H\u00f8yres redaksjon<\/h3>\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\tSist oppdatert: 19. februar 2023<\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\tCa. 11 minutter lesetid<\/em><\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\n\t\tDel link<\/span><\/a>\n\t\tDel p\u00e5 twitter<\/span><\/a>\n\t\tDel p\u00e5 facebook<\/span><\/a>\n\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\n\t\t\t![\"Str\u00f8m\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/11\/2023\/02\/GettyImages-1292878815-scaled.jpg\")
<\/div><\/figure>\n\n\n\n\nStr\u00f8m og energi, herunder mangelen p\u00e5 den og de prisvirkningene det medf\u00f8rer, har preget den offentlige debatten det siste \u00e5ret, og blitt til noe de fleste n\u00e5 har et sv\u00e6rt bevisst forhold til. Kommisjoner og offentlige utredninger peker p\u00e5 at det haster med \u00e5 bygge ut mer energi raskere, samt \u00e5 tilrettelegge mer effektiv bruk av eksisterende kraft. <\/p>\n\n\n\n
Staten og regjeringen m\u00e5 v\u00e6re sitt ansvar bevisst, og f\u00e5 fortgang p\u00e5 dette. Samtidig m\u00e5 den p\u00e5g\u00e5ende str\u00f8mpriskrisen h\u00e5ndteres og tiltak forbedres, slik at husholdninger og bedrifters \u00f8konomi blir mindre presset og tilliten til energisystemet opprettholdes. <\/p>\n\n\n\n
Rogaland er fremfor alt et energifylke, med verdensledende bedrifter og kompetanse. I overgangen til et lavutslippssamfunn kan og m\u00e5 Rogaland opprettholde denne posisjonen ved \u00e5 spille videre p\u00e5 v\u00e5r kompetanse, oppfinnsomhet og gr\u00fcndermentalitet.<\/p>\n\n\n\n
Str\u00f8mpriskrisen<\/strong><\/p>\n\n\n\nStr\u00f8mprisene har det siste \u00e5ret v\u00e6rt unormalt h\u00f8ye, noe som for de fleste husholdninger utgj\u00f8r et betydelig innhogg i privat\u00f8konomien. Dette til tross for en omfattende statlig st\u00f8tteordning. <\/p>\n\n\n\n
N\u00e5r str\u00f8mprisen mangedobles stiger inntektene fra merverdiavgiften (mva.) til staten tilsvarende. I 2022 tok staten inn mange milliarder kroner ekstra p\u00e5 mva. Slik det ser ut vil den det ogs\u00e5 i 2023. Det skyldes at mva. er en prosentsats. Den utgjorde noen \u00f8re da str\u00f8mprisen var normal, alts\u00e5 rundt 30 \u00f8re. N\u00e5 utgj\u00f8r mva. enkelte timer og dager n\u00e6rmere en krone pr kw\/t.<\/p>\n\n\n\n
Staten tar 23% ekstra s\u00e6ravgift av kraftselskapene n\u00e5r str\u00f8mprisen er over 70 \u00f8re. Et s\u00e5kalt h\u00f8yprisbidrag. Dette begrunnes med at priser over dette er \u00e5 anse som en sv\u00e6rt h\u00f8y pris sammenlignet med produksjonskostnaden per kw\/t. Dette resulterer i at staten tidvis tar inn mer i mva. ved h\u00f8y str\u00f8mpris, enn det faktisk koster \u00e5 produsere str\u00f8mmen. Rogaland H\u00f8yre mener det er urimelig at staten henter inn b\u00e5de h\u00f8yprisavgift og mva. ved str\u00f8mpris over 70 \u00f8re\/kwt.<\/p>\n\n\n\n
Rogaland H\u00f8yre er ikke mot mva. p\u00e5 str\u00f8m, s\u00e5 lenge str\u00f8mprisen er normal. N\u00e5r str\u00f8mprisen stiger s\u00e5 mye at staten velger \u00e5 ta et h\u00f8yprisbidrag, virker det rart at man samtidig beholder samme mva.-sats.<\/p>\n\n\n\n
Str\u00f8mst\u00f8tteordningen har forbedringspotensial. Staten dekker 90 % av gjennomsnittlig str\u00f8mpris over 70 \u00f8re i l\u00f8pet av en m\u00e5ned. De fleste har et forbruk som varierer gjennom d\u00f8gnet og bruker mer n\u00e5r str\u00f8mprisen er h\u00f8y. Det betyr ogs\u00e5 at man betaler mer mva. enn snittprisen skulle tilsi.<\/p>\n\n\n\n
Rogaland H\u00f8yre mener:<\/em><\/p>\n\n\n\n- At det ikke skal kreves inn merverdiavgift for den delen av str\u00f8mkostnaden som overstiger 70 \u00f8re per kw\/t.<\/li>
- Det m\u00e5 jobbes for \u00e5 utjevne prisforskjeller p\u00e5 str\u00f8m mellom landsdelene ved \u00e5 styrke overf\u00f8ringskapasiteten.<\/li><\/ul>\n\n\n\n
Energifylket Rogaland<\/strong><\/p>\n\n\n\nDagens situasjon med h\u00f8ye kraftpriser skyldes i all hovedsak president Putins angrepskrig mot Ukraina. Europa har fortjenestefullt kuttet av gassleveranser fra Russland som et mottiltak. Dette har i tur lagt press p\u00e5 produksjonskapasiteten i resten av Europa. Selv om det er riktig og n\u00f8dvendig og kutte russisk gass fra energimiksen, har det samtidig avdekket s\u00e5rbarheter i systemet. Per i dag er ikke den fornybare energien som er bygget ut robust nok til \u00e5 s\u00f8rge for forsyningssikkerhet og lave str\u00f8mpriser for husholdningene, bedrifter og industri. De neste \u00e5rene m\u00e5 vi som samfunn produsere mer str\u00f8m og satse p\u00e5 flere energikilder, ogs\u00e5 for \u00e5 n\u00e5 de internasjonale klimaforpliktelsene v\u00e5re.<\/p>\n\n\n\n
Kompetansefylket Rogaland<\/em><\/p>\n\n\n\nRogaland H\u00f8yre \u00f8nsker en fremtidsrettet energin\u00e6ring. Samtidig m\u00e5 vi huske p\u00e5 at vi skal ha olje og gass i mange \u00e5r fremover, og at de inntektene denne industrien f\u00f8rer med seg danner grunnlaget for omstillingen som kommer. Selv om fornybare energikilder kommer til \u00e5 spille en viktigere rolle i energimiksen fremover, vil olje- og gassn\u00e6ringen fortsatt v\u00e6re Norges viktigste n\u00e6ring i overskuelig framtid. I denne utviklingen m\u00e5 Rogaland, som landets energihovedstad, fortsatt spille en sentral rolle for \u00e5 beholde sin posisjon ogs\u00e5 i framtiden.<\/p>\n\n\n\n
Oljen\u00e6ringen besitter en unik kompetanse som skaper grobunn for nye innovasjoner og fornybar energi, noe som igjen vil gi penger til statskassen og bevare viktige arbeidsplasser. Hovedfokuset i tiden fremover m\u00e5 v\u00e6re hvordan norsk industri og n\u00e6ring skal v\u00e6re verdensledende i ny teknologi og i det gr\u00f8nne skiftet. Skal vi oppn\u00e5 dette m\u00e5 vi st\u00f8tte privat verdiskapning, samt skape et bedre arbeidsmarked. Sannheten er at morgendagens industri og n\u00e6ring er tett knyttet til norsk klimapolitikk. Skal vi klare klimam\u00e5lene som har blitt satt, er vi avhengige av \u00e5 v\u00e6re nytenkende i eksisterende n\u00e6ringer, p\u00e5 samme tid som vi er \u00e5pne for ny, gr\u00f8nn industri.<\/p>\n\n\n\n
Rogaland H\u00f8yre vil g\u00e5 i front for \u00e5 styrke energihovedstaden som motor for nye arbeidsplasser og videreutvikling av n\u00e6ringslivet i fylket v\u00e5rt. Vi vil blant annet gj\u00f8re dette ved \u00e5 jobbe for mer fornybar energiproduksjon. Det m\u00e5 tilrettelegges for \u00f8kt bruk og produksjon av biogass, vannkraft, offshore vind, solenergi og andre typer fornybar energi. Det m\u00e5 ogs\u00e5 identifiseres relevante prosjekter for karbonfangst og -lagring for \u00e5 redusere klimagassutslipp fra industri og olje- og gassproduksjon. P\u00e5 sikt kan dette muliggj\u00f8re industriell utvikling av hydrogen.<\/p>\n\n\n\n
Mye av den kompetansen som den norske energiindustrien besitter i dag kan overf\u00f8res til andre omr\u00e5der som havvind, karbonfangst, renseteknologi, milj\u00f8vennlig skipsdesign og mye mer. Et av de langsiktige m\u00e5lene m\u00e5 v\u00e6re \u00e5 beholde s\u00e5 mye som mulig av den opparbeidede kompetansen, og p\u00e5 sikt klare \u00e5 omstille resten av industrien p\u00e5 en slik m\u00e5te at den ikke bare overlever, men at den fortsetter \u00e5 vokse.<\/p>\n\n\n\n
Rogaland H\u00f8yre vil derfor:<\/em><\/p>\n\n\n\n- At nye n\u00e6ringer etableres i n\u00e6rheten av olje- og gassn\u00e6ringene, som kan nytte den opparbeidede kompetansen der den allerede finnes.<\/li>
- Videreutvikle og trappe opp investeringskapitalen til Nysn\u00f8, for ytterligere investeringer i gr\u00f8nne arbeidsplasser og nye klimal\u00f8sninger.<\/li>
- Fortsette arbeidet med \u00e5 sikre energin\u00e6ringen forutsigbare rammevilk\u00e5r og tilgang til nye leteomr\u00e5der, slik at videre investeringer og rekruttering til bransjen kan fortsette.<\/li>
- At pris\u00f8kningen p\u00e5 CO2-kvoten b\u00f8r g\u00e5 inn i et CO2-fond, til \u00e5 videreutvikle l\u00f8sninger p\u00e5 ny og eksisterende gr\u00f8nn industri.<\/li>
- \u00c5pne opp for \u201ccontracts for difference\u201d i gr\u00f8nn n\u00e6ring, for \u00e5 gi forutsigbarhet til nye industrier.<\/li><\/ul>\n\n\n\n
Kraftmangelen<\/em><\/p>\n\n\n\nNorge trenger en kraftig satsing p\u00e5 bedre utnyttelse av v\u00e5re kraftressurser og tilgang p\u00e5 ny energi. Vi kan ikke vente p\u00e5 havvindutbyggingen som f\u00f8rst kommer om 10\u201312 \u00e5r. Behovet for kraft kan komme til \u00e5 overstige kraftproduksjonen i S\u00f8r-Norge allerede i 2026.<\/p>\n\n\n\n
Industriplanene er store, og satsingsviljen er enda st\u00f8rre. S\u00f8knadsregimet for tilgang p\u00e5 str\u00f8m fra nettet m\u00e5 gjennomg\u00e5s med tanke p\u00e5 om dagens \u00abf\u00f8rst til m\u00f8lla\u00bb prinsipp skal vurderes opp mot samfunnsnytten, verdiskaping og jobbskaping. Det er mye som krever str\u00f8m i \u00e5rene som kommer, med elektrifiseringen av samfunnet og gr\u00f8nn omstilling. Uten mer tilgjengelig kraft m\u00e5 denne str\u00f8mmen hentes fra v\u00e5re naboland og da risikerer vi at det norske konkurransefortrinnet forsvinner.<\/p>\n\n\n\n
Rogaland H\u00f8yre vil: <\/em><\/p>\n\n\n\n- Lage skattemessige ordninger som gj\u00f8r det l\u00f8nnsomt \u00e5 ruste opp eksisterende vannkraftverk a la Lyse 2 i Lysefjorden. Her er der et stort potensial som kan realiseres raskt, og uten nye skjemmende naturinngrep.<\/li>
- Sikre nok kraftproduksjonen n\u00e5 f\u00f8r vi blir avhengige av import fra utlandet, og elektrifisere oljeinstallasjoner uten str\u00f8m fra land (eks: vindm\u00f8ller eller mer effektive gassturbiner)<\/li>
- Fortsatt arbeide for at det etableres et eget energidirektorat. Det kan enten v\u00e6re som en utvidelse av aktivitetene til Oljedirektoratet, eller ved flytting av hele eller deler av Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) til Rogaland.<\/li>
- Beholde forutsigbare rammevilk\u00e5r for energin\u00e6ringen for \u00e5 sikre b\u00e5de fremtidige investeringer og rekruttering.<\/li>
- At all str\u00f8m fra Utsira Nord f\u00f8res inn p\u00e5 land i Rogaland.<\/li><\/ul>\n\n\n\n
Lavutslippssamfunnet<\/strong><\/p>\n\n\n\nSelv om Norge i stor grad drives av gr\u00f8nn vannkraft, er vi en betydelig bidragsyter til globale klimagassutslipp. Gjennom Paris-avtalen har verden forpliktet seg til \u00e5 redusere sin avhengighet av fossile energikilder. Selv om Norge per februar 2023 er den viktigste produsenten av naturgass til det europeiske markedet, og tjener gode penger p\u00e5 dette, m\u00e5 vi rigge oss for en tid der det er mindre ettersp\u00f8rsel etter oljen og gassen som produseres av Norge. Rogaland H\u00f8yre vil utnytte mulighetene som ligger i overgangen til et lavutslippssamfunn, og de industrielle og teknologiske mulighetene som finnes her.<\/p>\n\n\n\n
Karbonfangst- og lagring<\/em><\/p>\n\n\n\nVi b\u00f8r aktivt bidra til teknologiutvikling og klimagassreduksjoner b\u00e5de i Norge og globalt. Karbonfangst- og lagringsteknologi legger grunnlag for en fremtidsrettet lavutslippsindustri i Norge. Oljedirektoratet beregnet potensialet for lagring p\u00e5 norsk sokkel til rundt 83 milliarder tonn CO2, som tilsvarer EUs samlede utslipp i 25 \u00e5r. Dette gir store industrielle muligheter for norske bedrifter, og kan skape tusenvis av nye arbeidsplasser. Derfor vil Rogaland H\u00f8yre satse mer p\u00e5 karbonfangst- og lagring. Karbonfangst- og lagringsprosjekter b\u00f8r derfor bli utviklet og satset p\u00e5 av b\u00e5de statlig eide og private selskaper. Lagring av CO2 b\u00f8r bli et investeringsprosjekt fra staten sin side. Derfor vil Rogaland H\u00f8yre \u00f8ke st\u00f8tten til Gassnova og CLIMIT, som begge fremmer teknologiutvikling innen karbonfangst- og lagring.<\/p>\n\n\n\n
Rogaland H\u00f8yre vil:<\/em><\/p>\n\n\n\n- Fortsette satsingen p\u00e5 karbonfangst- og lagring <\/li>
- St\u00f8tte fortsatt utvikling av Langskip og v\u00e6re positive til kommersielle lagringsprosjekt som Errai og Smeaheia.Inkludere co2-binding i skog p\u00e5 samme m\u00e5te som EU gj\u00f8r i sitt klimaregnskapet, og stimulere til \u00f8kt satsing p\u00e5 skogen som co2 binder.<\/li>
- At alle fremtidige industrisenter skal bygges med karbonfangstteknologi etter hvert som den blir tilgjengelig.<\/li>
- At Norge skal ha som m\u00e5l \u00e5 v\u00e6re verdensledende i CCS-teknologi<\/li>
- Utrede muligheten for et CO2-r\u00f8r mellom Europa og norsk sokkel<\/li>
- \u00d8ke st\u00f8tten til Gassnova og CLIMIT<\/li>
- Vurdere innf\u00f8ringen av grunnrenteskatt for lagringsprosjekter p\u00e5 norsk sokkel for \u00e5 sikre fordeling av inntekter basert p\u00e5 felles naturressurser<\/li>
- At det lages en plan med m\u00e5l om raskere utlysning av lagringslisenser for CO2 p\u00e5 norsk sokkel<\/li><\/ul>\n\n\n\n
Hydrogen<\/em><\/p>\n\n\n\nHydrogen er en energib\u00e6rer som ved forbrenning omgj\u00f8res til vann, og alts\u00e5 ikke bidrar med CO2-utslipp. Det egner seg godt som drivstoff til b\u00e5de transport og industri, spesielt der elektrisitet ikke har nok rekkevidde eller sliter p\u00e5 grunn av h\u00f8y temperatur. Hydrogen omtales ved bruk av ulike farger, basert p\u00e5 dens produksjonsmetode. Gr\u00f8nn hydrogen er energikrevende \u00e5 produsere da den lages gjennom elektrolyse av vann fra fornybar str\u00f8m. Rosa hydrogen lages ogs\u00e5 fra elektrolyse av vann, men ved hjelp av str\u00f8m fra atomkraft. Bl\u00e5tt hydrogen lages av naturgass med karbonfangst og er ikke like energikrevende. Med prosesseringsanlegg for gass p\u00e5 land og tilh\u00f8rende gassinfrastruktur til Europa og etter hvert store mengder variabel kraft tilgjengelig i nettet, vil Rogland v\u00e6re et naturlig sted for produksjon av ulike typer hydrogen. Satsing p\u00e5 hydrogen i Norge vil v\u00e6re et godt eksempel p\u00e5 hvordan vi kan bygge videre p\u00e5 den kompetansen vi har opparbeidet oss og samtidig utvikle nye omr\u00e5der hvor vi kan skape verdier. For \u00e5 sette omstillingen i h\u00f8ygir vil vi legge til rette for en helhetlig verdikjede innen hydrogen. Dette inneb\u00e6rer at vi skaper et marked i Norge der vi b\u00e5de produserer, distribuerer og bruker hydrogen.<\/p>\n\n\n\n
Rogaland H\u00f8yre vil:<\/em><\/p>\n\n\n\n- Ta initiativ til etablering av \u00abknutepunkt\u00bb for hydrogen i Rogaland.<\/li>
- Etablere en infrastruktur for \u00e5 produsere og levere hydrogen til global transportvirksomhet og industri.<\/li>
- At Statens prim\u00e6re rolle i hydrogensatsingen skal v\u00e6re \u00e5 prioritere penger til forskning og utvikling.<\/li>
- Jobbe for at hydrogen skal v\u00e6re et reelt alternativ for klimakutt i industrien<\/li>
- V\u00e6re p\u00e5driver for storskala produksjon og eksport av bl\u00e5tt hydrogen i Rogaland<\/li>
- Strebe etter \u00e5 produsere hydrogen gjennom prosesser med minst mulig energitap<\/li>
- At gr\u00f8nt hydrogen i all hovedsak skal produseres fra kraftoverskudd fra variabel kraft som vind- og solkraft<\/li>
- Kjernekraft egner seg sv\u00e6rt godt til energieffektiv produksjon av hydrogen<\/li><\/ul>\n\n\n\n
Kjernekraft:<\/em><\/p>\n\n\n\nRogaland H\u00f8yre stiller seg positive til \u00e5 utforske de mulighetene som ligger i kjernekraft, og er spente p\u00e5 kommende konsepter som utfordrer dagens kjernekraftanlegg, som b\u00e5de er tidkrevende og dyre \u00e5 etablere. Kjernekraft er energitett, arealeffektivt og trygt. Samtidig bidrar det til en stabil produksjon av str\u00f8m, i motsetning til andre v\u00e6ravhengige alternativer. Det pr\u00f8ves allerede ut kjernekraftverk med thorium som brensel, og Norge er et av landene i verden med st\u00f8rst forekomster av dette grunnstoffet. <\/p>\n\n\n\n
Fremveksten av s\u00e5kalte sm\u00e5, modul\u00e6re kjernekraftverk, som for eksempel kan plasseres og benyttes i forbindelse med energikrevende industri, er spennende og Rogaland H\u00f8yre mener staten m\u00e5 v\u00e6re fremoverlent i m\u00f8te med slike initiativ, og velvillig innstilt overfor private selskaper som \u00f8nsker \u00e5 bygge og drifte denne type anlegg i Norge.<\/p>\n\n\n\n
Rogaland H\u00f8yre vil:<\/p>\n\n\n\n
- Utrede kjernekraft i Norge<\/li>
- At Norge skal bidra aktivt med forskning p\u00e5 kjernekraft.<\/li>
- Sette i gang FoU-prosjekter med thorium som brensel.<\/li>
- At Norge b\u00f8r bli medlem av relevante forskningsfora og internasjonale organisasjoner innen kjernekraft.<\/li>
- \u00c5pne for samarbeid mellom det offentlige og det private i produksjon av kjernekraft.<\/li>
- Stille seg positiv til etablering av kjernekraft i Norge s\u00e5 fremt konsesjonsvilk\u00e5rene i atomenergiloven oppfylles, herunder at alle krav til sikkerhet for mennesker og milj\u00f8 ivaretas.<\/li><\/ul>\n\n\n\n
Rogaland H\u00f8yres \u00e5rsm\u00f8tet vedtok 19. februar 2023 denne resolusjonen.<\/em><\/p>\n\n\n\n\t<\/div>\n\n\t\n\t\tRelaterte artikler<\/h3>\n\t\t\n\t\n\t\t\n\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/11\/2026\/02\/HLM-2026-foto-Hans-Kristian-Thorbjornsen-3400-768x512.jpg\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t19. feb 2026<\/span>\n\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\tRogaland p\u00e5 H\u00f8yres landsm\u00f8te: <\/span><\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/a>\n\t<\/div>\n\n\t<\/div>
<\/div><\/figure>\n\n\n\n\nStr\u00f8m og energi, herunder mangelen p\u00e5 den og de prisvirkningene det medf\u00f8rer, har preget den offentlige debatten det siste \u00e5ret, og blitt til noe de fleste n\u00e5 har et sv\u00e6rt bevisst forhold til. Kommisjoner og offentlige utredninger peker p\u00e5 at det haster med \u00e5 bygge ut mer energi raskere, samt \u00e5 tilrettelegge mer effektiv bruk av eksisterende kraft. <\/p>\n\n\n\n
Staten og regjeringen m\u00e5 v\u00e6re sitt ansvar bevisst, og f\u00e5 fortgang p\u00e5 dette. Samtidig m\u00e5 den p\u00e5g\u00e5ende str\u00f8mpriskrisen h\u00e5ndteres og tiltak forbedres, slik at husholdninger og bedrifters \u00f8konomi blir mindre presset og tilliten til energisystemet opprettholdes. <\/p>\n\n\n\n
Rogaland er fremfor alt et energifylke, med verdensledende bedrifter og kompetanse. I overgangen til et lavutslippssamfunn kan og m\u00e5 Rogaland opprettholde denne posisjonen ved \u00e5 spille videre p\u00e5 v\u00e5r kompetanse, oppfinnsomhet og gr\u00fcndermentalitet.<\/p>\n\n\n\n
Str\u00f8mpriskrisen<\/strong><\/p>\n\n\n\n Str\u00f8mprisene har det siste \u00e5ret v\u00e6rt unormalt h\u00f8ye, noe som for de fleste husholdninger utgj\u00f8r et betydelig innhogg i privat\u00f8konomien. Dette til tross for en omfattende statlig st\u00f8tteordning. <\/p>\n\n\n\n N\u00e5r str\u00f8mprisen mangedobles stiger inntektene fra merverdiavgiften (mva.) til staten tilsvarende. I 2022 tok staten inn mange milliarder kroner ekstra p\u00e5 mva. Slik det ser ut vil den det ogs\u00e5 i 2023. Det skyldes at mva. er en prosentsats. Den utgjorde noen \u00f8re da str\u00f8mprisen var normal, alts\u00e5 rundt 30 \u00f8re. N\u00e5 utgj\u00f8r mva. enkelte timer og dager n\u00e6rmere en krone pr kw\/t.<\/p>\n\n\n\n Staten tar 23% ekstra s\u00e6ravgift av kraftselskapene n\u00e5r str\u00f8mprisen er over 70 \u00f8re. Et s\u00e5kalt h\u00f8yprisbidrag. Dette begrunnes med at priser over dette er \u00e5 anse som en sv\u00e6rt h\u00f8y pris sammenlignet med produksjonskostnaden per kw\/t. Dette resulterer i at staten tidvis tar inn mer i mva. ved h\u00f8y str\u00f8mpris, enn det faktisk koster \u00e5 produsere str\u00f8mmen. Rogaland H\u00f8yre mener det er urimelig at staten henter inn b\u00e5de h\u00f8yprisavgift og mva. ved str\u00f8mpris over 70 \u00f8re\/kwt.<\/p>\n\n\n\n Rogaland H\u00f8yre er ikke mot mva. p\u00e5 str\u00f8m, s\u00e5 lenge str\u00f8mprisen er normal. N\u00e5r str\u00f8mprisen stiger s\u00e5 mye at staten velger \u00e5 ta et h\u00f8yprisbidrag, virker det rart at man samtidig beholder samme mva.-sats.<\/p>\n\n\n\n Str\u00f8mst\u00f8tteordningen har forbedringspotensial. Staten dekker 90 % av gjennomsnittlig str\u00f8mpris over 70 \u00f8re i l\u00f8pet av en m\u00e5ned. De fleste har et forbruk som varierer gjennom d\u00f8gnet og bruker mer n\u00e5r str\u00f8mprisen er h\u00f8y. Det betyr ogs\u00e5 at man betaler mer mva. enn snittprisen skulle tilsi.<\/p>\n\n\n\n Rogaland H\u00f8yre mener:<\/em><\/p>\n\n\n\n Energifylket Rogaland<\/strong><\/p>\n\n\n\n Dagens situasjon med h\u00f8ye kraftpriser skyldes i all hovedsak president Putins angrepskrig mot Ukraina. Europa har fortjenestefullt kuttet av gassleveranser fra Russland som et mottiltak. Dette har i tur lagt press p\u00e5 produksjonskapasiteten i resten av Europa. Selv om det er riktig og n\u00f8dvendig og kutte russisk gass fra energimiksen, har det samtidig avdekket s\u00e5rbarheter i systemet. Per i dag er ikke den fornybare energien som er bygget ut robust nok til \u00e5 s\u00f8rge for forsyningssikkerhet og lave str\u00f8mpriser for husholdningene, bedrifter og industri. De neste \u00e5rene m\u00e5 vi som samfunn produsere mer str\u00f8m og satse p\u00e5 flere energikilder, ogs\u00e5 for \u00e5 n\u00e5 de internasjonale klimaforpliktelsene v\u00e5re.<\/p>\n\n\n\n Kompetansefylket Rogaland<\/em><\/p>\n\n\n\n Rogaland H\u00f8yre \u00f8nsker en fremtidsrettet energin\u00e6ring. Samtidig m\u00e5 vi huske p\u00e5 at vi skal ha olje og gass i mange \u00e5r fremover, og at de inntektene denne industrien f\u00f8rer med seg danner grunnlaget for omstillingen som kommer. Selv om fornybare energikilder kommer til \u00e5 spille en viktigere rolle i energimiksen fremover, vil olje- og gassn\u00e6ringen fortsatt v\u00e6re Norges viktigste n\u00e6ring i overskuelig framtid. I denne utviklingen m\u00e5 Rogaland, som landets energihovedstad, fortsatt spille en sentral rolle for \u00e5 beholde sin posisjon ogs\u00e5 i framtiden.<\/p>\n\n\n\n Oljen\u00e6ringen besitter en unik kompetanse som skaper grobunn for nye innovasjoner og fornybar energi, noe som igjen vil gi penger til statskassen og bevare viktige arbeidsplasser. Hovedfokuset i tiden fremover m\u00e5 v\u00e6re hvordan norsk industri og n\u00e6ring skal v\u00e6re verdensledende i ny teknologi og i det gr\u00f8nne skiftet. Skal vi oppn\u00e5 dette m\u00e5 vi st\u00f8tte privat verdiskapning, samt skape et bedre arbeidsmarked. Sannheten er at morgendagens industri og n\u00e6ring er tett knyttet til norsk klimapolitikk. Skal vi klare klimam\u00e5lene som har blitt satt, er vi avhengige av \u00e5 v\u00e6re nytenkende i eksisterende n\u00e6ringer, p\u00e5 samme tid som vi er \u00e5pne for ny, gr\u00f8nn industri.<\/p>\n\n\n\n Rogaland H\u00f8yre vil g\u00e5 i front for \u00e5 styrke energihovedstaden som motor for nye arbeidsplasser og videreutvikling av n\u00e6ringslivet i fylket v\u00e5rt. Vi vil blant annet gj\u00f8re dette ved \u00e5 jobbe for mer fornybar energiproduksjon. Det m\u00e5 tilrettelegges for \u00f8kt bruk og produksjon av biogass, vannkraft, offshore vind, solenergi og andre typer fornybar energi. Det m\u00e5 ogs\u00e5 identifiseres relevante prosjekter for karbonfangst og -lagring for \u00e5 redusere klimagassutslipp fra industri og olje- og gassproduksjon. P\u00e5 sikt kan dette muliggj\u00f8re industriell utvikling av hydrogen.<\/p>\n\n\n\n Mye av den kompetansen som den norske energiindustrien besitter i dag kan overf\u00f8res til andre omr\u00e5der som havvind, karbonfangst, renseteknologi, milj\u00f8vennlig skipsdesign og mye mer. Et av de langsiktige m\u00e5lene m\u00e5 v\u00e6re \u00e5 beholde s\u00e5 mye som mulig av den opparbeidede kompetansen, og p\u00e5 sikt klare \u00e5 omstille resten av industrien p\u00e5 en slik m\u00e5te at den ikke bare overlever, men at den fortsetter \u00e5 vokse.<\/p>\n\n\n\n Rogaland H\u00f8yre vil derfor:<\/em><\/p>\n\n\n\n Kraftmangelen<\/em><\/p>\n\n\n\n Norge trenger en kraftig satsing p\u00e5 bedre utnyttelse av v\u00e5re kraftressurser og tilgang p\u00e5 ny energi. Vi kan ikke vente p\u00e5 havvindutbyggingen som f\u00f8rst kommer om 10\u201312 \u00e5r. Behovet for kraft kan komme til \u00e5 overstige kraftproduksjonen i S\u00f8r-Norge allerede i 2026.<\/p>\n\n\n\n Industriplanene er store, og satsingsviljen er enda st\u00f8rre. S\u00f8knadsregimet for tilgang p\u00e5 str\u00f8m fra nettet m\u00e5 gjennomg\u00e5s med tanke p\u00e5 om dagens \u00abf\u00f8rst til m\u00f8lla\u00bb prinsipp skal vurderes opp mot samfunnsnytten, verdiskaping og jobbskaping. Det er mye som krever str\u00f8m i \u00e5rene som kommer, med elektrifiseringen av samfunnet og gr\u00f8nn omstilling. Uten mer tilgjengelig kraft m\u00e5 denne str\u00f8mmen hentes fra v\u00e5re naboland og da risikerer vi at det norske konkurransefortrinnet forsvinner.<\/p>\n\n\n\n Rogaland H\u00f8yre vil: <\/em><\/p>\n\n\n\n Lavutslippssamfunnet<\/strong><\/p>\n\n\n\n Selv om Norge i stor grad drives av gr\u00f8nn vannkraft, er vi en betydelig bidragsyter til globale klimagassutslipp. Gjennom Paris-avtalen har verden forpliktet seg til \u00e5 redusere sin avhengighet av fossile energikilder. Selv om Norge per februar 2023 er den viktigste produsenten av naturgass til det europeiske markedet, og tjener gode penger p\u00e5 dette, m\u00e5 vi rigge oss for en tid der det er mindre ettersp\u00f8rsel etter oljen og gassen som produseres av Norge. Rogaland H\u00f8yre vil utnytte mulighetene som ligger i overgangen til et lavutslippssamfunn, og de industrielle og teknologiske mulighetene som finnes her.<\/p>\n\n\n\n Karbonfangst- og lagring<\/em><\/p>\n\n\n\n Vi b\u00f8r aktivt bidra til teknologiutvikling og klimagassreduksjoner b\u00e5de i Norge og globalt. Karbonfangst- og lagringsteknologi legger grunnlag for en fremtidsrettet lavutslippsindustri i Norge. Oljedirektoratet beregnet potensialet for lagring p\u00e5 norsk sokkel til rundt 83 milliarder tonn CO2, som tilsvarer EUs samlede utslipp i 25 \u00e5r. Dette gir store industrielle muligheter for norske bedrifter, og kan skape tusenvis av nye arbeidsplasser. Derfor vil Rogaland H\u00f8yre satse mer p\u00e5 karbonfangst- og lagring. Karbonfangst- og lagringsprosjekter b\u00f8r derfor bli utviklet og satset p\u00e5 av b\u00e5de statlig eide og private selskaper. Lagring av CO2 b\u00f8r bli et investeringsprosjekt fra staten sin side. Derfor vil Rogaland H\u00f8yre \u00f8ke st\u00f8tten til Gassnova og CLIMIT, som begge fremmer teknologiutvikling innen karbonfangst- og lagring.<\/p>\n\n\n\n Rogaland H\u00f8yre vil:<\/em><\/p>\n\n\n\n Hydrogen<\/em><\/p>\n\n\n\n Hydrogen er en energib\u00e6rer som ved forbrenning omgj\u00f8res til vann, og alts\u00e5 ikke bidrar med CO2-utslipp. Det egner seg godt som drivstoff til b\u00e5de transport og industri, spesielt der elektrisitet ikke har nok rekkevidde eller sliter p\u00e5 grunn av h\u00f8y temperatur. Hydrogen omtales ved bruk av ulike farger, basert p\u00e5 dens produksjonsmetode. Gr\u00f8nn hydrogen er energikrevende \u00e5 produsere da den lages gjennom elektrolyse av vann fra fornybar str\u00f8m. Rosa hydrogen lages ogs\u00e5 fra elektrolyse av vann, men ved hjelp av str\u00f8m fra atomkraft. Bl\u00e5tt hydrogen lages av naturgass med karbonfangst og er ikke like energikrevende. Med prosesseringsanlegg for gass p\u00e5 land og tilh\u00f8rende gassinfrastruktur til Europa og etter hvert store mengder variabel kraft tilgjengelig i nettet, vil Rogland v\u00e6re et naturlig sted for produksjon av ulike typer hydrogen. Satsing p\u00e5 hydrogen i Norge vil v\u00e6re et godt eksempel p\u00e5 hvordan vi kan bygge videre p\u00e5 den kompetansen vi har opparbeidet oss og samtidig utvikle nye omr\u00e5der hvor vi kan skape verdier. For \u00e5 sette omstillingen i h\u00f8ygir vil vi legge til rette for en helhetlig verdikjede innen hydrogen. Dette inneb\u00e6rer at vi skaper et marked i Norge der vi b\u00e5de produserer, distribuerer og bruker hydrogen.<\/p>\n\n\n\n Rogaland H\u00f8yre vil:<\/em><\/p>\n\n\n\n Kjernekraft:<\/em><\/p>\n\n\n\n Rogaland H\u00f8yre stiller seg positive til \u00e5 utforske de mulighetene som ligger i kjernekraft, og er spente p\u00e5 kommende konsepter som utfordrer dagens kjernekraftanlegg, som b\u00e5de er tidkrevende og dyre \u00e5 etablere. Kjernekraft er energitett, arealeffektivt og trygt. Samtidig bidrar det til en stabil produksjon av str\u00f8m, i motsetning til andre v\u00e6ravhengige alternativer. Det pr\u00f8ves allerede ut kjernekraftverk med thorium som brensel, og Norge er et av landene i verden med st\u00f8rst forekomster av dette grunnstoffet. <\/p>\n\n\n\n Fremveksten av s\u00e5kalte sm\u00e5, modul\u00e6re kjernekraftverk, som for eksempel kan plasseres og benyttes i forbindelse med energikrevende industri, er spennende og Rogaland H\u00f8yre mener staten m\u00e5 v\u00e6re fremoverlent i m\u00f8te med slike initiativ, og velvillig innstilt overfor private selskaper som \u00f8nsker \u00e5 bygge og drifte denne type anlegg i Norge.<\/p>\n\n\n\n Rogaland H\u00f8yre vil:<\/p>\n\n\n\n Rogaland H\u00f8yres \u00e5rsm\u00f8tet vedtok 19. februar 2023 denne resolusjonen.<\/em><\/p>\n\n\nRelaterte artikler<\/h3>\n\t\t
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\tRogaland p\u00e5 H\u00f8yres landsm\u00f8te: <\/span><\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/a>\n\t<\/div>\n\n\t<\/div>
![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/11\/2026\/02\/IMG_8671-768x576.jpeg\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/11\/2026\/01\/Dokument-uten-navn-15.01.2026-768x402.png\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t