![\"Magnus](\"https:\/\/res.cloudinary.com\/hoyre\/image\/upload\/c_thumb,g_face:center,h_500,w_500,d_defaultprofileimg3.jpg,fl_lossy,f_auto\/w_500\/v20230420\/12309753.jpg\")
<\/div>\t\t\t\t\t\t\tMagnus Arnesen<\/a><\/h3>\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\tOrdf\u00f8rer Sarpsborg<\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\tSist oppdatert: 22. juli 2026<\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\tCa. 4 minutter lesetid<\/em><\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\n\t\tDel link<\/span><\/a>\n\t\tDel p\u00e5 twitter<\/span><\/a>\n\t\tDel p\u00e5 facebook<\/span><\/a>\n\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\n\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/161\/2026\/07\/magnus-22.jpg\")
<\/div><\/figure>\n\n\n\n\nDet er noen dager i historien som aldri slipper taket.<\/p>\n\n\n\n
22.juli 2011 er en slik dag. \u00c6re v\u00e6re minnet til de som mistet livet 22.juli, og jeg vil uttrykke min dypeste medf\u00f8lelse til de etterlatte.<\/p>\n\n\n\n
Hvert \u00e5r samles vi for \u00e5 minnes. For \u00e5 hedre dem vi mistet. For \u00e5 st\u00e5 sammen med dem som fortsatt b\u00e6rer konsekvensene av det som skjedde. Og vi samles for \u00e5 minne oss selv om ansvaret vi b\u00e6rer. Et ansvar for \u00e5 huske. Og et ansvar for \u00e5 snakke sant om hva som skjedde. Hva betyr det egentlig?<\/p>\n\n\n\n
Det betyr at vi ikke gj\u00f8r historien enklere enn den er. At vi ikke lar \u00e5rene som g\u00e5r viske ut sannheten. At vi ikke gj\u00f8r dette til en uforklarlig tragedie som bare rammet oss. Det som skjedde 22.juli var ingen ulykke. Det var terror. Utf\u00f8rt av \u00e9n mann, men drevet av en h\u00f8yreekstrem ideologi som han deler med mange verden rundt. B\u00e5de ideologien bak, og hatet som kommer ut av den, lever dessverre i beste velg\u00e5ende ogs\u00e5 i dag.<\/p>\n\n\n\n
En sommerdag som begynte slik sommerdager skal begynne. Med forventninger, ferie, venner og ungdommer nesten beruset av frihetsf\u00f8lelsen en sommerleir borte fra foreldrene kan gi. Ansatte p\u00e5 vei til jobb, for \u00e5 «holde hjulene i gang».<\/p>\n\n\n\n
For meg var det en helt vanlig sommerdag, med litt oppussing og pakking til ferie. Lyset, varmen, luktene, lydene; de var akkurat de samme som i dag.<\/p>\n\n\n\n
Den dagen ble revet bort fra en hel nasjon, kontrastene mellom det ordin\u00e6re og det grufulle st\u00e5r igjen som en p\u00e5minnelse om hva som skjedde \u2013 og at ordin\u00e6re, vakre sommerdager ikke m\u00e5 tas for gitt.<\/p>\n\n\n\n
77 mennesker ble drept i det mest grusomme terrorangrepet p\u00e5 norsk jord siden andre verdenskrig.<\/p>\n\n\n\n
\u00c5tte mennesker mistet livet i regjeringskvartalet.<\/p>\n\n\n\n
69 unge mennesker ble drept p\u00e5 AUFs sommerleir p\u00e5 Ut\u00f8ya.<\/p>\n\n\n\n
Blant dem var tre av v\u00e5re egne; Andreas<\/strong>, Andrine<\/strong> og Eva Kathinka<\/strong>.<\/p>\n\n\n\nDe hadde planer og dr\u00f8mmer. Venner de skulle m\u00f8te. Utdanning de skulle ta. Liv de skulle leve, liv de skulle gitt, livserfaringer de aldri fikk gj\u00f8re seg.<\/p>\n\n\n\n
77 liv fikk ikke fortsette.<\/p>\n\n\n\n
Det er kanskje det mest brutale ved 22. juli; ikke bare at liv ble tatt. Men alt livet som aldri fikk bli levd.<\/p>\n\n\n\n
Samtidig lever konsekvensene videre. Hos dem som overlevde. Hos foreldrene som mistet et barn. Hos s\u00f8sken, besteforeldre, venner og kj\u00e6rester. Hos alle som fortsatt kan kjenne sorgen komme tilbake gjennom en lukt, en lyd eller en sang de ikke var forberedt p\u00e5 \u00e5 h\u00f8re.<\/p>\n\n\n\n
Noen s\u00e5r blir aldri borte. De blir en del av livet. Derfor er markeringer som i dag fortsatt n\u00f8dvendig. Og derfor m\u00e5 vi snakke sant om hvorfor dette skjedde.<\/p>\n\n\n\n
22.juli var et h\u00f8yreekstremt terrorangrep. Det var et angrep p\u00e5 det norske demokratiet. Og det var et m\u00e5lrettet angrep mot Arbeiderpartiet og AUF – mot unge mennesker som hadde engasjert seg politisk og \u00f8nsket \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 forme framtidens Norge.<\/p>\n\n\n\n
Den sannheten m\u00e5 vi aldri bli redde for \u00e5 si.<\/p>\n\n\n\n
For hvis vi slutter \u00e5 snakke sant om historien, blir det vanskeligere \u00e5 l\u00e6re av den.<\/p>\n\n\n\n
Kan det skje igjen? Det korte svaret er ja. Hat forsvant ikke den 22. juli 2011. Ekstremisme tok ikke slutt den dagen. Vi ser den fortsatt; i trusler, i konspirasjoner, i avhumanisering, og i mennesker som deles inn i \u00aboss\u00bb og \u00abdem\u00bb. I ord som gj\u00f8r veien litt kortere til handlinger.<\/p>\n\n\n\n
Derfor er kampen mot ekstremisme aldri noe vi kan ta ett stort skippertak mot.<\/p>\n\n\n\n
Den f\u00f8res i de sm\u00e5 samtalene.<\/p>\n\n\n\n
N\u00e5r vi sier imot n\u00e5r mennesker hetses.<\/p>\n\n\n\n
N\u00e5r vi forsvarer den som blir st\u00e5ende alene.<\/p>\n\n\n\n
N\u00e5r vi l\u00e6rer barn og unge at uenighet aldri gj\u00f8r et menneske mindre verdt.<\/p>\n\n\n\n
N\u00e5r vi velger fellesskap fremfor frykt.<\/p>\n\n\n\n
Det er slik vi hedrer dem vi mistet.<\/p>\n\n\n\n
Kj\u00e6re alle sammen. Vi kan ikke gi Andreas, Andrine, Eva Kathinka og de 74 andre livet tilbake.<\/p>\n\n\n\n
Men vi kan gi dem noe annet; vi kan love at de ikke blir glemt, vi kan snakke sant om hvorfor de ble drept, og vi kan gj\u00f8re v\u00e5rt ytterste for at hat aldri skal f\u00e5 den siste stemmen.<\/p>\n\n\n\n
Til minne om Andreas Edvardsen<\/strong>, Andrine Bakkene Espeland<\/strong>, Eva Kathinka L\u00fctken<\/strong> og de 74 andre som ble drept 22. juli, vil jeg n\u00e5, p\u00e5 vegne av hele Sarpsborgsamfunnet, legge ned en krans ved minnesmerket.<\/p>\n\n\n\n\u00c6re v\u00e6re deres minne.<\/p>\n\n\n
\n\t<\/div>\n\n\t\n\t\tRelaterte artikler<\/h3>\n\t\t\n\t\n\t\t\n\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/161\/2026\/06\/98c442d1-585e-4e37-af47-ceec51aede65-768x1020.jpg\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t15. jun 2026<\/span>\n\n\t\t\t\t\t\t\t\t\tLeserinnlegg<\/span>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\tMat p\u00e5 dagsenteret\u00a0 <\/span><\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/a>\n\t<\/div>\n\n\t<\/div>
<\/div><\/figure>\n\n\n\n\nDet er noen dager i historien som aldri slipper taket.<\/p>\n\n\n\n
22.juli 2011 er en slik dag. \u00c6re v\u00e6re minnet til de som mistet livet 22.juli, og jeg vil uttrykke min dypeste medf\u00f8lelse til de etterlatte.<\/p>\n\n\n\n
Hvert \u00e5r samles vi for \u00e5 minnes. For \u00e5 hedre dem vi mistet. For \u00e5 st\u00e5 sammen med dem som fortsatt b\u00e6rer konsekvensene av det som skjedde. Og vi samles for \u00e5 minne oss selv om ansvaret vi b\u00e6rer. Et ansvar for \u00e5 huske. Og et ansvar for \u00e5 snakke sant om hva som skjedde. Hva betyr det egentlig?<\/p>\n\n\n\n
Det betyr at vi ikke gj\u00f8r historien enklere enn den er. At vi ikke lar \u00e5rene som g\u00e5r viske ut sannheten. At vi ikke gj\u00f8r dette til en uforklarlig tragedie som bare rammet oss. Det som skjedde 22.juli var ingen ulykke. Det var terror. Utf\u00f8rt av \u00e9n mann, men drevet av en h\u00f8yreekstrem ideologi som han deler med mange verden rundt. B\u00e5de ideologien bak, og hatet som kommer ut av den, lever dessverre i beste velg\u00e5ende ogs\u00e5 i dag.<\/p>\n\n\n\n
En sommerdag som begynte slik sommerdager skal begynne. Med forventninger, ferie, venner og ungdommer nesten beruset av frihetsf\u00f8lelsen en sommerleir borte fra foreldrene kan gi. Ansatte p\u00e5 vei til jobb, for \u00e5 «holde hjulene i gang».<\/p>\n\n\n\n
For meg var det en helt vanlig sommerdag, med litt oppussing og pakking til ferie. Lyset, varmen, luktene, lydene; de var akkurat de samme som i dag.<\/p>\n\n\n\n
Den dagen ble revet bort fra en hel nasjon, kontrastene mellom det ordin\u00e6re og det grufulle st\u00e5r igjen som en p\u00e5minnelse om hva som skjedde \u2013 og at ordin\u00e6re, vakre sommerdager ikke m\u00e5 tas for gitt.<\/p>\n\n\n\n
77 mennesker ble drept i det mest grusomme terrorangrepet p\u00e5 norsk jord siden andre verdenskrig.<\/p>\n\n\n\n
\u00c5tte mennesker mistet livet i regjeringskvartalet.<\/p>\n\n\n\n
69 unge mennesker ble drept p\u00e5 AUFs sommerleir p\u00e5 Ut\u00f8ya.<\/p>\n\n\n\n
Blant dem var tre av v\u00e5re egne; Andreas<\/strong>, Andrine<\/strong> og Eva Kathinka<\/strong>.<\/p>\n\n\n\n De hadde planer og dr\u00f8mmer. Venner de skulle m\u00f8te. Utdanning de skulle ta. Liv de skulle leve, liv de skulle gitt, livserfaringer de aldri fikk gj\u00f8re seg.<\/p>\n\n\n\n 77 liv fikk ikke fortsette.<\/p>\n\n\n\n Det er kanskje det mest brutale ved 22. juli; ikke bare at liv ble tatt. Men alt livet som aldri fikk bli levd.<\/p>\n\n\n\n Samtidig lever konsekvensene videre. Hos dem som overlevde. Hos foreldrene som mistet et barn. Hos s\u00f8sken, besteforeldre, venner og kj\u00e6rester. Hos alle som fortsatt kan kjenne sorgen komme tilbake gjennom en lukt, en lyd eller en sang de ikke var forberedt p\u00e5 \u00e5 h\u00f8re.<\/p>\n\n\n\n Noen s\u00e5r blir aldri borte. De blir en del av livet. Derfor er markeringer som i dag fortsatt n\u00f8dvendig. Og derfor m\u00e5 vi snakke sant om hvorfor dette skjedde.<\/p>\n\n\n\n 22.juli var et h\u00f8yreekstremt terrorangrep. Det var et angrep p\u00e5 det norske demokratiet. Og det var et m\u00e5lrettet angrep mot Arbeiderpartiet og AUF – mot unge mennesker som hadde engasjert seg politisk og \u00f8nsket \u00e5 v\u00e6re med p\u00e5 \u00e5 forme framtidens Norge.<\/p>\n\n\n\n Den sannheten m\u00e5 vi aldri bli redde for \u00e5 si.<\/p>\n\n\n\n For hvis vi slutter \u00e5 snakke sant om historien, blir det vanskeligere \u00e5 l\u00e6re av den.<\/p>\n\n\n\n Kan det skje igjen? Det korte svaret er ja. Hat forsvant ikke den 22. juli 2011. Ekstremisme tok ikke slutt den dagen. Vi ser den fortsatt; i trusler, i konspirasjoner, i avhumanisering, og i mennesker som deles inn i \u00aboss\u00bb og \u00abdem\u00bb. I ord som gj\u00f8r veien litt kortere til handlinger.<\/p>\n\n\n\n Derfor er kampen mot ekstremisme aldri noe vi kan ta ett stort skippertak mot.<\/p>\n\n\n\n Den f\u00f8res i de sm\u00e5 samtalene.<\/p>\n\n\n\n N\u00e5r vi sier imot n\u00e5r mennesker hetses.<\/p>\n\n\n\n N\u00e5r vi forsvarer den som blir st\u00e5ende alene.<\/p>\n\n\n\n N\u00e5r vi l\u00e6rer barn og unge at uenighet aldri gj\u00f8r et menneske mindre verdt.<\/p>\n\n\n\n N\u00e5r vi velger fellesskap fremfor frykt.<\/p>\n\n\n\n Det er slik vi hedrer dem vi mistet.<\/p>\n\n\n\n Kj\u00e6re alle sammen. Vi kan ikke gi Andreas, Andrine, Eva Kathinka og de 74 andre livet tilbake.<\/p>\n\n\n\n Men vi kan gi dem noe annet; vi kan love at de ikke blir glemt, vi kan snakke sant om hvorfor de ble drept, og vi kan gj\u00f8re v\u00e5rt ytterste for at hat aldri skal f\u00e5 den siste stemmen.<\/p>\n\n\n\n Til minne om Andreas Edvardsen<\/strong>, Andrine Bakkene Espeland<\/strong>, Eva Kathinka L\u00fctken<\/strong> og de 74 andre som ble drept 22. juli, vil jeg n\u00e5, p\u00e5 vegne av hele Sarpsborgsamfunnet, legge ned en krans ved minnesmerket.<\/p>\n\n\n\n \u00c6re v\u00e6re deres minne.<\/p>\n\n\nRelaterte artikler<\/h3>\n\t\t
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\tMat p\u00e5 dagsenteret\u00a0 <\/span><\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/a>\n\t<\/div>\n\n\t<\/div>
![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/161\/2026\/06\/Margrethe-i-park-uten-smil.jpg\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/161\/2026\/06\/magnus-fontenehuset-768x512.jpg\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t