![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/238\/2020\/11\/senja_hoyre.jpg\")
<\/div><\/figure>Norge er et \u00e5pent land som \u00e5rlig har en tilflytting best\u00e5ende b\u00e5de av flyktninger og arbeidsinnvandrere. Med \u00e5rene er vi blitt helt avhengig av \u00e5 importere arbeidskraft for \u00e5 l\u00f8se sentrale oppgaver i samfunnet. For at de ulike innvandrergruppene skal bli en ressurs for samfunnet, og ikke en belastning er vi avhengig av en godt fungerende integrering. Selv kom jeg til Norge for fem \u00e5r siden som asyls\u00f8ker og enslig mor. Jeg vil her pr\u00f8ve \u00e5 dele noen av de erfaringene jeg selv har hatt, og pr\u00f8ve \u00e5 si noe om hvordan jeg tror integreringsprosessen kan gj\u00f8res enda bedre.<\/p>
De to klart viktigste faktorene for \u00e5 oppn\u00e5 en god integrering er at innvandreren l\u00e6rer seg det norske spr\u00e5ket og at han\/hun bygger et personlig kontaktnett av norske personer. Skal vi som samfunn ogs\u00e5 f\u00e5 det beste ut av ressursene som innvandrerne representerer er det ogs\u00e5 viktig \u00e5 ha et godt program for \u00e5 f\u00e5 anerkjent den utdannelsen og den arbeidserfaringen de har med seg fra hjemlandet.<\/p>
Hvorfor er spr\u00e5ket s\u00e5 viktig? Jo i de aller fleste tilfellene stilles det krav til at du har gode norskferdigheter for \u00e5 v\u00e6re aktuell for jobb. I tillegg er det vanskelig \u00e5 f\u00e5 med seg hva som skjer i samfunnet. Dersom du ikke kan spr\u00e5ket vil du aldri forst\u00e5 hva som skjer p\u00e5 skolen med barnet ditt. F\u00f8rer til at en etter hvert f\u00e5r st\u00f8rre avstand mellom forelderen og barnet. Dette gj\u00f8r at kommunikasjonen mellom foreldre og barn blir vanskeligere, samt skaper usikkerhet knyttet til oppdragelse. Dagens norskoppl\u00e6ring gis gjennom introduksjonsprogrammet som strekker seg over to \u00e5r eller mer ved behov.<\/p>
En person som har en h\u00f8yere utdanning n\u00e5r han\/hun kommer til Norge vil normalt klare seg med seks m\u00e5neder. spr\u00e5koppl\u00e6ring p\u00e5 skolen f\u00f8r han\/hun er klar til \u00e5 g\u00e5 ut i spr\u00e5kpraksis i det offentlige eller private n\u00e6ringslivet. Personen har da oppn\u00e5dd spr\u00e5klig ferdighetsniv\u00e5 A1\/A2 (\u00c5 best\u00e5 muntlig pr\u00f8ve A2 niv\u00e5 er et krav for at innvandrere skal kunne f\u00e5 norsk statsborgerskap). Etter ett og et halvt \u00e5r b\u00f8r man ha oppn\u00e5dd ferdighetsniv\u00e5 B1. Du anses da \u00e5 ha gode spr\u00e5kferdigheter. P\u00e5 dette tidspunktet vil personen fortsatt ha ett halvt \u00e5r igjen p\u00e5 introduksjonsprogrammet. Dette er tilstrekkelig til \u00e5 kunne oppn\u00e5 ferdighetsniv\u00e5 B2 som en trenger dersom en vil g\u00e5 videre p\u00e5 universitet her i Norge. P\u00e5 grunn av manglende ressurser tilbyr noen kommuner undervisning kun til B1 niv\u00e5. Jeg m\u00e5tte selv skaffe meg undervisningsmateriale for \u00e5 studere hjemme. I tillegg har jeg f\u00e5tt hjelp fra min l\u00e6rer for \u00e5 rette de skriftlige oppgavene mine.<\/p>
Det er viktig \u00e5 f\u00e5 med seg at en personer med lavere utdanningsniv\u00e5 kanskje ikke vil f\u00e5 et like stort utbytte av skoleundervisning av spr\u00e5k. I enkelte tilfeller kan disse personene ha et st\u00f8rre utbytte av \u00e5 g\u00e5 raskere ut i spr\u00e5kpraksis, og i stedet redusere den teoretiske oppl\u00e6ringen.<\/p>
N\u00e5r det gjelder spr\u00e5kpraksisen er det en fordel om praktikanten kan komme til et sted som passer ens bakgrunn\/kompetanse. Dette kan ofte v\u00e6re vanskelig \u00e5 f\u00e5 til. I et hektisk arbeidsliv kan det ogs\u00e5 v\u00e6re vanskelig for den som tar imot en person i spr\u00e5kpraksis \u00e5 finne nok ressurser til \u00e5 sette personen i en situasjon der han\/hun f\u00e5r praktisert spr\u00e5ket.<\/p>
Hvorfor er nettverksbygging for en innvandrer s\u00e5 viktig?<\/p>
Skal du praktisere norsk s\u00e5 f\u00e5r du den beste treningen med \u00e5 snakke mye med andre som har Norsk som morsm\u00e5l (jeg har selv l\u00e6rt mye av \u00e5 skrive SMS til mine venner). I tillegg \u00f8ker sjansen din for \u00e5 f\u00e5 en jobb kraftig dersom du har et stort nettverk. I Norge foretrekker vi \u00e5 ansette personer vi kjenner eller som vi f\u00f8ler oss trygg p\u00e5 med hensyn p\u00e5 utdannelse og hva han\/hun st\u00e5r for. Det er her \u00e5penbart at en n\u00e6ringslivsleder vil v\u00e6re mer utrygg p\u00e5 \u00e5 ansette en fremmed person fra et land med ukjent kultur enn \u00e5 ansette s\u00f8nnen eller dattera til naboen som han har kjent hele livet. Med andre ord er det viktig \u00e5 bygge et st\u00f8rst mulig kontaktnett med personer som er f\u00f8dt og oppvokst i Norge. Kjenner du ogs\u00e5 til personer i det lokale n\u00e6ringslivet er det ogs\u00e5 lettere \u00e5 finne relevante spr\u00e5kpraksissteder.<\/p>
Som flyktning med innvilget oppholdstillatelse i Norge er det f\u00f8rste som skjer at en g\u00e5r gjennom et to\u00e5rig introduksjonsprogram. I denne perioden blir man langt p\u00e5 vei isolert i et milj\u00f8 av innvandrere og ansatte. Selv om det finnes flere aktiviteter p\u00e5 skolen, kun av innvandrergrupper og de ansatte eller l\u00e6reren. Dersom vi kunne involvere andre frivillige som kan spr\u00e5ket godt, vil dette bedre integreringen, b\u00e5de med hensyn p\u00e5 spr\u00e5k og kulturforst\u00e5else.<\/p>
Et sentralt m\u00e5l med integreringspolitikken er \u00e5 f\u00e5 innvandrere raskt ut i l\u00f8nnet arbeid. For \u00e5 oppn\u00e5 dette er det viktig at den som er ny i Norge i st\u00f8rst mulig grad kan ta med seg sin utdannelse og arbeidserfaring n\u00e5r en kommer til Norge. Det kan v\u00e6re sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 f\u00e5 godkjent en utdannelse fra et fremmed land i Norge. Dersom den utenlandske utdannelsen er godkjent som likeverdig med en norsk utdannelse, og du har all tilstrekkelig dokumentasjon, kan en slik godkjennelseprosess i dag gj\u00f8res over internett. Norsk godkjenning av utdannelsen kan da foreligge etter ca. 3 m\u00e5neder. For en asyls\u00f8ker som ofte kommer fra et land i krig og oppl\u00f8sning kan det dessverre v\u00e6re sv\u00e6rt vanskelig \u00e5 skaffe til veie dokumentasjon p\u00e5 den utdannelsen en har. Det er derfor viktig at regjeringen lager et program for \u00e5 f\u00e5 verifisert hvilken kompetanse personen har, herunder n\u00e5r n\u00f8dvendig finne alternative m\u00e5ter \u00e5 vurdere en asyls\u00f8kers kompetanse. Herunder kan v\u00e6re b\u00e5de teoretisk vurdering av kompetanse, alternativt sette asyls\u00f8keren i en jobbmessig situasjon der kompetanseniv\u00e5 kan observeres og evalueres.<\/p>
Etter fem \u00e5r i Norge synes jeg at vi har en god integreringspolitikk s\u00e6rlig etter endringene som kom i 2018-2019. Utfordring med systemet er i stor grad implementering i de sm\u00e5 kommuner. Vi i Senja kommune m\u00e5 kjempe for at vi har nok ressurser for en bedre implementering.<\/p>
<\/p><\/div>\n
Relaterte artikler<\/h3>\n\t\t\n\t\n\t\t\n\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/238\/2021\/04\/sissel-768x768.jpg\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t19. apr 2021<\/span>\n\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t\t<\/div>\n\n\t\t\t\t\n\t\t\t\t\tFritt brukervalg – Hva betyr det for deg? <\/span><\/h2>\t\t\t\t<\/div>\n\t\t\t<\/div>\n\t\t<\/a>\n\t<\/div>\n\n\t<\/div>
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/238\/2021\/04\/elingis-1-768x432.png\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t![\"\"](\"https:\/\/hoyre.no\/content\/uploads\/sites\/238\/2020\/11\/daniel_versjon_2-768x447.png\")
\t\t<\/div>\n\t\t\n\t\t\t