H\u00f8yres redaksjon<\/h3>\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\tSist oppdatert: 5. august 2025<\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\tCa. 5 minutter lesetid<\/em><\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\n\t\tDel link<\/span><\/a>\n\t\tDel p\u00e5 twitter<\/span><\/a>\n\t\tDel p\u00e5 facebook<\/span><\/a>\n\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\n\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/378\/2025\/08\/Lars-Filip.jpeg\")
<\/div>Av Lars Filip Paulsen, H\u00f8yres f\u00f8rstekandidat i Vesthavet<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n\nMen samtidig \u2013 bare to dager tidligere \u2013 uttrykker Paul Bendikk J\u00e5ma (NSR) dyp bekymring i sitt innlegg S\u00f8rsamisk spr\u00e5k i krise: Uten l\u00e6rere forsvinner framtiden (S\u00e1gat, 29. juli). Innlegget beskriver et s\u00f8rsamisk spr\u00e5ksamfunn under sterkt press, med alvorlig l\u00e6rermangel og svak rekruttering.<\/p>\n\n\n\n
Det er grunn til \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5let: Hvordan kan NSR p\u00e5 den ene siden utrope seg til garantist for en b\u00e6rekraftig spr\u00e5kpolitikk \u2013 og samtidig v\u00e6re ansvarlig for en situasjon der b\u00e5de det s\u00f8rsamiske og lulesamiske spr\u00e5ket fortsatt befinner seg i dyp krise?<\/em><\/p>\n\n\n\nNSR har hatt sametingsr\u00e5det i 11 av de siste 12 \u00e5rene. N\u00e5r J\u00e5ma, som selv representerer NSR, etter over et ti\u00e5r med deres styring advarer om at spr\u00e5ket forvitrer, er det ikke lenger tilstrekkelig \u00e5 peke p\u00e5 vilje alene. Politikk m\u00e5 m\u00e5les p\u00e5 resultater.
Min erfaring fra \u00e5tte \u00e5r som sametingsrepresentant (2013\u20132021) viste tydelig at det finnes en slags stilltiende aksept for status quo. Budsjettposter og organisasjonsstrukturer har i stor grad v\u00e6rt fredet, og f\u00e5 har v\u00e6rt villige til \u00e5 ta tak i det som faktisk hemmer framdrift \u2013 selv n\u00e5r utfordringene har v\u00e6rt kjent i ti\u00e5r.<\/p>\n\n\n\n
Ta for eksempel den vedvarende mangelen p\u00e5 lule- og s\u00f8rsamiske l\u00e6remidler. Problemet handler ikke bare om penger \u2013 det handler om system og kapasitet. I dag er det i hovedsak forlag som f\u00e5r tilskudd for \u00e5 utvikle l\u00e6remidler. Men flere av disse forlagene klarer ikke \u00e5 levere. Ikke fordi de ikke vil, men fordi de ikke f\u00e5r tak i de rette fagfolkene. For \u00e5 utvikle kvalitetslitteratur for skolene, trengs ressurspersoner med b\u00e5de spr\u00e5klig og pedagogisk kompetanse, og gjerne med tilknytning til skoleverket.<\/p>\n\n\n\n
For de som kjenner disse fagmilj\u00f8ene vet hvor f\u00e5 slike personer det er \u2013 s\u00e6rlig innenfor lule- og s\u00f8rsamisk. Resultatet er at elevene v\u00e5re blir sittende igjen med konsekvensene. De f\u00e5r f\u00e6rre b\u00f8ker, d\u00e5rligere undervisningsgrunnlag \u2013 og svakere spr\u00e5kkompetanse. P\u00e5 lang sikt svekker dette b\u00e5de spr\u00e5ket og motivasjonen for \u00e5 bruke det.
En del av l\u00f8sningen kan v\u00e6re \u00e5 omprioritere noe av tilskuddsmidlene til skoler som har b\u00e5de kompetanse og kapasitet til \u00e5 utvikle lokalt tilpassede l\u00e6remidler. N\u00e5r l\u00e6remiddelutviklingen forankres i skolene \u2013 der spr\u00e5k, kultur og pedagogikk m\u00f8tes \u2013 kan man f\u00e5 mer relevante og raskere tilgjengelige ressurser for elevene.<\/p>\n\n\n\n
Dette fritar ikke Sametinget for sitt ansvar. Det er Sametinget som skal ha hovedansvaret for \u00e5 v\u00e6re en fullverdig utvikler og koordinator av samiske l\u00e6remidler. Men ved \u00e5 gi rom for lokale initiativ som supplement til dagens ordninger, kan man sikre fleksibilitet, mangfold og \u00f8kt tempo i utviklingen \u2013 s\u00e6rlig innenfor de mest s\u00e5rbare spr\u00e5komr\u00e5dene.
Apropos Sametinget: Det er verdt \u00e5 minne om at Sametinget tidligere hadde en egen l\u00e6remiddelavdeling. Denne avdelingen spilte en sentral rolle i utviklingen av samiske l\u00e6remidler, f\u00f8r den ble politisk avviklet \u2013 til fordel for en modell der forlagene fikk ansvaret og tilskuddsmidlene.<\/p>\n\n\n\n
Burde ikke Sametinget ta tilbake dette ansvaret, i hvert fall delvis, og igjen bidra aktivt i utviklingen av l\u00e6remidler i egen regi?
J\u00e5ma peker videre p\u00e5 mangelen p\u00e5 utdanningsinstitusjoner som tilbyr s\u00f8rsamisk spr\u00e5k p\u00e5 en systematisk og kvalitativ m\u00e5te. Men bildet er mer nyansert: Nord universitet, avdeling Levanger, tilbyr i dag b\u00e5de arbeidsplassbasert barnehagel\u00e6rerutdanning med samisk profil og s\u00f8rsamisk grunnskolel\u00e6rerutdanning (1.\u20137. trinn, mastergrad). Mangelen er alts\u00e5 ikke institusjoner \u2013 det er studentene som uteblir.<\/p>\n\n\n\n
NSRs l\u00f8sning er \u00e5 styrke stipendordningene, som i dag er 45.000 kroner per \u00e5r til samiske l\u00e6rerstudenter. Det er selvsagt positivt, men langt ifra tilstrekkelig. Allerede i 2017 bidro H\u00f8yre til at Sametinget bevilget 50.000 kroner i stipend til studenter p\u00e5 lulesamisk l\u00e6rerutdanning \u2013 et tiltak som NSR verken har videref\u00f8rt eller forbedret, til tross for \u00e5 ha hatt regjeringsansvaret p\u00e5 Sametinget i 11 av de siste 12 \u00e5rene.<\/p>\n\n\n\n
H\u00f8yre mener det er p\u00e5 tide \u00e5 tenke st\u00f8rre og mer m\u00e5lrettet. Vi \u00f8nsker at 50 nye samiskspr\u00e5klige pedagoger skal ha startet sitt utdanningsl\u00f8pi l\u00f8pet av kommende periode. Dette er noe av det mest treffsikre vi kan gj\u00f8re for \u00e5 styrke samiske spr\u00e5k.<\/p>\n\n\n\n
For \u00e5 f\u00e5 til dette vil vi \u00e5 bruke inntil 10 millioner kroner \u00e5rlig til rekruttering. Det betyr \u00e5 l\u00f8fte st\u00f8ttebel\u00f8pet fra 45.000 kr til 200.000 kr per student per \u00e5r \u2013 enten som direkte stipend eller som l\u00f8nn under utdanning, i samarbeid med kommuner. Med denne typen tiltak gir vi reell mulighet for voksne, foreldre og f\u00f8rstegangsstudenter til \u00e5 satse p\u00e5 en utdanning som det samiske samfunnet roper etter.
Sametinget trenger ikke mer av de samme halvhjertede l\u00f8sningene. Det trenger mer H\u00f8yrepolitikk med konkrete m\u00e5l, m\u00e5lrettet rekruttering og reelle \u00f8konomiske l\u00f8ft som faktisk f\u00e5r folk i utdanning.<\/p>\n\n\n\n
H\u00f8yres l\u00f8sninger handler ikke om symbolpolitikk, men om resultater. Hvis vi skal redde og revitalisere de samiske spr\u00e5kene \u2013 ogs\u00e5 lule- og s\u00f8rsamisk \u2013 m\u00e5 vi t\u00f8rre \u00e5 gj\u00f8re mer av det som virker. Det vil H\u00f8yre bidra med.<\/p>\n\n\n
\n\t<\/div>\n\n\t\n\t\tRelaterte artikler<\/h3>\n\t\t\n\t\n\t\t\n\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/378\/2025\/09\/08-Stemme-i-Sametingsvalget-768x768.png\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t3. sep 2025<\/span>\n\n\t\t\t\t\t\t\t\t\tUkategorisert<\/span>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\tKan jeg stemme i sametingsvalget p\u00e5 valgdagen? <\/span><\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/a>\n\t<\/div>\n\n\t<\/div>
<\/div>Men samtidig \u2013 bare to dager tidligere \u2013 uttrykker Paul Bendikk J\u00e5ma (NSR) dyp bekymring i sitt innlegg S\u00f8rsamisk spr\u00e5k i krise: Uten l\u00e6rere forsvinner framtiden (S\u00e1gat, 29. juli). Innlegget beskriver et s\u00f8rsamisk spr\u00e5ksamfunn under sterkt press, med alvorlig l\u00e6rermangel og svak rekruttering.<\/p>\n\n\n\n
Det er grunn til \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5let: Hvordan kan NSR p\u00e5 den ene siden utrope seg til garantist for en b\u00e6rekraftig spr\u00e5kpolitikk \u2013 og samtidig v\u00e6re ansvarlig for en situasjon der b\u00e5de det s\u00f8rsamiske og lulesamiske spr\u00e5ket fortsatt befinner seg i dyp krise?<\/em><\/p>\n\n\n\n NSR har hatt sametingsr\u00e5det i 11 av de siste 12 \u00e5rene. N\u00e5r J\u00e5ma, som selv representerer NSR, etter over et ti\u00e5r med deres styring advarer om at spr\u00e5ket forvitrer, er det ikke lenger tilstrekkelig \u00e5 peke p\u00e5 vilje alene. Politikk m\u00e5 m\u00e5les p\u00e5 resultater. Ta for eksempel den vedvarende mangelen p\u00e5 lule- og s\u00f8rsamiske l\u00e6remidler. Problemet handler ikke bare om penger \u2013 det handler om system og kapasitet. I dag er det i hovedsak forlag som f\u00e5r tilskudd for \u00e5 utvikle l\u00e6remidler. Men flere av disse forlagene klarer ikke \u00e5 levere. Ikke fordi de ikke vil, men fordi de ikke f\u00e5r tak i de rette fagfolkene. For \u00e5 utvikle kvalitetslitteratur for skolene, trengs ressurspersoner med b\u00e5de spr\u00e5klig og pedagogisk kompetanse, og gjerne med tilknytning til skoleverket.<\/p>\n\n\n\n For de som kjenner disse fagmilj\u00f8ene vet hvor f\u00e5 slike personer det er \u2013 s\u00e6rlig innenfor lule- og s\u00f8rsamisk. Resultatet er at elevene v\u00e5re blir sittende igjen med konsekvensene. De f\u00e5r f\u00e6rre b\u00f8ker, d\u00e5rligere undervisningsgrunnlag \u2013 og svakere spr\u00e5kkompetanse. P\u00e5 lang sikt svekker dette b\u00e5de spr\u00e5ket og motivasjonen for \u00e5 bruke det. Dette fritar ikke Sametinget for sitt ansvar. Det er Sametinget som skal ha hovedansvaret for \u00e5 v\u00e6re en fullverdig utvikler og koordinator av samiske l\u00e6remidler. Men ved \u00e5 gi rom for lokale initiativ som supplement til dagens ordninger, kan man sikre fleksibilitet, mangfold og \u00f8kt tempo i utviklingen \u2013 s\u00e6rlig innenfor de mest s\u00e5rbare spr\u00e5komr\u00e5dene. Burde ikke Sametinget ta tilbake dette ansvaret, i hvert fall delvis, og igjen bidra aktivt i utviklingen av l\u00e6remidler i egen regi? NSRs l\u00f8sning er \u00e5 styrke stipendordningene, som i dag er 45.000 kroner per \u00e5r til samiske l\u00e6rerstudenter. Det er selvsagt positivt, men langt ifra tilstrekkelig. Allerede i 2017 bidro H\u00f8yre til at Sametinget bevilget 50.000 kroner i stipend til studenter p\u00e5 lulesamisk l\u00e6rerutdanning \u2013 et tiltak som NSR verken har videref\u00f8rt eller forbedret, til tross for \u00e5 ha hatt regjeringsansvaret p\u00e5 Sametinget i 11 av de siste 12 \u00e5rene.<\/p>\n\n\n\n H\u00f8yre mener det er p\u00e5 tide \u00e5 tenke st\u00f8rre og mer m\u00e5lrettet. Vi \u00f8nsker at 50 nye samiskspr\u00e5klige pedagoger skal ha startet sitt utdanningsl\u00f8pi l\u00f8pet av kommende periode. Dette er noe av det mest treffsikre vi kan gj\u00f8re for \u00e5 styrke samiske spr\u00e5k.<\/p>\n\n\n\n For \u00e5 f\u00e5 til dette vil vi \u00e5 bruke inntil 10 millioner kroner \u00e5rlig til rekruttering. Det betyr \u00e5 l\u00f8fte st\u00f8ttebel\u00f8pet fra 45.000 kr til 200.000 kr per student per \u00e5r \u2013 enten som direkte stipend eller som l\u00f8nn under utdanning, i samarbeid med kommuner. Med denne typen tiltak gir vi reell mulighet for voksne, foreldre og f\u00f8rstegangsstudenter til \u00e5 satse p\u00e5 en utdanning som det samiske samfunnet roper etter. H\u00f8yres l\u00f8sninger handler ikke om symbolpolitikk, men om resultater. Hvis vi skal redde og revitalisere de samiske spr\u00e5kene \u2013 ogs\u00e5 lule- og s\u00f8rsamisk \u2013 m\u00e5 vi t\u00f8rre \u00e5 gj\u00f8re mer av det som virker. Det vil H\u00f8yre bidra med.<\/p>\n\n\n
Min erfaring fra \u00e5tte \u00e5r som sametingsrepresentant (2013\u20132021) viste tydelig at det finnes en slags stilltiende aksept for status quo. Budsjettposter og organisasjonsstrukturer har i stor grad v\u00e6rt fredet, og f\u00e5 har v\u00e6rt villige til \u00e5 ta tak i det som faktisk hemmer framdrift \u2013 selv n\u00e5r utfordringene har v\u00e6rt kjent i ti\u00e5r.<\/p>\n\n\n\n
En del av l\u00f8sningen kan v\u00e6re \u00e5 omprioritere noe av tilskuddsmidlene til skoler som har b\u00e5de kompetanse og kapasitet til \u00e5 utvikle lokalt tilpassede l\u00e6remidler. N\u00e5r l\u00e6remiddelutviklingen forankres i skolene \u2013 der spr\u00e5k, kultur og pedagogikk m\u00f8tes \u2013 kan man f\u00e5 mer relevante og raskere tilgjengelige ressurser for elevene.<\/p>\n\n\n\n
Apropos Sametinget: Det er verdt \u00e5 minne om at Sametinget tidligere hadde en egen l\u00e6remiddelavdeling. Denne avdelingen spilte en sentral rolle i utviklingen av samiske l\u00e6remidler, f\u00f8r den ble politisk avviklet \u2013 til fordel for en modell der forlagene fikk ansvaret og tilskuddsmidlene.<\/p>\n\n\n\n
J\u00e5ma peker videre p\u00e5 mangelen p\u00e5 utdanningsinstitusjoner som tilbyr s\u00f8rsamisk spr\u00e5k p\u00e5 en systematisk og kvalitativ m\u00e5te. Men bildet er mer nyansert: Nord universitet, avdeling Levanger, tilbyr i dag b\u00e5de arbeidsplassbasert barnehagel\u00e6rerutdanning med samisk profil og s\u00f8rsamisk grunnskolel\u00e6rerutdanning (1.\u20137. trinn, mastergrad). Mangelen er alts\u00e5 ikke institusjoner \u2013 det er studentene som uteblir.<\/p>\n\n\n\n
Sametinget trenger ikke mer av de samme halvhjertede l\u00f8sningene. Det trenger mer H\u00f8yrepolitikk med konkrete m\u00e5l, m\u00e5lrettet rekruttering og reelle \u00f8konomiske l\u00f8ft som faktisk f\u00e5r folk i utdanning.<\/p>\n\n\n\nRelaterte artikler<\/h3>\n\t\t
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\tKan jeg stemme i sametingsvalget p\u00e5 valgdagen? <\/span><\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/a>\n\t<\/div>\n\n\t<\/div>
![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/378\/2025\/08\/stemmesedler-sametinget-768x576.jpg\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/378\/2025\/08\/jorg-768x768.jpg\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t