H\u00f8yres redaksjon<\/h3>\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\tSist oppdatert: 5. august 2025<\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\tCa. 3 minutter lesetid<\/em><\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\n\t\tDel link<\/span><\/a>\n\t\tDel p\u00e5 twitter<\/span><\/a>\n\t\tDel p\u00e5 facebook<\/span><\/a>\n\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\n\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/378\/2025\/08\/Johanne-Marie.jpg\")
<\/div><\/figure>\n\n\n\n\nReindriften er en av de mest symbolske og s\u00e5rbare n\u00e6ringene i S\u00e1pmi. Den er tett knyttet til naturgrunnlaget, og dermed ogs\u00e5 til sp\u00f8rsm\u00e5l om klima, arealinngrep og urfolks rettigheter. Likevel har vi i dag ingen helhetlig og fungerende modell for \u00e5 m\u00e5le om reindriften faktisk er b\u00e6rekraftig.<\/p>\n\n\n\n
Dette er ikke bare et faglig hull, det er et demokratisk og forvaltningsmessig problem.<\/strong><\/p>\n\n\n\nM\u00e5lstyring, som er et obligatorisk prinsipp i all offentlig forvaltning, er i praksis frav\u00e6rende i reindriftsforvaltningen. Det finnes ingen helhetlig metode for \u00e5 vurdere om reindriften er \u00f8kologisk, \u00f8konomisk eller kulturelt b\u00e6rekraftig, det bekymrer meg!<\/p>\n\n\n\n
M\u00e5lstyring handler om \u00e5 sette tydelige m\u00e5l, utvikle indikatorer for \u00e5 m\u00e5le fremgang, og bruke denne kunnskapen til \u00e5 justere kursen. Det er et grunnleggende prinsipp i offentlig forvaltning fordi det gir politikken retning, ansvarlighet og etterpr\u00f8vbarhet. Uten m\u00e5lstyring vet vi ikke om tiltakene vi setter i verk faktisk virker, og vi risikerer \u00e5 bruke ressurser uten \u00e5 oppn\u00e5 \u00f8nsket effekt.<\/p>\n\n\n\n
I reindriften betyr det at vi ikke kan vite om n\u00e6ringen utvikler seg i tr\u00e5d med b\u00e6rekraftsm\u00e5lene, eller om politiske beslutninger som arealinngrep eller st\u00f8tteordninger bidrar til eller undergraver m\u00e5lene. M\u00e5lstyring er derfor ikke bare et teknisk verkt\u00f8y, men et demokratisk redskap for \u00e5 sikre at politikken er kunnskapsbasert og m\u00e5lrettet.<\/p>\n\n\n\n
Dette er ekstra alvorlig n\u00e5r vi vet at beitearealer stadig bygges ned til fordel for industri, infrastruktur og energiutbygging.<\/p>\n\n\n\n
Hvordan kan staten hevde at reindriften er b\u00e6rekraftig, n\u00e5r vi ikke engang har et system for \u00e5 m\u00e5le konsekvensene av arealinngrep?<\/strong><\/p>\n\n\n\nRiksrevisjonen pekte allerede i 2019 p\u00e5 at reindriftsforvaltningen mangler et godt nok kunnskapsgrunnlag for \u00e5 vurdere b\u00e6rekraft. De slo fast at det ikke finnes tilstrekkelig dokumentasjon for hvordan reindriften p\u00e5virker naturgrunnlaget, og at det er svak samordning mellom ulike sektorer som p\u00e5virker reindriften.<\/p>\n\n\n\n
Men det har ikke alltid v\u00e6rt stille. Under Erna Solbergs regjering tok H\u00f8yre initiativ til \u00e5 etablere en arbeidsgruppe som skulle utvikle kriterier og indikatorer for b\u00e6rekraft i reindriftspolitikken. Gruppen bestod av representanter fra Landbruksdirektoratet, Sametinget og reindriften selv. Rapporten ble levert i 2021.<\/p>\n\n\n\n
Rapporten foreslo en konkret modell for m\u00e5lstyring, med tre hovedm\u00e5l for en b\u00e6rekraftig reindrift. Til hvert m\u00e5l ble det foresl\u00e5tt indikatorer, som for eksempel beitekvalitet, tap av rein til rovvilt, bruk av samisk spr\u00e5k og overf\u00f8ring av tradisjonell kunnskap. Dette var et viktig og konkret fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re b\u00e6rekraftsm\u00e5lene operative i reindriftspolitikken.<\/p>\n\n\n\n
Men hva skjedde s\u00e5?<\/strong><\/p>\n\n\n\nLite, dessverre. Det virker som om rapporten ble lagt i en skuff straks St\u00f8re-regjeringen overtok makta. Siden da har det v\u00e6rt stille. Ingen oppf\u00f8lging, ingen implementering, ingen videreutvikling. Dette til tross for at regjeringen har forpliktet seg til b\u00e5de FNs b\u00e6rekraftsm\u00e5l og til \u00e5 styrke urfolks rettigheter.
Rapporten som arbeidsgruppen utarbeidet var p\u00e5 h\u00f8ring v\u00e5ren 2021, og st\u00e5r fortsatt i 2025 som \u201cunder behandling\u201d p\u00e5 regjeringens nettside.<\/p>\n\n\n\n
Det er p\u00e5 h\u00f8y tid at vi tar dette p\u00e5 alvor. Vi trenger:<\/p>\n\n\n\n
\n- \u00c5 utarbeide og implementere m\u00e5lstyring av b\u00e6rekraftig reindrift i samarbeid med reindriften, herunder \u00f8kologisk, \u00f8konomisk og kulturell b\u00e6rekraft.<\/li>\n\n\n\n
- Bedre samordning mellom sektorer som p\u00e5virker reindriften.<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n
Reindriften er ikke bare en n\u00e6ring, den er en livsform, en kultur og en del av Norges forpliktelser overfor det samiske folk. Men uten m\u00e5l, vet vi ikke hvor vi er p\u00e5 vei. Og uten styring, risikerer vi \u00e5 miste det vi skulle bevare.<\/strong><\/p>\n\n\n\n\t<\/div>\n\n\t\n\t\tRelaterte artikler<\/h3>\n\t\t\n\t\n\t\t\n\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/378\/2025\/09\/08-Stemme-i-Sametingsvalget-768x768.png\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t3. sep 2025<\/span>\n\n\t\t\t\t\t\t\t\t\tUkategorisert<\/span>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\tKan jeg stemme i sametingsvalget p\u00e5 valgdagen? <\/span><\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/a>\n\t<\/div>\n\n\t<\/div>
<\/div><\/figure>\n\n\n\n\nReindriften er en av de mest symbolske og s\u00e5rbare n\u00e6ringene i S\u00e1pmi. Den er tett knyttet til naturgrunnlaget, og dermed ogs\u00e5 til sp\u00f8rsm\u00e5l om klima, arealinngrep og urfolks rettigheter. Likevel har vi i dag ingen helhetlig og fungerende modell for \u00e5 m\u00e5le om reindriften faktisk er b\u00e6rekraftig.<\/p>\n\n\n\n
Dette er ikke bare et faglig hull, det er et demokratisk og forvaltningsmessig problem.<\/strong><\/p>\n\n\n\n M\u00e5lstyring, som er et obligatorisk prinsipp i all offentlig forvaltning, er i praksis frav\u00e6rende i reindriftsforvaltningen. Det finnes ingen helhetlig metode for \u00e5 vurdere om reindriften er \u00f8kologisk, \u00f8konomisk eller kulturelt b\u00e6rekraftig, det bekymrer meg!<\/p>\n\n\n\n M\u00e5lstyring handler om \u00e5 sette tydelige m\u00e5l, utvikle indikatorer for \u00e5 m\u00e5le fremgang, og bruke denne kunnskapen til \u00e5 justere kursen. Det er et grunnleggende prinsipp i offentlig forvaltning fordi det gir politikken retning, ansvarlighet og etterpr\u00f8vbarhet. Uten m\u00e5lstyring vet vi ikke om tiltakene vi setter i verk faktisk virker, og vi risikerer \u00e5 bruke ressurser uten \u00e5 oppn\u00e5 \u00f8nsket effekt.<\/p>\n\n\n\n I reindriften betyr det at vi ikke kan vite om n\u00e6ringen utvikler seg i tr\u00e5d med b\u00e6rekraftsm\u00e5lene, eller om politiske beslutninger som arealinngrep eller st\u00f8tteordninger bidrar til eller undergraver m\u00e5lene. M\u00e5lstyring er derfor ikke bare et teknisk verkt\u00f8y, men et demokratisk redskap for \u00e5 sikre at politikken er kunnskapsbasert og m\u00e5lrettet.<\/p>\n\n\n\n Dette er ekstra alvorlig n\u00e5r vi vet at beitearealer stadig bygges ned til fordel for industri, infrastruktur og energiutbygging.<\/p>\n\n\n\n Hvordan kan staten hevde at reindriften er b\u00e6rekraftig, n\u00e5r vi ikke engang har et system for \u00e5 m\u00e5le konsekvensene av arealinngrep?<\/strong><\/p>\n\n\n\n Riksrevisjonen pekte allerede i 2019 p\u00e5 at reindriftsforvaltningen mangler et godt nok kunnskapsgrunnlag for \u00e5 vurdere b\u00e6rekraft. De slo fast at det ikke finnes tilstrekkelig dokumentasjon for hvordan reindriften p\u00e5virker naturgrunnlaget, og at det er svak samordning mellom ulike sektorer som p\u00e5virker reindriften.<\/p>\n\n\n\n Men det har ikke alltid v\u00e6rt stille. Under Erna Solbergs regjering tok H\u00f8yre initiativ til \u00e5 etablere en arbeidsgruppe som skulle utvikle kriterier og indikatorer for b\u00e6rekraft i reindriftspolitikken. Gruppen bestod av representanter fra Landbruksdirektoratet, Sametinget og reindriften selv. Rapporten ble levert i 2021.<\/p>\n\n\n\n Rapporten foreslo en konkret modell for m\u00e5lstyring, med tre hovedm\u00e5l for en b\u00e6rekraftig reindrift. Til hvert m\u00e5l ble det foresl\u00e5tt indikatorer, som for eksempel beitekvalitet, tap av rein til rovvilt, bruk av samisk spr\u00e5k og overf\u00f8ring av tradisjonell kunnskap. Dette var et viktig og konkret fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 gj\u00f8re b\u00e6rekraftsm\u00e5lene operative i reindriftspolitikken.<\/p>\n\n\n\n Men hva skjedde s\u00e5?<\/strong><\/p>\n\n\n\n Lite, dessverre. Det virker som om rapporten ble lagt i en skuff straks St\u00f8re-regjeringen overtok makta. Siden da har det v\u00e6rt stille. Ingen oppf\u00f8lging, ingen implementering, ingen videreutvikling. Dette til tross for at regjeringen har forpliktet seg til b\u00e5de FNs b\u00e6rekraftsm\u00e5l og til \u00e5 styrke urfolks rettigheter. Det er p\u00e5 h\u00f8y tid at vi tar dette p\u00e5 alvor. Vi trenger:<\/p>\n\n\n\n Reindriften er ikke bare en n\u00e6ring, den er en livsform, en kultur og en del av Norges forpliktelser overfor det samiske folk. Men uten m\u00e5l, vet vi ikke hvor vi er p\u00e5 vei. Og uten styring, risikerer vi \u00e5 miste det vi skulle bevare.<\/strong><\/p>\n\n\n
Rapporten som arbeidsgruppen utarbeidet var p\u00e5 h\u00f8ring v\u00e5ren 2021, og st\u00e5r fortsatt i 2025 som \u201cunder behandling\u201d p\u00e5 regjeringens nettside.<\/p>\n\n\n\n\n
Relaterte artikler<\/h3>\n\t\t
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\tKan jeg stemme i sametingsvalget p\u00e5 valgdagen? <\/span><\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/a>\n\t<\/div>\n\n\t<\/div>
![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/378\/2025\/08\/stemmesedler-sametinget-768x576.jpg\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/378\/2025\/08\/jorg-768x768.jpg\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t