{"id":211,"date":"2025-08-05T12:59:41","date_gmt":"2025-08-05T10:59:41","guid":{"rendered":"https:\/\/hoyre.no\/same\/?p=211"},"modified":"2025-08-05T22:27:14","modified_gmt":"2025-08-05T20:27:14","slug":"for-hoyre-er-ikke-samisk-et-fremmedsprak-men-et-hjertesprak","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/hoyre.no\/same\/aktuelt\/for-hoyre-er-ikke-samisk-et-fremmedsprak-men-et-hjertesprak\/","title":{"rendered":"For H\u00f8yre er ikke samisk et fremmedspr\u00e5k, men et hjertespr\u00e5k!"},"content":{"rendered":"\n

Jeg er stolt av \u00e5 ha vokst opp i Nordreisa, i et omr\u00e5de rikt p\u00e5 samisk og kvensk kultur. Jeg hadde samisk som andrespr\u00e5k p\u00e5 skolen, og det er en viktig del av min identitet. Men jeg husker ogs\u00e5 hva det kostet.<\/strong><\/p>\t\t\t

\n\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t
\n\t\t\t\t\t\t\t\t

H\u00f8yres redaksjon<\/h3>\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\tSist oppdatert: 5. august 2025<\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\tCa. 3 minutter lesetid<\/em><\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t
\n\t\tDel link<\/span><\/a>\n\t\tDel p\u00e5 twitter<\/span><\/a>\n\t\tDel p\u00e5 facebook<\/span><\/a>\n\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\n\t\t\t
\"\"<\/div><\/figure>\n\n\n\n\n

Jeg gikk glipp<\/strong> av mange timer i engelsk, matematikk og naturfag. Timer som mine klassekamerater fikk, men som jeg mistet fordi jeg hadde samisk. Ett \u00e5r hadde vi lengre skoledag. Det \u00e5ret ble antall elever som hadde samiskundervisning i min klasse halvert. Et annet \u00e5r var vi uten samisk oppl\u00e6ring, fordi skolen ikke klarte \u00e5 rekruttere samiskl\u00e6rere. Dersom l\u00e6reren var sykemeldt fikk vi aldri vikar, det ble en m\u00e5ned uten undervisning. N\u00e5r det var idrettsdager, juleverksted, turdager eller lignende mistet vi samisk undervisningen.<\/p>\n\n\n\n

Slik er det fortsatt<\/strong> i 2025. Elever som velger samisk, kvensk eller finsk som andrespr\u00e5k m\u00e5 tas ut av den ordin\u00e6re undervisningen. If\u00f8lge Utdanningsdirektoratet skal to tredjedeler av timene tas fra norskfaget, mens resten m\u00e5 tas fra andre fag eller legges til som ekstra undervisning. I praksis betyr det at barn mister timer i KRLE, engelsk, matematikk og naturfag og likevel blir vurdert etter samme l\u00e6replan, kompetansem\u00e5l og nasjonale pr\u00f8ver som alle andre.<\/p>\n\n\n\n

Dette er ikke<\/strong> bare urettferdig, det er en strukturell hindring for spr\u00e5krevitalisering. Som Lukas Espenes Kosner skriver i Forskersonen<\/a>, er det mange elever som bare f\u00e5r en br\u00f8kdel av den samisk, kvensk og finsk undervisningen de har krav p\u00e5. P\u00e5 \u00e9n skole fikk elevene bare 10 prosent av den planlagte spr\u00e5kundervisningen i l\u00f8pet av ni uker. Hvordan skal vi da forvente at elever tar tilbake spr\u00e5ket sitt?<\/strong><\/p>\n\n\n\n

Riksrevisjonens rapport <\/strong>fra 2019 bekrefter at utfordringene er alvorlige og vedvarende. Den peker p\u00e5 store mangler i oppl\u00e6ringen i og p\u00e5 samisk, s\u00e6rlig utenfor kjerneomr\u00e5dene. Det er for f\u00e5 l\u00e6rere, for f\u00e5 l\u00e6remidler, og fjernundervisningen er ofte d\u00e5rlig organisert og ujevnt gjennomf\u00f8rt. Rapporten sl\u00e5r fast at de statlige virkemidlene er mange, sm\u00e5 og spredt p\u00e5 for mange akt\u00f8rer, og at de ikke er effektive nok til \u00e5 sikre et godt og likeverdig tilbud.<\/p>\n\n\n\n

Dette er ikke<\/strong> godt nok. Vi kan ikke forvente at barn skal b\u00e6re byrden av spr\u00e5krevitalisering alene. Det er v\u00e5rt ansvar som samfunn \u00e5 legge til rette for at de kan l\u00e6re samisk, uten \u00e5 m\u00e5tte velge bort andre deler av utdanningen sin.<\/p>\n\n\n\n

Som f\u00f8rstekandidat for H\u00f8yre til Sametinget i S\u00f8r-Norge vil jeg jobbe for:<\/strong><\/p>\n\n\n\n