![\"Grete](\"https:\/\/res.cloudinary.com\/hoyre\/image\/upload\/c_thumb,g_face:center,h_500,w_500,d_defaultprofileimg3.jpg,fl_lossy,f_auto\/w_500\/v20230420\/50139138.jpg\")
<\/div>\t\t\t\t\t\t\tGrete Ellingsen<\/a><\/h3>\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\tMedlem av Arbeidsutvalget, ordf\u00f8rer Sortland<\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\tSist oppdatert: 2. november 2026<\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\tCa. 7 minutter lesetid<\/em><\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\n\t\tDel link<\/span><\/a>\n\t\tDel p\u00e5 twitter<\/span><\/a>\n\t\tDel p\u00e5 facebook<\/span><\/a>\n\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\n\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/376\/2023\/06\/GettyImages-1047669486-scaled.jpg\")
<\/div><\/figure>\n\n\n\n\nArbeidskraft er den nye knapphetsfaktoren<\/strong><\/p>\n\n\n\nSom ordf\u00f8rer m\u00f8ter jeg jevnlig ledere i kommunen som er bekymret for \u00e9n ting mer enn noe annet: Hvor skal vi finne folkene vi trenger i \u00e5rene som kommer?<\/p>\n\n\n\n
Det handler selvf\u00f8lgelig om \u00f8konomi. Men stadig oftere handler det om noe annet. Det hjelper lite \u00e5 ha penger i budsjettet dersom det ikke finnes sykepleiere, helsefagarbeidere, l\u00e6rere eller andre fagfolk \u00e5 ansette.<\/p>\n\n\n\n
Mange kommuner merker allerede konsekvensene av denne utviklingen. Konkurransen om arbeidskraften blir hardere, samtidig som behovet for tjenester \u00f8ker. Det blir vanskeligere \u00e5 fylle ledige stillinger og mer krevende \u00e5 opprettholde tjenestetilbudet p\u00e5 samme niv\u00e5 som f\u00f8r.<\/p>\n\n\n\n
Dette er ikke en utfordring som kommer en gang i fremtiden. Den er her n\u00e5.<\/p>\n\n\n\n
Vi st\u00e5r derfor ikke bare overfor en \u00f8konomisk utfordring. Vi st\u00e5r overfor en kapasitetsutfordring.<\/p>\n\n\n\n
Skal vi lykkes med \u00e5 m\u00f8te denne virkeligheten, m\u00e5 vi begynne \u00e5 tenke nytt om hvordan vi bruker de ressursene vi allerede har.<\/p>\n\n\n\n
Det ensidige bildet av alderdommen<\/strong><\/h2>\n\n\n\nN\u00e5r vi snakker om den demografiske utviklingen, brukes ofte begrepet eldreb\u00f8lgen. Begrepet beskriver en reell utvikling, men det p\u00e5virker ogs\u00e5 hvordan vi tenker om fremtiden.<\/p>\n\n\n\n
Debatten handler gjerne om \u00f8kte kostnader, flere omsorgsoppgaver og st\u00f8rre press p\u00e5 kommunale tjenester. Det er viktige problemstillinger, men de gir bare deler av bildet.<\/p>\n\n\n\n
For samtidig som antallet eldre \u00f8ker, f\u00e5r vi ogs\u00e5 flere mennesker med god helse, h\u00f8y utdanning og lang arbeidserfaring. Aldri f\u00f8r har Norge hatt en generasjon eldre med s\u00e5 mye kompetanse, kapasitet og erfaring.<\/p>\n\n\n\n
Likevel omtales eldre ofte f\u00f8rst og fremst som mottakere av tjenester. Da risikerer vi \u00e5 overse en av de viktigste ressursene vi har tilgjengelig.<\/p>\n\n\n\n
Dersom kommunene skal lykkes med fremtidens utfordringer, m\u00e5 vi derfor klare \u00e5 se hele bildet. Vi m\u00e5 ikke bare sp\u00f8rre hvilke behov den voksende gruppen eldre har. Vi m\u00e5 ogs\u00e5 sp\u00f8rre hvilke ressurser den representerer.<\/p>\n\n\n\n
Eldre som ressurs<\/strong><\/h2>\n\n\n\nN\u00e5r jeg m\u00f8ter mennesker rundt om i kommunen, sl\u00e5r det meg hvor mange som fortsetter \u00e5 bidra lenge etter at arbeidslivet formelt er avsluttet.<\/p>\n\n\n\n
De sitter i styrer og utvalg. De bes\u00f8ker mennesker som er ensomme. De hjelper til p\u00e5 arrangementer og stiller opp n\u00e5r familie og lokalsamfunn trenger dem.<\/p>\n\n\n\n
Mange har ogs\u00e5 lang erfaring fra skole, helsevesen, n\u00e6ringsliv eller offentlig forvaltning. Dette er ressurser som ikke forsvinner fordi pensjonsalderen er n\u00e5dd. N\u00e5r en l\u00e6rer g\u00e5r av med pensjon, forsvinner ikke kunnskapen. N\u00e5r en sykepleier avslutter yrkeslivet, forsvinner ikke erfaringen. N\u00e5r en leder pensjonerer seg, forsvinner ikke evnen til \u00e5 veilede, bygge organisasjoner og se nye muligheter.<\/p>\n\n\n\n
Likevel er det som om samfunnsdebatten ofte setter et likhetstegn mellom pensjon og passivitet. Slik er virkeligheten sjelden. Mange eldre \u00f8nsker \u00e5 fortsette \u00e5 bidra. Noen vil arbeide litt lenger. Andre \u00f8nsker \u00e5 kombinere pensjon med deltidsarbeid. Mange gj\u00f8r allerede en betydelig innsats som frivillige, mentorer, bes\u00f8ksvenner eller omsorgspersoner. <\/p>\n\n\n\n
Jeg m\u00f8ter ogs\u00e5 tidligere l\u00e6rere, sykepleiere og ledere som gjerne stiller opp dersom noen sp\u00f8r, men som opplever at det er vanskelig \u00e5 finne gode arenaer hvor erfaringen deres blir etterspurt og tatt i bruk.<\/p>\n\n\n\n
Da m\u00e5 vi ogs\u00e5 sp\u00f8rre oss om dagens ordninger er gode nok. Er det enkelt nok \u00e5 kombinere arbeid og pensjon? Er arbeidslivet fleksibelt nok for mennesker som \u00f8nsker \u00e5 trappe gradvis ned?<\/p>\n\n\n\n
For den enkelte handler dette om tilh\u00f8righet, mening og muligheten til fortsatt \u00e5 v\u00e6re en del av fellesskapet. For samfunnet handler det om \u00e5 ta vare p\u00e5 kunnskap og erfaring som vi kommer til \u00e5 trenge stadig mer av.<\/p>\n\n\n\n
Vi m\u00e5 gj\u00f8re det enklere \u00e5 bidra<\/strong><\/h2>\n\n\n\nPolitikkens oppgave er ikke \u00e5 p\u00e5legge mennesker nye plikter. Oppgaven er \u00e5 fjerne hindringer for dem som \u00f8nsker \u00e5 bidra.<\/p>\n\n\n\n
Derfor m\u00e5 det bli enklere \u00e5 kombinere arbeid og pensjon. Vi trenger et regelverk som gj\u00f8r det attraktivt \u00e5 st\u00e5 lenger i arbeid og som gir rom for fleksible l\u00f8sninger mellom fullt arbeid og full pensjon.<\/p>\n\n\n\n
Selv om regelverket er blitt mer fleksibelt de senere \u00e5rene, opplever mange fortsatt at ordninger og informasjon er kompliserte. Like viktig er det at arbeidsgivere blir flinkere til \u00e5 ettersp\u00f8rre kompetansen hos eldre arbeidstakere og legge til rette for gradvis nedtrapping n\u00e5r det er \u00f8nskelig.<\/p>\n\n\n\n
Vi m\u00e5 ogs\u00e5 bli flinkere til \u00e5 ta vare p\u00e5 kunnskapen hos ansatte som g\u00e5r av med pensjon. Kommuner og andre arbeidsgivere b\u00f8r se p\u00e5 \u00e5 utvikle mentorordninger og faglige ressursbanker der erfarne medarbeidere kan bidra med veiledning, oppl\u00e6ring og kompetanseoverf\u00f8ring.<\/p>\n\n\n\n
Samtidig b\u00f8r kommunene ta en mer aktiv rolle som brobygger mellom mennesker som \u00f8nsker \u00e5 bidra og organisasjoner som trenger flere hender. Mange \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re bes\u00f8ksvenner, leksehjelpere eller aktivitetsledere, men vet ikke hvor de skal henvende seg.<\/p>\n\n\n\n
Det viktigste er \u00e5 skape flere d\u00f8rer inn til fellesskapet.<\/p>\n\n\n\n
Vi m\u00e5 ogs\u00e5 bli flinkere til \u00e5 verdsette erfaring i arbeidslivet. I en tid med knapphet p\u00e5 arbeidskraft har vi ikke r\u00e5d til \u00e5 la erfaring g\u00e5 til spille.<\/p>\n\n\n\n
Fremtidens velferd bygges i fellesskap<\/strong><\/h2>\n\n\n\nKommunene kommer ikke til \u00e5 klare fremtidens utfordringer alene.<\/p>\n\n\n\n
Selv om det offentlige fortsatt skal ha hovedansvaret for velferdstjenestene, m\u00e5 vi erkjenne at gode lokalsamfunn skapes av flere enn kommunen.<\/p>\n\n\n\n
Familier, naboer, frivillige organisasjoner, n\u00e6ringsliv og enkeltpersoner bidrar hver eneste dag til trygghet, tilh\u00f8righet og livskvalitet. Mange av disse bidragsyterne er eldre mennesker som bruker tid, erfaring og engasjement til beste for andre.<\/p>\n\n\n\n
Derfor trenger vi ogs\u00e5 en sterkere lokal seniorpolitikk. Kommunene b\u00f8r ikke bare sp\u00f8rre hva eldre trenger. De b\u00f8r ogs\u00e5 sp\u00f8rre hvordan flere kan f\u00e5 mulighet til \u00e5 delta, bidra og bruke sine ressurser.<\/p>\n\n\n\n
Denne innsatsen kan ikke erstatte kommunale tjenester. Men den kan utfylle dem. Den kan skape sterkere fellesskap, forebygge ensomhet og bidra til at flere opplever mestring og tilh\u00f8righet.<\/p>\n\n\n\n
I m\u00f8te med knappere ressurser m\u00e5 vi bli flinkere til \u00e5 se hele lokalsamfunnets kapasitet. Ikke fordi frivilligheten skal overta kommunens ansvar, men fordi fellesskap skaper verdier som verken kan vedtas i et budsjett eller organiseres frem fra et r\u00e5dhus.<\/p>\n\n\n\n
Fra eldreb\u00f8lge til eldrekraft<\/strong><\/h2>\n\n\n\nDe kommende ti\u00e5rene vil kreve t\u00f8ffere prioriteringer i kommunene. Ressursene vil ikke strekke til for alt vi \u00f8nsker oss. Derfor m\u00e5 vi bruke ressursene klokere, og vi m\u00e5 passe oss for \u00e5 m\u00f8te fremtiden med pessimisme.<\/p>\n\n\n\n
I m\u00f8te med mennesker ser jeg hver dag hva fellesskap betyr i praksis. Jeg m\u00f8ter mennesker som ikke f\u00f8rst og fremst sp\u00f8r hva de kan f\u00e5, men hva de kan bidra med. Det gir grunn til optimisme.<\/p>\n\n\n\n
Bak statistikken finnes mennesker med erfaring, kompetanse og engasjement. Mennesker som fortsatt har mye \u00e5 bidra med.<\/p>\n\n\n\n
Derfor b\u00f8r vi kanskje slutte \u00e5 snakke s\u00e5 mye om eldreb\u00f8lge og heller snakke mer om eldrekraft.<\/p>\n\n\n\n
Skal vi lykkes med det, holder det ikke med gode intensjoner. Vi trenger et arbeidsliv som verdsetter erfaring, ordninger som gj\u00f8r det enklere \u00e5 kombinere arbeid og pensjon, og kommuner som aktivt inviterer flere inn i fellesskapet.<\/p>\n\n\n\n
For dersom vi klarer \u00e5 mobilisere mer av ressursene som finnes blant dagens og morgendagens eldre, kan vi styrke b\u00e5de arbeidslivet, lokalsamfunnene og velferdsstaten.<\/p>\n\n\n\n
Fremtidens kommune skal fortsatt levere gode tjenester til dem som trenger dem mest. Men den m\u00e5 ogs\u00e5 bli bedre til \u00e5 se, verdsette og bruke ressursene som finnes hos innbyggerne.<\/p>\n\n\n\n
Kommune-Norge trenger flere hender. Men vi trenger ogs\u00e5 mer erfaring. Den viktigste ressursen i fremtidens kommune er ikke budsjettet, bygningene eller teknologien. Det er menneskene.<\/p>\n\n\n\n
Grete Ellingsen
Ordf\u00f8rer i Sortland kommune <\/p>\n\n\n
\n\t<\/div>\n\n\t\n\t\tRelaterte artikler<\/h3>\n\t\t\n\t\n\t\t\n\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/376\/2026\/02\/IMG_0041-768x576-1.jpeg\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t8. nov 2026<\/span>\n\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\u00d8konomi \u2013 med og uten formuesskatt <\/span><\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/a>\n\t<\/div>\n\n\t<\/div>
<\/div><\/figure>\n\n\n\n\nArbeidskraft er den nye knapphetsfaktoren<\/strong><\/p>\n\n\n\n Som ordf\u00f8rer m\u00f8ter jeg jevnlig ledere i kommunen som er bekymret for \u00e9n ting mer enn noe annet: Hvor skal vi finne folkene vi trenger i \u00e5rene som kommer?<\/p>\n\n\n\n Det handler selvf\u00f8lgelig om \u00f8konomi. Men stadig oftere handler det om noe annet. Det hjelper lite \u00e5 ha penger i budsjettet dersom det ikke finnes sykepleiere, helsefagarbeidere, l\u00e6rere eller andre fagfolk \u00e5 ansette.<\/p>\n\n\n\n Mange kommuner merker allerede konsekvensene av denne utviklingen. Konkurransen om arbeidskraften blir hardere, samtidig som behovet for tjenester \u00f8ker. Det blir vanskeligere \u00e5 fylle ledige stillinger og mer krevende \u00e5 opprettholde tjenestetilbudet p\u00e5 samme niv\u00e5 som f\u00f8r.<\/p>\n\n\n\n Dette er ikke en utfordring som kommer en gang i fremtiden. Den er her n\u00e5.<\/p>\n\n\n\n Vi st\u00e5r derfor ikke bare overfor en \u00f8konomisk utfordring. Vi st\u00e5r overfor en kapasitetsutfordring.<\/p>\n\n\n\n Skal vi lykkes med \u00e5 m\u00f8te denne virkeligheten, m\u00e5 vi begynne \u00e5 tenke nytt om hvordan vi bruker de ressursene vi allerede har.<\/p>\n\n\n\n N\u00e5r vi snakker om den demografiske utviklingen, brukes ofte begrepet eldreb\u00f8lgen. Begrepet beskriver en reell utvikling, men det p\u00e5virker ogs\u00e5 hvordan vi tenker om fremtiden.<\/p>\n\n\n\n Debatten handler gjerne om \u00f8kte kostnader, flere omsorgsoppgaver og st\u00f8rre press p\u00e5 kommunale tjenester. Det er viktige problemstillinger, men de gir bare deler av bildet.<\/p>\n\n\n\n For samtidig som antallet eldre \u00f8ker, f\u00e5r vi ogs\u00e5 flere mennesker med god helse, h\u00f8y utdanning og lang arbeidserfaring. Aldri f\u00f8r har Norge hatt en generasjon eldre med s\u00e5 mye kompetanse, kapasitet og erfaring.<\/p>\n\n\n\n Likevel omtales eldre ofte f\u00f8rst og fremst som mottakere av tjenester. Da risikerer vi \u00e5 overse en av de viktigste ressursene vi har tilgjengelig.<\/p>\n\n\n\n Dersom kommunene skal lykkes med fremtidens utfordringer, m\u00e5 vi derfor klare \u00e5 se hele bildet. Vi m\u00e5 ikke bare sp\u00f8rre hvilke behov den voksende gruppen eldre har. Vi m\u00e5 ogs\u00e5 sp\u00f8rre hvilke ressurser den representerer.<\/p>\n\n\n\n N\u00e5r jeg m\u00f8ter mennesker rundt om i kommunen, sl\u00e5r det meg hvor mange som fortsetter \u00e5 bidra lenge etter at arbeidslivet formelt er avsluttet.<\/p>\n\n\n\n De sitter i styrer og utvalg. De bes\u00f8ker mennesker som er ensomme. De hjelper til p\u00e5 arrangementer og stiller opp n\u00e5r familie og lokalsamfunn trenger dem.<\/p>\n\n\n\n Mange har ogs\u00e5 lang erfaring fra skole, helsevesen, n\u00e6ringsliv eller offentlig forvaltning. Dette er ressurser som ikke forsvinner fordi pensjonsalderen er n\u00e5dd. N\u00e5r en l\u00e6rer g\u00e5r av med pensjon, forsvinner ikke kunnskapen. N\u00e5r en sykepleier avslutter yrkeslivet, forsvinner ikke erfaringen. N\u00e5r en leder pensjonerer seg, forsvinner ikke evnen til \u00e5 veilede, bygge organisasjoner og se nye muligheter.<\/p>\n\n\n\n Likevel er det som om samfunnsdebatten ofte setter et likhetstegn mellom pensjon og passivitet. Slik er virkeligheten sjelden. Mange eldre \u00f8nsker \u00e5 fortsette \u00e5 bidra. Noen vil arbeide litt lenger. Andre \u00f8nsker \u00e5 kombinere pensjon med deltidsarbeid. Mange gj\u00f8r allerede en betydelig innsats som frivillige, mentorer, bes\u00f8ksvenner eller omsorgspersoner. <\/p>\n\n\n\n Jeg m\u00f8ter ogs\u00e5 tidligere l\u00e6rere, sykepleiere og ledere som gjerne stiller opp dersom noen sp\u00f8r, men som opplever at det er vanskelig \u00e5 finne gode arenaer hvor erfaringen deres blir etterspurt og tatt i bruk.<\/p>\n\n\n\n Da m\u00e5 vi ogs\u00e5 sp\u00f8rre oss om dagens ordninger er gode nok. Er det enkelt nok \u00e5 kombinere arbeid og pensjon? Er arbeidslivet fleksibelt nok for mennesker som \u00f8nsker \u00e5 trappe gradvis ned?<\/p>\n\n\n\n For den enkelte handler dette om tilh\u00f8righet, mening og muligheten til fortsatt \u00e5 v\u00e6re en del av fellesskapet. For samfunnet handler det om \u00e5 ta vare p\u00e5 kunnskap og erfaring som vi kommer til \u00e5 trenge stadig mer av.<\/p>\n\n\n\n Politikkens oppgave er ikke \u00e5 p\u00e5legge mennesker nye plikter. Oppgaven er \u00e5 fjerne hindringer for dem som \u00f8nsker \u00e5 bidra.<\/p>\n\n\n\n Derfor m\u00e5 det bli enklere \u00e5 kombinere arbeid og pensjon. Vi trenger et regelverk som gj\u00f8r det attraktivt \u00e5 st\u00e5 lenger i arbeid og som gir rom for fleksible l\u00f8sninger mellom fullt arbeid og full pensjon.<\/p>\n\n\n\n Selv om regelverket er blitt mer fleksibelt de senere \u00e5rene, opplever mange fortsatt at ordninger og informasjon er kompliserte. Like viktig er det at arbeidsgivere blir flinkere til \u00e5 ettersp\u00f8rre kompetansen hos eldre arbeidstakere og legge til rette for gradvis nedtrapping n\u00e5r det er \u00f8nskelig.<\/p>\n\n\n\n Vi m\u00e5 ogs\u00e5 bli flinkere til \u00e5 ta vare p\u00e5 kunnskapen hos ansatte som g\u00e5r av med pensjon. Kommuner og andre arbeidsgivere b\u00f8r se p\u00e5 \u00e5 utvikle mentorordninger og faglige ressursbanker der erfarne medarbeidere kan bidra med veiledning, oppl\u00e6ring og kompetanseoverf\u00f8ring.<\/p>\n\n\n\n Samtidig b\u00f8r kommunene ta en mer aktiv rolle som brobygger mellom mennesker som \u00f8nsker \u00e5 bidra og organisasjoner som trenger flere hender. Mange \u00f8nsker \u00e5 v\u00e6re bes\u00f8ksvenner, leksehjelpere eller aktivitetsledere, men vet ikke hvor de skal henvende seg.<\/p>\n\n\n\n Det viktigste er \u00e5 skape flere d\u00f8rer inn til fellesskapet.<\/p>\n\n\n\n Vi m\u00e5 ogs\u00e5 bli flinkere til \u00e5 verdsette erfaring i arbeidslivet. I en tid med knapphet p\u00e5 arbeidskraft har vi ikke r\u00e5d til \u00e5 la erfaring g\u00e5 til spille.<\/p>\n\n\n\n Kommunene kommer ikke til \u00e5 klare fremtidens utfordringer alene.<\/p>\n\n\n\n Selv om det offentlige fortsatt skal ha hovedansvaret for velferdstjenestene, m\u00e5 vi erkjenne at gode lokalsamfunn skapes av flere enn kommunen.<\/p>\n\n\n\n Familier, naboer, frivillige organisasjoner, n\u00e6ringsliv og enkeltpersoner bidrar hver eneste dag til trygghet, tilh\u00f8righet og livskvalitet. Mange av disse bidragsyterne er eldre mennesker som bruker tid, erfaring og engasjement til beste for andre.<\/p>\n\n\n\n Derfor trenger vi ogs\u00e5 en sterkere lokal seniorpolitikk. Kommunene b\u00f8r ikke bare sp\u00f8rre hva eldre trenger. De b\u00f8r ogs\u00e5 sp\u00f8rre hvordan flere kan f\u00e5 mulighet til \u00e5 delta, bidra og bruke sine ressurser.<\/p>\n\n\n\n Denne innsatsen kan ikke erstatte kommunale tjenester. Men den kan utfylle dem. Den kan skape sterkere fellesskap, forebygge ensomhet og bidra til at flere opplever mestring og tilh\u00f8righet.<\/p>\n\n\n\n I m\u00f8te med knappere ressurser m\u00e5 vi bli flinkere til \u00e5 se hele lokalsamfunnets kapasitet. Ikke fordi frivilligheten skal overta kommunens ansvar, men fordi fellesskap skaper verdier som verken kan vedtas i et budsjett eller organiseres frem fra et r\u00e5dhus.<\/p>\n\n\n\n De kommende ti\u00e5rene vil kreve t\u00f8ffere prioriteringer i kommunene. Ressursene vil ikke strekke til for alt vi \u00f8nsker oss. Derfor m\u00e5 vi bruke ressursene klokere, og vi m\u00e5 passe oss for \u00e5 m\u00f8te fremtiden med pessimisme.<\/p>\n\n\n\n I m\u00f8te med mennesker ser jeg hver dag hva fellesskap betyr i praksis. Jeg m\u00f8ter mennesker som ikke f\u00f8rst og fremst sp\u00f8r hva de kan f\u00e5, men hva de kan bidra med. Det gir grunn til optimisme.<\/p>\n\n\n\n Bak statistikken finnes mennesker med erfaring, kompetanse og engasjement. Mennesker som fortsatt har mye \u00e5 bidra med.<\/p>\n\n\n\n Derfor b\u00f8r vi kanskje slutte \u00e5 snakke s\u00e5 mye om eldreb\u00f8lge og heller snakke mer om eldrekraft.<\/p>\n\n\n\n Skal vi lykkes med det, holder det ikke med gode intensjoner. Vi trenger et arbeidsliv som verdsetter erfaring, ordninger som gj\u00f8r det enklere \u00e5 kombinere arbeid og pensjon, og kommuner som aktivt inviterer flere inn i fellesskapet.<\/p>\n\n\n\n For dersom vi klarer \u00e5 mobilisere mer av ressursene som finnes blant dagens og morgendagens eldre, kan vi styrke b\u00e5de arbeidslivet, lokalsamfunnene og velferdsstaten.<\/p>\n\n\n\n Fremtidens kommune skal fortsatt levere gode tjenester til dem som trenger dem mest. Men den m\u00e5 ogs\u00e5 bli bedre til \u00e5 se, verdsette og bruke ressursene som finnes hos innbyggerne.<\/p>\n\n\n\n Kommune-Norge trenger flere hender. Men vi trenger ogs\u00e5 mer erfaring. Den viktigste ressursen i fremtidens kommune er ikke budsjettet, bygningene eller teknologien. Det er menneskene.<\/p>\n\n\n\n Det ensidige bildet av alderdommen<\/strong><\/h2>\n\n\n\n
Eldre som ressurs<\/strong><\/h2>\n\n\n\n
Vi m\u00e5 gj\u00f8re det enklere \u00e5 bidra<\/strong><\/h2>\n\n\n\n
Fremtidens velferd bygges i fellesskap<\/strong><\/h2>\n\n\n\n
Fra eldreb\u00f8lge til eldrekraft<\/strong><\/h2>\n\n\n\n
Grete Ellingsen
Ordf\u00f8rer i Sortland kommune <\/p>\n\n\nRelaterte artikler<\/h3>\n\t\t
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t\u00d8konomi \u2013 med og uten formuesskatt <\/span><\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/a>\n\t<\/div>\n\n\t<\/div>
![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/376\/2026\/10\/IMG_0437-768x490.jpeg\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/376\/2026\/10\/IMG_0440-768x513.jpeg\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t