidra til arbeidsplasser og eksportmuligheter for norsk industri.<\/li>
- St\u00f8tte opp om politikk som i st\u00f8rre grad muliggj\u00f8r oppgraderinger og utvidelser av eksisterende og nye anlegg til kostnadseffektive og milj\u00f8vennlig utbygginger.<\/li>
- Ha en ny gjennomgang av \u00f8konomi og lokale og globale milj\u00f8effekter av elektrifisering av sokkelen. I denne sammenheng om en eventuell elektrifisering alternativt kan skje gjennom \u00e5 bruke sokkelen som en spydspiss for nye teknologier innenfor havvind, b\u00f8lge og\/eller solenergi.<\/li><\/ul>\n\n\n\n
Havvind<\/strong><\/p>\n\n\n\nAllerede i dag er bunnfast havvind utviklet p\u00e5 kommersielt grunnlag flere steder i Europa og verden, der deler av norsk industri og rederin\u00e6ring deltar. For \u00e5 utvikle norsk leverand\u00f8rindustri videre er det essensielt at det bygges opp et betydelig norsk hjemmemarked for havvind. S\u00e6rlig innen flytende havvind er det store industrimuligheter for Norge. B\u00e5de Statnett og NVEs analyser peker p\u00e5 et kraftunderskudd i 2030, og havvind vil v\u00e6re den eneste fornybarkilden som kan tilf\u00f8re st\u00f8rre mengder energiproduksjon inn i energimiksen til Norge i l\u00f8pet av det neste ti\u00e5ret. Mens land som Storbritannia, Skottland, Danmark og Tyskland legger til rette for storstilt energiproduksjon til havs, har det forel\u00f8pig stoppet opp i Norge. Solberg-regjeringen la opp til at de to \u00e5pnede arealene p\u00e5 Utsira Nord og S\u00f8rlige Nordsj\u00f8 II skulle lyses ut henholdsvis \u00e5rsskiftet 2021\/2022 og f\u00f8rste kvartal 2022. Prosessen har n\u00e5 stoppet helt opp. Rogaland H\u00f8yre mener det er s\u00e6rs viktig at regjeringen raskt kommer i gang igjen med den videre utviklingen av havvind i Norge.<\/p>\n\n\n\n
Rogaland H\u00f8yre vil:<\/p>\n\n\n\n
- At det snarest lyses ut areal til havvindprosjekter i de to \u00e5pnede omr\u00e5dene p\u00e5 norsk sokkel.<\/li>
- At arbeidet med \u00e5 \u00e5pne flere nye omr\u00e5der for havvind \u00f8ker i tempo, herunder b\u00f8r det vurderes om flere deler av \u00e5pningsprosessen kan gj\u00f8res parallelt.<\/li>
- Sikre at havvindsatsing i Norge kommer industrien p\u00e5 land til gode, gjennom et sterkt fokus p\u00e5 at satsingen skal bidra til arbeidsplasser og eksportmuligheter for norsk industri.<\/li>
- S\u00f8rge for en effektivisering av konsesjonsprosessen: Kj\u00f8re flere prosesser parallelt i \u2013 blant annet kan konsesjonss\u00f8knad og MTA\/Detaljplan sendes inn samtidig og behandles i parallell av departementet.<\/li>
- At regjeringen snarest starter opp igjen Samarbeidsforum for havvind, et forum som ble initiert av Solberg-regjeringen for \u00e5 skape god sameksistens og dialog for nye n\u00e6ringer.<\/li><\/ul>\n\n\n\n
Europeisk energipolitikk<\/strong><\/p>\n\n\n\nRogaland H\u00f8yre mener Norge er tjent med \u00e5 v\u00e6re en del av et nordisk og europeisk kraftmarked. Dette sikrer v\u00e5r forsyningssikkerhet, bidrar til at vi selv unng\u00e5r \u00e5 bygge ut massivt mer fornybar energi med tilh\u00f8rende naturinngrep, og sikrer v\u00e5r offentlig eide vannkraft sin store verdi. Etter dereguleringen av kraftmarkedet p\u00e5 tidlig 90-tallet, har Norge hatt blant Europas laveste kraftpriser. Dette viser at energisystemet v\u00e5rt fungerer, selv om vi akkurat n\u00e5 befinner oss i en unntakstilstand med ekstremt h\u00f8ye str\u00f8mpriser som f\u00f8lge av skyh\u00f8ye gasspriser, CO2-priser og t\u00f8rr\u00e5r i fjor.<\/p>\n\n\n\n
Samtidig er det utvilsomt at Europa, p\u00e5 sin vei mot nullutslipp innen 2050, ikke kan basere seg p\u00e5 utelukkende uregulerbar energi som vindkraft.<\/p>\n\n\n\n
Kjernekraft har fungert som en stabil energikilde for Europa i flere ti\u00e5r, og har f\u00e5 direkte utslipp. I takt med m\u00f8tende utbygginger av mer uregulerbar kraft, er det feil prioritering \u00e5 bygge ned ulike kjernekraftanlegg. Samtidig som Europa bygger opp fornybar energi, burde man verne om den regulerbare og faste energikilden som kjernekraft har v\u00e6rt \u2013 og fremdeles er i mange land.<\/p>\n\n\n\n
Rogaland H\u00f8yre vil:<\/p>\n\n\n\n
- Sikre at ren og rimelig kraft forblir et konkurransefortrinn for norsk industri ogs\u00e5 i fremtiden, gjennom et velfungerende kraftmarked og mer utbygging av ny energi i Norge.<\/li>
- Sikre at norske husholdninger f\u00e5r st\u00f8tte gjennom perioden med skyh\u00f8ye str\u00f8mpriser, ved at staten dekker en del av folks str\u00f8mregning og betaler tilbake de ekstraordin\u00e6re h\u00f8ye inntektene den f\u00e5r.<\/li>
- St\u00f8tte opp om energiomstillingen i Europa, men v\u00e6re tydelige p\u00e5 at kjernekraft ogs\u00e5 har en rolle \u00e5 spille i den europeiske energimiksen.<\/li><\/ul>\n\n\n\n
Str\u00f8mst\u00f8tte til n\u00e6ringslivet<\/strong><\/p>\n\n\n\nRogaland H\u00f8yre er bekymret for virkningene av de h\u00f8ye str\u00f8mprisene for mindre bedrifter. St\u00f8rre industribedrifter har stort sett lange kraftkontrakter og p\u00e5virkes i liten grad av midlertidige svingninger i str\u00f8mprisene, men vil miste konkurransekraft ved vedvarende h\u00f8ye str\u00f8mpriser. Mange mindre bedrifter har ikke denne muligheten, og har i liten grad sikret seg mot den ekstreme situasjonen som har oppst\u00e5tt denne vinteren. For en del virksomheter utgj\u00f8r str\u00f8m en liten del av kostnadene, og selv de kraftige \u00f8kningene i str\u00f8mprisene vi opplever n\u00e5 har relativt liten betydning. For andre er str\u00f8m en avgj\u00f8rende innsatsfaktor, og str\u00f8mutgifter utgj\u00f8r en betydelig del av kostnadsbasen.<\/p>\n\n\n\n
Store variasjoner i hvordan bedriftene rammes, tilsier at det kan v\u00e6re klokt \u00e5 opprette en s\u00f8knadsbasert kompensasjonsordning for mindre bedrifter, der ordningen kan avgrenses basert p\u00e5 hvor stor andel av omsetningen str\u00f8mutgiftene utgj\u00f8r. Ordningen m\u00e5 ogs\u00e5 avgrenses til prisomr\u00e5dene i S\u00f8r-Norge, og til de kommunene som ikke selv har ekstraordin\u00e6rt h\u00f8ye inntekter som f\u00f8lge av eierskap til eller produksjon av kraft. En slik ordning kan administreres av kommunene gjennom en ekstraordin\u00e6r utbetaling av skj\u00f8nnsmidler via statsforvalterne.<\/p>\n\n\n\n
Veksthusn\u00e6ringen er en stor bransje i Rogaland, og for veksthusn\u00e6ringen er CO\u2082 n\u00f8dvendig for \u00e5 f\u00e5 i gang fotosyntesen. For veksthusn\u00e6ringen er situasjonen s\u00e6rlig krevende fordi elektrisk kraft utgj\u00f8r en sv\u00e6rt stor andel av de samlede kostnadene i denne n\u00e6ringen. Veksthusprodusentene har ogs\u00e5 en betydelig kostnadsvekst som f\u00f8lge av den sterke \u00f8kningen i prisen p\u00e5 gass, og isolerte tiltak knyttet til str\u00f8mpris vil ikke v\u00e6re treffende nok for en del produsenter.<\/p>\n\n\n\n
Rogaland H\u00f8yre vil:<\/p>\n\n\n\n
- At det opprettes en s\u00f8knadsbasert kommunal kompensasjonsordning for \u00e5 bist\u00e5 mindre bedrifter og frivillige lag og organisasjoner som n\u00e5 sliter med h\u00f8ye str\u00f8mpriser.<\/li>
- Se p\u00e5 konkrete kompensasjonsordninger for h\u00f8y gasspris rettet mot veksthusn\u00e6ringen.<\/li>
- Opprette en kommunal kompensasjonsordning gjennom perioden med skyh\u00f8ye str\u00f8mpriser for lag og organisasjoner som har str\u00f8mgifter til drift av anlegg.<\/li>
- Se p\u00e5 konkrete kompensasjonsordninger til str\u00f8mutgifter for bedrifter.<\/li><\/ul>\n\n\n\n
Vedtatt p\u00e5 Rogaland H\u00f8yres \u00e5rsm\u00f8te 5. februar 2022.<\/em><\/p>\n\n\n\n\t<\/div>\n\n\t\n\t\tRelaterte artikler<\/h3>\n\t\t\n\t\n\t\t\n\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/11\/2026\/02\/HLM-2026-foto-Hans-Kristian-Thorbjornsen-3400-768x512.jpg\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t19. feb 2026<\/span>\n\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\tRogaland p\u00e5 H\u00f8yres landsm\u00f8te: <\/span><\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/a>\n\t<\/div>\n\n\t<\/div>
<\/div><\/figure>\n\n\n\n\nEnergifylket Rogaland<\/a><\/h2>\n\n\n\nDet moderne Norge ble bygd og industrialisert gjennom at vi klarte \u00e5 ta i bruk elver og fossefall til kraftproduksjon. Vannkraft er fortsatt b\u00e6rebjelken i det norske kraftsystemet, og vil v\u00e6re det i overskuelig framtid. Et overordnet m\u00e5l for energipolitikken er \u00e5 sikre h\u00f8y verdiskaping gjennom effektiv og milj\u00f8vennlig forvaltning av energiressursene.<\/p>\n\n\n\n
Stor tilgang p\u00e5 fornybar, utslippsfri og regulerbar kraft setter Norge i en unik posisjon i verden. Gjennom flere ti\u00e5r har Rogaland bygget seg opp en stor og differensiert leverand\u00f8rkjede innenfor olje og gass. Solide rammevilk\u00e5r og et godt samspill mellom n\u00e6ringslivet og det offentlige har s\u00f8rget for hele bransjen har f\u00e5tt utviklet seg, og Rogaland H\u00f8yre st\u00f8tter fremdeles trygge og solide rammevilk\u00e5r for olje- og gassn\u00e6ringen. I l\u00f8pet av de neste ti\u00e5rene skal ogs\u00e5 Rogaland utvikle sin posisjon innenfor de nye n\u00e6ringene, som havvind, hydrogen, CCS og annen fornybar energi. Mens andre land har jobbet med \u00e5 f\u00e5 fornybar energi inn p\u00e5 str\u00f8mnettet siden 1990, har Norge allerede v\u00e6rt forsynt med et tiln\u00e6rmet fossilfritt str\u00f8mnett siden starten p\u00e5 1900-tallet. De norske vannkraftressursene har gitt industriutvikling, verdiskaping, lys og varme i over 100 \u00e5r, og vil ogs\u00e5 v\u00e6re hovedbjelken i det norske energisystemet de neste ti\u00e5rene.<\/p>\n\n\n\n
FN’s klimapanel sl\u00e5r fast at kjernekraft m\u00e5 v\u00e6re en del av l\u00f8sningen p\u00e5 klimautfordringene. Alt ligger til rette for utbygging av kjernekraft i Norge. Vi er et demokratisk stabilt, h\u00f8yteknologisk samfunn med sterke forskningsmilj\u00f8er. Dette er suksesskriterier for trygg utbygging og drift av kjernekraftverk. Norge er dessuten rikt p\u00e5 thorium \u2013 mye tyder p\u00e5 at dette grunnstoffet vil bli et anvendelig brensel i fremtidens reaktorer.<\/p>\n\n\n\n
Fornybar energiproduksjon p\u00e5 land<\/strong><\/p>\n\n\n\nDet er helt tydelig at Norge fortsatt har behov for at det produserer mer fornybar energi. B\u00e5de vannkraft, vindkraft p\u00e5 land og til havs, samt desentralisert, sm\u00e5skala vil v\u00e6re viktige bidragsytere. Samtidig skal dette behovet balanseres opp mot vern av natur. Rogaland er blant fylkene som har gitt avkall p\u00e5 flest fossefall og avgitt mest natur til vindkraft i hele landet. Vi er derfor allerede en betydelig kraftprodusent i Norge. Samtidig er Norge n\u00e5 i en posisjon hvor b\u00e5de Statnetts og NVEs analyser peker p\u00e5 at vi g\u00e5r mot et kraftunderskudd i 2026. Det vil derfor v\u00e6re viktig at det produseres mer kraft i Norge, og at prosjekter med lavt fotavtrykk prioriteres.<\/p>\n\n\n\n
Rogaland H\u00f8yre vil:<\/p>\n\n\n\n
- St\u00f8tte opp om politikk som i st\u00f8rre grad muliggj\u00f8r oppgraderinger og utvidelser av eksisterende vannkraftverk.<\/li>
- Motsette seg naturinngrep i vernede vassdrag i Rogaland.<\/li>
- At konsesjonsbehandlingen av vindkraft p\u00e5 land, der hvor det er lokal oppslutning, gjenopptas s\u00e5 fort som mulig.<\/li>
- Styrke NVE og underliggende etater i OED for \u00e5 f\u00e5 opp tempoet p\u00e5 behandling av konsesjonssaker.<\/li>
- Utrede kjernekraft og thorium som en fremtidig energikilde inn i det gr\u00f8nne skifte.<\/li>
- Tillate str\u00f8mdeling mellom flere eiendommer, for \u00e5 legge til rette for desentralisert\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 sm\u00e5skala kraftproduksjon<\/li>
- At b\u00e5de kommunene og fylkeskommunen aktivt bruker innkj\u00f8psmakten sin til \u00e5 fremme lokal fornybar kraftproduksjon, gjennom for eksempel innkj\u00f8p av solceller til kommunaleide tak<\/li>
- Utnytte eksisterende str\u00f8mnett p\u00e5 en bedre m\u00e5te for \u00e5 unng\u00e5 un\u00f8dvendig utbygging av nettkapasitet, blant annet gjennom \u00e5 st\u00f8tte l\u00f8sninger som smartstyring og \u00f8kt fleksibilitet<\/li><\/ul>\n\n\n\n
Petroleumsvirksomheten<\/strong><\/p>\n\n\n\nRogaland H\u00f8yre mener Norge fortsatt skal v\u00e6re en produsent av Olje og gass p\u00e5 norsk kontentionalsokkel. De norske oljeresursene har gitt industriutvikling, verdiskaping og store inntekter for landet i 50 \u00e5r. Dette skal fortsatt sikre arbeidsplassene vi allerede har i kommunene, og bedriftenes videre utvikling.<\/p>\n\n\n\n
Rogaland H\u00f8yre vil:<\/p>\n\n\n\n
- Sikre at petroleumsvirksomheten i Norge kommer industrien p\u00e5 land til gode, gjennom et sterkt fokus p\u00e5 at den fortsatte satsingen skal bidra til arbeidsplasser og eksportmuligheter for norsk industri.<\/li>
- St\u00f8tte opp om politikk som i st\u00f8rre grad muliggj\u00f8r oppgraderinger og utvidelser av eksisterende og nye anlegg til kostnadseffektive og milj\u00f8vennlig utbygginger.<\/li>
- Ha en ny gjennomgang av \u00f8konomi og lokale og globale milj\u00f8effekter av elektrifisering av sokkelen. I denne sammenheng om en eventuell elektrifisering alternativt kan skje gjennom \u00e5 bruke sokkelen som en spydspiss for nye teknologier innenfor havvind, b\u00f8lge og\/eller solenergi.<\/li><\/ul>\n\n\n\n
Havvind<\/strong><\/p>\n\n\n\nAllerede i dag er bunnfast havvind utviklet p\u00e5 kommersielt grunnlag flere steder i Europa og verden, der deler av norsk industri og rederin\u00e6ring deltar. For \u00e5 utvikle norsk leverand\u00f8rindustri videre er det essensielt at det bygges opp et betydelig norsk hjemmemarked for havvind. S\u00e6rlig innen flytende havvind er det store industrimuligheter for Norge. B\u00e5de Statnett og NVEs analyser peker p\u00e5 et kraftunderskudd i 2030, og havvind vil v\u00e6re den eneste fornybarkilden som kan tilf\u00f8re st\u00f8rre mengder energiproduksjon inn i energimiksen til Norge i l\u00f8pet av det neste ti\u00e5ret. Mens land som Storbritannia, Skottland, Danmark og Tyskland legger til rette for storstilt energiproduksjon til havs, har det forel\u00f8pig stoppet opp i Norge. Solberg-regjeringen la opp til at de to \u00e5pnede arealene p\u00e5 Utsira Nord og S\u00f8rlige Nordsj\u00f8 II skulle lyses ut henholdsvis \u00e5rsskiftet 2021\/2022 og f\u00f8rste kvartal 2022. Prosessen har n\u00e5 stoppet helt opp. Rogaland H\u00f8yre mener det er s\u00e6rs viktig at regjeringen raskt kommer i gang igjen med den videre utviklingen av havvind i Norge.<\/p>\n\n\n\n
Rogaland H\u00f8yre vil:<\/p>\n\n\n\n
- At det snarest lyses ut areal til havvindprosjekter i de to \u00e5pnede omr\u00e5dene p\u00e5 norsk sokkel.<\/li>
- At arbeidet med \u00e5 \u00e5pne flere nye omr\u00e5der for havvind \u00f8ker i tempo, herunder b\u00f8r det vurderes om flere deler av \u00e5pningsprosessen kan gj\u00f8res parallelt.<\/li>
- Sikre at havvindsatsing i Norge kommer industrien p\u00e5 land til gode, gjennom et sterkt fokus p\u00e5 at satsingen skal bidra til arbeidsplasser og eksportmuligheter for norsk industri.<\/li>
- S\u00f8rge for en effektivisering av konsesjonsprosessen: Kj\u00f8re flere prosesser parallelt i \u2013 blant annet kan konsesjonss\u00f8knad og MTA\/Detaljplan sendes inn samtidig og behandles i parallell av departementet.<\/li>
- At regjeringen snarest starter opp igjen Samarbeidsforum for havvind, et forum som ble initiert av Solberg-regjeringen for \u00e5 skape god sameksistens og dialog for nye n\u00e6ringer.<\/li><\/ul>\n\n\n\n
Europeisk energipolitikk<\/strong><\/p>\n\n\n\nRogaland H\u00f8yre mener Norge er tjent med \u00e5 v\u00e6re en del av et nordisk og europeisk kraftmarked. Dette sikrer v\u00e5r forsyningssikkerhet, bidrar til at vi selv unng\u00e5r \u00e5 bygge ut massivt mer fornybar energi med tilh\u00f8rende naturinngrep, og sikrer v\u00e5r offentlig eide vannkraft sin store verdi. Etter dereguleringen av kraftmarkedet p\u00e5 tidlig 90-tallet, har Norge hatt blant Europas laveste kraftpriser. Dette viser at energisystemet v\u00e5rt fungerer, selv om vi akkurat n\u00e5 befinner oss i en unntakstilstand med ekstremt h\u00f8ye str\u00f8mpriser som f\u00f8lge av skyh\u00f8ye gasspriser, CO2-priser og t\u00f8rr\u00e5r i fjor.<\/p>\n\n\n\n
Samtidig er det utvilsomt at Europa, p\u00e5 sin vei mot nullutslipp innen 2050, ikke kan basere seg p\u00e5 utelukkende uregulerbar energi som vindkraft.<\/p>\n\n\n\n
Kjernekraft har fungert som en stabil energikilde for Europa i flere ti\u00e5r, og har f\u00e5 direkte utslipp. I takt med m\u00f8tende utbygginger av mer uregulerbar kraft, er det feil prioritering \u00e5 bygge ned ulike kjernekraftanlegg. Samtidig som Europa bygger opp fornybar energi, burde man verne om den regulerbare og faste energikilden som kjernekraft har v\u00e6rt \u2013 og fremdeles er i mange land.<\/p>\n\n\n\n
Rogaland H\u00f8yre vil:<\/p>\n\n\n\n
- Sikre at ren og rimelig kraft forblir et konkurransefortrinn for norsk industri ogs\u00e5 i fremtiden, gjennom et velfungerende kraftmarked og mer utbygging av ny energi i Norge.<\/li>
- Sikre at norske husholdninger f\u00e5r st\u00f8tte gjennom perioden med skyh\u00f8ye str\u00f8mpriser, ved at staten dekker en del av folks str\u00f8mregning og betaler tilbake de ekstraordin\u00e6re h\u00f8ye inntektene den f\u00e5r.<\/li>
- St\u00f8tte opp om energiomstillingen i Europa, men v\u00e6re tydelige p\u00e5 at kjernekraft ogs\u00e5 har en rolle \u00e5 spille i den europeiske energimiksen.<\/li><\/ul>\n\n\n\n
Str\u00f8mst\u00f8tte til n\u00e6ringslivet<\/strong><\/p>\n\n\n\nRogaland H\u00f8yre er bekymret for virkningene av de h\u00f8ye str\u00f8mprisene for mindre bedrifter. St\u00f8rre industribedrifter har stort sett lange kraftkontrakter og p\u00e5virkes i liten grad av midlertidige svingninger i str\u00f8mprisene, men vil miste konkurransekraft ved vedvarende h\u00f8ye str\u00f8mpriser. Mange mindre bedrifter har ikke denne muligheten, og har i liten grad sikret seg mot den ekstreme situasjonen som har oppst\u00e5tt denne vinteren. For en del virksomheter utgj\u00f8r str\u00f8m en liten del av kostnadene, og selv de kraftige \u00f8kningene i str\u00f8mprisene vi opplever n\u00e5 har relativt liten betydning. For andre er str\u00f8m en avgj\u00f8rende innsatsfaktor, og str\u00f8mutgifter utgj\u00f8r en betydelig del av kostnadsbasen.<\/p>\n\n\n\n
Store variasjoner i hvordan bedriftene rammes, tilsier at det kan v\u00e6re klokt \u00e5 opprette en s\u00f8knadsbasert kompensasjonsordning for mindre bedrifter, der ordningen kan avgrenses basert p\u00e5 hvor stor andel av omsetningen str\u00f8mutgiftene utgj\u00f8r. Ordningen m\u00e5 ogs\u00e5 avgrenses til prisomr\u00e5dene i S\u00f8r-Norge, og til de kommunene som ikke selv har ekstraordin\u00e6rt h\u00f8ye inntekter som f\u00f8lge av eierskap til eller produksjon av kraft. En slik ordning kan administreres av kommunene gjennom en ekstraordin\u00e6r utbetaling av skj\u00f8nnsmidler via statsforvalterne.<\/p>\n\n\n\n
Veksthusn\u00e6ringen er en stor bransje i Rogaland, og for veksthusn\u00e6ringen er CO\u2082 n\u00f8dvendig for \u00e5 f\u00e5 i gang fotosyntesen. For veksthusn\u00e6ringen er situasjonen s\u00e6rlig krevende fordi elektrisk kraft utgj\u00f8r en sv\u00e6rt stor andel av de samlede kostnadene i denne n\u00e6ringen. Veksthusprodusentene har ogs\u00e5 en betydelig kostnadsvekst som f\u00f8lge av den sterke \u00f8kningen i prisen p\u00e5 gass, og isolerte tiltak knyttet til str\u00f8mpris vil ikke v\u00e6re treffende nok for en del produsenter.<\/p>\n\n\n\n
Rogaland H\u00f8yre vil:<\/p>\n\n\n\n
- At det opprettes en s\u00f8knadsbasert kommunal kompensasjonsordning for \u00e5 bist\u00e5 mindre bedrifter og frivillige lag og organisasjoner som n\u00e5 sliter med h\u00f8ye str\u00f8mpriser.<\/li>
- Se p\u00e5 konkrete kompensasjonsordninger for h\u00f8y gasspris rettet mot veksthusn\u00e6ringen.<\/li>
- Opprette en kommunal kompensasjonsordning gjennom perioden med skyh\u00f8ye str\u00f8mpriser for lag og organisasjoner som har str\u00f8mgifter til drift av anlegg.<\/li>
- Se p\u00e5 konkrete kompensasjonsordninger til str\u00f8mutgifter for bedrifter.<\/li><\/ul>\n\n\n\n
Vedtatt p\u00e5 Rogaland H\u00f8yres \u00e5rsm\u00f8te 5. februar 2022.<\/em><\/p>\n\n\n\n\t<\/div>\n\n\t\n\t\tRelaterte artikler<\/h3>\n\t\t\n\t\n\t\t\n\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t19. feb 2026<\/span>\n\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\tRogaland p\u00e5 H\u00f8yres landsm\u00f8te: <\/span><\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/a>\n\t<\/div>\n\n\t<\/div>
Det er helt tydelig at Norge fortsatt har behov for at det produserer mer fornybar energi. B\u00e5de vannkraft, vindkraft p\u00e5 land og til havs, samt desentralisert, sm\u00e5skala vil v\u00e6re viktige bidragsytere. Samtidig skal dette behovet balanseres opp mot vern av natur. Rogaland er blant fylkene som har gitt avkall p\u00e5 flest fossefall og avgitt mest natur til vindkraft i hele landet. Vi er derfor allerede en betydelig kraftprodusent i Norge. Samtidig er Norge n\u00e5 i en posisjon hvor b\u00e5de Statnetts og NVEs analyser peker p\u00e5 at vi g\u00e5r mot et kraftunderskudd i 2026. Det vil derfor v\u00e6re viktig at det produseres mer kraft i Norge, og at prosjekter med lavt fotavtrykk prioriteres.<\/p>\n\n\n\n
Rogaland H\u00f8yre vil:<\/p>\n\n\n\n
- St\u00f8tte opp om politikk som i st\u00f8rre grad muliggj\u00f8r oppgraderinger og utvidelser av eksisterende vannkraftverk.<\/li>
- Motsette seg naturinngrep i vernede vassdrag i Rogaland.<\/li>
- At konsesjonsbehandlingen av vindkraft p\u00e5 land, der hvor det er lokal oppslutning, gjenopptas s\u00e5 fort som mulig.<\/li>
- Styrke NVE og underliggende etater i OED for \u00e5 f\u00e5 opp tempoet p\u00e5 behandling av konsesjonssaker.<\/li>
- Utrede kjernekraft og thorium som en fremtidig energikilde inn i det gr\u00f8nne skifte.<\/li>
- Tillate str\u00f8mdeling mellom flere eiendommer, for \u00e5 legge til rette for desentralisert\u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 \u00a0 sm\u00e5skala kraftproduksjon<\/li>
- At b\u00e5de kommunene og fylkeskommunen aktivt bruker innkj\u00f8psmakten sin til \u00e5 fremme lokal fornybar kraftproduksjon, gjennom for eksempel innkj\u00f8p av solceller til kommunaleide tak<\/li>
- Utnytte eksisterende str\u00f8mnett p\u00e5 en bedre m\u00e5te for \u00e5 unng\u00e5 un\u00f8dvendig utbygging av nettkapasitet, blant annet gjennom \u00e5 st\u00f8tte l\u00f8sninger som smartstyring og \u00f8kt fleksibilitet<\/li><\/ul>\n\n\n\n
Petroleumsvirksomheten<\/strong><\/p>\n\n\n\n
Rogaland H\u00f8yre mener Norge fortsatt skal v\u00e6re en produsent av Olje og gass p\u00e5 norsk kontentionalsokkel. De norske oljeresursene har gitt industriutvikling, verdiskaping og store inntekter for landet i 50 \u00e5r. Dette skal fortsatt sikre arbeidsplassene vi allerede har i kommunene, og bedriftenes videre utvikling.<\/p>\n\n\n\n
Rogaland H\u00f8yre vil:<\/p>\n\n\n\n
- Sikre at petroleumsvirksomheten i Norge kommer industrien p\u00e5 land til gode, gjennom et sterkt fokus p\u00e5 at den fortsatte satsingen skal bidra til arbeidsplasser og eksportmuligheter for norsk industri.<\/li>
- St\u00f8tte opp om politikk som i st\u00f8rre grad muliggj\u00f8r oppgraderinger og utvidelser av eksisterende og nye anlegg til kostnadseffektive og milj\u00f8vennlig utbygginger.<\/li>
- Ha en ny gjennomgang av \u00f8konomi og lokale og globale milj\u00f8effekter av elektrifisering av sokkelen. I denne sammenheng om en eventuell elektrifisering alternativt kan skje gjennom \u00e5 bruke sokkelen som en spydspiss for nye teknologier innenfor havvind, b\u00f8lge og\/eller solenergi.<\/li><\/ul>\n\n\n\n
Havvind<\/strong><\/p>\n\n\n\n
Allerede i dag er bunnfast havvind utviklet p\u00e5 kommersielt grunnlag flere steder i Europa og verden, der deler av norsk industri og rederin\u00e6ring deltar. For \u00e5 utvikle norsk leverand\u00f8rindustri videre er det essensielt at det bygges opp et betydelig norsk hjemmemarked for havvind. S\u00e6rlig innen flytende havvind er det store industrimuligheter for Norge. B\u00e5de Statnett og NVEs analyser peker p\u00e5 et kraftunderskudd i 2030, og havvind vil v\u00e6re den eneste fornybarkilden som kan tilf\u00f8re st\u00f8rre mengder energiproduksjon inn i energimiksen til Norge i l\u00f8pet av det neste ti\u00e5ret. Mens land som Storbritannia, Skottland, Danmark og Tyskland legger til rette for storstilt energiproduksjon til havs, har det forel\u00f8pig stoppet opp i Norge. Solberg-regjeringen la opp til at de to \u00e5pnede arealene p\u00e5 Utsira Nord og S\u00f8rlige Nordsj\u00f8 II skulle lyses ut henholdsvis \u00e5rsskiftet 2021\/2022 og f\u00f8rste kvartal 2022. Prosessen har n\u00e5 stoppet helt opp. Rogaland H\u00f8yre mener det er s\u00e6rs viktig at regjeringen raskt kommer i gang igjen med den videre utviklingen av havvind i Norge.<\/p>\n\n\n\n
Rogaland H\u00f8yre vil:<\/p>\n\n\n\n
- At det snarest lyses ut areal til havvindprosjekter i de to \u00e5pnede omr\u00e5dene p\u00e5 norsk sokkel.<\/li>
- At arbeidet med \u00e5 \u00e5pne flere nye omr\u00e5der for havvind \u00f8ker i tempo, herunder b\u00f8r det vurderes om flere deler av \u00e5pningsprosessen kan gj\u00f8res parallelt.<\/li>
- Sikre at havvindsatsing i Norge kommer industrien p\u00e5 land til gode, gjennom et sterkt fokus p\u00e5 at satsingen skal bidra til arbeidsplasser og eksportmuligheter for norsk industri.<\/li>
- S\u00f8rge for en effektivisering av konsesjonsprosessen: Kj\u00f8re flere prosesser parallelt i \u2013 blant annet kan konsesjonss\u00f8knad og MTA\/Detaljplan sendes inn samtidig og behandles i parallell av departementet.<\/li>
- At regjeringen snarest starter opp igjen Samarbeidsforum for havvind, et forum som ble initiert av Solberg-regjeringen for \u00e5 skape god sameksistens og dialog for nye n\u00e6ringer.<\/li><\/ul>\n\n\n\n
Europeisk energipolitikk<\/strong><\/p>\n\n\n\n
Rogaland H\u00f8yre mener Norge er tjent med \u00e5 v\u00e6re en del av et nordisk og europeisk kraftmarked. Dette sikrer v\u00e5r forsyningssikkerhet, bidrar til at vi selv unng\u00e5r \u00e5 bygge ut massivt mer fornybar energi med tilh\u00f8rende naturinngrep, og sikrer v\u00e5r offentlig eide vannkraft sin store verdi. Etter dereguleringen av kraftmarkedet p\u00e5 tidlig 90-tallet, har Norge hatt blant Europas laveste kraftpriser. Dette viser at energisystemet v\u00e5rt fungerer, selv om vi akkurat n\u00e5 befinner oss i en unntakstilstand med ekstremt h\u00f8ye str\u00f8mpriser som f\u00f8lge av skyh\u00f8ye gasspriser, CO2-priser og t\u00f8rr\u00e5r i fjor.<\/p>\n\n\n\n
Samtidig er det utvilsomt at Europa, p\u00e5 sin vei mot nullutslipp innen 2050, ikke kan basere seg p\u00e5 utelukkende uregulerbar energi som vindkraft.<\/p>\n\n\n\n
Kjernekraft har fungert som en stabil energikilde for Europa i flere ti\u00e5r, og har f\u00e5 direkte utslipp. I takt med m\u00f8tende utbygginger av mer uregulerbar kraft, er det feil prioritering \u00e5 bygge ned ulike kjernekraftanlegg. Samtidig som Europa bygger opp fornybar energi, burde man verne om den regulerbare og faste energikilden som kjernekraft har v\u00e6rt \u2013 og fremdeles er i mange land.<\/p>\n\n\n\n
Rogaland H\u00f8yre vil:<\/p>\n\n\n\n
- Sikre at ren og rimelig kraft forblir et konkurransefortrinn for norsk industri ogs\u00e5 i fremtiden, gjennom et velfungerende kraftmarked og mer utbygging av ny energi i Norge.<\/li>
- Sikre at norske husholdninger f\u00e5r st\u00f8tte gjennom perioden med skyh\u00f8ye str\u00f8mpriser, ved at staten dekker en del av folks str\u00f8mregning og betaler tilbake de ekstraordin\u00e6re h\u00f8ye inntektene den f\u00e5r.<\/li>
- St\u00f8tte opp om energiomstillingen i Europa, men v\u00e6re tydelige p\u00e5 at kjernekraft ogs\u00e5 har en rolle \u00e5 spille i den europeiske energimiksen.<\/li><\/ul>\n\n\n\n
Str\u00f8mst\u00f8tte til n\u00e6ringslivet<\/strong><\/p>\n\n\n\n
Rogaland H\u00f8yre er bekymret for virkningene av de h\u00f8ye str\u00f8mprisene for mindre bedrifter. St\u00f8rre industribedrifter har stort sett lange kraftkontrakter og p\u00e5virkes i liten grad av midlertidige svingninger i str\u00f8mprisene, men vil miste konkurransekraft ved vedvarende h\u00f8ye str\u00f8mpriser. Mange mindre bedrifter har ikke denne muligheten, og har i liten grad sikret seg mot den ekstreme situasjonen som har oppst\u00e5tt denne vinteren. For en del virksomheter utgj\u00f8r str\u00f8m en liten del av kostnadene, og selv de kraftige \u00f8kningene i str\u00f8mprisene vi opplever n\u00e5 har relativt liten betydning. For andre er str\u00f8m en avgj\u00f8rende innsatsfaktor, og str\u00f8mutgifter utgj\u00f8r en betydelig del av kostnadsbasen.<\/p>\n\n\n\n
Store variasjoner i hvordan bedriftene rammes, tilsier at det kan v\u00e6re klokt \u00e5 opprette en s\u00f8knadsbasert kompensasjonsordning for mindre bedrifter, der ordningen kan avgrenses basert p\u00e5 hvor stor andel av omsetningen str\u00f8mutgiftene utgj\u00f8r. Ordningen m\u00e5 ogs\u00e5 avgrenses til prisomr\u00e5dene i S\u00f8r-Norge, og til de kommunene som ikke selv har ekstraordin\u00e6rt h\u00f8ye inntekter som f\u00f8lge av eierskap til eller produksjon av kraft. En slik ordning kan administreres av kommunene gjennom en ekstraordin\u00e6r utbetaling av skj\u00f8nnsmidler via statsforvalterne.<\/p>\n\n\n\n
Veksthusn\u00e6ringen er en stor bransje i Rogaland, og for veksthusn\u00e6ringen er CO\u2082 n\u00f8dvendig for \u00e5 f\u00e5 i gang fotosyntesen. For veksthusn\u00e6ringen er situasjonen s\u00e6rlig krevende fordi elektrisk kraft utgj\u00f8r en sv\u00e6rt stor andel av de samlede kostnadene i denne n\u00e6ringen. Veksthusprodusentene har ogs\u00e5 en betydelig kostnadsvekst som f\u00f8lge av den sterke \u00f8kningen i prisen p\u00e5 gass, og isolerte tiltak knyttet til str\u00f8mpris vil ikke v\u00e6re treffende nok for en del produsenter.<\/p>\n\n\n\n
Rogaland H\u00f8yre vil:<\/p>\n\n\n\n
- At det opprettes en s\u00f8knadsbasert kommunal kompensasjonsordning for \u00e5 bist\u00e5 mindre bedrifter og frivillige lag og organisasjoner som n\u00e5 sliter med h\u00f8ye str\u00f8mpriser.<\/li>
- Se p\u00e5 konkrete kompensasjonsordninger for h\u00f8y gasspris rettet mot veksthusn\u00e6ringen.<\/li>
- Opprette en kommunal kompensasjonsordning gjennom perioden med skyh\u00f8ye str\u00f8mpriser for lag og organisasjoner som har str\u00f8mgifter til drift av anlegg.<\/li>
- Se p\u00e5 konkrete kompensasjonsordninger til str\u00f8mutgifter for bedrifter.<\/li><\/ul>\n\n\n\n
Vedtatt p\u00e5 Rogaland H\u00f8yres \u00e5rsm\u00f8te 5. februar 2022.<\/em><\/p>\n\n\n
\n\t<\/div>\n\n\t\n\t\tRelaterte artikler<\/h3>\n\t\t
\n\t\n\t\t\n\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t19. feb 2026<\/span>\n\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\tRogaland p\u00e5 H\u00f8yres landsm\u00f8te: <\/span><\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/a>\n\t<\/div>\n\n\t<\/div>
![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/11\/2026\/02\/IMG_8671-768x576.jpeg\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/11\/2026\/01\/Dokument-uten-navn-15.01.2026-768x402.png\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t