![\"Lisbeth](\"https:\/\/res.cloudinary.com\/hoyre\/image\/upload\/c_thumb,g_face:center,h_500,w_500,d_defaultprofileimg3.jpg,fl_lossy,f_auto\/w_500\/v20230420\/6428759.jpg\")
<\/div>\t\t\t\t\t\t\tLisbeth von Erpecom Vikse<\/a><\/h3>\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\tLeder av organisatorisk utvalg<\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\tSist oppdatert: 20. oktober 2026<\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\tCa. 5 minutter lesetid<\/em><\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\n\t\tDel link<\/span><\/a>\n\t\tDel p\u00e5 twitter<\/span><\/a>\n\t\tDel p\u00e5 facebook<\/span><\/a>\n\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\n\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/376\/2026\/10\/IMG_0437.jpeg\")
<\/div><\/figure>\n\n\n\n\nVi stiller disse sp\u00f8rsm\u00e5lene fordi vi har mistet forst\u00e5elsen av hvilke aldersgrupper det dreier seg om, og hva politikken skal bidra til.<\/p>\n\n\n\n
Overfor alle disse sp\u00f8rsm\u00e5lene er vi usikre og mangler gode svar. Best enten \u00e5 ikke snakke s\u00e5 mye om det, eller snakke s\u00e5 generelt at vi kan unng\u00e5 \u00e5 g\u00e5 i dybden. Men det g\u00e5r ikke: Innerst inne innser vi at innsatsen blir dyr og vil kreve store omstillinger i arbeids- og samfunnsliv.<\/p>\n\n\n\n
La oss begynne med \u00e5 unders\u00f8ke hvem \u00abde eldre\u00bb faktisk er. F\u00f8r var det enkelt. Vi kunne dele livet i klare faser og overganger; barn, voksne og gamle. N\u00e5r du ble gammel, n\u00e6rmet livet seg sin avslutning, du sluttet \u00e5 arbeide og gikk (som regel) ut av det pulserende livet i samfunn og politikk. Avslutningen hang sammen med samfunnets oppfatning av h\u00f8y alder. I lang tid var dette omtrent 70 \u00e5r.<\/p>\n\n\n\n
S\u00e5 begynte levealderen \u00e5 stige, og vi begynte \u00e5 kalle de gamle for \u00abeldre\u00bb. Kanskje vi sa det, fordi det h\u00f8rtes hyggeligere ut. Men \u00abeldre\u00bb var ikke det samme som \u00abgammel\u00bb.<\/p>\n\n\n\n
Ordet beveget seg dessuten nedover p\u00e5 alderstrinnene, etterhvert som levealderen steg. Vi ble eldre fra ca 60. Da var vi i hovedsak friske, oppg\u00e5ende vokse, ikke s\u00e5 forskjellige fra de p\u00e5 50. De p\u00e5 70 var ikke langt unna 60 i evne og tiltakslyst.<\/p>\n\n\n\n
En tredjedel av oss er \u00abeldre\u00bb<\/strong><\/h2>\n\n\n\nLa oss se litt p\u00e5 statistikken. Det er omtrent 4.5 millioner voksne i Norge, det vil si personer som er mer enn 18 \u00e5r. Det er blitt alminnelig \u00e5 mene, b\u00e5de i politikken og ellers, at vi begynner \u00e5 bli \u00abeldre\u00bb n\u00e5r vi runder 60. Det er ca 1.3 millioner som er over 60, det vil si ca 30% av den voksne befolkningen. Hva skal kjennetegne en politikk for en tredjedel av de voksne?<\/p>\n\n\n\n
Det som har skjedd i denne bevegelsen, oppover i evne, og nedover i alder – samtidig som tanken om pensjonsalder var arvet fra 1936 da alderstrygden ble innf\u00f8rt – var at store deler av gruppen over 60 gikk p\u00e5 et tap. De ble effektivt stengt ute fra arbeidsliv og politikk, <\/p>\n\n\n\n
Vi ser at sykdom og svekkelse p\u00e5 grunn av alder for alvor vil begynne \u00e5 gj\u00f8re seg gjeldende i 80-\u00e5rene.<\/p>\n\n\n\n
De mellom 60 og 80 er ofte like oppeg\u00e5ende, mer erfarne og like smarte som gruppen under dem, de fra 40 til 60. Men et blikk p\u00e5 arbeidsdeltagelse og medvirkning og verv i politikken, viser dramatiske forskjeller.<\/p>\n\n\n\n
De eldste, de som var 80-85 eller eldre, er blitt flere. Mange ganger flere. De aller eldste \u2013 ogs\u00e5 flere – blir sykere, mange demente.<\/p>\n\n\n\n
Politikk for de godt voksne<\/strong><\/h2>\n\n\n\n\u00c5 kalle dem alle \u00abeldre\u00bb, og tro at \u00abeldrepolitikken\u00bb kan favne dem alle, er en grunnleggende feil. Det er ingen grunn til \u00e5 tro at politisk innsats for en gruppe med s\u00e5 store innbyrdes forskjeller kan finne mening i begrepet \u00abeldrepolitikk\u00bb.<\/p>\n\n\n\n
Gruppen mellom 60 og 80 m\u00e5 tilbakef\u00f8res til begrepet \u00abvoksne\u00bb.\u00abEldre\u00bb er ikke bare en avsporing, det er hindring for at denne gruppen skal f\u00e5 rettigheter som andre voksne.<\/p>\n\n\n\n
Politikken for de godt voksne \u2013 la oss for enkelhets skyld si for de mellom 60 og 80 – m\u00e5 inneholde de samme velferdsgrep som for andre vokse: De m\u00e5 stort sett greie seg selv, men kan trenge hjelp under sykdom og i arbeidslivet. Som andre voksne, inng\u00e5r de i den ordin\u00e6re trygde-, helse- og arbeidslivspolitikken. Disse politikkomr\u00e5dene kan krever justeringer, f.eks. n\u00e5r det gjelder diskriminering og for \u00e5 sikre l\u00f8nn etter ordin\u00e6r pensjonsalder. P\u00e5 linje med tilsvarende justeringer for andre grupper.<\/p>\n\n\n\n
Det m\u00e5 gj\u00f8res en spesiell innsats for \u00e5 innlemme alle voksne i ordin\u00e6rt politisk arbeide, med sikte p\u00e5 en rettferdig representasjon i politiske organer. <\/p>\n\n\n\n
Politikk for en verdig alderdom<\/strong><\/h2>\n\n\n\nFremtidens \u00abeldrepolitikk\u00bb m\u00e5 f\u00f8rst og fremst konsentrere seg om finne varige velferdsl\u00f8sninger som sikrere en verdig alderdom for de aller eldste og syke. Det vil ofte v\u00e6re personer over 80-85. Mange av dem lever godt med b\u00e5de alderdom og alderdommens plager. Men mange gj\u00f8r det ikke.<\/p>\n\n\n\n
Et stadig stigende antall har alvorlige svekkelser, sykdom og uf\u00f8rhet. Det er en prisverdig tanke at gamle skal kunne bo hjemme. Det har mange menneskelige og psykososiale fordeler. Dessverre er det ofte et utrykk for et slagord som dekker over mangel p\u00e5 planlegging og utbygging av sykehjem, d\u00e5rlig \u00f8konomi og lettvinte l\u00f8sninger. <\/p>\n\n\n\n
Det legger omsorgsbyrden p\u00e5 allerede overarbeidede p\u00e5r\u00f8rende som ikke finner meget st\u00f8tte i raske bes\u00f8k av like overarbeidede hjemmesykepleiere.<\/p>\n\n\n\n
Vi m\u00e5 innse at en relevant og realistisk politikk for en verdig alderdom vil kreve store ressurser, b\u00e5de av penger og mennesker. Det er blitt sagt at innsatsen for v\u00e5re gamle og syke vil bli den st\u00f8rste omstillingen vi har sett p\u00e5 \u00e5rtier. Teknologi vil hjelpe litt. Men de tunge omsorgsoppgavene krever levende mennesker.<\/p>\n\n\n\n
At det er blitt slik skyldes en skremmende mangel p\u00e5 forutseenhet og ansvar i politikken p\u00e5 bred front. Vi har i mange, mange \u00e5r visst at aldersb\u00f8lgen ville komme, og de investeringen det ville f\u00f8re med seg. Fremskriving av befolkningsutviklingen er det sikreste planleggingsverkt\u00f8yet vi har. Vi har i like lang tid lukket \u00f8yene for dette faktum.<\/p>\n\n\n\n
N\u00e5r vi n\u00e5 st\u00e5r midt oppi det, m\u00e5 vi innrette \u00abeldrepolitikken\u00bb mot det som virkelig teller. \u00c5 skifte navn p\u00e5 politikkomr\u00e5det hjelper ikke, hvis vi ikke skifter perspektiv. Men det er et f\u00f8rste skritt mot \u00e5 se skarpt dit det trengs mest.<\/p>\n\n\n\n
Eldre voksne m\u00e5 ivaretas innenfor de ordin\u00e6re politikkomr\u00e5dene, som andre vokse. Politikk for en verdig alderdom krever noe mer. <\/p>\n\n\n
\n\t<\/div>\n\n\t\n\t\tRelaterte artikler<\/h3>\n\t\t\n\t\n\t\t\n\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/376\/2026\/10\/IMG_0440-768x513.jpeg\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t19. okt 2026<\/span>\n\n\t\t\t\t\t\t\t\t\tForebygging og vaksinasjon:<\/span>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t– G\u00e5r glipp av et m\u00e5lrettet og effektivt tiltak <\/span><\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/a>\n\t<\/div>\n\n\t<\/div>
<\/div><\/figure>\n\n\n\n\nVi stiller disse sp\u00f8rsm\u00e5lene fordi vi har mistet forst\u00e5elsen av hvilke aldersgrupper det dreier seg om, og hva politikken skal bidra til.<\/p>\n\n\n\n
Overfor alle disse sp\u00f8rsm\u00e5lene er vi usikre og mangler gode svar. Best enten \u00e5 ikke snakke s\u00e5 mye om det, eller snakke s\u00e5 generelt at vi kan unng\u00e5 \u00e5 g\u00e5 i dybden. Men det g\u00e5r ikke: Innerst inne innser vi at innsatsen blir dyr og vil kreve store omstillinger i arbeids- og samfunnsliv.<\/p>\n\n\n\n
La oss begynne med \u00e5 unders\u00f8ke hvem \u00abde eldre\u00bb faktisk er. F\u00f8r var det enkelt. Vi kunne dele livet i klare faser og overganger; barn, voksne og gamle. N\u00e5r du ble gammel, n\u00e6rmet livet seg sin avslutning, du sluttet \u00e5 arbeide og gikk (som regel) ut av det pulserende livet i samfunn og politikk. Avslutningen hang sammen med samfunnets oppfatning av h\u00f8y alder. I lang tid var dette omtrent 70 \u00e5r.<\/p>\n\n\n\n
S\u00e5 begynte levealderen \u00e5 stige, og vi begynte \u00e5 kalle de gamle for \u00abeldre\u00bb. Kanskje vi sa det, fordi det h\u00f8rtes hyggeligere ut. Men \u00abeldre\u00bb var ikke det samme som \u00abgammel\u00bb.<\/p>\n\n\n\n
Ordet beveget seg dessuten nedover p\u00e5 alderstrinnene, etterhvert som levealderen steg. Vi ble eldre fra ca 60. Da var vi i hovedsak friske, oppg\u00e5ende vokse, ikke s\u00e5 forskjellige fra de p\u00e5 50. De p\u00e5 70 var ikke langt unna 60 i evne og tiltakslyst.<\/p>\n\n\n\n
En tredjedel av oss er \u00abeldre\u00bb<\/strong><\/h2>\n\n\n\nLa oss se litt p\u00e5 statistikken. Det er omtrent 4.5 millioner voksne i Norge, det vil si personer som er mer enn 18 \u00e5r. Det er blitt alminnelig \u00e5 mene, b\u00e5de i politikken og ellers, at vi begynner \u00e5 bli \u00abeldre\u00bb n\u00e5r vi runder 60. Det er ca 1.3 millioner som er over 60, det vil si ca 30% av den voksne befolkningen. Hva skal kjennetegne en politikk for en tredjedel av de voksne?<\/p>\n\n\n\n
Det som har skjedd i denne bevegelsen, oppover i evne, og nedover i alder – samtidig som tanken om pensjonsalder var arvet fra 1936 da alderstrygden ble innf\u00f8rt – var at store deler av gruppen over 60 gikk p\u00e5 et tap. De ble effektivt stengt ute fra arbeidsliv og politikk, <\/p>\n\n\n\n
Vi ser at sykdom og svekkelse p\u00e5 grunn av alder for alvor vil begynne \u00e5 gj\u00f8re seg gjeldende i 80-\u00e5rene.<\/p>\n\n\n\n
De mellom 60 og 80 er ofte like oppeg\u00e5ende, mer erfarne og like smarte som gruppen under dem, de fra 40 til 60. Men et blikk p\u00e5 arbeidsdeltagelse og medvirkning og verv i politikken, viser dramatiske forskjeller.<\/p>\n\n\n\n
De eldste, de som var 80-85 eller eldre, er blitt flere. Mange ganger flere. De aller eldste \u2013 ogs\u00e5 flere – blir sykere, mange demente.<\/p>\n\n\n\n
Politikk for de godt voksne<\/strong><\/h2>\n\n\n\n\u00c5 kalle dem alle \u00abeldre\u00bb, og tro at \u00abeldrepolitikken\u00bb kan favne dem alle, er en grunnleggende feil. Det er ingen grunn til \u00e5 tro at politisk innsats for en gruppe med s\u00e5 store innbyrdes forskjeller kan finne mening i begrepet \u00abeldrepolitikk\u00bb.<\/p>\n\n\n\n
Gruppen mellom 60 og 80 m\u00e5 tilbakef\u00f8res til begrepet \u00abvoksne\u00bb.\u00abEldre\u00bb er ikke bare en avsporing, det er hindring for at denne gruppen skal f\u00e5 rettigheter som andre voksne.<\/p>\n\n\n\n
Politikken for de godt voksne \u2013 la oss for enkelhets skyld si for de mellom 60 og 80 – m\u00e5 inneholde de samme velferdsgrep som for andre vokse: De m\u00e5 stort sett greie seg selv, men kan trenge hjelp under sykdom og i arbeidslivet. Som andre voksne, inng\u00e5r de i den ordin\u00e6re trygde-, helse- og arbeidslivspolitikken. Disse politikkomr\u00e5dene kan krever justeringer, f.eks. n\u00e5r det gjelder diskriminering og for \u00e5 sikre l\u00f8nn etter ordin\u00e6r pensjonsalder. P\u00e5 linje med tilsvarende justeringer for andre grupper.<\/p>\n\n\n\n
Det m\u00e5 gj\u00f8res en spesiell innsats for \u00e5 innlemme alle voksne i ordin\u00e6rt politisk arbeide, med sikte p\u00e5 en rettferdig representasjon i politiske organer. <\/p>\n\n\n\n
Politikk for en verdig alderdom<\/strong><\/h2>\n\n\n\nFremtidens \u00abeldrepolitikk\u00bb m\u00e5 f\u00f8rst og fremst konsentrere seg om finne varige velferdsl\u00f8sninger som sikrere en verdig alderdom for de aller eldste og syke. Det vil ofte v\u00e6re personer over 80-85. Mange av dem lever godt med b\u00e5de alderdom og alderdommens plager. Men mange gj\u00f8r det ikke.<\/p>\n\n\n\n
Et stadig stigende antall har alvorlige svekkelser, sykdom og uf\u00f8rhet. Det er en prisverdig tanke at gamle skal kunne bo hjemme. Det har mange menneskelige og psykososiale fordeler. Dessverre er det ofte et utrykk for et slagord som dekker over mangel p\u00e5 planlegging og utbygging av sykehjem, d\u00e5rlig \u00f8konomi og lettvinte l\u00f8sninger. <\/p>\n\n\n\n
Det legger omsorgsbyrden p\u00e5 allerede overarbeidede p\u00e5r\u00f8rende som ikke finner meget st\u00f8tte i raske bes\u00f8k av like overarbeidede hjemmesykepleiere.<\/p>\n\n\n\n
Vi m\u00e5 innse at en relevant og realistisk politikk for en verdig alderdom vil kreve store ressurser, b\u00e5de av penger og mennesker. Det er blitt sagt at innsatsen for v\u00e5re gamle og syke vil bli den st\u00f8rste omstillingen vi har sett p\u00e5 \u00e5rtier. Teknologi vil hjelpe litt. Men de tunge omsorgsoppgavene krever levende mennesker.<\/p>\n\n\n\n
At det er blitt slik skyldes en skremmende mangel p\u00e5 forutseenhet og ansvar i politikken p\u00e5 bred front. Vi har i mange, mange \u00e5r visst at aldersb\u00f8lgen ville komme, og de investeringen det ville f\u00f8re med seg. Fremskriving av befolkningsutviklingen er det sikreste planleggingsverkt\u00f8yet vi har. Vi har i like lang tid lukket \u00f8yene for dette faktum.<\/p>\n\n\n\n
N\u00e5r vi n\u00e5 st\u00e5r midt oppi det, m\u00e5 vi innrette \u00abeldrepolitikken\u00bb mot det som virkelig teller. \u00c5 skifte navn p\u00e5 politikkomr\u00e5det hjelper ikke, hvis vi ikke skifter perspektiv. Men det er et f\u00f8rste skritt mot \u00e5 se skarpt dit det trengs mest.<\/p>\n\n\n\n
Eldre voksne m\u00e5 ivaretas innenfor de ordin\u00e6re politikkomr\u00e5dene, som andre vokse. Politikk for en verdig alderdom krever noe mer. <\/p>\n\n\n
\n\t<\/div>\n\n\t\n\t\tRelaterte artikler<\/h3>\n\t\t\n\t\n\t\t\n\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t19. okt 2026<\/span>\n\n\t\t\t\t\t\t\t\t\tForebygging og vaksinasjon:<\/span>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t– G\u00e5r glipp av et m\u00e5lrettet og effektivt tiltak <\/span><\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/a>\n\t<\/div>\n\n\t<\/div>
\u00c5 kalle dem alle \u00abeldre\u00bb, og tro at \u00abeldrepolitikken\u00bb kan favne dem alle, er en grunnleggende feil. Det er ingen grunn til \u00e5 tro at politisk innsats for en gruppe med s\u00e5 store innbyrdes forskjeller kan finne mening i begrepet \u00abeldrepolitikk\u00bb.<\/p>\n\n\n\n
Gruppen mellom 60 og 80 m\u00e5 tilbakef\u00f8res til begrepet \u00abvoksne\u00bb.\u00abEldre\u00bb er ikke bare en avsporing, det er hindring for at denne gruppen skal f\u00e5 rettigheter som andre voksne.<\/p>\n\n\n\n
Politikken for de godt voksne \u2013 la oss for enkelhets skyld si for de mellom 60 og 80 – m\u00e5 inneholde de samme velferdsgrep som for andre vokse: De m\u00e5 stort sett greie seg selv, men kan trenge hjelp under sykdom og i arbeidslivet. Som andre voksne, inng\u00e5r de i den ordin\u00e6re trygde-, helse- og arbeidslivspolitikken. Disse politikkomr\u00e5dene kan krever justeringer, f.eks. n\u00e5r det gjelder diskriminering og for \u00e5 sikre l\u00f8nn etter ordin\u00e6r pensjonsalder. P\u00e5 linje med tilsvarende justeringer for andre grupper.<\/p>\n\n\n\n
Det m\u00e5 gj\u00f8res en spesiell innsats for \u00e5 innlemme alle voksne i ordin\u00e6rt politisk arbeide, med sikte p\u00e5 en rettferdig representasjon i politiske organer. <\/p>\n\n\n\n
Politikk for en verdig alderdom<\/strong><\/h2>\n\n\n\nFremtidens \u00abeldrepolitikk\u00bb m\u00e5 f\u00f8rst og fremst konsentrere seg om finne varige velferdsl\u00f8sninger som sikrere en verdig alderdom for de aller eldste og syke. Det vil ofte v\u00e6re personer over 80-85. Mange av dem lever godt med b\u00e5de alderdom og alderdommens plager. Men mange gj\u00f8r det ikke.<\/p>\n\n\n\n
Et stadig stigende antall har alvorlige svekkelser, sykdom og uf\u00f8rhet. Det er en prisverdig tanke at gamle skal kunne bo hjemme. Det har mange menneskelige og psykososiale fordeler. Dessverre er det ofte et utrykk for et slagord som dekker over mangel p\u00e5 planlegging og utbygging av sykehjem, d\u00e5rlig \u00f8konomi og lettvinte l\u00f8sninger. <\/p>\n\n\n\n
Det legger omsorgsbyrden p\u00e5 allerede overarbeidede p\u00e5r\u00f8rende som ikke finner meget st\u00f8tte i raske bes\u00f8k av like overarbeidede hjemmesykepleiere.<\/p>\n\n\n\n
Vi m\u00e5 innse at en relevant og realistisk politikk for en verdig alderdom vil kreve store ressurser, b\u00e5de av penger og mennesker. Det er blitt sagt at innsatsen for v\u00e5re gamle og syke vil bli den st\u00f8rste omstillingen vi har sett p\u00e5 \u00e5rtier. Teknologi vil hjelpe litt. Men de tunge omsorgsoppgavene krever levende mennesker.<\/p>\n\n\n\n
At det er blitt slik skyldes en skremmende mangel p\u00e5 forutseenhet og ansvar i politikken p\u00e5 bred front. Vi har i mange, mange \u00e5r visst at aldersb\u00f8lgen ville komme, og de investeringen det ville f\u00f8re med seg. Fremskriving av befolkningsutviklingen er det sikreste planleggingsverkt\u00f8yet vi har. Vi har i like lang tid lukket \u00f8yene for dette faktum.<\/p>\n\n\n\n
N\u00e5r vi n\u00e5 st\u00e5r midt oppi det, m\u00e5 vi innrette \u00abeldrepolitikken\u00bb mot det som virkelig teller. \u00c5 skifte navn p\u00e5 politikkomr\u00e5det hjelper ikke, hvis vi ikke skifter perspektiv. Men det er et f\u00f8rste skritt mot \u00e5 se skarpt dit det trengs mest.<\/p>\n\n\n\n
Eldre voksne m\u00e5 ivaretas innenfor de ordin\u00e6re politikkomr\u00e5dene, som andre vokse. Politikk for en verdig alderdom krever noe mer. <\/p>\n\n\n
\n\t<\/div>\n\n\t\n\t\tRelaterte artikler<\/h3>\n\t\t\n\t\n\t\t\n\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t19. okt 2026<\/span>\n\n\t\t\t\t\t\t\t\t\tForebygging og vaksinasjon:<\/span>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t– G\u00e5r glipp av et m\u00e5lrettet og effektivt tiltak <\/span><\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/a>\n\t<\/div>\n\n\t<\/div>
Relaterte artikler<\/h3>\n\t\t\n\t\n\t\t\n\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t19. okt 2026<\/span>\n\n\t\t\t\t\t\t\t\t\tForebygging og vaksinasjon:<\/span>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t– G\u00e5r glipp av et m\u00e5lrettet og effektivt tiltak <\/span><\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/a>\n\t<\/div>\n\n\t<\/div>
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/376\/2026\/10\/IMG_0444-768x364.png\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/376\/2026\/03\/IMG_7908-768x628.jpeg\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t