![\"Jon](\"https:\/\/res.cloudinary.com\/hoyre\/image\/upload\/c_thumb,g_face:center,h_500,w_500,d_defaultprofileimg3.jpg,fl_lossy,f_auto\/w_500\/v20230420\/4004032.jpg\")
<\/div>\t\t\t\t\t\t\tJon Gunnar Pedersen<\/a><\/h3>\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\tFast medlem<\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\tSist oppdatert: 8. november 2026<\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\tCa. 6 minutter lesetid<\/em><\/span>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\n\t\tDel link<\/span><\/a>\n\t\tDel p\u00e5 twitter<\/span><\/a>\n\t\tDel p\u00e5 facebook<\/span><\/a>\n\t<\/div>\n\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\n\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/376\/2026\/02\/IMG_0041-768x576-1.jpeg\")
<\/div><\/figure>\n\n\n\n\nWhat goes down, can go up<\/strong><\/p>\n\n\n\nI forrige stortingsvalg stemte et \u2013 lite – flertall av velgerne p\u00e5 partier som vil fjerne eller kraftig redusere skatten p\u00e5 formue. Men valgordningen gjorde at skatteglade partier fikk flertall. I neste valg kan det bli snudd. Deretter kan det bli snudd tilbake igjen. Slik ustabilitet er uheldig.<\/p>\n\n\n\n
Formuesskatten \u2013 s\u00e6rlig p\u00e5 bankinnskudd og verdipapirer \u2013 er lett \u00e5 gjeninnf\u00f8re hvis den blir borte. Skattemyndighetene har alltid tallene; noen tastetrykk er nok til \u00e5 bruke dem.<\/p>\n\n\n\n
Arveavgiften var annerledes. Selv om den ble fjernet, reduserte det ikke statens inntekter p\u00e5 lang sikt. Siden barna n\u00e5 arver foreldrenes skatteposisjon, f\u00e5r de full skatt hvis de realiserer formuen de har overtatt. For de fleste eiendeler er den skatten h\u00f8yere enn de ti prosentene som var maks arveavgift for barna.<\/p>\n\n\n\n
Riktig sp\u00f8rsm\u00e5l gir riktig svar<\/strong><\/p>\n\n\n\nStabilitet skapes ikke av \u00e5 vinne et valg som handler om virkemiddelbruk. Det skapes av enighet om hva som er viktig.<\/p>\n\n\n\n
Alle argumentene for og mot formuesskatt er kjent, av begge sider. Ingen overbeviser motstanderen ved \u00e5 rope h\u00f8yere. Man vinner debatten f\u00f8rst n\u00e5r man blir enige om hva problemet egentlig er. For partier som ikke liker privat n\u00e6ringsliv, er formuesskatt en fin skatt.<\/p>\n\n\n\n
Man er uenige om hovedsp\u00f8rsm\u00e5let: Hva er mest viktig for Norge – \u00e5 sikre fremtidig verdiskaping eller \u00e5 redusere ulikheten enda mer? <\/p>\n\n\n\n
Bare ett land i OECD har lavere inntektsulikhet enn Norge \u2013 nemlig Sverige. De har hverken arveavgift eller formuesskatt. Svenskene er avhengige av et bredt og l\u00f8nnsomt n\u00e6ringsliv, og de fleste vet det. I Norge lever vi av olje og gass.<\/p>\n\n\n\n
Rikt, vellykket \u2013 og s\u00e5rbart<\/strong><\/p>\n\n\n\nTre av fire skattekroner fra norske bedrifter kommer fra olje- og gassn\u00e6ringen (tall for 2024). Ett eneste selskap \u2013 Equinor \u2013 st\u00e5r n\u00e5 for mellom 1\/3 og 40% av all bedriftsskatt i Norge. Kraftbransjen bidro med omlag 5%, finansn\u00e6ringen med omlag 5% til. Tre n\u00e6ringer betalte dermed 85% av all norsk bedriftsbeskatning. Alle andre \u2013 industri, transport, reiseliv, prim\u00e6rn\u00e6ringer \u2013 ALLE andre \u2013 betalte resten – 15%. Vi tjener godt \u2013 men er unikt s\u00e5rbare p\u00e5 lang sikt.<\/p>\n\n\n\n
Ulikhet i formue vil alltid v\u00e6re st\u00f8rre enn ulikhet i inntekt. Ulikhet i inntekt m\u00e5les \u00e5r for \u00e5r, men formue samles opp over tid. Jpo eldre man blir, jo mer har man spart opp. Det gjelder befolkningen under ett \u2013 og de fleste enkeltpersoner. Jeg har mer penger som 64-\u00e5ring enn jeg hadde da jeg var 24.<\/p>\n\n\n\n
Offentlig sektor \u2013 en utjevningsmaskin<\/strong><\/p>\n\n\n\nTilhengerne av formuesskatt vil alltid diskutere bare en og en bit av skattesystemet. I statssbudsjettet for 2027 foreslo AP-regjeringen et samlet skatteopplegg som \u00f8kte utjevningen. Men SP. SV, R\u00f8dt og MDG valgte \u00e5 fokusere bare l\u00f8srevet p\u00e5 skatten p\u00e5 arbeid, og overs\u00e5 alle andre skatte- og avgiftsendringer som gikk motsatt vei. Slik ogs\u00e5 med formuesskatten. De overser 2 700 milliarder kroner i offentlige utgifter og 3 200 milliarder i andre offentlige inntekter (2025-tall), selv om de fleste offentlige utgifter og inntekter har klar utjevningsprofil. Og s\u00e5 later de som om det er de siste 30 miliardene kroner i formuesskatt det st\u00e5r om.<\/p>\n\n\n\n
En historisk anomali<\/strong><\/p>\n\n\n\nSkjevheten i formue har \u00f8kt fordi alle norske formuesverdier har v\u00e6rt igjennom en historisk unik vekst de sistet ti\u00e5rene. Det skyldes renteendringer. Fra 1992 til 2006 falt realrentene fra pluss 12% til minus 0,1 prosent. Hvis man eide realaktiva \u2013 et hus, en maskin, et verdipapir \u2013 i 1992, og ikke \u00f8dela det de neste 14 \u00e5rene, ble man mye rikere. Boligprisene \u00f8kte jevnt over med 300-400 prosent.<\/p>\n\n\n\n
Og det stoppet ikke der. De neste 20 \u00e5rene, med finanskrise og pandemi, ga oss en \u00e5rrekke med rekordlave renter; tidvis ned mot null. Resultatet var at boligprisene ble doblet igjen i denne perioden. Fra 1992 til 2026 ble alts\u00e5 en helt normal formuesverdi \u00e5tte- eller nidoblet. Det \u00f8kte forskjellene mellom dem som hadde realaktiva og dem som ikke hadde det i denne perioden.<\/p>\n\n\n\n
Men perioden er alts\u00e5 helt unik. Samtidig – det er de siste ti\u00e5rene. Dermed tror mange at dette er normalen. \u00c5 regne med at dette fortsetter er farlig for kommende generasjoners sparing. Det \u00e5 basere et skattesystem p\u00e5 det, er hasardspill.<\/p>\n\n\n\n
Etter Christianiakrakket i 1899 tok det over hundre \u00e5r f\u00f8r boligprisene i Oslo igjen n\u00e5dde niv\u00e5et fra f\u00f8r krakket. Det er det som er an langsiktig normalutvikling for boligformue.<\/p>\n\n\n\n
\u00abImperial overreach\u00bb<\/strong><\/p>\n\n\n\nFra 1995 til 2025 \u00f8kte statens og kommunenes samlede utgifter, m\u00e5lt i faste 20025-kroner, med nesten 280 prosent. Samtidig \u00f8kte de offentlige inntektene med omlag 320 prosent. Rekordh\u00f8ye oljeinntekter, og \u00f8kte inntekter fra Statens Pensjonsfond, skapte en virkelighet der vi ikke m\u00e5tte spare. Det var ikke n\u00f8dvendig med et diversifisert n\u00e6ringsliv. N\u00e5 utgj\u00f8r skatteinntektene fra n\u00e6ringslivet omlag 4% av de samlede inntektene i offentlig sektor, og andelen har falt.<\/p>\n\n\n\n
Den stemningen vi har p\u00e5 offentlige budsjetter minner om det historikerne kaller \u00abimperial overreach\u00bb. Det merker alle som skal balansere et offentlig budsjett:<\/p>\n\n\n\n
\n- Vi skal ha skoler uten elever.\u00a0<\/li>\n\n\n\n
- Vi skal ha postbud uten brev.\u00a0<\/li>\n\n\n\n
- Vi skal betale tannpleie for dem som hverken har hull i tennene eller mangler penger til \u00e5 betale selv.\u00a0<\/li>\n\n\n\n
- Vi har f\u00e5tt nye forsvarbygg som er svanemerket, men mangler bomberom.<\/li>\n\n\n\n
- Vi skal ha EU-medlemskapets fordeler uten dets ulemper.\u00a0<\/li>\n\n\n\n
- Vi skal ha oljefondsavkastning uten risiko.\u00a0<\/li>\n\n\n\n
- Og vi skal ha risikovillige bedriftseiere som helst ikke skal ha formue.\u00a0<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n
Verdiskaping som fellesinteresse<\/strong><\/p>\n\n\n\nNorge er langt fra fortapt; vi et et veldig bra land. Men politikken er full av slike rikdommens paradokser. Hva skal man s\u00e5 gj\u00f8re?<\/p>\n\n\n\n
Svenskene lyktes blant annet fordi de gjorde innbyggerne interessert i hvordan det g\u00e5r med svensk n\u00e6ringsliv. Deres pensjonsreform gjorde Medel-svensson storeier i svensk n\u00e6ringsliv, gjennom personlig eide aksjefond. Ogs\u00e5 Norge b\u00f8r endre forst\u00e5elsen for verdiskaping, f.eks. slik:<\/p>\n\n\n\n
\n- Norsk eierskap kan ikke beskattes h\u00f8yere enn utenlandsk.<\/li>\n\n\n\n
- Trygdeavgiften kan g\u00e5 fra \u00e5 v\u00e6re statsinntekt til \u00e5 bli indnviduell pensjonssparing..<\/li>\n\n\n\n
- Selskapsskatten b\u00f8r ned, og det er bedre med lavere selskapsskatt for alle enn utvalgte skatteprivilegier og direkte statsst\u00f8tte.<\/li>\n\n\n\n
- Statlig eierskap i b\u00f8rsnoterte lavrisikoselskaper kan reduseres til fordel for generelle lettelser, spesielt for risikoinvesteringer.<\/li>\n\n\n\n
- Kommunene b\u00f8r f\u00e5 beholde mer av skatter og avgifter som er skapt av lokal bedriftsetablering.\u00a0<\/li>\n<\/ul>\n\n\n\n
Og vi m\u00e5 slutte \u00e5 bruke begrepet \u00ab\u00e5 gi skattelette\u00bb. Det er innbyggernes penger i utgangspunktet. Det \u00e5 la folk beholde mer, er ikke \u00e5 gi dem noe som helst.<\/p>\n\n\n\n
Skal vi vinne debatten om tiltakene, m\u00e5 vi vinne debatten om hva problemet er. Forslagene over kan virke nettopp slik: skape \u00f8kt interesse for og \u00f8nske om et bedrere, mer diversifisert og moderne n\u00e6ringsliv. Et bedre, norskeid, Norge.<\/p>\n\n\n
\n\t<\/div>\n\n\t\n\t\tRelaterte artikler<\/h3>\n\t\t\n\t\n\t\t\n\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/376\/2023\/06\/GettyImages-1047669486-768x512.jpg\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t2. nov 2026<\/span>\n\n\t\t\t\t\t\t\t\t\tKronikk:<\/span>\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\tKommune-Norge trenger eldrekraften <\/span><\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/a>\n\t<\/div>\n\n\t<\/div>
<\/div><\/figure>\n\n\n\n\nWhat goes down, can go up<\/strong><\/p>\n\n\n\n I forrige stortingsvalg stemte et \u2013 lite – flertall av velgerne p\u00e5 partier som vil fjerne eller kraftig redusere skatten p\u00e5 formue. Men valgordningen gjorde at skatteglade partier fikk flertall. I neste valg kan det bli snudd. Deretter kan det bli snudd tilbake igjen. Slik ustabilitet er uheldig.<\/p>\n\n\n\n Formuesskatten \u2013 s\u00e6rlig p\u00e5 bankinnskudd og verdipapirer \u2013 er lett \u00e5 gjeninnf\u00f8re hvis den blir borte. Skattemyndighetene har alltid tallene; noen tastetrykk er nok til \u00e5 bruke dem.<\/p>\n\n\n\n Arveavgiften var annerledes. Selv om den ble fjernet, reduserte det ikke statens inntekter p\u00e5 lang sikt. Siden barna n\u00e5 arver foreldrenes skatteposisjon, f\u00e5r de full skatt hvis de realiserer formuen de har overtatt. For de fleste eiendeler er den skatten h\u00f8yere enn de ti prosentene som var maks arveavgift for barna.<\/p>\n\n\n\n Riktig sp\u00f8rsm\u00e5l gir riktig svar<\/strong><\/p>\n\n\n\n Stabilitet skapes ikke av \u00e5 vinne et valg som handler om virkemiddelbruk. Det skapes av enighet om hva som er viktig.<\/p>\n\n\n\n Alle argumentene for og mot formuesskatt er kjent, av begge sider. Ingen overbeviser motstanderen ved \u00e5 rope h\u00f8yere. Man vinner debatten f\u00f8rst n\u00e5r man blir enige om hva problemet egentlig er. For partier som ikke liker privat n\u00e6ringsliv, er formuesskatt en fin skatt.<\/p>\n\n\n\n Man er uenige om hovedsp\u00f8rsm\u00e5let: Hva er mest viktig for Norge – \u00e5 sikre fremtidig verdiskaping eller \u00e5 redusere ulikheten enda mer? <\/p>\n\n\n\n Bare ett land i OECD har lavere inntektsulikhet enn Norge \u2013 nemlig Sverige. De har hverken arveavgift eller formuesskatt. Svenskene er avhengige av et bredt og l\u00f8nnsomt n\u00e6ringsliv, og de fleste vet det. I Norge lever vi av olje og gass.<\/p>\n\n\n\n Rikt, vellykket \u2013 og s\u00e5rbart<\/strong><\/p>\n\n\n\n Tre av fire skattekroner fra norske bedrifter kommer fra olje- og gassn\u00e6ringen (tall for 2024). Ett eneste selskap \u2013 Equinor \u2013 st\u00e5r n\u00e5 for mellom 1\/3 og 40% av all bedriftsskatt i Norge. Kraftbransjen bidro med omlag 5%, finansn\u00e6ringen med omlag 5% til. Tre n\u00e6ringer betalte dermed 85% av all norsk bedriftsbeskatning. Alle andre \u2013 industri, transport, reiseliv, prim\u00e6rn\u00e6ringer \u2013 ALLE andre \u2013 betalte resten – 15%. Vi tjener godt \u2013 men er unikt s\u00e5rbare p\u00e5 lang sikt.<\/p>\n\n\n\n Ulikhet i formue vil alltid v\u00e6re st\u00f8rre enn ulikhet i inntekt. Ulikhet i inntekt m\u00e5les \u00e5r for \u00e5r, men formue samles opp over tid. Jpo eldre man blir, jo mer har man spart opp. Det gjelder befolkningen under ett \u2013 og de fleste enkeltpersoner. Jeg har mer penger som 64-\u00e5ring enn jeg hadde da jeg var 24.<\/p>\n\n\n\n Offentlig sektor \u2013 en utjevningsmaskin<\/strong><\/p>\n\n\n\n Tilhengerne av formuesskatt vil alltid diskutere bare en og en bit av skattesystemet. I statssbudsjettet for 2027 foreslo AP-regjeringen et samlet skatteopplegg som \u00f8kte utjevningen. Men SP. SV, R\u00f8dt og MDG valgte \u00e5 fokusere bare l\u00f8srevet p\u00e5 skatten p\u00e5 arbeid, og overs\u00e5 alle andre skatte- og avgiftsendringer som gikk motsatt vei. Slik ogs\u00e5 med formuesskatten. De overser 2 700 milliarder kroner i offentlige utgifter og 3 200 milliarder i andre offentlige inntekter (2025-tall), selv om de fleste offentlige utgifter og inntekter har klar utjevningsprofil. Og s\u00e5 later de som om det er de siste 30 miliardene kroner i formuesskatt det st\u00e5r om.<\/p>\n\n\n\n En historisk anomali<\/strong><\/p>\n\n\n\n Skjevheten i formue har \u00f8kt fordi alle norske formuesverdier har v\u00e6rt igjennom en historisk unik vekst de sistet ti\u00e5rene. Det skyldes renteendringer. Fra 1992 til 2006 falt realrentene fra pluss 12% til minus 0,1 prosent. Hvis man eide realaktiva \u2013 et hus, en maskin, et verdipapir \u2013 i 1992, og ikke \u00f8dela det de neste 14 \u00e5rene, ble man mye rikere. Boligprisene \u00f8kte jevnt over med 300-400 prosent.<\/p>\n\n\n\n Og det stoppet ikke der. De neste 20 \u00e5rene, med finanskrise og pandemi, ga oss en \u00e5rrekke med rekordlave renter; tidvis ned mot null. Resultatet var at boligprisene ble doblet igjen i denne perioden. Fra 1992 til 2026 ble alts\u00e5 en helt normal formuesverdi \u00e5tte- eller nidoblet. Det \u00f8kte forskjellene mellom dem som hadde realaktiva og dem som ikke hadde det i denne perioden.<\/p>\n\n\n\n Men perioden er alts\u00e5 helt unik. Samtidig – det er de siste ti\u00e5rene. Dermed tror mange at dette er normalen. \u00c5 regne med at dette fortsetter er farlig for kommende generasjoners sparing. Det \u00e5 basere et skattesystem p\u00e5 det, er hasardspill.<\/p>\n\n\n\n Etter Christianiakrakket i 1899 tok det over hundre \u00e5r f\u00f8r boligprisene i Oslo igjen n\u00e5dde niv\u00e5et fra f\u00f8r krakket. Det er det som er an langsiktig normalutvikling for boligformue.<\/p>\n\n\n\n \u00abImperial overreach\u00bb<\/strong><\/p>\n\n\n\n Fra 1995 til 2025 \u00f8kte statens og kommunenes samlede utgifter, m\u00e5lt i faste 20025-kroner, med nesten 280 prosent. Samtidig \u00f8kte de offentlige inntektene med omlag 320 prosent. Rekordh\u00f8ye oljeinntekter, og \u00f8kte inntekter fra Statens Pensjonsfond, skapte en virkelighet der vi ikke m\u00e5tte spare. Det var ikke n\u00f8dvendig med et diversifisert n\u00e6ringsliv. N\u00e5 utgj\u00f8r skatteinntektene fra n\u00e6ringslivet omlag 4% av de samlede inntektene i offentlig sektor, og andelen har falt.<\/p>\n\n\n\n Den stemningen vi har p\u00e5 offentlige budsjetter minner om det historikerne kaller \u00abimperial overreach\u00bb. Det merker alle som skal balansere et offentlig budsjett:<\/p>\n\n\n\n Verdiskaping som fellesinteresse<\/strong><\/p>\n\n\n\n Norge er langt fra fortapt; vi et et veldig bra land. Men politikken er full av slike rikdommens paradokser. Hva skal man s\u00e5 gj\u00f8re?<\/p>\n\n\n\n Svenskene lyktes blant annet fordi de gjorde innbyggerne interessert i hvordan det g\u00e5r med svensk n\u00e6ringsliv. Deres pensjonsreform gjorde Medel-svensson storeier i svensk n\u00e6ringsliv, gjennom personlig eide aksjefond. Ogs\u00e5 Norge b\u00f8r endre forst\u00e5elsen for verdiskaping, f.eks. slik:<\/p>\n\n\n\n Og vi m\u00e5 slutte \u00e5 bruke begrepet \u00ab\u00e5 gi skattelette\u00bb. Det er innbyggernes penger i utgangspunktet. Det \u00e5 la folk beholde mer, er ikke \u00e5 gi dem noe som helst.<\/p>\n\n\n\n Skal vi vinne debatten om tiltakene, m\u00e5 vi vinne debatten om hva problemet er. Forslagene over kan virke nettopp slik: skape \u00f8kt interesse for og \u00f8nske om et bedrere, mer diversifisert og moderne n\u00e6ringsliv. Et bedre, norskeid, Norge.<\/p>\n\n\n\n
\n
Relaterte artikler<\/h3>\n\t\t
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\tKommune-Norge trenger eldrekraften <\/span><\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/a>\n\t<\/div>\n\n\t<\/div>
![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/376\/2026\/10\/IMG_0437-768x490.jpeg\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/376\/2026\/10\/IMG_0440-768x513.jpeg\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t