![\"Margrethe](\"https:\/\/res.cloudinary.com\/hoyre\/image\/upload\/c_thumb,g_face:center,h_500,w_500,d_defaultprofileimg3.jpg,fl_lossy,f_auto\/w_500\/v20230420\/52062452.jpg\")
<\/div>\t\t\t\t\t\t\tMargrethe Motzfeldt<\/a><\/h3>\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\tMedlemsansvarlig<\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\tSist oppdatert: 11. juni 2026<\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\tCa. 6 minutter lesetid<\/em><\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\n\t\tDel link<\/span><\/a>\n\t\tDel p\u00e5 twitter<\/span><\/a>\n\t\tDel p\u00e5 facebook<\/span><\/a>\n\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\n\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/161\/2026\/06\/Margrethe-i-park-uten-smil.jpg\")
<\/div>Margrethe Motzfeldt
Gruppeleder, H\u00f8yre<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n\n I disse dager behandler Sarpsborg kommune en sak om \u00f8konomisk sosialhjelp. Kommunedirekt\u00f8ren foresl\u00e5r at satsene ikke indeksreguleres i 2027, og som forventet har debatten i stor grad handlet om hvorvidt dette er riktig virkemiddel. Etter mitt syn blir diskusjonen ofte st\u00e5ende mellom to ulike analyser av samme problem: Noen mener h\u00f8yere ytelser er veien til mindre fattigdom. Jeg mener veien til mindre fattigdom f\u00f8rst og fremst g\u00e5r gjennom arbeid, kvalifisering og deltakelse i arbeidslivet.<\/p>\n\n\n\n
For sosialpolitikk m\u00e5 vurderes ut fra hvilke resultater den skaper for mennesker over tid. Da er det ikke tilstrekkelig \u00e5 sp\u00f8rre hvor mye som utbetales i dag. Vi m\u00e5 ogs\u00e5 sp\u00f8rre hvilke valg systemet stimulerer til, og hvilke muligheter det gir mennesker til \u00e5 bygge \u00f8konomisk selvstendighet.<\/p>\n\n\n\n
Jeg mener velferdsordningene m\u00e5 innrettes slik at de underst\u00f8tter arbeidslinja. Dersom forskjellen mellom offentlige ytelser og arbeidsinntekt blir for liten, reduseres ogs\u00e5 de \u00f8konomiske insentivene til \u00e5 delta i arbeidslivet for mennesker som har mulighet til \u00e5 jobbe. For enkelte kan forskjellen mellom \u00e5 motta ytelser og \u00e5 delta i arbeidslivet fremst\u00e5 som mindre enn den burde v\u00e6re.<\/p>\n\n\n\n
Derfor m\u00e5 sosialpolitikken vurderes ut fra mer enn st\u00f8rrelsen p\u00e5 utbetalingen. Den m\u00e5 ogs\u00e5 vurderes ut fra om den bidrar til at flere mennesker f\u00e5r erfaring, spr\u00e5k, nettverk, mestring og tilknytning til arbeidslivet. Det er nemlig der veien ut av fattigdom ligger. For dette er ikke f\u00f8rst og fremst en diskusjon om noen hundrelapper opp eller ned i m\u00e5neden. Det er en diskusjon om hva slags sosialpolitikk som virker, og om hvordan vi best hjelper mennesker videre i livet.<\/p>\n\n\n\n
Forskningen p\u00e5 \u00f8konomiske ytelser og arbeidsdeltakelse gir ikke ett enkelt svar. Samtidig peker mye av kunnskapen i retning av at veien til arbeid sjelden ligger i h\u00f8yere ytelser alene. Det som ser ut til \u00e5 gi resultater, er kombinasjonen av tydelige forventninger, \u00f8konomiske insentiver og sterk arbeidsrettet oppf\u00f8lging. Derfor mener jeg diskusjonen om sosialhjelp m\u00e5 handle minst like mye om aktivitet, kvalifisering og overgang til arbeid som om st\u00f8rrelsen p\u00e5 selve ytelsen. Og jeg mener helt klart at det er riktig \u00e5 la satsene st\u00e5 p\u00e5 dagens niv\u00e5.<\/p>\n\n\n\n
\u00d8konomisk sosialhjelp skal sikre et forsvarlig livsopphold for mennesker som ikke kan fors\u00f8rge seg selv. Den oppgaven skal ordningen fortsatt l\u00f8se. Samtidig er sosialhjelpen en del av et st\u00f8rre velferdssystem, og da m\u00e5 vi ogs\u00e5 diskutere hvordan systemet p\u00e5virker veien tilbake til arbeid, aktivitet og selvstendighet.<\/p>\n\n\n\n
Arbeidslinja har v\u00e6rt et grunnleggende prinsipp i norsk velferdspolitikk gjennom flere ti\u00e5r. Tanken er enkel: Samfunnet skal stille opp n\u00e5r mennesker trenger hjelp, samtidig<\/p>\n\n\n\n
som arbeid skal v\u00e6re hovedveien til inntekt, fellesskap og selvstendighet. Dette handler imidlertid ikke bare om \u00f8konomi. Arbeid gir struktur, nettverk, erfaring, spr\u00e5k, mestring og tilh\u00f8righet. For de fleste mennesker er arbeid den viktigste arenaen for deltakelse i samfunnet. Derfor m\u00e5 vi ogs\u00e5 erkjenne at insentiver har betydning.<\/p>\n\n\n\n
For mennesker som defineres i v\u00e5r arbeidskraftreserve vil forholdet mellom arbeidsinntekt og offentlige ytelser p\u00e5virke hvilke valg som tas. Hele velferdsstaten er bygget p\u00e5 denne erkjennelsen. Vi ser den i skattesystemet, vi ser den i pensjonssystemet, og vi ser den i arbeids- og velferdspolitikken.<\/p>\n\n\n\n
Den samme diskusjonen p\u00e5g\u00e5r n\u00e5 nasjonalt, hvor regjeringen har foresl\u00e5tt den st\u00f8rste omleggingen av integreringspolitikken p\u00e5 over tjue \u00e5r. Begrunnelsen er interessant. Regjeringen peker p\u00e5 at dagens system i enkelte tilfeller gir svake \u00f8konomiske gevinster ved \u00e5 g\u00e5 fra offentlige ytelser til arbeid, og at dette kan gj\u00f8re det vanskeligere \u00e5 lykkes med integreringen. Derfor foresl\u00e5r regjeringen \u00e5 samle flere ordninger i en ny integreringsst\u00f8nad som i st\u00f8rre grad bel\u00f8nner arbeid og aktivitet.<\/p>\n\n\n\n
Forslaget inneb\u00e6rer samtidig at en enslig flyktning kan f\u00e5 redusert sine samlede ytelser med mer enn 25.000 kroner i \u00e5ret. Likevel er regjeringens hovedbegrunnelse ikke reduserte utbetalinger, men at flere mennesker skal komme i arbeid og bli selvfors\u00f8rget.<\/p>\n\n\n\n
Det er et resonnement som fortjener oppmerksomhet ogs\u00e5 lokalt. Regjeringen argumenterer for betydelige reduksjoner i enkelte ytelser fordi de mener arbeidslinja m\u00e5 styrkes og flere m\u00e5 over i arbeid. Da fremst\u00e5r det som lite konsekvent \u00e5 hevde at Sarpsborg g\u00e5r for langt ved \u00e5 la sosialhjelpssatsene st\u00e5 uendret i ett \u00e5r. Mens regjeringen diskuterer reduksjoner p\u00e5 mellom 10 og 40 prosent, dreier denne saken seg om \u00e5 ikke indeksregulere satsene, noe som kan tilsvare om lag 2,6 prosent. Forskjellen illustrerer hvor moderat kommunedirekt\u00f8rens forslag faktisk er.<\/p>\n\n\n\n
Regjeringens forslag viser videre at sp\u00f8rsm\u00e5let om \u00f8konomiske insentiver og arbeidsdeltakelse ikke er et s\u00e6rstandpunkt p\u00e5 h\u00f8yresiden, men en erkjennelse som i \u00f8kende grad deles p\u00e5 tvers av partilinjene, fordi utfordringen er den samme: For mange mennesker st\u00e5r utenfor arbeidslivet over for lang tid.<\/p>\n\n\n\n
Og n\u00e5r vi vet at mange mennesker blir v\u00e6rende lenge p\u00e5 \u00f8konomisk sosialhjelp, m\u00e5 vi v\u00e6re villige til \u00e5 diskutere om stadig h\u00f8yere passive ytelser er det virkemiddelet som best m\u00f8ter utfordringene v\u00e5re. For de fleste som st\u00e5r utenfor arbeidslivet er ikke veien videre f\u00f8rst og fremst knyttet til st\u00f8rrelsen p\u00e5 en ytelse. Veien videre handler om spr\u00e5k, kvalifisering, arbeidserfaring, nettverk, mestring og muligheten til \u00e5 f\u00e5 en fot innenfor arbeidslivet.<\/p>\n\n\n\n
Det er ogs\u00e5 verdt \u00e5 merke seg at Sarpsborg allerede bruker betydelige summer p\u00e5 \u00f8konomisk sosialhjelp, hvor det i 2025 ble utbetalt 149 millioner kroner. Samtidig vet vi at utfordringene best\u00e5r. Da er det helt legitimt \u00e5 diskutere hvordan ressursene kan brukes p\u00e5 en m\u00e5te som i st\u00f8rre grad bidrar til varig inkludering. Og nettopp derfor<\/p>\n\n\n\n
foresl\u00e5r H\u00f8yre og styringsflertallet at eventuelt \u00f8konomisk handlingsrom som f\u00f8lger av endringen skal brukes til \u00e5 styrke arbeidsrettede tiltak. Flere mennesker m\u00e5 m\u00f8tes med kvalifisering, aktivitet, arbeidstrening og tett oppf\u00f8lging, flere m\u00e5 f\u00e5 muligheten til \u00e5 bygge erfaring, spr\u00e5k og kompetanse, og flere m\u00e5 f\u00e5 hjelp til \u00e5 ta steget fra offentlig ytelse til egen inntekt.<\/p>\n\n\n\n
Sarpsborgs st\u00f8rste utfordring er at for mange st\u00e5r utenfor arbeidslivet, og derfor trenger vi en sosialpolitikk som i enda st\u00f8rre grad retter innsatsen mot arbeid, aktivitet og selvfors\u00f8rgelse. Det er den beste l\u00f8sningen for den enkelte, og det er den beste l\u00f8sningen for samfunnet. For det viktigste vi kan gi mennesker er en vei videre.<\/p>\n\n\n\n
Margrethe Motzfeldt<\/p>\n\n\n\n
Gruppeleder, H\u00f8yre<\/p>\n\n\n
\n\t<\/div>\n\n\t\n\t\tRelaterte artikler<\/h3>\n\t\t\n\t\n\t\t\n\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/161\/2026\/06\/magnus-fontenehuset-768x512.jpg\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t8. jun 2026<\/span>\n\n\t\t\t\t\t\t\t\t\tNyheter<\/span>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\tFontenehuset er viktig for Sarpsborg <\/span><\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/a>\n\t<\/div>\n\n\t<\/div>
<\/div>Gruppeleder, H\u00f8yre<\/figcaption><\/figure>\n\n\n\n\n
I disse dager behandler Sarpsborg kommune en sak om \u00f8konomisk sosialhjelp. Kommunedirekt\u00f8ren foresl\u00e5r at satsene ikke indeksreguleres i 2027, og som forventet har debatten i stor grad handlet om hvorvidt dette er riktig virkemiddel. Etter mitt syn blir diskusjonen ofte st\u00e5ende mellom to ulike analyser av samme problem: Noen mener h\u00f8yere ytelser er veien til mindre fattigdom. Jeg mener veien til mindre fattigdom f\u00f8rst og fremst g\u00e5r gjennom arbeid, kvalifisering og deltakelse i arbeidslivet.<\/p>\n\n\n\n
For sosialpolitikk m\u00e5 vurderes ut fra hvilke resultater den skaper for mennesker over tid. Da er det ikke tilstrekkelig \u00e5 sp\u00f8rre hvor mye som utbetales i dag. Vi m\u00e5 ogs\u00e5 sp\u00f8rre hvilke valg systemet stimulerer til, og hvilke muligheter det gir mennesker til \u00e5 bygge \u00f8konomisk selvstendighet.<\/p>\n\n\n\n
Jeg mener velferdsordningene m\u00e5 innrettes slik at de underst\u00f8tter arbeidslinja. Dersom forskjellen mellom offentlige ytelser og arbeidsinntekt blir for liten, reduseres ogs\u00e5 de \u00f8konomiske insentivene til \u00e5 delta i arbeidslivet for mennesker som har mulighet til \u00e5 jobbe. For enkelte kan forskjellen mellom \u00e5 motta ytelser og \u00e5 delta i arbeidslivet fremst\u00e5 som mindre enn den burde v\u00e6re.<\/p>\n\n\n\n
Derfor m\u00e5 sosialpolitikken vurderes ut fra mer enn st\u00f8rrelsen p\u00e5 utbetalingen. Den m\u00e5 ogs\u00e5 vurderes ut fra om den bidrar til at flere mennesker f\u00e5r erfaring, spr\u00e5k, nettverk, mestring og tilknytning til arbeidslivet. Det er nemlig der veien ut av fattigdom ligger. For dette er ikke f\u00f8rst og fremst en diskusjon om noen hundrelapper opp eller ned i m\u00e5neden. Det er en diskusjon om hva slags sosialpolitikk som virker, og om hvordan vi best hjelper mennesker videre i livet.<\/p>\n\n\n\n
Forskningen p\u00e5 \u00f8konomiske ytelser og arbeidsdeltakelse gir ikke ett enkelt svar. Samtidig peker mye av kunnskapen i retning av at veien til arbeid sjelden ligger i h\u00f8yere ytelser alene. Det som ser ut til \u00e5 gi resultater, er kombinasjonen av tydelige forventninger, \u00f8konomiske insentiver og sterk arbeidsrettet oppf\u00f8lging. Derfor mener jeg diskusjonen om sosialhjelp m\u00e5 handle minst like mye om aktivitet, kvalifisering og overgang til arbeid som om st\u00f8rrelsen p\u00e5 selve ytelsen. Og jeg mener helt klart at det er riktig \u00e5 la satsene st\u00e5 p\u00e5 dagens niv\u00e5.<\/p>\n\n\n\n
\u00d8konomisk sosialhjelp skal sikre et forsvarlig livsopphold for mennesker som ikke kan fors\u00f8rge seg selv. Den oppgaven skal ordningen fortsatt l\u00f8se. Samtidig er sosialhjelpen en del av et st\u00f8rre velferdssystem, og da m\u00e5 vi ogs\u00e5 diskutere hvordan systemet p\u00e5virker veien tilbake til arbeid, aktivitet og selvstendighet.<\/p>\n\n\n\n
Arbeidslinja har v\u00e6rt et grunnleggende prinsipp i norsk velferdspolitikk gjennom flere ti\u00e5r. Tanken er enkel: Samfunnet skal stille opp n\u00e5r mennesker trenger hjelp, samtidig<\/p>\n\n\n\n
som arbeid skal v\u00e6re hovedveien til inntekt, fellesskap og selvstendighet. Dette handler imidlertid ikke bare om \u00f8konomi. Arbeid gir struktur, nettverk, erfaring, spr\u00e5k, mestring og tilh\u00f8righet. For de fleste mennesker er arbeid den viktigste arenaen for deltakelse i samfunnet. Derfor m\u00e5 vi ogs\u00e5 erkjenne at insentiver har betydning.<\/p>\n\n\n\n
For mennesker som defineres i v\u00e5r arbeidskraftreserve vil forholdet mellom arbeidsinntekt og offentlige ytelser p\u00e5virke hvilke valg som tas. Hele velferdsstaten er bygget p\u00e5 denne erkjennelsen. Vi ser den i skattesystemet, vi ser den i pensjonssystemet, og vi ser den i arbeids- og velferdspolitikken.<\/p>\n\n\n\n
Den samme diskusjonen p\u00e5g\u00e5r n\u00e5 nasjonalt, hvor regjeringen har foresl\u00e5tt den st\u00f8rste omleggingen av integreringspolitikken p\u00e5 over tjue \u00e5r. Begrunnelsen er interessant. Regjeringen peker p\u00e5 at dagens system i enkelte tilfeller gir svake \u00f8konomiske gevinster ved \u00e5 g\u00e5 fra offentlige ytelser til arbeid, og at dette kan gj\u00f8re det vanskeligere \u00e5 lykkes med integreringen. Derfor foresl\u00e5r regjeringen \u00e5 samle flere ordninger i en ny integreringsst\u00f8nad som i st\u00f8rre grad bel\u00f8nner arbeid og aktivitet.<\/p>\n\n\n\n
Forslaget inneb\u00e6rer samtidig at en enslig flyktning kan f\u00e5 redusert sine samlede ytelser med mer enn 25.000 kroner i \u00e5ret. Likevel er regjeringens hovedbegrunnelse ikke reduserte utbetalinger, men at flere mennesker skal komme i arbeid og bli selvfors\u00f8rget.<\/p>\n\n\n\n
Det er et resonnement som fortjener oppmerksomhet ogs\u00e5 lokalt. Regjeringen argumenterer for betydelige reduksjoner i enkelte ytelser fordi de mener arbeidslinja m\u00e5 styrkes og flere m\u00e5 over i arbeid. Da fremst\u00e5r det som lite konsekvent \u00e5 hevde at Sarpsborg g\u00e5r for langt ved \u00e5 la sosialhjelpssatsene st\u00e5 uendret i ett \u00e5r. Mens regjeringen diskuterer reduksjoner p\u00e5 mellom 10 og 40 prosent, dreier denne saken seg om \u00e5 ikke indeksregulere satsene, noe som kan tilsvare om lag 2,6 prosent. Forskjellen illustrerer hvor moderat kommunedirekt\u00f8rens forslag faktisk er.<\/p>\n\n\n\n
Regjeringens forslag viser videre at sp\u00f8rsm\u00e5let om \u00f8konomiske insentiver og arbeidsdeltakelse ikke er et s\u00e6rstandpunkt p\u00e5 h\u00f8yresiden, men en erkjennelse som i \u00f8kende grad deles p\u00e5 tvers av partilinjene, fordi utfordringen er den samme: For mange mennesker st\u00e5r utenfor arbeidslivet over for lang tid.<\/p>\n\n\n\n
Og n\u00e5r vi vet at mange mennesker blir v\u00e6rende lenge p\u00e5 \u00f8konomisk sosialhjelp, m\u00e5 vi v\u00e6re villige til \u00e5 diskutere om stadig h\u00f8yere passive ytelser er det virkemiddelet som best m\u00f8ter utfordringene v\u00e5re. For de fleste som st\u00e5r utenfor arbeidslivet er ikke veien videre f\u00f8rst og fremst knyttet til st\u00f8rrelsen p\u00e5 en ytelse. Veien videre handler om spr\u00e5k, kvalifisering, arbeidserfaring, nettverk, mestring og muligheten til \u00e5 f\u00e5 en fot innenfor arbeidslivet.<\/p>\n\n\n\n
Det er ogs\u00e5 verdt \u00e5 merke seg at Sarpsborg allerede bruker betydelige summer p\u00e5 \u00f8konomisk sosialhjelp, hvor det i 2025 ble utbetalt 149 millioner kroner. Samtidig vet vi at utfordringene best\u00e5r. Da er det helt legitimt \u00e5 diskutere hvordan ressursene kan brukes p\u00e5 en m\u00e5te som i st\u00f8rre grad bidrar til varig inkludering. Og nettopp derfor<\/p>\n\n\n\n
foresl\u00e5r H\u00f8yre og styringsflertallet at eventuelt \u00f8konomisk handlingsrom som f\u00f8lger av endringen skal brukes til \u00e5 styrke arbeidsrettede tiltak. Flere mennesker m\u00e5 m\u00f8tes med kvalifisering, aktivitet, arbeidstrening og tett oppf\u00f8lging, flere m\u00e5 f\u00e5 muligheten til \u00e5 bygge erfaring, spr\u00e5k og kompetanse, og flere m\u00e5 f\u00e5 hjelp til \u00e5 ta steget fra offentlig ytelse til egen inntekt.<\/p>\n\n\n\n
Sarpsborgs st\u00f8rste utfordring er at for mange st\u00e5r utenfor arbeidslivet, og derfor trenger vi en sosialpolitikk som i enda st\u00f8rre grad retter innsatsen mot arbeid, aktivitet og selvfors\u00f8rgelse. Det er den beste l\u00f8sningen for den enkelte, og det er den beste l\u00f8sningen for samfunnet. For det viktigste vi kan gi mennesker er en vei videre.<\/p>\n\n\n\n
Margrethe Motzfeldt<\/p>\n\n\n\n
Gruppeleder, H\u00f8yre<\/p>\n\n\n
Relaterte artikler<\/h3>\n\t\t\n\t\n\t\t\n\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t8. jun 2026<\/span>\n\n\t\t\t\t\t\t\t\t\tNyheter<\/span>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\tFontenehuset er viktig for Sarpsborg <\/span><\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/a>\n\t<\/div>\n\n\t<\/div>
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/161\/2026\/06\/IMG_6256kopi-768x552.jpg\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/161\/2026\/06\/IMG_9479-768x1024.jpg\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t